Kommuneplanens samfunnsdel 2026–2038

3.3 Strategier

1. Vekst og arealutvikling

  • 1.1. Lokalisere framtidige boliger og tjenester slik at de bygger opp under kommunens senterstruktur.
  • 1.2. Sørge for at 75 % av boligbyggingen skjer innenfor kommunens senterstruktur og tilhørende fortettingssone.
  • 1.3. Sikre at all boligbygging primært skal skje innenfor områder avsatt til byggeformål i gjeldende kommuneplans arealdel.
  • 1.4. Styrke områdesentrene og lokalsentrene, som handelssentre og sosiale og kulturelle møteplasser.
  • 1.5. Lokalisere fremtidig sosial infrastruktur innenfor kommunens senterstruktur, samtidig som det åpnes for videreutvikling av eksisterende infrastruktur utenfor senterstrukturen.
  • 1.6. Tilrettelegge for høy arealutnyttelse og byggehøyder i område- og lokalsentre og deres fortettingssoner.
  • 1.7. Tilpasse arealreserver til fremtidig behov. Areal som er avsatt eller regulert til bebyggelse som har ligget over lengre tid, men ikke bygd ut, skal vurderes på nytt.
  • 1.8. Etablere en tydelig rekkefølge for utbygging basert på boligpolitiske mål, størrelse på prosjektene og infrastrukturkapasitet.

2. Stedsutvikling

  • 2.1. Bevaring av kulturmiljøene på Teie, Ormelet, Årøysund–Middelborg, Langvika og Krukehavn videreføres for å ivareta kulturhistoriske verdier og stedets egenart.
  • 2.2. Ivareta og utvikle det enkelte steds særpreg så langt det er mulig, ved å vektlegge landskap, kulturmiljø, bebyggelsesstruktur og byggeskikk. Kulturarv, arkitektur og kunst skal bidra til identitet, kvalitet og særpreg i stedsutviklingen.
  • 2.3. Legge til rette for varierte boligtyper og sosial bærekraft i nye boligprosjekter, gjennom arkitektur og boformer som fremmer deling, felles møteplasser og universell utforming. Utviklingen skal skje i nært samarbeid med eiendomsutviklerne og tilpasses etterspørsel og behov.
  • 2.4. Tilrettelegge for bomiljøer og sentrumsutvikling som støtter aldersvennlige samfunn, med god og effektiv levering av kommunale tjenester, og der flest mulig har gangavstand til hverdagsfunksjoner i område-, lokal- og nærsentra.
  • 2.5. Styrke områdesentrene med fokus på boliger, sosiale møteplasser, grønnstruktur, samt handel og kulturelle aktiviteter for alle aldersgrupper.

3. Næring og verdiskaping

 Jordvern:

  • 3.1. Nedbygging av dyrka eller dyrkbar jord tillates ikke, med mindre tungtveiende samfunnsinteresser tilsier det.

Energi:

  • 3.2. Lokalisere ny bebyggelse slik at energibehovet til transport og drift av bygg reduseres.
  • 3.3. Legge til rette for lokal produksjon av fornybar energi. Utbygging av energianlegg på arealer som er i konflikt med naturverdier og viktige landskapsverdier tillates ikke.

Næringsarealer:

  • 3.4. Lokalisere arbeidsintensive næringer i eller nær område- og lokalsentrene.
  • 3.5. Lokalisering av detaljhandel skal plasseres innenfor kommunens senterstruktur, og plasskrevende varehandel skal plasseres utenfor sentrene, men i tilknytning til kommunens hovedveisystem.
  • 3.6. Videreutvikle etablerte næringsområder med vekt på effektiv arealbruk, kvalitet og redusert transportbehov.
  • 3.7. Sørge for å utvikle næringsområder/-miljøer på Kaldnes Vest, Teie, Borgheim, Skallestad, Høgås-Lofterød, Kjøpmannskjær, Tjøme sentrum og Haugsjordet-Feierskauen som virker tiltrekkende på bedrifter med vekstpotensial for flere lokale arbeidsplasser.
  • 3.8. Sikre eksisterende næringsarealer langs sjøen som er tilrettelagt for maritim næring. 
  • 3.9. Tilrettelegge for mellomlagring, foredling og sortering av masser og andre sirkulære ressurser.
  • 3.10. Sikre fleksibilitet i arealplanlegging for næringsarealer, blant annet gjennom kommuneplanens arealdel, slik at de kan tilpasses endringer i samfunnet.

4. Mobilitet og tilgjengelighet

Omvendt mobilitetspyramide (Molde kommune). - Klikk for stort bildeOmvendt mobilitetspyramide (Molde kommune)
  • 4.1. Samordnet areal og transportplanlegging legges til grunn for å redusere transportbehovet og nå nullvekstmålet for personbiltrafikk.
  • 4.2. Legge den omvendte mobilitetspyramiden til grunn, der gange, sykkel, deleløsninger og kollektivtransport prioriteres foran privatbil.
  • 4.3. Sørge for en raskest mulig og mest mulig effektiv utbygging av ny fastlandsforbindelse med tilhørende infrastruktur.
  • 4.4. Benytte parkering som virkemiddel for mobilitet og redusert bilbruk, gjennom behovstilpassede løsninger som sikrer gode rammebetingelser for næringsliv, handel og attraktiv bosetting.
  • 4.5. Aktiv bruk av mobilitetsanalyse i areal- og transportplanleggingen når nye utbyggingsformål vurderes.

5. Natur og miljø

Natur:

  • 5.1. Prioritere transformasjon og fortetting i allerede utbygde områder for å redusere behovet for nye naturinngrep.
  • 5.2. Unngå tap av natur, og kompensere eventuelle inngrep med tiltak som styrker eller gjenoppretter naturkvaliteter, slik at samlet naturregnskap går i balanse eller i pluss.
  • 5.3. Gjennomgå eldre arealplaner som legger opp til nedbygging av natur, med sikte på revisjon eller oppheving (planvask).
  • 5.4. Bevare og forsterke grønne korridorer i det bebygde landskapet, både som leveområder for arter og som forbindelser mellom større naturområder for befolkningen.

Oslofjorden:

  • 5.5. Nye boliger i 100-metersbeltet utenfor definert senterstruktur- og dets fortettingsområder tillates ikke.
  • 5.6. Nye fritidsboliger tillattes kun i områder som er avsatt til fritidsbebyggelse og som ligger utenfor 100-metersbeltet.
  • 5.7. Sikre at nye utbygginger og arealendringer ikke har negativ påvirkning på vassdrag og marine habitater.
  • 5.8. Bidra aktivt til restaurering eller reetablering av viktige marine naturtyper for å styrke den økologiske tilstanden i Oslofjorden.

Friluftsliv:

  • 5.9. Sikre eksisterende og nye friluftsområder gjennom arealplanlegging og offentlige kjøp. Eiendommer i strandsonen og nærfriluftsområder der folk bor, vurderes som spesielt viktige.

Klima og klimatilpasning:

  • 5.10. Vurdere klimarisiko og klimatilpasning i all planlegging, for å forebygge uønskede hendelser som flom, oversvømmelse, ras og skred. Naturbaserte løsninger for overvannshåndtering skal benyttes der det er mulig.