Kommunale gebyrer 2027

De kommunale gebyrene består av: vann, avløp, renovasjon, feiing og septik tømming/slam.

Hva betaler vi for?

For at vi skal ha rent og trygt vann i springen og at avløp forsvinner uten å forurense omgivelsene våre, trengs det investeringer og vedlikehold av infrastrukturen. I Færder kommune er det ledningsnett på ca. 730 km. Per 1. januar 2026 utgjør dette om lag 1,2 milliarder kroner i bokført verdi. Nettet må fornyes og driftes for å opprettholde god nok kvalitet.

Selvkost – hvordan beregnes gebyrene?

Prisen på disse kommunale tjenestene skal beregnes etter prinsippet om selvkost. Dette betyr at kommunen ikke kan kreve mer i betaling enn hva det faktisk koster å levere tjenesten. Hvordan dette skal gjøres er fastsatt i et eget regelverk. Inntekter fra kommunale gebyrer kan kun benyttes til å finansiere disse tjenestene og kan ikke benyttes på andre områder.

Gebyrene beregnes på nytt hvert år og vedtas av kommunestyret sammen med kommunens budsjett i desember. Målet er at inntekten skal være lik utgiften. Utgiftene består av lønn, kjøp av tjenester, renter og avskrivninger. Når året er omme, skal et eventuelt overskudd settes på en egen konto i regnskapet (fond). Disse pengene brukes senere år enten for å redusere en prisøkning eller for å dekke underskudd. Et overskudd eller underskudd må tilbakeføres i løpet av fem år. Selvkostfondet kan ikke brukes som finansiering av investeringer.  

Retningslinjene, og mer om selv­kostprinsippet kan leses i selvkostforskriften LOV-2018-06-22-83-§15-1.

Hvorfor øker gebyrene i 2027?

De kommunale gebyrene i Færder kommune var relativt stabile frem til 2022. Mot slutten av 2022 steg rentekostnadene raskt og betydelig. Dette påvirket gebyrnivået, ettersom vann- og avløpssektoren har investeringer i infrastruktur på om lag 1,2 milliarder kroner.

Fra 1. juli 2025 ble merverdiavgiften på vann- og avløpsgebyrer redusert fra 25 prosent til 15 prosent. Dette bidro til en reduksjon i gebyrene på om lag 8 prosent i 2025.

Da budsjettet for 2026 ble utarbeidet, var forutsetningen at rentekostnadene skulle gå ned. Den økonomiske situasjonen er imidlertid usikker, og renten i 2026 har økt fra en prognose på 4,67 prosent til 5,22 prosent. Prognosene for 2027 tilsier videre en rente på 5,7 prosent. Denne renteutviklingen gir betydelige økninger i rentekostnadene fra 2027 og videre frem mot 2030, noe som vil påvirke nivået på de kommunale gebyrene. I tillegg vil økte rentekostnader i interkommunale selskaper medføre høyere kostnader for kommunen, noe som ytterligere vil påvirke gebyrutviklingen i perioden.

Økningen i 2027 er beregnet til 13,2 % for en normalbolig.

Økningen i gebyrer fra 2026 til 2027 skyldes følgende forhold:

  • økte rentekostnader
  • redusert bruk av fond
  • økte kostnader på kjøp fra andre
  • generell prisstigning

Endring i gebyrer fra 2026 til 2027

Tabellen viser prisen for en standardbolig med areal over 70 m². Boliger som ikke har avløp tilknyttet kommunal ledning, betaler for slam istedenfor avløp.
Endring i gebyrer fra 2026 til 2027
Normalgebyr20262027Endring i kronerEndring i prosent
Vann5 4426 27082815,2 %
Avløp10 23611 8371 60215,6 %
Renovasjon3 1303 2841544,9 %
Feiing516481- 35-6,8 %
Sum standardbolig19 32321 8712 54813,2 %
Slam1 2161 37415813,0 %

Endring i gebyrer 2020–2027

Endring i gebyrene 2020–2027. - Klikk for stort bildeEndring i gebyrene 2020–2027. - Klikk for stort bilde

Hvorfor er det forskjell mellom kommuner?

