Jon Sanness Andersen (Ap) har spurt om skatteoppgjøret for november og konsekvenser for Færder når det gjelder budsjettforliket:

SVAR:

Det totale skatteoppgjøret for november er ikke kommet pr dato, men inntektene fra skatt i november ser ut til å være som forventet. Det er allikevel knyttes spenning til endelig oppgjør i november og skatteinngang i desember, og vi sender ut noe så raskt det kommer.

Det er ikke kommet noen konkretisering av innholdet i budsjettforliket og hva det konkret betyr for Færder kommune. Informasjonen vi har per i dag er hentet fra media.

Vi venter konkretisering fra Telemarksforsking i løpet av uken. 

Med forbehold om at 3 mrd kroner er frie midler til kommunene vil Færder kommunes andel være om lag 15. mill. kroner. I tillegg skriver pressen at det er lagt inn 600 mill. kroner til toppet bemanning i barnehagene. Dette vil være en overføring med tilsvarende kostnad for Færder kommune. Basert på folketall er dette ca 3 mill. kroner for Færder kommune. Om det legges til grunn en annen fordelingsnøkkel vil dette tallet se noe annerledes ut. 

Lovfesting av gratis halvdagsplass i SFO for 1-3 trinn er ikke beskrevet som i tillegg til de frie inntektene. Pr nå er det usikkert om dette er en del av overføring til kommunene på 3 mrd kroner. 

Færder kommune styrer mot et negativt resultat i 2025. Kommunedirektøren råder derfor primært til at midlene som kommer etter budsjettforliket settes av på fond for å bidra til å dekke dette underskuddet.

Videre har Færder kommune i høst vedtatt en opptrappingsplan for heldøgnsomsorg som ikke er finansiert og ikke er innarbeidet i budsjett 2026. Oppfølging av vedtak om innføring av boplikt vil også føre til behov for ressurser i 2026. 

Kommunedirektøren har foreløpig følgende prioritering i sitt råd: 

Opposisjonen har bedt om mer informasjon om investeringer digitale enheter i skolen:

En iPad til elever koster omtrent kr 5000,-

Det er 1.-6.trinn som trenger fornying i 2027- og for å dekke ett trinn trengs ca. kr, 1,5 mill.

SPØRSMÅL FRA TONE KALHEIM (FLRS):

I  Øyenes  innslag  om lederlønninger  i Færder  ble det skrevet at  kommunedirektør ikke ville kreve lønnsforhøyelse  dette  året - medfører det riktighet ? 

Jeg har  også spørsmål om  det er noe  i hovedavtalens  vilkår  som  hindrer  oss i bruke  kronetillegg  istedenfor prosentuelt  påslag ved lønnsforhandlinger for toppledere ?  

SVAR:
Det stemmer at kommunedirektøren allerede har fått en lavere lønnsøkning inneværende år, enn øvrige medarbeidere i kommunen. Lønnsoppgjøret for kommunen hadde en ramme på 4.4%, som innebærer såkalt realønnsvekst. Kommunedirektøren fikk 3%, som ikke innebærer realønnsvekst. Når kommunedirektøren fikk mindre, kunne andre få litt mer. Det er riktig at ordfører og jeg har vært enig om dette, men det er Arbeidsgiverutvalget som fastsetter lønn for kommunedirektør. Arbeidsgiverutvalget består av ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. I og med at opposisjonsleder arbeider som mellomleder i kommunen, har Marianne Gran gått inn i ansettelsesutvalget i hans sted.  

Hovedavtalen er ikke til hinder for å forhandle lønnstillegg i kroner i stedet for prosenttillegg for alle eller deler av lønnsmassen. Det er drøftingene med tillitsvalgte og lønnsforhandlingene som legger rammene for dette.

SPØRSMÅL FRA TONE KALHEIM (FLRS):

Dersom vi inkluderer P-plassavgift for  området  Hellaveien/Kirkeveien- krysset  ved  rundkjøringen  og  Rektorveien – med det samme 10 kr- beløpet - hvor mye  ekstra  inntekt  ville det innbringe?

