3.1 Arealstrategikart

Arealstrategikart.

3.2 Senterstruktur

Kommunens senterstruktur er bygget opp i to nivåer: Områdesenter og lokalsenter. I tillegg er det hensiktsmessig å inkludere Tønsberg sentrum som et eget nivå over kommunens senterstruktur, hvor de fleste funksjoner for Færders innbyggere er.

Områdesentrene

Kommunens tre områdesentre: Borgheim, Tjøme sentrum og Teie sentrum er viktige utviklingsområder i kommunens framtidige utvikling. Alle områdene har et stort potensial for boligutvikling gjennom fortetting og transformasjon. Kommunesentrene skal også videreutvikles som lokale service- og møteplasser, og fylle et regionalt behov. Her skal man finne privat- og offentlig service, kultur- og rekreasjonstilbud og arbeidsplasser. Borgheim vil ha funksjonen som kommunesenter med konsentrasjon av offentlig tjenesteyting, mens Teie sentrum vil være kommunens viktigste handelssenter. Tjøme sentrum vil være senter med daglige servicebehov for sørlige deler av kommunen, med særlig innretning mot turisme.

Lokalsentrene

Lokalsentre er sentre som dekker befolkningens daglige servicebehov og fungerer som naturlige møteplasser i lokalsamfunnet. I sentrale områder med større befolkningsgrunnlag tilbyr lokalsentrene et bredt spekter av tjenester og fasiliteter, som dagligvare, kiosk, frisør, lege, tannlege, skole, barnehage og idrettsanlegg, samt tilrettelagte utendørs oppholdsplasser som torg. I mindre tettbygde områder har lokalsentrene et mer begrenset tilbud, med noen utvalgte tjenester og fasiliteter som tilpasses stedets størrelse, beliggenhet og lokale behov. 

Kaldnes vest er lagt inn som et framtidig lokalsenter med et bredt spekter av tjenester og fasiliteter, og som vil utvikles gradvis i tilknytting til den øvrige transformasjonen av bolig og næring.

Fortettingssoner

Fortettingssoner er områder hvor man ønsker at boligutviklingen skal skje, i form av fortetting, transformasjon og annen arealutvikling. Fortettingssonene er definert ut fra en gitt reell gangavstand fra senterområdene. Det er gitt en gangavstand på 15 minutter for områdesentrene og 10 minutter for lokalsentrene. Det er også laget en egen sone for Tønsberg by, som viser en gangavstand på 20 minutter. Innenfor fortettingssonene er sikret grønnstruktur, dyrket mark og LNF-områder i strandsonen tatt ut. Det er også lagt inn en fortettingssone på 5 minutters gangavstand fra holdeplasser innenfor kollektivaksen.

Det er viktig å påpeke at andre forhold likevel kan gjøre at områder innenfor fortettingssonen vil være uegnet for boligutvikling. 

3.3 Strategier

1. Vekst og arealutvikling

• 1.1. Lokalisere framtidige boliger og tjenester slik at de bygger opp under kommunens senterstruktur.
• 1.2. Prioritere at boligbyggingen skjer innenfor kommunens senterstruktur og tilhørende fortettingssone og langs kollektivaksene.
• 1.3. Styrke områdesentrene og lokalsentrene, som handelssentre og sosiale og kulturelle møteplasser.
• 1.4. Lokalisere fremtidig sosial infrastruktur innenfor kommunens senterstruktur, samtidig som det åpnes for videreutvikling av eksisterende infrastruktur utenfor senterstrukturen.
• 1.5. Tilrettelegge for høy arealutnyttelse og byggehøyder i område- og lokalsentre og deres fortettingssoner.
• 1.6. Tilpasse arealreserver til fremtidig behov. Areal som er avsatt eller regulert til bebyggelse som har ligget over lengre tid, men ikke bygd ut, skal vurderes tilbakeført.
• 1.7. Formål i kommuneplanens arealdel skal gjenspeile etablert bruk, og det som er ønsket utvikling.

2. Stedsutvikling

• 2.1. Kulturarv, arkitektur og kunst skal bidra til identitet, kvalitet og særpreg i stedsutviklingen.
• 2.2. Legge til rette for varierte boligtyper og sosial bærekraft i nye boligprosjekter, gjennom arkitektur og boformer som fremmer deling, felles møteplasser og universell utforming. Utviklingen skal skje i nært samarbeid med eiendomsutviklerne og tilpasses etterspørsel og behov.
• 2.3. Tilrettelegge for bomiljøer og sentrumsutvikling som støtter aldersvennlige samfunn, med god og effektiv levering av kommunale tjenester, og der flest mulig har gangavstand til hverdagsfunksjoner i område- og lokalsentrene.
• 2.4. Styrke områdesentrene med fokus på boliger, sosiale møteplasser, grønnstruktur, samt handel og kulturelle aktiviteter for alle aldersgrupper.

