1.1 Om kommuneplanen

Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi er Færder kommunes overordnede plan for samfunnsutviklingen fram mot 2038. Planen gir retning for hvordan kommunen skal møte framtidige behov og utfordringer.

Samfunnsdelen fungerer som et politisk styringsverktøy og skal bidra til helhet og langsiktighet i kommunens arbeid. Den danner rammen for prioriteringer i tjenestene, arealbruk og samarbeid med innbyggere, næringsliv og frivillighet.

Arealstrategien er en integrert del av samfunnsdelen og viser hvordan arealene i kommunen skal forvaltes for å støtte opp under målene i planen.

Kommunens plan- og styringssystem.

1.2 Viktige føringer

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål danner det overordnede rammeverket for samfunnsutviklingen i Færder kommune. Målene representerer en felles global innsats for å sikre en bærekraftig framtid, og er forankret i tre dimensjoner: sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. I Færder er disse målene tilpasset lokale forhold og utfordringer, og de er integrert i kommunens langsiktige mål og strategier.

Kommuneplanens samfunnsdel 2026–2038 bygger på en helhetlig forståelse av bærekraftig utvikling. Planen viser hvordan kommunen skal møte framtidens behov uten å svekke mulighetene for kommende generasjoner. Hvert hovedmål i planen er koblet til ett eller flere relevante bærekraftsmål, og strategiene viser hvordan kommunen skal bidra til å nå disse, både lokalt og som del av en større global innsats.

Med denne tilnærmingen tar Færder kommune et tydelig ansvar for å utvikle en inkluderende, bærekraftig og robust kommune. Kommuneplanens samfunnsdel viser hvordan kommunen, i rollen som samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver, aktivt fremmer bærekraft i alle deler av kommunen.

Kommune 3.0

Færder kommune bygger på prinsippene i Kommune 3.0, en ny rolleforståelse der kommunen er en åpen, samskapende og lærende organisasjon. Dette innebærer at kommunen ikke bare skal levere tjenester, men også legge til rette for at innbyggere, næringsliv, frivillighet og andre aktører sammen utvikler løsninger og skaper verdi for fellesskapet.

Prinsippene i Kommune 3.0 har vært førende for utformingen av mål og strategier i denne samfunnsdelen. Det kommer til uttrykk gjennom vektleggingen av samarbeid, medvirkning og fellesskapsløsninger på tvers av sektorer og aktører. Mange av strategiene bygger på forståelsen av at kommunen ikke alene kan løse framtidens utfordringer, men må gjøre det i samspill med andre, gjennom tillit, deling av kunnskap og felles ansvar.

Økonomisk omstilling

Kommuneplanens samfunnsdel skal bidra til å møte de økonomiske utfordringene Færder kommune står overfor i planperioden 2026–2038. En aldrende befolkning vil gi økte utgifter til helse- og omsorgstjenester, samtidig som svak befolkningsvekst og lavere andel yrkesaktive kan svekke kommunens inntektsgrunnlag.

For å sikre økonomisk bærekraft må kommunen både styrke inntektene og dempe veksten i utgifter. Innsatsområdene i planen er utformet for å bidra til dette: Økt boligbygging og befolkningsvekst skal gi flere skatteytere, mens forebyggende og inkluderende tiltak skal redusere behovet for kostnadskrevende tjenester. Arbeidsplassutvikling og effektiv arealbruk skal støtte opp under verdiskaping og langsiktig økonomisk handlingsrom.

Flere av tiltakene i planen vil kreve investeringer og innsats på kort sikt, men er nødvendige for å redusere framtidige utgifter og sikre bærekraftige tjenester over tid. Det handler om å gjøre kloke prioriteringer i dag, for å unngå større kostnader og mer krevende omstillinger i fremtiden. Økonomisk bærekraft handler både om budsjettdisiplin og om å utvikle en kommune som kan møte framtidens behov med ansvarlighet, forutsigbarhet og evne til omstilling.

1.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap er et gjennomgående hensyn som skal ivaretas i all kommunal planlegging og tjenesteutvikling. Økt geopolitisk uro, klimaendringer, ekstremvær, digital sårbarhet og utfordringer knyttet til mat-, vann-, legemiddel- og energisikkerhet gjør det nødvendig med en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming opp mot gjeldende trusselbilde nasjonalt og lokalt.

Samarbeid med Statsforvalteren, fylkeskommunen og regionale beredskapsaktører er en viktig del av beredskapsarbeidet. Kommunen skal være en aktiv deltaker i det regionale beredskapssystemet, og følge opp føringer og anbefalinger fra fylkes-ROS og fylkesberedskapsråd.

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er et sentralt verktøy i beslutningsgrunnlaget for arealplanlegging, beredskap og tjenesteutvikling. Ved nye tiltak skal risiko for hendelser som ras, utglidning og ledningsbrudd reduseres. Klimatilpasning og robust infrastruktur som tåler overvann, flom og tørke er nødvendig for en trygg og bærekraftig utvikling. God fremkommelighet for nødetater inngår også som en viktig del av beredskapen.

Kommunen har ansvar for å sikre drift og robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner som vannforsyning, strøm, infrastruktur og kommunikasjon. Samtidig forventes det at innbyggerne gjennom egenberedskap kan klare seg selv i inntil syv døgn ved kriser. Kommunen har et særlig ansvar for å ivareta sårbare grupper som barn, unge og eldre.

Frivillige organisasjoner er en viktig ressurs i arbeidet med trygge lokalsamfunn, blant annet gjennom informasjon om egenberedskap og som bindeledd mellom innbyggere og myndigheter i krisesituasjoner.