Dersom vi dobler  økningen av de  øvrige  kommunale  P-plasser  med  +1  kr og  +5  kr for  hel dag -  hva vil det gi av økt inntekt?

SVAR:
Ved å ilegge parkeringsavgift på kommunens parkeringsplasser i tilknytning til skolene ved Borgheim vil man potensielt kunne hente inn ca. 70 000 kroner pr år.

Det er viktig å bemerke at en slik innføring må sees i sammenheng med parkering på alle kommunens skoler slik at det ikke oppstår ulik behandling av ansatte.

Ved å legge til 1 krone pr time på parkeringen ved Verdens Ende kan inntektene potensielt øke med ca 80 000 kroner. På Teie vil inntekten potensielt øke med ca 24 000 kroner ved å øke timepris med 1 krone.

Vi har ikke mulighet til å estimere hva evt inntektsøkning vil være ved 5 kroner pr dag ved Verdens Ende. Dette krever mer utredning basert på de systemene vi i dag har. 
 

SPØRSMÅL FRA RICHARD FOSSUM (SP):

Jeg finner ikke noe om ansettelsesstopp, verken i saksforelegget eller selve budsjettdokumentet.

Hvordan blir dette håndtert i 2026?

SVAR: 

Ansettelsesstopp ble tatt opp i forbindelse med tertialrapporten. Omtalt på side 4 og 5, som ble behandlet 5. november (se under).

Det var også poengtert i presentasjonen av regnskapsrapporten i den politiske behandlingen. 

For 2026 er vi tilbake til ansettelseskontroll. Det betyr at alle utlysninger av stillinger vurderes i kommunedirektørens ledergruppe, med unntak som er knyttet barnehage, skole, hjemmetjenester, sykehjem.  

Her er teksten:

SPØRSMÅL FRA JON SANNESS ANDERSEN (AP):
De 1,3 millionene vi kan få inn ved en eventuell turistskatt må brukes på reiserelaterte tiltak. 

Spørsmål: Vil det være ihht regelverket dersom vi flytter midler vi nå benytter til dette over til andre poster og finansierer reiselivsrelaterte tiltak med turistskatt?

SVAR: 
Beløpet som kommunen teoretisk kan innkreve i besøksbidrag / turistskatt kan benyttes til å finansiere administrasjonen, forvaltningen av besøksbidraget og utarbeidelse av plan. Beløpet kan benyttes til å dekke kostnader for reiselivsrelaterte fellesgoder. 

I forslaget til lov om besøksbidrag legges det til grunn at kommunen må utarbeide en plan for bruken av inntektene fra besøksbidraget. Om tiltak som i dag ligger i budsjett er en del av en plan for reiselivsrelaterte fellesgoder vil dette kunne gjøres, slik vi forstår lovforslaget. 
 

SPØRSMÅL FRA BOB VOITH (FLRS):

Jeg mener å huske at det tidligere ble nevnt at bruken av kommunale garantier skulle trappes noe ned. Korriger meg gjerne hvis jeg husker feil.
 

Hvis dette stemmer, kunne du si noe om utviklingen i omfanget av slike garantier de siste årene, og hvilke erfaringer kommunen har når det gjelder risiko og eventuelle tilfeller av mislighold? Formålet med spørsmålet er kun å få et overordnet bilde av hvordan ordningen fungerer i praksis og hvordan situasjonen har utviklet seg over tid.

SVAR: 
Kommunedirektøren vil komme med en sak på nyåret som på generelt grunnlag løfter problemstillingen om hvilken risiko kommunen skal ta på andres vegne. 

Kommunens mulighet for å gi garantier er gitt i Kommuneloven § 14-19.

Kommunens økonomireglement kapittel 6 angir interne bestemmelser for kommunens mulighet for garantistillelser. Kommunen forplikter seg bare ved simpel kausjon. Ved simpel kausjon innestår kausjonisten bare for debitors manglende betalingsevne, og kreditor kan ikke kreve kausjonisten før den gjennom rettslig pågang har konstatert at debitor ikke har midler. Ved selvskyldnerkausjon hefter kausjonisten også for manglende betalingsvilje, og kreditor kan kreve kausjonisten straks lånet er misligholdt.

