Vil redusere mengden jord og leire som havner i fjorden

Mer styrtregn, mildere vintre og utbygging av arealer bidrar til at elvene graver mer i elvekantene og fører med seg jord og leire ut i fjorden. Gjennom kartlegging, utprøving av naturbaserte løsninger og en ny søknad om 3,5 millioner kroner til Miljødirektoratet jobbes det nå med å øke innsatsen i Aulivassdraget.

Ny handlingsplan peker ut aktuelle tiltak

Transporten av jordpartikler fra Aulivassdraget til fjordene i Færder kommune har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Partiklene gjør vannet grumsete og bidrar til nedslamming og overgjødsling av fjorden.

En av kildene til partiklene er elvenes graving i bunnen og langs elvekantene, det vi kaller elveløpserosjon. Endringer i arealbruk, med utbygging og flere tette flater, fører til at vannet renner raskere ut i bekker og elver. Samtidig bidrar klimaendringer med mer styrtregn og mildere og våtere vintre til økt elveløpserosjon.

Vann fra Aulivassdraget fører med seg store mengder jord- og leirpartikler ut i fjorden. Bildet viser hvordan det partikkelrike vannet til tider setter sitt tydelige preg på Kanalen i Tønsberg og kysten i Færder. Miguel Angel Segarra Valls.

Gjennom samarbeidet i vannområdene Aulivassdraget og Horten–Larvik har kommunene fått utarbeidet en handlingsplan for naturbasert erosjonssikring. Rapporten, som er laget av Norges Geotekniske Institutt (NGI), med støtte fra Miljødirektoratet, kartlegger erosjonsutsatte elvestrekninger og foreslår konkrete tiltak.

NGI anslår at elveløpserosjon og lokale utglidninger langs elvebreddene tilfører Aulivassdraget om lag 3 600 tonn jordmasser årlig. Det tilsvarer rundt 240 fulle lastebillass og utgjør et betydelig bidrag til partikkeltransporten gjennom vassdraget og videre mot Oslofjorden.

I handlingsplanen foreslår NGI tiltak på 21 steder, med et samlet kostnadsoverslag på nær 19 millioner kroner.

– Ambisjonen vår er ikke å steinsette kilometervis med elvekanter, men å finne løsninger som begrenser erosjonen samtidig som vi tar vare på vegetasjonen langs elvene og skaper bedre leveområder for fisk og andre vannlevende organismer. Her har vi allerede gjort oss flere spennende erfaringer i Rastadelva, sier vannområdekoordinator Miguel A. Segarra Valls.

Bruker naturen til å beskytte elvekantene

I Rastadelva i Tønsberg har vannområdet i 2025 og 2026 gjennomført et pilotprosjekt for å prøve ut ulike metoder for naturbasert erosjonssikring.

Vegetasjon langs elvene er i seg selv en viktig beskyttelse mot erosjon. Røttene binder jorda, mens planter, busker og trær bidrar til dempe vannkreftene. Der elvene graver mye, kan det imidlertid være behov for å hjelpe naturen litt på vei.

I Rastadelva er det derfor prøvd ut ulike kombinasjoner av stein, vegetasjon, kokosmatter, steinruller og hele trær. Til sammen er rundt 250 meter elvebredd sikret med ulike metoder.

Her er elvekanten gjort slakere, sikret med stein og jord, og tilrettelagt for vegetasjon langs en strekning på om lag 60 meter. Bilder før, under og etter tiltaksgjennomføring. Miguel A. Segarra Valls

 

Her er det brukt kokosmatter og steinruller, om lag 140 meter. Bilder før, under og etter tiltaksgjennomføring. Miguel A. Segarra Valls.

 

Bruk av hele trær og trevirke til å sikre elvekanten og promotere vekst av vegetasjon. Bilder før, under og etter tiltaksgjennomføring. Miguel A. Segarra Valls.

– Det spennende med disse løsningene er at vi kan oppnå flere ting samtidig. Vi kan begrense mengden jord som havner i fjorden, ta vare på verdifulle jordbruksarealer og skape bedre leveområder for fisk og andre organismer. Målet er å jobbe med naturen, ikke mot den, sier vannområdekoordinator Segarra Valls.

Pilotprosjektet har også vekket interesse hos forskningsmiljøene. NIBIO og NIVA bruker tiltaksområdene i Rastadelva i egne forskningsprosjekter, der de undersøker hvordan løsningene fungerer og utvikler seg over tid.

Søker 3,5 millioner kroner for å øke innsatsen

Med NGIs handlingsplan og erfaringene fra Rastadelva som utgangspunkt ønsker vannområdet nå å trappe opp innsatsen med naturbasert erosjonssikring i Aulivassdraget.

Tønsberg kommune har på vegne av vannområde Aulivassdraget søkt Miljødirektoratet om 3,5 millioner kroner til gjennomføring av tiltak i 2027 og 2028. Et eventuelt tilskudd, kombinert med blant annet SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbruket) som kommunene forvalter, vil kunne gi et betydelig løft i arbeidet. Det samlede prosjektbudsjettet er på rundt 6 millioner kroner.

– Ved å kombinere ulike tilskuddsordninger og samordne arbeidet på tvers av kommunegrensene håper vi å få gjennomført tiltak langs langt flere elvestrekninger de neste to årene. Samtidig ønsker vi å gjøre det enklere for grunneierne å gjennomføre gode miljøtiltak på sine eiendommer, sier vannområdekoordinatoren.

Der forholdene ligger til rette for det, ønsker vannområdet også å benytte anledningen til å restaurere selve elveløpene, blant annet ved å skape bedre gyte- og oppvekstområder for fisk.

Befaringer med grunneiere er allerede i gang

I disse dager gjennomføres befaringer sammen med grunneiere på eiendommer der elvene graver mye og verdifull matjord går tapt. På befaringene vurderes hvilke metoder som kan passe på de ulike stedene, hvordan tiltakene kan gjennomføres, og hvilke muligheter som finnes for finansiering.

Flere grunneiere har allerede stilt seg positive til å gå videre med planlegging og gjennomføring av tiltak dersom finansieringen kommer på plass. Målet er å ha flere tiltak klare for gjennomføring sommeren 2027.

– Det er veldig positivt å oppleve at grunneierne ønsker å være med på dette arbeidet. Her har vi en felles interesse av å finne gode løsninger som tar vare på matjorda, forbedrer naturmiljøet i elvene og reduserer mengden jord og leire som havner i fjorden, avslutter vannområdekoordinator Miguel A. Segarra Valls