Det er forskjell på kommuner i forhold til investeringsnivå i ledningsnettet. Færder kommune prioriterer årlig opp­gradering av sin infrastruktur med 112 millioner kroner. Dette skal gi god kvalitet på tjenestene ved at man har en sikker og trygg vannforsyning og liten grad av forurensning.

I gjennomsnitt er tjenestene billigere i store kommuner som er tett befolket, fordi det blir færre meter ledningsnett per innbygger. I tillegg til dette, har de for­skjellige kommunene ulike forut­setninger for hva det koster å bygge infrastrukturen. Færder kommune er en langstrakt kystkommune med fritidsboliger og hus spredt over flere øyer og har ca. 730 kilometer ledningsnett som skal vedlikehol­des. Dette tilsvarer veistrekningen fra Verdens Ende til Steinkjer.  

Det vil også kunne være midlertidige prisforskjeller som følge av ulik bruk og avsetning til fond mellom kommunene de enkelte år. Dette vil imidlertid ikke utgjøre en permanent prisforskjell.

Årsaker til prisendring på de ulike områdene

Investeringer

Det settes hvert år av midler til investeringer innen vann og avløp gjennom kommunens hovedplaner.

  • Hovedplan for avløp har en årlig ramme på 84 millioner kroner.
  • Hovedplan for vann har en årlig ramme på 28,8 millioner kroner.

Midlene fordeles til konkrete prosjekter gjennom årlige tiltaksplaner i Hovedutvalg for plan og teknikk. Mange prosjekter går over flere år, og bevilgningene fordeles derfor i flere omganger. Fordelingen skjer med utgangspunkt i forventet framdrift og kostnader for det enkelte prosjekt i det aktuelle året.

Investeringstakten i hovedplanen er satt opp som ett gjennomsnitt av hva man regner med kostnadene vil være for å rehabilitere ledninger og pumpestasjoner fremover. Målet er å rehabilitere 3 500 meter vannledning, og 4 500 meter avløpsledning per år i tillegg fornying av kummer og pumpestasjoner. På avløp skiftes det også mange plasser fra fellessystem til separatsystem. Kostnadene pr meter varierer mye i forhold til hvilke metoder som kan benyttes, grunnforhold, hvor mye provisoriske løsninger man må ha i anleggsperioden etc. «No-dig» løsninger vurderes alltid, men i mange tilfeller kan man ikke benytte det. Det er også viktig å ha fokus på klima og miljø i anskaffelsene, og dette kan være med på å øke kostnadene. Konsekvenser ved å ikke holde oppe takten på ledningsfornyelse og oppgradering av pumpestasjoner over flere år vil være:

  • For avløp: Kommunen vil ikke klare utslippskravene. Resultatet vil være mer tilstoppinger, mer innlekking/utlekking fra ledningene, mer overløp av avløpsvann.  I tillegg er det slik at for å ha kapasitet til økning av avløpsmengder som følge av utbygging, må mengden fremmedvann som kommer inn på nettet reduseres. Ellers vil ny tilknytning føre til økte utslipp.  (For å redusere mengden fremmedvann er også innsatsen som gjøres på drift med å finne feil, svært viktig).
  • For vann: Økt hyppighet på vannbrudd. Må regne med mer lekkasjevann. Dårlige avløpsledninger i samme grøft kan øke risikoen for innsug av forurenset vann til vannledninger ved trykkløse ledninger (som kan oppstå ved vannbrudd, eller at man suger ledningen tom for vann, for eksempel i forbindelse med brannuttak). Dårlige kummer gir dårligere beredskap, og flere vil miste vannet ved hendelser på nettet.

Generelt må man forvente at nedgang i fornyelsestakt, vil føre til økt behov for vedlikehold, og flere akutte hendelser, og at man skyver et stort etterslep foran seg til fremtidige generasjoner.

Publisert 12.11.2026 12:53