Iht. garantiforskrift gjeldene fra 1. januar 2020 er det gjort endringer på terskelverdier for små garantier. For en kommune med et innbyggertall mellom 10 000 og 30 000 innbyggere utgjør denne terskelverdien 4 mill. kr. Det innebærer at garantistillelser under dette beløpet ikke skal sendes statsforvalteren for godkjenning.

Per 31.12.2024 har Færder kommune et samlet garantiansvar per på 276 mill. kr hvor den iboende garantirisikoen er  vurdert til å ikke være vesentlig.

SPØRSMÅL FRA JAN THOMAS LÅHNE (INP):

Postene Nøtterøy Kulturhus er det 2 poster på 1'730'000.- og 1'575'000.-

• Hva ligger spesifikt under posten 1'730'000.-?
• Ser at det er flere assistenter tilknyttet Kulturhuset, hvor mange fast/heltidsansatte er det ?
• Hva er lønnskostnadene på Assistenter?
• Hva er lønnskostnadene på Faste ansatte?
• Hva er lønnskostnadene på heltidsansatte?
• Finnes det eget regnskap og budsjett for Kulturhuset isolert sett?
• Er det noen inntekter i form av støtte eksternt?

SVAR: 
Nøtterøy kulturhus er en kommunal virksomhet og behandles som et ordinært ansvarsområde i kommunens regnskap og budsjett, adskilt fra annen virksomhet. Kostnader til bygningsmassen ligger under sektor for teknikk og miljø. Kostnader til ordinær drift ligger under sektor for Innovasjon, medborgerskap og kultur. Nedenfor omtales kun den del av kommunens kostnader som angår drift av kulturhuset.

Netto inntekter og kostnader for Nøtterøy kulturhus er budsjettert til kr 1.730.000. Dette er en kostnad som belaster kommunekassen. 

Kostnaden består av:

• Kr 4.434.000 i lønnskostnader for 4,90 årsverk og ekstrahjelp (eksl. lønnskostnader i prosjekt og lønnskostnader i kiosk)
• Kr 197.000 i kontorkostnader, herunder kurs, reise, skyss, telefoni og kontormateriell
• Kr 96.000 i netto kostnad ved drift av kiosk, inkludert lønn til ekstrahjelp. (Drift av kiosk vurderes å tilføre merinntekter ved salg av billetter)
• Kr 1.185.000 i driftskostnader, herunder arbeidstøy, rengjøring lisenser, inventar og utstyr, driftsavtaler og kjøp av teknikertjenester
• Kr 1.210.000 i markedsføringskostnader, herunder programhefte, annonser og lisenser. Beløpet er brutto hvor det også er innarbeidet inntektspost for salg av annonser på kr 300.000.
• Kr 2.118.000 i netto prosjektinntekter og prosjektkostnader for blant annet scenekunst, inkludert en andel av lønn som inngår i prosjekt. Prosjektene finansieres delvis av ekstern støtte.
   

Kr 10.310.000 i salgs- og utleieinntekter

Netto kr 1.730.000.

Totale lønnsutgifter, inkludert lønn i prosjekt og i kiosk utgjør kr 6.794.000 og består av følgende:

• Kr 6.077.000 i ordinære lønnskostnader, inkludert avsatte midler til stilling som lyd- og lystekniker og engasjementstilling som produksjonssjef.
• Kr 510.000 i ekstrahjelp i kiosk. 
• Kr 207.000 i ekstrahjelp billettkontroll og forestillinger. 

SPØRSMÅL FRA JAN THOMAS LÅHNE (INP):
I administrasjon og kultur er det en post på 5'023'000.- som kommunens generelle kostnad til kultur.

• Hva ligger i den posten, er den lønnskostnader?
• Er det kostnader til kulturelle aktiviteter, i så fall hvilke aktiviteter?
• Er det noen inntekter i form av støtte eksternt?

