Kommuneplanens samfunnsdel 2026–2038

1.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap er et gjennomgående hensyn som skal ivaretas i all kommunal planlegging og tjenesteutvikling. Økt geopolitisk uro, klimaendringer, ekstremvær, digital sårbarhet og utfordringer knyttet til mat-, vann-, legemiddel- og energisikkerhet gjør det nødvendig med en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming opp mot gjeldende trusselbilde nasjonalt og lokalt.

Samarbeid med Statsforvalteren, fylkeskommunen og regionale beredskapsaktører er en viktig del av beredskapsarbeidet. Kommunen skal være en aktiv deltaker i det regionale beredskapssystemet, og følge opp føringer og anbefalinger fra fylkes-ROS og fylkesberedskapsråd.

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er et sentralt verktøy i beslutningsgrunnlaget for arealplanlegging, beredskap og tjenesteutvikling. Ved nye tiltak skal risiko for hendelser som ras, utglidning og ledningsbrudd reduseres. Klimatilpasning og robust infrastruktur som tåler overvann, flom og tørke er nødvendig for en trygg og bærekraftig utvikling. God fremkommelighet for nødetater inngår også som en viktig del av beredskapen.

Kommunen har ansvar for å sikre drift og robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner som vannforsyning, strøm, infrastruktur og kommunikasjon. Samtidig forventes det at innbyggerne gjennom egenberedskap kan klare seg selv i inntil syv døgn ved kriser. Kommunen har et særlig ansvar for å ivareta sårbare grupper som barn, unge og eldre.

Frivillige organisasjoner er en viktig ressurs i arbeidet med trygge lokalsamfunn, blant annet gjennom informasjon om egenberedskap og som bindeledd mellom innbyggere og myndigheter i krisesituasjoner.