9 Barnehagens arbeidsmåter

Arbeid med omsorg, lek, danning og læring er ikke noe det jobbes isolert med. Barns rett til utdanning (art 28 og 29 i Barnekonvensjonen) handler om å ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig. Helt konkret betyr det at lederskapet i barnehagen må definere at selve begrepet utdanning ikke kan assosieres til utdanning som vi er vant til å møte i skolesammenheng.

Barns rett til utdanning er noe annet i barnehagen. Barnehagen skal danne selve fundamentet til den fremtidige læringen som skjer når barnet blir eldre. Disse prosessene skjer i lek og samspill med andre, ikke i asymmetriske relasjoner der undervisningsmetoder får dominere. Derfor jobber vi tverrfaglig med fagområdene i rammeplanen. Vi har ikke «ordinære» samlingsstunder, men vi inviterer til prosjektopplevelser og multimodale prosjektsamlinger som gjerne har en start uten prat.

Progresjon

Hver alder, ulike muligheter. Vi jobber med progresjon med utgangspunkt i barnas utvikling, der vi bygger både lekekompetanse og materialforståelse som et fundament for all annen utvikling. Det er i lek barn lærer. Det er stor forskjell på barnas lek når de er helt nye i barnehagen som 1 åringer, til de tilbringer det siste året i barnehagen ute. De yngste barna kommuniserer gjennom kroppen og forteller oss med dette at de har behov for kroppslige møteplasser å leke sammen på.

Disse møteplassene må ivareta deres spontane samværsformer, og vi må jobbe aktivt med lekemiljøene slik at dette blir ivaretatt. Interessant i denne sammenhengen er de multisanselige møteplassene. Det multisanselige perspektivet handler om å ha et bevisst forhold til at rom og lekemiljøer skal kunne oppleves gjennom flere sanser. Vi kan ha en tendens til å vektlegge det auditive ved at ansatte snakker og forteller mye, både i hverdagen og i samlinger. Men også sang, musikk, rytmer, rim og regler blir ofte høyt verdsatt. Det multisanselige bidraget inn i det fysiske miljøet handler om å tilby barn noe til synssansen, noe å studere, bli opptatt av og nysgjerrig på. Den taktile sansen trenger noe å gripe, holde i og kjenne på, og underlag med ulike overflater og strukturer, og naturmaterialer kan skape både lukt- og smaksopplevelser for de yngre barna. Det omfavner også at det fysiske miljøet må imøtekomme barnas utforsker- og bevegelsestrang. Møteplassene kan derfor med fordel arrangeres rundt store lekeelementer, som for eksempel esker, kasser, baljer, madrasser og sklier. 

I tillegg trenger barna tilgjengelige leker og materialer som ivaretar deres behov for å fylle, frakte og tømme. Når vi tar barns leke- og medvirkningsrettighet på alvor, må leker og materiell være tilgjengelig i lekemiljøene uten at barna må ha hjelp av de ansatte for å få tak i dem. Eksempler på materialer som møter de yngste barnas behov for å frakte-fylle, tømme og putte, kan være: bøtter i ulike størrelser, små bokser og kasser, vesker/tøyposer, kurver, baljer og vogner. Disse materialene tilbyr også ypperlige muligheter for barna til å plassere kroppen sin oppi – enten alene eller sammen.

Når vi vet at improvisasjon, imitasjon og kroppslige gjentakelser kjennetegner de yngste barnas samspill og samværsformer, forteller det oss at mengden av det lekemateriellet vi tilbyr barna, er helt sentralt. Lekemateriellet spiller en vesentlig rolle i de yngste barnas måte å være sammen på, og dette må få konsekvenser for valg av leker og materiell. Vi ser at mengder av materialer bringer barna sammen, og at det i større grad virker inkluderende i leken. Det motsatte skjer når vi har lite av mye forskjellig lekemateriell. I disse lekemiljøene ser vi at det raskere oppstår konflikt eller kamp og vern om materialer blant barna. 

“Tingene skaper fellesskap og forbindelser mellom barna. Tingene ser ut til å fungere som døråpnere eller inngangsbilletter til relasjoner mellom dem. De lærer seg for eksempel tidlig at det ofte er nødvendig å få tak i den riktige tingen for å bli med på leken.”

Nome konkluderer blant annet med at de yngste barnas nonverbale handlingsrepertoar arter seg som ulike måter å være sammen med ting på. Han beskriver at tingene binder barna sammen. I forlengelse av dette anbefaler vi at de ansatte prioriterer mye av lite når de skal velge lekemateriell til småbarnsgruppen. 

Leken 3 – 6 år 

Det glidende overganger og mange av de yngste barnas behov gjelder også for eldre barn. Likevel endres ofte samværsformene mellom 2 og 3 års alder. Barna beveger seg fra den flyktige leken preget av «hit-og-dit», der åpenhet og det sosiale kjennetegner samspillet, i retning av det mer dyadiske. En dyade er et eksklusivt og fortrolig forhold mellom to. Lund beskriver hvordan disse vennskapsdyadene ikke lenger har samme grad av åpenhet, og at strategi og forhandling mellom barna preger samværet. Vennskapene baserer seg på sterkere følelsesmessige bånd mellom barna.