SVAR: Budsjettpost på kr 5.023.000 er av administrativ natur og består av: 

• kr 4.390.000 i lønnsutgifter for 4,50 årsverk, herunder leder, idrettsrådgiver og øvrig stab. 
• Kr 500.000 i kostnader til lisenser, herunder NYBY-lisens som utgjør om lag kr 303.000, Tonoavgift, lisens til systemet Bookup og medlemskontingenter
• Kr 133.000 i øvrige kontorkostnader som kurs, reise, telefoni, IT og kjøp av eksterne tjenester.

Det er ingen eksterne inntekter som finansierer kulturavdelingen. Kostnadene belaster kommunekassen. De ansatte arbeider tidvis i enkelte prosjekter som er helt eller delvis eksternt finansiert.

SPØRSMÅL FRA JAN THOMAS LÅHNE (INP):

I forhold til ikke lovpålagte oppgaver så har Skjærgårdstjenesten en post på 500'000.- Der står det også at det er til renovasjon og andre tjenester i skjærgården.

• Hva innbefatter andre tjenester?

SVAR: Skjærgårdstjenesten (SGT) ble tidligere driftet av Stiftelsen Havnøy. Færder kommune betalte da ett tilskudd til Stiftelsen Havnøy. Færder kommune overtok driften av SGT 01.01.25. Kort fortalt skal SGT bidra til å gjennomføre forvaltningsplaner for sikrede friluftsområder. Arbeidsoppgaver er tilsyn, område-rydding, renovasjon på øyene, renhold av toalettboder og serviceanlegg, slått av gress og rydding av busker, frakt av beitedyr, utsetting og inntak av badebøyer, badetrapper ol. I tillegg utfører de oppdrag som kan faktureres.

•  Hva er det reelle driftsbudsjettet av tjenesten?

SVAR: Totalt budsjett for SGT er 5.672.000, det inkluderer lønnskostnader og andre driftsutgifter. Totale inntekter/tilskudd (inkl. Færder sin andel) er 5.672.000,-

• Hvor mange ansatte er det der?

SVAR: 3 årsverk

• Hva er lønnskostnadene og hvor ligger den utgiften?

SVAR: Hos Skjærgårdstjenesten, påvirker ikke kommunenes kostnad

• Finnes det et eget regnskap og budsjett for Skjærgårdstjenesten isolert sett?

SVAR: Ja, overskudd eller underskudd i driften vil bli satt på bundet fond og påvirker ikke Færder kommune sitt regnskap. 

• Er det noen inntekter i form av støtte eksternt?

SVAR: SGT er finansiert via midler fra Miljødirektoratet, Oslofjorden friluftsråd, fylkeskommunen og kommunene Tønsberg, Sandefjord og Færder. Færder sin andel for Skjærgårdstjenesten er totalt kr. 457.912,-  Resterende midler for å drifte Skjærgårdstjenesten kommer fra tilskudd og oppdrag SGT utfører. 

SPØRSMÅL FRA JON SANNESS ANDERSEN (AP):

Det er satt av 13 millioner i 2027 på digitale hjelpemidler 1:1. Hvis vi ønsker å omdisponere deler av dette budsjettet til andre ting i skolen som for eksempel fysiske bøker vil det være ihht reglene – altså at dette kan finansieres over investeringsbudsjettet? 

Vi tenker da eksempelvis å omprioritere midlene som tenkes brukt på innkjøp av digitale hjelpemidler 1-4 trinn.

SVAR:

Vi mener at det ikke er anledning til å benytte investeringsmidler til fysiske lærebøker. Lærebøker og andre læremidler er kostnader som er ført og føres i driftsbudsjettet, og som kommunen ikke kan låne penger til. 

Ifølge regelverket skal driftsmidler "til varig eie og bruk" med levetid 3 år eller mer og total anskaffelseskostnad på 100.000 inkl mva eller mer, føres som investering. 

De digitale enhetene som føres i investering er de som kjøpes inn samlet, ikke enkeltstående kjøp/suppleringer som skjer utenom. It-utstyr vil ofte ligge i grenseland ift levetid 3 år, de blir derfor avskrevet over 3 år som er det laveste. 

Kjøp av lærebøker gjøres normalt ikke samlet på samme måten, og de er i enda større grad gjenstand for slitasje og at de blir utdatert. 

Vår vurdering er at vår praksis på dette er forsvarlig ift regelverket, men at det å øke nivået som føres inn i investering vanskelig kan forsvares.

SPØRSMÅL FRA ØYSTEIN KRISTIANSEN (H):

-Er kostnader tilknyttet boplikt innarbeidet i budsjettet? Hvis ikke hvor mye anslår dere dette vil beløpe seg til og når vil dette slå inn? 

SVAR:
Kostnader knyttet til innføring av boplikt er ikke innarbeidet i budsjett 2026. Vedtak om innføring av boplikt ble fattet etter at budsjett 2026 var lagt frem. Budsjettkonsekvenser av innføring av boplikt må eventuelt vurderes i tertialjusteringer i 2026. Det er anslått behov for en 100% stilling.

SPØRSMÅL FRA JON SANNESS ANDERSEN (AP):

I PTM sist onsdag ble det opplyst at kommunen får langt mindre inn i havneavgifter på Kruke og Verdens Ende enn på Bolærne. Trolig har dette å gjøre med at det på disse stedene ikke sjekkes om folk faktisk betaler.

Spørsmål: Kan denne funksjonen ivaretas av sommervikarer? Hvis svaret er ja. Er det sannsynlig at en liten økning av budsjettet til utedrift for å finansiere opp denne funksjonen ikke bare er selvfinansierende, men kan gi kommunen inntekter og går det an å gi et grovt anslag?
 

SVAR: 

Kan denne funksjonen ivaretas av sommervikarer? 

Det er sommerhjelper som har denne jobben. 

Er det sannsynlig at en liten økning av budsjettet til utedrift for å finansiere opp denne funksjonen ikke bare er selvfinansierende, men kan gi kommunen inntekter og går det an å gi et grovt anslag? 

Siden det er væravhenging så er det vanskelig å anslå hvor mye vi ville tatt inn med økte ressurser. 

I 2025 var det mange store båter, og da været var fint var småbåtene på øyene. 

SPØRSMÅL FRA JON SANNESS ANDERSEN (AP): 
I oversikten over ikke lovpålagte oppgaver står Færderhuset med et budsjett på litt over 13 millioner. Noen av oppgavene er lovpålagte, men ikke alle. I tillegg blir det et spørsmål om hvilket nivå kommunen skal legge seg på med tanke på forebygging.

Spørsmål: Vil vi kunne flytte 2,3 millioner herfra for å utligne det nedtrekket som er på lærerårsverk i skole uten at dette utfordrer oppgaver som er lovpålagt?

SVAR: 
Ingen oppgaver i Færderhuset er ikke-lovpålagte, men står på listen fordi kommunen selv kan dimensjonere. Stillingene er altså ikke styrt av en norm slik pedagogstillinger er. Svaret på spørsmålet er derfor; ja. 

Annen relevant informasjon er:

• Færderhuset er etablert for å samordne tjenester i denne lovpålagte planen for forebyggende arbeid; Plan for realisering av oppvekstreformen | Færder kommune 
• Psykisk helseteam er flyttet fra forebyggende helsetjenester til Færderhuset.
• Forebyggende barnevernstillinger inngår i Færderhuset. 
• Ansvar for SLT-arbeid er lagt til Færderhuset. 
• Kr. 2 000 000 mill er bundet opp i statlige tilskuddsmidler som må tilbakebetales dersom omsøkte stillinger ikke videreføres. 

SPØRSMÅL FRA TONE KALHEIM (FLRS):
Vi vet at områder med stor turiststrøm kan sette inn turistskatt - eller besøksbidrag. Tromsø og  deler av Lofoten har vel dette - samt at det er vanlig i Europeiske byer.

