3.1 Arealstrategikart

Arealstrategikart.

3.2 Senterstruktur

Kommunens senterstruktur er bygget opp i et hierarki med tre nivåer: Områdesenter, lokalsenter og nærsenter. I tillegg er det hensiktsmessig å inkludere Tønsberg sentrum som et eget nivå over kommunens senterstruktur, hvor de fleste funksjoner for Færders innbyggere er.

Områdesentrene

Kommunens tre områdesentre: Borgheim, Tjøme sentrum og Teie sentrum er viktige utviklingsområder i kommunens framtidige utvikling. Alle områdene har et stort potensial for boligutvikling gjennom fortetting og transformasjon. Kommunesentrene skal også videreutvikles som lokale service- og møteplasser, og fylle et regionalt behov. Her skal man finne privat- og offentlig service, kultur- og rekreasjonstilbud og arbeidsplasser. Borgheim vil ha funksjonen som kommunesenter med konsentrasjon av offentlig tjenesteyting, mens Teie sentrum vil være kommunens viktigste handelssenter. Tjøme sentrum vil være senter med daglige servicebehov for sørlige deler av kommunen, med særlig innretning mot turisme.

Lokalsentrene

Kommunens lokalsentre er Skallestad og Vestskogen, samtidig som det planlegges for et lokalsenter på Kaldnes vest. Lokalsentrene ligger i noen av de mest befolkningstette områdene i kommunen. De skal utvikles til servicesentre, hvor man får dekket de daglige servicebehovene, som dagligvarer, kiosk og andre småbutikker, frisør, lege, tannlege etc. Lokalsentrene skal også fungere som møteplasser, med utvendig oppholdsplass. 

Nærsentrene

Kommunens nærsentre er Føynland, Skallestad, Hjemseng, Torød, Kjøpemannsskjær og Sandøsund. Nærsentrene i Færder er servicesentre tilknyttet mindre tettsteder, der man får dekket enkelte eller flere av de daglige servicebehovene. Et nærsenter kan for eksempel inneholde en liten nærbutikk, barnehage, skole og idrettsanlegg. Hvilke funksjoner et nærsenter har, vil variere fra sted til sted, med utgangspunkt i stedets lokale egenart og beliggenhet.

Fortettingssoner

Fortettingssoner er områder hvor man ønsker at boligutviklingen skal skje, i form av fortetting, transformasjon og annen arealutvikling. Fortettingssonene er definert ut fra en gitt reell gangavstand fra enten et områdesenter, lokalsenter eller nærsenter. Det er viktig å påpeke at andre forhold likevel kan gjøre at områder innenfor fortettingssonen vil være uegnet for boligutvikling. Definert tid varierer basert på størrelsen på senteret, og ulik tiltrekningskraft. Det er gitt en gangavstand på 15 minutter for områdesentrene og 10 minutter for lokal- og nærsentrene. Det er også laget en egen sone for Tønsberg by, som viser en gangavstand på 20 minutter. Innenfor fortettingssonene er sikret grønnstruktur, dyrket mark og LNF-områder i strandsonen tatt ut.

3.3 Strategier

1. Vekst og arealutvikling

• 1.1. Lokalisere framtidige boliger og tjenester slik at de bygger opp under kommunens senterstruktur.
• 1.2. Sørge for at 75 % av boligbyggingen skjer innenfor kommunens senterstruktur og tilhørende fortettingssone.
• 1.3. Sikre at all boligbygging primært skal skje innenfor områder avsatt til byggeformål i gjeldende kommuneplans arealdel.
• 1.4. Styrke områdesentrene og lokalsentrene, som handelssentre og sosiale og kulturelle møteplasser.
• 1.5. Lokalisere fremtidig sosial infrastruktur innenfor kommunens senterstruktur, samtidig som det åpnes for videreutvikling av eksisterende infrastruktur utenfor senterstrukturen.
• 1.6. Tilrettelegge for høy arealutnyttelse og byggehøyder i område- og lokalsentre og deres fortettingssoner.
• 1.7. Tilpasse arealreserver til fremtidig behov. Areal som er avsatt eller regulert til bebyggelse som har ligget over lengre tid, men ikke bygd ut, skal vurderes på nytt.
• 1.8. Etablere en tydelig rekkefølge for utbygging basert på boligpolitiske mål, størrelse på prosjektene og infrastrukturkapasitet.

2. Stedsutvikling

• 2.1. Bevaring av kulturmiljøene på Teie, Ormelet, Årøysund–Middelborg, Langvika og Krukehavn videreføres for å ivareta kulturhistoriske verdier og stedets egenart.
• 2.2. Ivareta og utvikle det enkelte steds særpreg så langt det er mulig, ved å vektlegge landskap, kulturmiljø, bebyggelsesstruktur og byggeskikk. Kulturarv, arkitektur og kunst skal bidra til identitet, kvalitet og særpreg i stedsutviklingen.
• 2.3. Legge til rette for varierte boligtyper og sosial bærekraft i nye boligprosjekter, gjennom arkitektur og boformer som fremmer deling, felles møteplasser og universell utforming. Utviklingen skal skje i nært samarbeid med eiendomsutviklerne og tilpasses etterspørsel og behov.
• 2.4. Tilrettelegge for bomiljøer og sentrumsutvikling som støtter aldersvennlige samfunn, med god og effektiv levering av kommunale tjenester, og der flest mulig har gangavstand til hverdagsfunksjoner i område-, lokal- og nærsentra.
• 2.5. Styrke områdesentrene med fokus på boliger, sosiale møteplasser, grønnstruktur, samt handel og kulturelle aktiviteter for alle aldersgrupper.

3. Næring og verdiskaping

 Jordvern:

• 3.1. Nedbygging av dyrka eller dyrkbar jord tillates ikke, med mindre tungtveiende samfunnsinteresser tilsier det.

Energi:

• 3.2. Lokalisere ny bebyggelse slik at energibehovet til transport og drift av bygg reduseres.
• 3.3. Legge til rette for lokal produksjon av fornybar energi. Utbygging av energianlegg på arealer som er i konflikt med naturverdier og viktige landskapsverdier tillates ikke.

Næringsarealer:

• 3.4. Lokalisere arbeidsintensive næringer i eller nær område- og lokalsentrene.
• 3.5. Lokalisering av detaljhandel skal plasseres innenfor kommunens senterstruktur, og plasskrevende varehandel skal plasseres utenfor sentrene, men i tilknytning til kommunens hovedveisystem.
• 3.6. Videreutvikle etablerte næringsområder med vekt på effektiv arealbruk, kvalitet og redusert transportbehov.
• 3.7. Sørge for å utvikle næringsområder/-miljøer på Kaldnes Vest, Teie, Borgheim, Skallestad, Høgås-Lofterød, Kjøpmannskjær, Tjøme sentrum og Haugsjordet-Feierskauen som virker tiltrekkende på bedrifter med vekstpotensial for flere lokale arbeidsplasser.
• 3.8. Sikre eksisterende næringsarealer langs sjøen som er tilrettelagt for maritim næring. 
• 3.9. Tilrettelegge for mellomlagring, foredling og sortering av masser og andre sirkulære ressurser.
• 3.10. Sikre fleksibilitet i arealplanlegging for næringsarealer, blant annet gjennom kommuneplanens arealdel, slik at de kan tilpasses endringer i samfunnet.

4. Mobilitet og tilgjengelighet

Omvendt mobilitetspyramide (Molde kommune)

• 4.1. Samordnet areal og transportplanlegging legges til grunn for å redusere transportbehovet og nå nullvekstmålet for personbiltrafikk.
• 4.2. Legge den omvendte mobilitetspyramiden til grunn, der gange, sykkel, deleløsninger og kollektivtransport prioriteres foran privatbil.
• 4.3. Sørge for en raskest mulig og mest mulig effektiv utbygging av ny fastlandsforbindelse med tilhørende infrastruktur.
• 4.4. Benytte parkering som virkemiddel for mobilitet og redusert bilbruk, gjennom behovstilpassede løsninger som sikrer gode rammebetingelser for næringsliv, handel og attraktiv bosetting.
• 4.5. Aktiv bruk av mobilitetsanalyse i areal- og transportplanleggingen når nye utbyggingsformål vurderes.

5. Natur og miljø

Natur:

• 5.1. Prioritere transformasjon og fortetting i allerede utbygde områder for å redusere behovet for nye naturinngrep.
• 5.2. Unngå tap av natur, og kompensere eventuelle inngrep med tiltak som styrker eller gjenoppretter naturkvaliteter, slik at samlet naturregnskap går i balanse eller i pluss.
• 5.3. Gjennomgå eldre arealplaner som legger opp til nedbygging av natur, med sikte på revisjon eller oppheving (planvask).
• 5.4. Bevare og forsterke grønne korridorer i det bebygde landskapet, både som leveområder for arter og som forbindelser mellom større naturområder for befolkningen.

Oslofjorden:

• 5.5. Nye boliger i 100-metersbeltet utenfor definert senterstruktur- og dets fortettingsområder tillates ikke.
• 5.6. Nye fritidsboliger tillattes kun i områder som er avsatt til fritidsbebyggelse og som ligger utenfor 100-metersbeltet.
• 5.7. Sikre at nye utbygginger og arealendringer ikke har negativ påvirkning på vassdrag og marine habitater.
• 5.8. Bidra aktivt til restaurering eller reetablering av viktige marine naturtyper for å styrke den økologiske tilstanden i Oslofjorden.

Friluftsliv:

• 5.9. Sikre eksisterende og nye friluftsområder gjennom arealplanlegging og offentlige kjøp. Eiendommer i strandsonen og nærfriluftsområder der folk bor, vurderes som spesielt viktige.

Klima og klimatilpasning:

• 5.10. Vurdere klimarisiko og klimatilpasning i all planlegging, for å forebygge uønskede hendelser som flom, oversvømmelse, ras og skred. Naturbaserte løsninger for overvannshåndtering skal benyttes der det er mulig.