Mens mange forbinder sommeren med ferie og avslapning, vekker årstiden andre minner hos ham.

– Vi kom til Færder omtrent på denne tiden av året. Mens mange her nyter sommersolen, vender jeg tilbake til mine første øyeblikk med trygghet igjen – den følelsen jeg hadde savnet så lenge, forteller han.

Han beskriver årene i kommunen som en verdifull erfaring, både for seg selv og familien.

– Erfaringen har gitt meg et rom av frihet til å skrive og tenke uten uro, og jeg ser også hvordan denne erfaringen har gitt familien min større frihet til å uttrykke seg.

Tønsberg og Færder bibliotek

Et møte med en ny kultur

Overgangen til Norge var stor. Familien hadde tidligere erfaring med å leve i en annen kultur, men møtet med Norge ble likevel annerledes enn alt de hadde opplevd før.

Han beskriver norsk kultur som både åpen og fleksibel, og mener det har gjort det lettere å finne sin plass i lokalsamfunnet.

– Norsk kultur er rik på menneskelige verdier, og det er spennende for meg å få utforske denne kulturen nærmere.

Som fribyforfatter er han en del av ICORN, et internasjonalt nettverk som gir truede forfattere, kunstnere og journalister mulighet til å leve og arbeide i trygghet.

– Gjennom min erfaring med skriftlig og journalistisk arbeid under vanskelige forhold vet jeg hvor stort behov en kunstner eller forfatter har for et fritt og trygt rom. ICORN har klart å sikre et slikt rom for mange frie stemmer.

Skriver for å forstå

Krig, eksil og identitet går igjen i forfatterskapet hans. Det er ikke et bevisst valg av temaer, forklarer han, men erfaringer som fortsatt er en del av livet hans.

– Jeg har vært, og er fortsatt, i direkte berøring med disse temaene. Jeg har vært utsatt for flere psykiske belastninger, og jeg bearbeider og forstår dem gjennom skrivingen min.

Samtidig mener han at avstanden til hjemlandet har gitt nye perspektiver.

– Avstanden til Syria har vært en viktig grunn til at jeg har stilt spørsmål om eksil og identitet. Den har også åpnet et rom for meg til å skrive om krigen etter at jeg overlevde den.

Når han blir spurt om hva han savner mest fra Syria, handler det om de nære tingene.

– Jeg savner samlingen med nabokvinnene våre sammen med moren min ved veikanten, der de drakk te og snakket med sin enkle og vakre hverdagsfilosofi.

Litteratur som vitnesbyrd

Forfatteren mener litteraturen kan dokumentere krig på en måte andre medier ikke kan.

– Litteraturen tilbyr en egen form for dokumentasjon av kriger og menneskelige erfaringer, en dokumentasjon som kameraet ikke kan fange.

Gjennom tekstene ønsker han ikke bare å fortelle om Syria, men om universelle erfaringer som mennesker over hele verden kan kjenne seg igjen i.

– Det jeg egentlig skriver om, er krigen som tilstand, flukten og identitetskrisen som en allmenn menneskelig erfaring.

Han peker på at krig og tvungen flukt ikke er unikt for Syria.

– Flyktninger er mennesker som alle andre. De søker trygghet og stabilitet. Midt i alt dette finnes det mange historier og erfaringer som verden bør få se.

Nye prosjekter i Norge

De siste årene har han arbeidet med nye dikt inspirert av livet i Norge.

– Jeg har nå en god del dikt som handler om min erfaring her i Norge, og jeg håper at de snart kan bli til en bok.

Han skriver også artikler på arabisk og arbeider med prosatekster som er under oversettelse til norsk.

Det norske litteraturmiljøet har tatt godt imot ham.

– Jeg har opplevd en ekte interesse fra mange nordmenn for å lytte til en stemme som kommer fra en annen kultur.

Han forteller at publikums interesse under opplesninger gir motivasjon til å fortsette arbeidet med å bygge bro mellom arabisk og norsk kultur.

Vil inspirere barn og unge

I arbeidet med Den kulturelle skolesekken ønsker han å gi barn og unge et møte med arabisk kultur gjennom litteratur, kunst og musikk.

Målet er å skape et levende og interaktivt kulturmøte der både arabisk og norsk språk får plass.

Når han skal gi råd til unge som ønsker å skrive, er budskapet enkelt:

– Skriving kan være vår annerledes stemme, den stemmen vi aldri ville hørt uten den. Den kan også være en måte å overleve på.

Formet av livets vanskeligste erfaringer

Når han ser tilbake på livet sitt, er det de tøffeste erfaringene som har satt de sterkeste sporene i forfatterskapet.

Han nevner minner fra fengsel, krig, mangel på trygghet, jordskjelv og flukt.

– Jeg har møtt all denne smerten med skrivingen, og jeg fortsetter å overvinne den.

Gjennom de to årene som fribyforfatter i Færder har han fått noe som lenge var utenfor rekkevidde: friheten til å skrive. Det er en frihet han nå bruker til å fortelle historier om krig, identitet, håp og menneskelig motstandskraft.

Tønsberg og Færder bibliotek