Er det mulig å få et estimat av en inntekt basert på besøkstall på hotellene  i Færder? Ikke mange, men finnes det andre måter å innkreve dette? 

SVAR:
I forbindelse med politisk behandling av høringssvar i desember 2024 vurderte administrasjonen den teoretiske inntjening ved innføring av besøksbidrag på 3%

Departementets beregning viser at det bare gjennom hotellovernattingene i Vestfold vil kunne tas inn 19 millioner kroner i avgift, gitt at alle vestfoldkommunene innfører en avgift på tre prosent. Basert på de omsettingstabellene som ligger ved høringen, tall for hotellenes losjiomsetting 2024 (estimert siste tre mnd) og losjiomsetting fra privat korttidsutleie i Færder i 2023 vil en skatt på 3% av omsetting utgjøre ca 1,5 mill. 

Løsningen som departementet foreslår, og som lovforslaget som nå ligger ute på høring reflekterer, innebærer at inntektene fra avgiften i sin helhet går til den respektive kommune og må benyttes til reiselivsrelaterte fellesgoder. Departementet legger også til grunn at kommunenes administrative kostnader knyttet til innkreving, kan dekkes av overnattingsavgiften.

I forslaget til lov om besøksbidrag legges det til grunn at kommunen må utarbeide en plan for bruken av inntektene fra besøksbidraget. 

Altså ved en potensiell inntekt på 1,5 mill. kroner må kommunen trekke fra administrasjonskostnad ved å innkreve og forvalte besøksbidraget. Det evt resterende beløpet skal benyttes til utvikling av reiselivet og finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder.

Lov om besøksbidrag (besøksbidragsloven) - Lovdata

SPØRSMÅL FRA RUNAR BEKKHUS (V):

Spørsmål til kommunedirektøren om boplikt og budsjett 2026 og fremover

1. Implementeringskostnader
   • Hva er de totale etableringskostnadene for å innføre boplikt i hele kommunen (IT-systemer, registrering, juridisk oppfølging)?
   • Er det gjort beregninger basert på Vista Analyse-rapporten fra 2022 eller andre eksterne utredninger?
2. Løpende driftskostnader
   • Hva blir de årlige kostnadene for kontroll, oppfølging og eventuelle tvangssalg?
   • Hvordan er bemanningsbehovet beregnet for å håndheve boplikten?
3. Finansiering
   • Hvordan planlegger kommunen å finansiere implementeringen og de løpende kostnadene?
     (Egne midler, økte gebyrer, statlige tilskudd, omprioritering i budsjettet?)
   • Er det satt av midler i økonomiplanen for 2026–2029 til både etablering og drift?
   • Har kommunen vurdert inntektsøkning fra økt folkeregistrering og skatteinngang som del av finansieringsgrunnlaget?
4. Langsiktig bærekraft
   • Hvilke mekanismer har kommunen for å justere finansiering dersom kostnadene blir høyere enn forventet?
   • Er det gjort en samfunnsøkonomisk analyse av kost/nytte over tid?
5. Effektmåling
   • Hvordan vil kommunen måle om boplikten gir ønsket effekt (økning i helårsboere, skatteinntekter)?
   • Er det satt av midler til evaluering og rapportering?

SVAR: 

Økte kostnader ligger ikke inne i forslag til budsjett, da vedtaket om å sende forskriften til departementet, ble gjort etter avsluttet budsjettprosess i administrasjonen. 

Kommunedirektøren har foreløpig anslått behov for en 100% stilling knyttet til merarbeid ved innføring av boplikt. De øvrige kostnadene det vises til, er det ikke gjort noe utregning på. Kommunedirektøren vil komme tilbake til dette i første tertial 2026.  

For øvrig vised det til de begrunnelser og analysen som ligger i saken som ble behandlet i kommunestyret 2.oktober 2024. Politiske møter - Færder kommune. 

