Planlegging og implementering av fysisk aktiv læring i SFO
FAL er et kommunalt satsningsområde innen kompetanseheving for lærere og øvrige ansatte på barnetrinnet. Fysisk aktivitet (FYSAK) er et generelt samlebegrep som forklarer kroppslig bevegelse med energiforbuk tydelig over hvilenivå. Videre må de to begrepene forstås som separate begrep, men også med tydelig sammenheng.
Utdanningsdirektoratet (Udir) har lagt frem «Identifiserte kvalitetsfaktorer» om omfanget, bredden og variasjonen i SFO-tilbudet. FYSAK og friluftsliv er her fremstilt som en viktig kvalitetsfaktor.
FYSAK er et vidt begrep som rommer en rekke aktiviteter; fra lek til friluftsliv og trening, og fra organisert aktivitet til frilek. Forskning viser at økt fysisk aktivitetsnivå har en positiv effekt på barns fysiske og psykiske helse (1). Udir anbefaler alle barn å være fysisk aktive minimum 60 minutter moderat til høy intensitet hver dag. Her bør aktiviteten være så allsidig som mulig, og kan deles inn i kortere eller lengre perioder av dagen. Fysisk aktiv lek utgjør en større del av barnas SFO-tid, og kan slik også fungere som en metode i barnas læring. Mange kommuner i Norge har satt FYSAK som et satsningsområde i SFO, og flere evaluerer satsningen dit at FYSAK gir positiv effekt på barnas konsentrasjon, ro og orden (2). Videre viser flere studier til at fysisk aktivitet gir positiv effekt på det sosiale samspillet mellom elever og mellom lærere/fagarbeidere/assistenter og elever (3), samt minsker antallet mobbesaker ved skoler.
FAL på Brattås skole
Helseperspektivet: Rådet om minimum 60 minutters FYSAK nyanseres med at ytterligere omfang vil gi ytterligere helsegevinst og at man vil øke muskelstyrke og styrke skjelettet dersom det minst tre ganger i uka gjennomføres FYSAK med høy intensitet. I et helseperspektiv er det også viktig å fokusere på forebyggingsarbeid for fremtidige risikofaktorer ved inaktivitet. Lavt fysisk aktivitetsnivå og dårlig form har sterk sammenheng med økt forekomst av risikofaktorer med for eksempel hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Samtidig er FYSAK viktig for god mental helse, kognitiv utvikling og læring.
Sammenhengen mellom FYSAK og friluftsliv: Barn og unge har behov for tid og mulighet til å utfolde seg aktivt i naturen. Vi legger vekt på barns mestring gjennom tilrettelagte aktiviteter, frilek, trygge og gode naturopplevelser, samhandlingsfokus og grunnleggende friluftsliv.
Motorisk utvikling: Barn i skolealder er i stor kroppslig utvikling. Slik vil barnas kroppslige system bli utfordret og noen ganger oppleves ustabilt. Med sterkere fokus på fysisk aktivitet og bevissthet rundt gjennomføringen av denne, kan SFO bidra til at barn tilpasser seg nye krav til kroppslig bevegelse og utvikling på en hensiktsmessig måte. Dette kan også settes i sammenheng med kognitive og grunnleggende ferdigheter.
Strukturert didaktisk tilnærming med aktive voksne: Vi søker å skape en god metodisk balanse mellom voksenstyrt lek på den ene siden og selvvalgt/barnestyrt lek på den andre. Vi benytter fire perspektiver for å skape en bevissthet rundt hvordan vi planlegger og gjennomfører SFO-dagen; 1) klassisk didaktisk tilnærming hvor SFO-arbeideren organiserer og målstyrer aktivitetene, 2) prosessorientert tilnærming hvor SFO-arbeideren støtter prosessen, men ikke arbeider med en bestemt resultatintensjon, 3) modningsorientert tilnærming hvor SFO-arbeideren tilrettelegger miljøet med en bestemt intensjon om måloppnåelse, men uten at den styrer selve prosessen og 4) kaotisk/kreativ tilnærming hvor SFO-arbeideren ikke har en intensjon om å styre hverken mål eller prosess (4).
Organisering og innhold
Innholdet i aktivitetene i SFO er strukturert i ukes- og tidsplaner.
Eksempler på aktiviteter vi gjennomfører i FAL-tiden i SFO:
- Løypeaktivitet: Stafetter, hinderløyper, rebusløp etc.
- Lekaktivitet: fysisk lek, konstruksjonslek, regellek, sanglek, digitallek, oppgaveløsningslek, rollelek, symbollek, sosiallek
- Ballaktivitet: fotball, håndball, kanonball, stikkball, slåball, basketball, håndball, innebandy, KIN-ball
- Læringsaktivitet: Matte, norsk og engelsk tilpasset trinn, satt i sammenheng med andre aktiviteter
- Friluftsaktivitet: Turdager, natursti, grunnleggende friluftsliv
Hvordan gjennomføre en vellykket implementering av FAL i SFO
Brattås skole er bevisste viktigheten i tydelig struktur gjennom organisering av innhold og didaktisk tilnærming innenfor et gitt rammeverk.
Vi søker å tilby stor variasjon i aktivitetstilbudet innenfor FAL slik at det skal motivere flest mulig til aktivitet.
Strukturen og innholdet er forankret gjennom medvirkning fra våre ledere, ansatte og elever slik at satsningsområdet i større grad virker forpliktende for alle ledd.
Lærer- og assistentmedvirkning i skoleutviklingsperspektivet er viktig for å skape en helhetlig skolehverdag der skole og SFO utfyller hverandre på en god måte. Lærere og øvrige ansatte har vært med i et kompetansehevingsprosjekt gjennom Senter for Fysisk Aktiv Læring (SEFAL) der alle får videre- eller etterutdanning i FAL.
Elevmedvirkning i innhold er viktig for å skape gode sosiale rammer, høy motivasjon for FAL, samt utvikle egenskaper i et danningsperspektiv.
Brattås følger en syklisk firestegsmodell for vellykket implementering av en mer fysisk aktiv skolehverdag som fokuserer på: 1) Kartlegging av skolekultur, 2) Bruk av ulike planleggingsnivå, 3) Ledelsesperspektiver på planlegging og iverksetting og 4) Evaluering av utviklingen (5).
Sammenhengende prosjekter
SMART bygger på verdiene styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse, relasjoner og trening. Arbeidet med disse verdiene går ut på å ivareta alle barns grunnleggende behov. Her brukes begrepet sosial innovasjon som er basert på ideen om at mennesker kan omforme den verden vi er en del av til noe bedre under de rette omstendighetene. Innovasjonen er sosial, både i måten den utvikles på og i løsningsforslagene som utvikles. Dette skjer gjennom deltakende og myndiggjørende prosesser, med målsetning om å skape verdier og holdninger som kommer alle til gode.
Mat- og måltidsglede i SFO som er arenaer for vennskap, sosialisering og positiv selvstendighet. Her fokuserer vi på trening av sosiale ferdigheter gjennom den hyggelige samtalen og matro. Vi legger opp til refleksjon rundt hvilke rammer som skaper en god sosial kontekst, hva er god stemning/kommunikasjon, hva er normene rundt skikk og bruk, og hvordan alle kan bidra til å oppnå dette. Vi vil ha ulike type tiltak knyttet til mat- og måltidsglede gjennom skoleåret.
Fysisk aktiv læring som metode i fag på 4. trinn er startet opp høsten 20. Dette er timeplanfestet undervisning som er integrert i teoretiske fag som for eksempel matematikk, norsk, naturfag eller engelsk der elevene er fysisk aktive. Undervisningen kan foregå enten i skolens uteområde, i ganger/ressursrom eller i klasserommet og er ment som en variasjon til stillesittende undervisning. Hovedfokuset er å benytte kroppen i bevegelse som en annen type tilnærming til læring. Slik fungerer fysisk aktiv læring som en arbeidsmåte for å tilnærme seg kompetansemål i de ulike fagene.
(1) Rambøll, 2013. Evaluering av Helhetlig skoledag. Sluttrapport.
(2) Løndal, 2010. Revelations in bodily play: a study among children in after-school.
(3) Brevik, 2011. Fysisk aktivitet og elever som viser problematferd – et potensial for å fremme sosial læring og mestring?
(4) Løndal, Lund og Bergsjø, 2016. Tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolefritidsordningen i Oslo.
(5) Lund, 2016. Skoleledelse og daglig fysisk aktivitet.