3. Næring og verdiskaping

 Jordvern:

• 3.1. Nedbygging av dyrka eller dyrkbar jord tillates ikke, med mindre tungtveiende samfunnsinteresser tilsier det.

Energi:

• 3.2. Lokalisere en stor andel ny bebyggelse slik at energibehovet til transport og drift av bygg reduseres.
• 3.3. Legge til rette for lokal produksjon av fornybar energi, fortrinnsvis på bebygde og grå arealer. Utbygging av energianlegg på arealer som er i konflikt med naturverdier og viktige landskapsverdier tillates ikke.

Næringsarealer:

• 3.4. Lokalisere arbeidsintensive næringer i eller nær område- og lokalsentrene.
• 3.5. Ny detaljhandel bør plasseres innenfor kommunens senterstruktur, og plasskrevende varehandel skal plasseres utenfor sentrene, men i tilknytning til kommunens hovedveisystem.
• 3.6. Videreutvikle etablerte næringsområder med vekt på effektiv arealbruk, kvalitet og redusert transportbehov.
• 3.7. Sørge for å utvikle næringsområder/-miljøer som virker tiltrekkende på bedrifter med vekstpotensial for flere lokale arbeidsplasser.
• 3.8. Sikre eksisterende næringsarealer langs sjøen som er tilrettelagt for næring.
• 3.9. Tilrettelegge for mellomlagring, foredling og sortering av masser og andre sirkulære ressurser.
• 3.10. Sikre fleksibilitet i arealplanlegging for næringsarealer, blant annet gjennom kommuneplanens arealdel, slik at de kan tilpasses endringer i samfunnet.

4. Mobilitet og tilgjengelighet

Omvendt mobilitetspyramide (Molde kommune)

• 4.1. Samordnet areal- og transportplanlegging legges til grunn for å begrense vekst i personbiltrafikk.
• 4.2. Legge den omvendte mobilitetspyramiden til grunn, der gange, sykkel, deleløsninger og kollektivtransport prioriteres.
• 4.3. Sørge for en raskest mulig og mest mulig effektiv utbygging av ny fastlandsforbindelse med tilhørende infrastruktur.
• 4.4. Legge til rette for innfartsparkering langs kollektivaksene og tilstrekkelig parkeringsareal i tilknytning til sentrumsområdene.
• 4.5. Aktiv bruk av mobilitetsanalyse i areal- og transportplanleggingen når nye utbyggingsformål vurderes.

5. Natur og miljø

Natur:

• 5.1. Prioritere transformasjon og fortetting i allerede utbygde områder for å redusere behovet for nye naturinngrep.
• 5.2. Unngå tap av natur, og ved inngrep skal det vurderes tiltak som styrker eller gjenoppretter naturkvaliteter.
• 5.3. Gjennomgå eldre arealplaner som legger opp til nedbygging av natur, med sikte på revisjon eller oppheving (planvask).
• 5.4. Bevare og forsterke grønne korridorer i det bebygde landskapet, både som leveområder for arter og som forbindelser mellom større naturområder for befolkningen.

Oslofjorden:

• 5.5. Nye boliger i 100-metersbeltet utenfor definert senterstruktur- og dets fortettingsområder, eller utenfor områder avsatt til boligbebyggelse med byggegrense mot sjø, tillates ikke.
• 5.6. Nye fritidsboliger tillates kun i områder som er avsatt til fritidsbebyggelse og som ligger utenfor 100-metersbeltet.
• 5.7. Sikre at nye utbygginger og arealendringer ikke har vesentlig negativ påvirkning på vassdrag og marine habitater.
• 5.8. Bidra aktivt til restaurering eller reetablering av viktige marine naturtyper for å styrke den økologiske tilstanden i Oslofjorden.
• 5.9. Sikre befolkningens tilgang til båtliv og skjærgården ved å tillate nødvendige reparasjoner, utskiftninger og vedlikeholdsmudring i eksisterende bryggeanlegg.

Friluftsliv:

• 5.10. Vurdere sikring av eksisterende og nye friluftsområder gjennom arealplanlegging og offentlige kjøp. Eiendommer i strandsonen og nær friluftsområder i befolkningstette områder, vurderes som spesielt viktige.

Klima og klimatilpasning:

• 5.11. Vurdere klimarisiko og klimatilpasning i all planlegging, for å forebygge uønskede hendelser som flom, oversvømmelse, ras og skred. Naturbaserte løsninger for overvannshåndtering skal benyttes der det er mulig.