Kommunedirektøren har ikke fått utredningsoppdrag utover dette. Er det ønskelig at administrasjonen skal gjøre ytterligere analyser, bør det evt. komme som en politisk bestilling fra kommunestyret.   

SPØRSMÅL FRA STEINAR VESTERDAL (H):
Takk for i går og takk for det omfattende arbeidet du og teamet ditt gjør for å utvikle Færder innen trange finansielle rammer! Da jeg følte det upassende å borre videre inn i detaljene om økningen i de frie inntektene på 97MNOK og tilsvarende på lønns økningen på 59MNOK på møtet, så laget jeg isteden en liten matrise i Excel,  som jeg tror raskt du kan oppdatere med de rette tallene. 
 

SVAR: I budsjett 2026 er det avsatt 59 mill. kroner til lønnsoppgjøret. Dette beløpet er ikke endringen i lønnskostnader fra år til år, men en pott avsatt til lønnsoppgjør. 

Frie inntekter for Færder kommune består av skatteinntekter og rammetilskudd.

I løpet av 2025 er de frie inntektene justert i budsjettet to ganger. 

I revidert nasjonalbudsjett kom det ca 30 mill. kroner i ekstra rammeoverføringer til kommune som dekning av nye satsninger som økt basistilskudd til fastleger, redusert egenbetaling barnehageplasser og dekning av endring i pensjonsordninger. Samtidig har kommunen i løpet av året måtte redusere anslag for skatteinntekter med ca 60 mill. kroner. 

Forslaget til budsjett 2026 er lagt noe lavere enn forslaget i statsbudsjettet. Færder kommune støtter seg til KS prognosemodell som har innarbeidet reel skatteinntekt i 2025. 

SPØRSMÅL FRA ØYSTEIN KRISTIANSEN (H):
Er endringene foreslått i ny skolestruktursak som nå er på høring innarbeidet i det nye budsjettet? Da tenker jeg spesielt på nedlegging og sammenslåing av skoler. 

-Dersom nedlegging og sammenslåing av skoler er medregnet i budsjettet hva er kostnad som må inndekkes dersom dette tas ut? 

SVAR: 

Nedlegging og sammenslåing av skoler er ikke lagt inn i budsjettet for 2026 med unntak av helårseffekten (videreføring av tiltak i budsjett 2025) av tiltaket på Lindhøy skole og Tjøme ungdomsskole knyttet til samordning av ledelse. Dette utgjør 0,75 mill. Kr i reduksjon fra 2025 til 2026. 

Det er også videreført redusert ramme til ledelse for Torød skole og Oserød skole, samt Brattås barnehage og skole. Utgangspunktet var år 2024. 

Kommunedirektøren avventer videre behandling av sak om oppvekststruktur. Resultat av politisk behandling vil kunne få konsekvenser senere i planperioden.  

 OPPFØLGINGSSPØRSMÅL FRA ØYSTEIN KRISTIANSEN (H):
Ser du skriver: «Nedlegging og sammenslåing av skoler er ikke lagt inn i budsjettet for 2026» Mitt spørsmål var for hele budsjett perioden (26-29). 

Da blir oppfølgingsspørsmålet: ligger det inne nedlegging og sammenslåing av skoler for perioden 27-29? 

-Dersom nedlegging og sammenslåing av skoler er medregnet i budsjettet fra 27-29 hva er kostnad som må inndekkes dersom dette tas ut? 
 

SVAR: 

I økonomiplanperioden 2026-2029 ligger det ikke inne innsparinger som ikke er vedtatt. Det ligger altså ikke inne sammenslåinger eller nedlegginger, ut over de som ble vedtatt i budsjett 2025. 

Resultatet av vedtak etter høringen på oppvekststruktur vil innarbeides i planer, og kommunes omstillingsplaner vil revideres og justeres jevnlig fremover. 

SPØRSMÅL FRA CATHRINE PALM SPANGE (MDG): 
Med alle forbehold om riktige regnestykker har jeg kommet frem til følgende; En egenandel på 50,- for kaffe/te pr mnd pr ansatt utgjør summen som ligger i budsjettet. 

Dette er jo hvis alle ansatte - uansett stillingsbrøk - blir med uten reservasjon, som dere opplyste at ansatte kan gjøre. 

Gitt en ansatt i 10% stillingsbrøk kontra en ansatt i 100% stilling vil jo 50,- utgjøre en ganske stor/liten prosentandel av lønn. 

Hvordan er dette vurdert? Kunne det være en idé å i stedet ta en prosent/promille av lønnskostnad for å få et mer rettferdig fordelt egenandelskrav? 

Gitt vi har totale lønnsutgifter på 1,3 milliarder så vil en promille av inntekten utgjøre 1,3 millioner, altså samme sum - og kan kanskje på den måten oppfattes som mer rettferdig fordeling av kaffe/te egenandel? 

Hva vil 1.3 mill i egenandel kaffe/te være i prosent av totalt kaffe/te-budsjett for ansatte? Dette er et viktig spørsmål å få svar på gitt at det må svares ut til ansatte feks "denne andelen er en liten del av utgiftene ved å gi ansatte kaffe/te" - og da må vi vite dette svaret for å unngå at det blir spekulert i om kaffe/te utgifter er under den totale inndekningen ved egenandel og at man da "tjener" penger på ansattes kaffe/te-drikking 
 
Siste spørsmål; gitt at 50% av de ansatte reserverer seg mot egenandelen og heller dekker kaffe/te behovet sitt på andre måter; hva er administrasjonens plan B på inndekning av eventuell tapt inntekt i dette regnestykket? 

SVAR:

Det er tatt utgangspunkt i at ca 2150 ansatte betaler 50 kr. per mnd. Kommunen har ansatte i forskjellige stillingsstørrelser. Det vil legges opp til at de ansatte med 50% eller mindre stilling betaler halvparten. Dette er en kost/nytte vurdering, med tanke på hvordan dette skal følges opp av lønnsavdelingen. Kostnaden er beregnet ved å ta utgangspunkt i 3 ulike avdelinger, en kontoravdeling og to boliger. I gjennomsnitt bruker de 730,- kr. per ansatt på ett år på kaffe og te. Total kostnad for kaffe/te for hele kommunen er tidkrevende å beregne. Da må hver enkelt faktura ført mot personalkostnader for hele kommunen analyseres, da det ikke er en egen konto kun for kaffe/te, men personalkostnader generelt. Gitt at 50 % reserverer seg forventes det en nedgang i forbruk og kostnad på kaffe og te. 

SPØRSMÅL FRA TONE KALHEIM (FLRS):

Parkeringsavgift Tinghaug – Vi hadde en  oversikt  med  utregning  for eks  10 kr  pr hel dag eller andre P-satser for kortere besøk for noen år siden. Kan vi få en ca beregning  på mulig inntjening pr år.

SVAR:
Tabellen nedenfor kan indikere en beregnet inntekt ved innføring av parkeringsavgift på nevnte områder. Beløpene er brutto inntekt. Til fratrekk kommer utgifter til kontrollaktivitet, samt investeringer i infrastruktur som betalingsautomat o.l. Det er ikke utført kostnadsberegninger på dette. Forutsetninger om belegg, pris osv er ikke gjennomarbeidet eller vurdert i forbindelse med utarbeidelse av budsjettforslag for 2026. 

SPØRSMÅL FRA TONE KALHEIM (FLRS):
Tønsberglivet –felles avtale med Tønsberg  - 500 000 kr  (?) - hva inneholder den  avtalen og hvor  lenge varer den? 

SVAR:
Tønsberglivet er budsjettert med 517 000 kroner årlig. Hva kommunen får igjen for tilskuddet er beskrevet i et eget notat som ligger ved den politiske saken “Kommuneplanens handlingsdel 2026-2029, Økonomiplan 2026-202, Budsjett 2026.”  

Notat om Tønsberglivets leveranser. (PDF, 2 MB)

Oversikt over ikke lovpålagte tjenester 2026 (PDF, 147 kB)