Plan for matematisk kompetanse i Færder kommune 2024–2034

  1. 1 Forord
  2. 2 Innledning
    1. 2.1 Bakgrunn
    2. 2.2 Mål
    3. 2.3 Formål og intensjon
    4. 2.4 Roller og ansvarsområder
  3. 3 Kunnskapsgrunnlag
    1. 3.1 Trådmodellen
    2. 3.2 Matematikkforståelse
    3. 3.3 Fire tegn på utvikling av matematisk kompetanse
    4. 3.4 Dybdelæring
    5. 3.5 Tilpasset opplæring i matematikk
    6. 3.6 Elever med stort læringspotensial
    7. 3.7 Barn og unge som strever med å tilegne seg matematisk kompetanse
    8. 3.8 Matematikkvansker
    9. 3.9 ASK - alternativ og supplerende kommunikasjon
  4. 4 Barnehage
    1. 4.1 Tallforståelse og matematisk kompetanse
    2. 4.2 Lekens betydning for matematisk kompetanse
    3. 4.3 Språk og matematikk i barnehagen
    4. 4.4 Matematiske aktiviteter i barnehagen
      1. 4.4.1 Helhet og sammenheng mellom barnehage og skole
  5. 5 Skole
    1. 5.1 Skolefritidsordning (SFO)
    2. 5.2 Faget matematikk
    3. 5.3 Læreplan matematikk 1–10
      1. 5.3.1 Kjerneelementer i faget matematikk
      2. 5.3.2 Grunnleggende ferdigheter
      3. 5.3.3 Den kompetente matematikklæreren
      4. 5.3.4 Strategiutvikling
      5. 5.3.5 Matematisk kompetanse i barne- og ungdomsskolen
  6. 6 Programmering
    1. 6.1 Hva er programmering?
    2. 6.2 Hva kan programmering brukes til?
    3. 6.3 Algoritme og algoritmisk tenkning
  7. 7 Metoder og organisering
    1. 7.1 Undersøkende matematikkundervisning (Inquiry based learning and teaching)
    2. 7.2 Aktiv bruk av kommunikasjon og det matematiske språket
    3. 7.3 Regning i alle fag
    4. 7.4 Tips til foresatte
  8. 8 Ressurser
  9. 9 Kilder
Til dokumentforside Last ned som PDF
Til dokumentforside Neste kapittel

1 Forord

Når barn skal lære å telle, begynner barnet med å ramse opp tallene og gjerne peke på en gjenstand for hvert nye tallord. Det tar tid før barnet forstår at neste tallord representerer summen av gjenstander barnet har pekt på. Det tar tid å forstå at stigende tall representerer økende mengde. Å vise barn tallenes magi, kan åpne et spennende univers. Matematikkens vidunderlige verden finnes i alt vi har omkring oss, i naturen og i hverdagen. Vi trenger å kunne regne og bruke matematikk for å løse mange utfordringer, ikke bare i fag, men i livet selv.

Dessverre opplever mange barn og voksne stress og engstelse i møte med matematiske utfordringer. Faktisk sier så mange som en fjerdedel av den voksne befolkningen at de har et negativt forhold til matematikk. Plan for matematisk kompetanse i Færder kommune, skal være et bidrag til at alle utvikler høy matematisk kompetanse gjennom hele læringsløpet, men den skal også bidra til glede og lærelyst. 

For å bli glad i matematikk må du bli vist matematikkens univers. Du må også alene og sammen med andre, regne og beregne, anvende, utforske, resonnere, forstå og oppleve engasjement. Matematisk kompetanse defineres som sammensatt av fem komponenter: Forståelse, beregning, anvendelse, resonnering og engasjement. Komponentene er tett sammenflettet og avhengige av hverandre. Ved å arbeide med alle fem komponentene med jevn og god progresjon, vil barn og unge utvikle en solid, varig, fleksibel og relevant matematisk kompetanse og kjenne mestring. De fem komponentene som ofte omtales som «trådmodellen» omfatter alle kjerneelementene i læreplanen for skole, LK20, men er også grunnlaget for rammeplanen for barnehage.

Det du lærer i barnehage og det du lærer i skolen bygger på hverandre. God sammenheng og sømløse overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag forutsetter at pedagoger har god kjennskap til hverandres oppdrag. Plan for matematisk kompetanse i barnehage, skolefritidsordning og skole skal bidra til å tydeliggjøre felles oppdrag på tvers av oppvekstinstitusjonene.

En stor takk rettes til arbeidsgruppa bestående av dyktige og engasjerte pedagoger og rådgivere som har arbeidet forskningsbasert for å lage denne planen. Plan for matematisk kompetanse er et av tiltakene Færder kommune foreslår for å styrke barn og unges kompetansegrunnmur i kommunens helhetlige plan for oppvekst.

Forskning viser at det er store forskjeller mellom barnehager og mellom skoler. Det er til og med store forskjeller mellom avdelinger i samme barnehage og klasser i samme skole. Planen skal bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller. Den skal sette en tydelig retning for de høye ambisjonene vi har for barn og unge i Færder kommune. Alle skal nå sitt fulle potensial.

Planen skal også bidra til at barn og unge får læringsutfordringer å strekke seg etter, men allikevel innenfor det vi kaller den proksimale læringssone, den sonen hvor du med hjelp og støtte kan mestre, men der kompetansen fortsatt ikke er automatisert. Det er når du kjenner du er i denne sonen og jevnlig opplever mestring, helst hver dag, at lærelyst og mestringsfølelse består.

Pippi Langstrømpe går på skolen for å lære seg plutifikasjon og sier; det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert. Jeg håper og tror at denne planen vil bidra til at barn og unge får tilgang til matematikkens vidunderlige verden gjennom mestring og lærelyst.

Hilde Schjerven, virksomhetsdirektør for oppvekst i Færder.

Til dokumentforside Neste kapittel