Dette er det viktig at ansatte har kunnskap om. Ofte kan man høre ansatte kreve at alle skal leke sammen, og det kan hvile forventning om at barn må si ja til alle som ønsker seg inn i samme lek. Når man vet at det å bevege seg i retning av det dyadiske er en del av barns utvikling, blir dette urimelig å forvente av barna. Likevel må vi søke å balansere mellom å respektere de dyadiske vennskapsrelasjonene, og samtidig forhindre ekskludering. Det er en sårbar periode knyttet til hva som får etablere seg som akseptable samspillsmønstre. Det krever sensitive, tilstedeværende og lydhøre ansatte som jobber aktivt med å skape en varm og inkluderende kultur i barnegruppen. I tillegg krever det fleksible og inkluderende lekemiljøer som ivaretar barns ulike og varierende behov. 

Videre øker barnas rollelekskompetanse, og leken blir stadig rikere og mer kompleks. Barn henter gjerne leketemaer fra erfaringer i eget liv. I tillegg etableres lekerutiner, som handler om den dype leken som gjentas om igjen og om igjen over tid. Lekerutinene utvikles sammen med venner, og er preget av gode følelser. Igjen er dette viktig kunnskap for ansatte å inneha.

Fleksibilitet utgjør en rød tråd i arbeid med det fysiske miljøet, og et sentralt perspektiv blir å skape rom som tilpasser seg barnas behov fremfor at barna skal tilpasse seg statiske og ofte tradisjonsstyrte rom. For å ivareta barns behov i denne alderen trenger vi miljøer der inventar og materiell enkelt kan flyttes på, enten skyves til siden eller plasseres sentralt. Skal barn få muligheten til å sette i gang, styre og strukturere leken sin selv, må miljøene være i bevegelse sammen med barna – lek er bevegelse. 

Barnehagens formålsparagraf løfter barns rett til medvirkning, og dette må ses i sammenheng med fleksible miljøer. Gir vi barn reelle medvirkningsmuligheter dersom vi bokstavelig talt skrur inventaret fast i veggen, eller innreder definerte, tradisjonelle lekemiljøer med klare føringer på hva slags lek som skal lekes? På hvilken måte gis barn mulighet til å tenke selv og tenke sammen da? 

For at barn skal få rike lekemuligheter, har vi et godt utvalg av nøytrale grunnmaterialer i kombinasjon med gjenbruksmateriell i tillegg til de tradisjonelle, definerte lekene. Det vil bidra til å ivareta behovet for flere lekesoner samtidig, slik at barna kan skape sine egne møteplasser, men også gi rom for at barna får skape og bygge den leken som gir mening for dem.

Gjenbruksmaterialenes fremste egenskap er at de er fleksible, og ved å prioritere denne typen materialer bidrar vi til at barna (og de ansatte) i større grad kan samhandle og dele perspektiver i leken. Jo mindre en leke gjør – jo mer kan barna gjøre med den. I motsetning til det kontrapedagogiske materiellet kommer gjenbruksmaterialene uten fasit eller oppskrift for hvordan de skal brukes i leken. Materialene utfordrer og utvikler evnen vår til å tenke nytt, både selv og sammen med andre. I tillegg er det interessant å merke seg motstanden slike materialer representerer. Motstand i den betydning at ingenting er gitt av seg selv, noe som i stor grad gjelder ferdig definerte leker. Motstanden ligger i at det udefinerte krever at vi tenker annerledes. Det tvinger frem øvelse i å tenke nytt og på nye måter. Når disse egenskapene øves opp over tid, dannes det indre arbeidsmodeller i hjernen. Det vil prege hvordan barn håndterer motstand også på andre områder i livet, både som barn, men også senere som ungdom og voksen.

Eksempler på grunnmaterialer: 

• Scenemoduler 
• Kasser, i ulike materialer og størrelser 
• Lekekuber 
• Kabeltromler
• Planker og finerplater 
• Små platåer eller gamle bord man sager ned beina på 
• Papprør, kan fås som overskuddsmateriale på for eksempel papir-/emballasjefabrikker 
• Stoffer i ulike lengder og teksturer, til å bygge hytter og kle inn lekekubene med 
• Små tepper, for å skape mindre lekesoner 
• Lave oppbevaringsmoduler, gjerne på hjul 

Eksempler på supplerende materialer 

• Smått gjenbruksmateriell, f.eks. korker i ulike farger og størrelser, pyntesteiner 
• Plastbrett fra for eksempel smøreost og rømme (til å sortere og frakte materialer i)
• Blikkbokser 
• Plastflasker som man fyller med ulikt innhold 
• Melkebrett 
• Naturmaterialer: treskiver, stein, drivved, kongler, pinner, små stubber, tørket klementinskall 
• Bilderammer (til bruk i lek og til å bygge mønster inni) Eksempler på autentiske rekvisitter 
• Småmøbler: kommoder, nattbord, bord, små senger, krakker, stoler 
• Rekvisitter: kjøkkenredskaper, kaffeservise, verktøy, nøkler, holdbar emballasje fra husholdningen 
• Utkledningstøy: hatter, vester, kapper, skjerf og sjal, vesker, smykker og briller

Barnehagens digitale praksis

Vi ønsker å tilby en mest mulig skjermfri hverdag for barna i barnehagen. Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.

Ansatte i Barnas have skal:

• utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk
• ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern 
• legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer 
• vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk 
• utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna