2.3 Hva var formålet med tiltaket?
I tråd med formålet for Program for folkehelsearbeid i kommunene har tiltakene i Færders prosjekt lagt det helsefremmende perspektivet til grunn for tiltakene, med vekt på medvirkning, samskaping og frivillighet.
Gjennom ulike tiltak har målet vært å styrke grupper og arenaene der innbyggerne lever livene sine i kommunen. Sentralt i denne satsingen har det vært fokus på medvirkning ved blant annet å bygge en struktur som bidrar til at barn, unge og voksnes erfaringer og innspill bli tatt med i utviklingen av hjelpetjenester, barnehager og skoler. Ved å legge denne kunnskapen til erfaring- og forskningsbasert kunnskap får vi en kunnskapsbasert praksis med tilbud og tjenester som i større grad oppleves nyttige og treffsikre (Vi trenger dine råd om hvordan det kan bli godt for alle barn å vokse opp i Færder kommune - Færder kommune (faerder.kommune.no))
I tillegg til den instrumentelle dimensjonen av medvirkning, har satsingen lagt vekt på å være demokratisk ved at flere stemmer og perspektiver kommer frem. Det har vært et mål om at prosjektet skulle bidra til erfaringsdeling og modellering av ulike involverende prosesser og på den måten være med på å bygge en kultur der medvirkning er en holdning i møte med mennesker og en praksis på å involvere brukerperspektivet i utviklingen av de ulike arenaene i oppvekst.
Vi mener at både dagens og fremtidens kommune er avhengige av barn og unge som engasjerer seg og at deres stemmer blir tatt på alvor. For å møte utfordringene en kommune står i på en god måte er også frivilligheten sentral. Av den grunn inkluderte vi en satsing på dette, med mål om å øke bar og unges kompetanse og deltakelse i frivillig arbeid i Færder.
Ved oppstart bestod prosjektet av tre delprosjekt.
- Delprosjekt 1 «Familiens Hus», der målet var å utvikle primært hjelpetjenestene med vekt på medvirkning fra innbyggere.
- Delprosjekt 2 «Ungdomsmedvirkning», der målet var å styrke medvirkning fra unge.
- Delprosjekt 3 «Unge og frivillighet», med mål om økt deltakelse fra unge i frivillig arbeid.
Prosjektleder har hatt 80 % stilling og ansvar for delprosjekt 1 og 2. Delprosjekt 3 ble lede av rådgiver for frivillighet i 20 % stilling.
Illustrasjon av Folkehelseprosjektet «Mitt Færder».
2.4 Hvem var sentrale aktører i utvikling av tiltaket?
Prosjekteier og virksomhetsdirektør i oppvekstsektoren samt en av rådgiverne i staben har vært helt sentrale i utviklingen og forankringen av tiltakene. I tillegg til dette har virksomhetsdirektør for Administrasjon, kultur og levekår vært sentral i forankring av tiltakene i den sektoren der blant annet frivillighet er del av. Direktørene og rådgiver har sammen med prosjektlederne utgjort styringsgruppen i prosjektet.
Videre har virksomhetsledere i oppvekstsektoren og rådgiver for frivillighet (delprosjektleder), vært sentrale i forhold til utviklingen av tiltakene, både gjennom deltakelse og evaluering.
Gjennom prosjektperioden har også en rekke andre aktører bidratt til utviklingen av tiltak. Av disse vil jeg trekke frem to pilotbarnehager som gjennom en prosess med barn, foresatte og ansatte har reflektert rundt spørsmålet «hva er en helsefremmende barnehage?», psykisk helseteam, nav og tjenesten for psykisk helse og rus som sammen med ungdom har bidratt til etablering og utvikling av medvirkningsgruppen «oppveksthjelpa», elevrådskontakter og lærere med ansvar for disse som har deltatt, evaluert og sammen med prosjektleder samskapt et årshjul for elevdemokrati i Færder. Frivillige, barn unge og andre innbyggere har også vært sentrale i utviklingen av tiltak, blant annet utviklingen av valgfaget «innsats for andre».
Prosjektleder har hatt hovedansvar for helheten, aktivitetene og evalueringen sammen med delprosjektleder for tiltaket som har hatt et særlig ansvar for den delen som har vært rettet mot frivillighet. Prosesslederkompetanse har vært sentralt og dette har prosjektlederne samarbeidet om.
2.5 Hvordan har tiltaket ivaretatt innovasjonsaspektet i programmet?
Innovasjonsaspektet har vært sentralt og er god ivaretatt i programmet. Tiltakene er samskapt med barn, unge, voksne, ansatte, frivillige og i samarbeid med Vestfold og Telemark Fylkeskommune, og svarer således opp det innovative elementet.
Innbyggerråd
I forhold til å bygge en struktur for innbyggerinvolvering i kommunen har dette blitt gjort i samarbeid med barn, unge, voksne og ansatte. Utgangspunktet var et mål om at erfaringer og innspill fra de som lever livene sine i Færder skulle være med å utvikle kommunen de bor i. Fokus var på oppvekstområdet. Sammen bygget vi en struktur som består av flere elementer som ledere må forholde seg til når de skal involvere brukerstemmene på systemnivå:
- De som eier initiativet og ønske om råd må være klar på hva de ønsker innspill på, målgruppe og hva innspillene skal brukes til. De som er med i prosessen, må få dette presentert samt en tilbakemelding i etterkant om hvordan deres råd er tatt med videre.
- Råd fra barn, unge og voksne kan samles inn i fysiske møter, vi har valgt å kalle dette innbyggerråd. Invitasjoner, tid og egnet sted, som en skole eller barnehage, må være klart. Enkel bevertning som bidrar til en god atmosfære, hører også med. Som et supplement til fysiske samlinger har vi også utviklet digitale spørreskjema. Vi har også faste medvirkningsgrupper for ungdom, som gir råd til hjelpetjenestene i oppvekst.
- De fysiske samlingene innledes med tema og hensikt, gjerne av leder for tjenesten som ønsker innspillene. Gjennom demokratiske, involverende og ivaretagende metoder supplert av samtaler hentes innspillene inn av en prosessleder.
- I etterkant av innbyggerrådene oppsummeres rådene og deles med ansatte og tjenester. De som har bidratt med verdifulle råd får så en tilbakemelding på hvordan innspillene har blitt tatt med videre.
Alternativet til å invitere til samlinger der målgruppen er alle interesserte innbyggere, er å legge medvirkningsprosessene der informantene er. Fordelen med dette er at man møter større grupper som utgjør et mer representativt utvalg. Eksempler på slike arenaer er barnehager, skoler, samlinger med ansatte og foreldremøter.
Eksempler på tema i innbyggerråd har vært «hva er god hjelp og støtte når unge ruser seg?», «hvordan kan vi legge til rette for inkluderende fellesskap og på den måten forebygge mobbing i skolen?», «hva er god hjelp for psykiske vansker?», «hva trenger foreldre for må bli trygge og gode?», «hva trenger barn med autismespekterdiagnoser og deres foresatte?».
(Vi trenger dine råd om hvordan det kan bli godt for alle barn å vokse opp i Færder kommune - Færder kommune (faerder.kommune.no)
Oppveksthjelpa
I den faste medvirkningsgruppen er tjenestene Nav, psykisk helseteam for barn og unge og tjenesten for psykisk helse og rus faste medlemmer. Temaene der har vært knyttet opp til deres tjenester. De kommunalt ansatte mener at gruppen gir verdifulle innspill til utviklingen av tjenestene, og fremhever at her får sårbare ungdommer en stemme gjennom demokratiske, trygge og inkluderende måter å legge til rette på. De erfarer at ledere og kollegaer etterspør rådene som har kommet i gruppa, og legger til at det er stor forskjell på «jeg tror det er lurt å…» til «ungdommene ønsker..».
Ungdommene i gruppa legger vekt på betydningen av at samlingene er lagt til et trivelig sted og tryggheten ved at alle kjenner hverandre. Videre understreker de betydningen av å benytte verktøy og metoder som gjør at alle kommer frem med sine synspunkter. Det er viktig for de unge at de ikke må dele personlige erfaringer dersom de ikke ønsker dette, de kan likevel gi mange råd.
Det er veldig gøy å være med, voksne blir så glade for rådene våre. Det er nesten urealistisk å tenke på at noen ønsker å høre våre innspill til utviklingen av sine tjenester. At man som helt vanlig ungdom kan gi sine råd til ekspertene og så kan man senere se at de har endret på noe ut ifra det. Det har jeg vært med på. Sitat fra en av ungdommene.
Ungdommene mener det er viktig at de voksne tar ansvar for rammene i gruppa. Det er viktig at også de deltar i dialogen, uten at de snakker for mye. De legger til at det må være rom for alle å være med i gruppen uansett hvem de er og hvilken erfaring de har.
Sosiale medier
På oppfordring fra flere innbyggere som var engasjerte i utviklingen av tiltakene i prosjektet ble det som del av informasjonsspredningen om prosjektet og dialogen med innbyggerne ble det oppdrettet og drevet en profil på Facebook og Instagram under navnet «Mitt Færder». På bakgrunn av råd og innspill fra innbyggere i prosjektperioden har Oppvekstsektoren valgt å omorganisere med mål om å imøtekomme innbyggernes behov på en bedre måte. Det er opprettet en ny avdeling som heter Færderhuset. De sosiale profilene har endret navn fra «Mitt Færder» til «Færderhuset», slik at følgere blir med videre. Å ha sosiale kanaler som er opprette med mål om innbyggerdialog er nytt og nyttiggjort i Færder. Det har vært kanaler for å informere, få innspill og dele innspillene.
Samskaping og medvirkning i utviklingsarbeid
Prosjektet har bidratt med fasiliteringskompetanse i en rekke prosesser. Kompetansen på og volumet på slike demokratiske prosesser er nytt i kommunen. I fasiliterte samlinger med ansatte har temaene blant annet vært «Verdens beste barnevern, hva er viktig?», «hva har vi av kompetanse og hvilke fokusområder skal vi ha fremover i Ppt?», «Hva er en god strategi for frivillighet», «Prinsipper og verdier i praksis i Forebyggende helsetjenester», «Hva er viktig at vi tar med oss nå som vi i Ressurssenter for mennesker med utviklingsmuligheter skal omorganiseres?».
Det har vært en rekke samlinger med elever på barne- og ungdomsskoler. Fokus i samlingene har vært på hvordan barn og unge skal oppleve trygghet, fellesskap og læringsglede i skolehverdagen. Elevene har også gitt råd til Regjeringen, som ønsket innspill på hvilke tiltak de skulle prioritere etter pandemien i 2021. (Færderbarn gir råd til regjeringen om pandemien - Færder kommune (faerder.kommune.no)
Bilder fra fasiliterte samlinger med barn og unge.Helsefremmende barnehager
Et av de innovative tiltakene i prosjektet har vært å tydeliggjøre det helsefremmende perspektivet i barnehager. To pilotbarnehager har gjennom prosjektperioden hatt prosesser med barna, de foresatte og ansatte der dette har vært tema. Evalueringen viser at prosessene er helt sentrale i å jobbe helsefremmende. Trygge, inkluderende og kreative metoder er viktig for at alle stemmer skal frem. FNs barnekonvensjon artikkel 12 sier at alle barn har rett til å bli hørt. De skal fritt kunne formidle sin mening i saker som angår de, og deres mening skal bli tatt på alvor. Barn foretrekker ulike uttrykksformer, og gode verktøy for medvirkning er sentralt i å få barna stemmer frem. Eksempler på verktøy som er nyttige er blant annet «hustavla», der barna kommer med innspill til hvordan dagene har vært og hva de ønsker fremover. Barnehagene har også god erfaring med tilbakemeldingssamtaler fra de eldste barna. Barna gir sine råd til barnehagen om hva som har vært bra, hva som har vært dumt og hva barnehagen bør tenke på når de skal lage gode barnehagedager for yngre barn. Den ene barnehagen visualiserte rådene på blader som var klippet ut og ble hengt på et stort tre, mens den andre barnehagen fylte inn rådene i «superagntenes bok til neste års superagenter».
Innspill fra Lindhøy barnehage.
Prosess med barna i Teie kirke barnehage
Teie kirkes barnehage - minner og rådBarnehagene kom frem til at med utgangspunkt i en helsefremmende forståelse er det mest sentrale er prosessene i helsefremmende barnehager. Medvirkning gir både bedre helse og bedre barnehager. I barnehagene er ansatte opptatt av at barna skal medvirke på egne premisser. Barn kan medvirke gjennom samtaler og ved bruk av ulike metoder, men også indirekte gjennom praksisfortelleringer, observasjon og foreldresamarbeid.
Ut over det så kan andre kjennetegn være at barna blir tatt varmt imot, og får en god avskjed, at barna blir anerkjent ved å bli sett og tatt på alvor, at de opplever å bli lyttet til og tatt på alvor og at de opplever mestring gjennom lek, læring og fysisk aktivitet. Lek er barnas egen kultur, her øver de seg sammen med andre barn. De kan diskutere, argumentere, være uenige og finne løsninger i fellesskap. På den måten er lek del av å bygge demokratiske mennesker. Videre at det er fokus på sosialisering, fellesskap og tilhørighet ved blant annet å gjøre aktiviteter sammen, som å lage sunne måltider. Avslutningsvis er medvirkning viktig i helsefremmende barnehager, barn og foresattes mening betyr noe og har konsekvenser for driften.
Elevdemokrati i Færder
Vi legger til grunn at medvirkning er en øvelse i å delta, og desto flere ganger man blir spurt jo mer vil man engasjere seg. Vestfold og Telemark Fylkeskommune har hatt en satsing ut mot videregående skoler som handler om å bygge en struktur for medvirkning blant unge. Færder ønsket å bli med som en pilot kommune der målet var å bygge en struktur for elevmedvirkning i kommunen. Sammen med elevrådskontakter i barne- og ungdomsskoler og kontaktlærere for elevråd utviklet vi et årshjul for elevrådssamarbeidet;
Visualisering av årshjulet til elevrådskonferansene, en av prosjektets innovative tiltak- Høst: elevrådsrepresentantene er valgt gjennom demokratiske prosesser og møtes til elevrådskonferanser. En konferanse for barneskoler og en for ungdomsskoler. Tema på konferansene er rollen som tillitsvalgt, elevdemokratiet og øvelse i metoder og verktøy for medvirkning. Elevene får så et oppdrag som de skal jobbe med i klassene på skolene gjennom året. Verktøyene de tar med seg fra konferansen er nyttige til dette. Oppdraget kan være noe elevene selv er opptatt av og ønsker å utforske, eller det kan være et oppdrag fra for eksempel virksomhetsdirektøren som ønsker innspill på noe fra mange barn og unge.
- Vår: elevrådsrepresentantene samles til vårkonferanse der erfaringene knyttet til rollen som tillitsvalgt og elevrådsarbeidet gjennom året blir reflektert rundt i fellesskap. I tillegg presenterer elevrådene sine innspill på oppdraget for hverandre. Gjennom begge konferansene er det viktig å legge opp til en trygg ramme med demokratiske verktøy.
Bilder fra elevrådskonferansene høsten 2021. Nederst til venstre er Tone Jørgensen fra VTFK og to representanter fra Færder ungdomsråd. Nederst til høyre er Færder kommunes ordfører Jon S. Andersen.Elevdemokratiet i Færder strekker seg fra klasserommet, via Elevrådene til Skolens Miljøutvalg og så videre til Ungdomsråd og kommunestyre med ordfører. Ungdomsrådet i Færder ble etablert i 2018 har sitt utspring i folkehelseprosjektet, det innovative i det ligger i at det da var nytt for Færder å ha et likt råd. Ungdomsrådet er opptatt av å bidra til en kommune der det er godt for barn og unge å vokse opp. De er særlig interesserte i hva som er viktig for barna som lever livene sine i Færder og er fast deltaker i elevrådskonferansene. Her får de både kunnskap om hva elevene er opptatt av, samtidig som de er med for å informere de unge om deres rolle, hva elevene kan bruke rådet til og hvordan de kan ta kontakt med saker de brenner for.
Kommunen har satt av en ressurs til å koordinere rådet, som er veldrevet og har fått en høy status i kommunen på kort tid.
Unge frivillige
I tillegg til å styrke unge med kompetanse på medvirkning ønsket vi som nevnt også en styrking i relasjonen mellom unge og frivillig arbeid. Mestring, tilhørighet og fellesskap er sentrale elementer i helsefremmende arbeid. Et av resultatene i satsingen er et god etablert samarbeid mellom frivillighetssektoren i kommunen og en av ungdomsskolene i kommunen. Dette har vært en pilot, der elevene som har valgfaget «innsats for andre» har fått ordinære frivillige oppdrag, blant annet gjennom appen NyBy (https://nyby.no/losninger/ungdomsskole).
2.6 Hvordan har målgruppene vært involvert og fått medvirke i utvikling og gjennomføring av tiltaket?
Målgruppene som er barn, unge, voksne og ansatte i oppvekstsektoren har gjennom deltakelse og evaluering etter hver samling vært med å forme både gjennomføring og utvikling av tiltaket. Involverte har deltatt i planlegging av samlinger, gjennomføring, evaluering og justeringer av tiltak. I samarbeid med delprosjektleder har også frivilligheten bidratt med å forme deler av satsingen.
2.7 Hvordan har tiltaket bidratt til å styrke samarbeid på tvers av sektorer og aktører i kommunen?
Prosjektet startet med et ønske og behov for endret fokus i Oppvekstsektoren til å legge mer vekt på medvirkning og frivillighet. Videre ble sektoren Administrasjon, kultur og levekår direkte involvert ved inkludering av frivillighet som et helsefremmende element som er viktig for en bærekraftig utvikling i kommunen tatt med i prosjektplanen. Direktørene for de to virksomhetene utgjorde styringsgruppen i prosjektet, lederne av prosjektet representerte hver sin virksomhet. Det ble etablert en ressursgruppe med representanter fra flere tjenester, som har vært med å gi innspill, forme tiltakene og spre informasjon til andre. Gjennom prosjektperioden har en rekke aktører vært involvert i tiltakene.
Et eksempel er ved å ha fokus på medvirkning og utvikle tjenester der innbyggernes ønsker vektlegges, så tvinges det frem et samarbeid på tvers. Da er det barn, unge og foresattes behov som er i sentrum for planer og oppfølging. I Færder er en ny lavterskel- tjeneste der barn og unge er målgruppen under etablering. Rådene fra innbyggerne i prosjektet har hatt avgjørende betydning for dette omorganiseringen (Nyhetsbrev desember 2022 (adobe.com)).
Et annet eksempel på et innovativt tiltak er arbeidet med enslige mindreårige flyktninger i kommunen. Erfaring viser at kommunens ressurser ikke strekker til for å imøtekomme de unges ønsker og behov. Sammen med de ansatte inviterte vi de unge flyktningene til en fasilitert samling der de gav sine innspill på spørsmålet; «hva skal til for at jeg har det bra og får til de tingene jeg vil i livet?». Samlingen er første del av en samskapende prosess, og ble fulgt opp av en ny samling med ulike aktører, politikere, frivillige, innbyggere og ansatte i temaet rundt de unge flyktningene. Ungdommenes stemme er utgangspunkt for hvordan ulike aktører kan jobbe sammen på nye måter (handbok-for-samskaping.pdf (ks.no)).
En visualisert oppsummering av oppstart i samskapingsprosessen rundt enslige mindreårige flyktninger.
På denne måten har både strukturen i prosjektet, informasjonsspredning i ulike kanaler og en lang rekke erfaringer styrket samarbeid på tvers av ulike sektorer og aktører.
Fasilitering
Det har vært økende fokus på samskaping og medvirkning. Noe av grunnen til dette er at velferdssamfunnet står overfor sammensatte komplekse utfordringer, såkalte wicked problems, som krever sammensatte og helhetlige løsninger. Teori, forskning og erfaring viser at vi trenger fasilitatorkompetanse for å få til de gode prosessene. Det betyr trygge, innovative fasilitatorer med fokus på utvikling både på individ -og organisasjonsnivå. Fasilitering handler om hvordan man planlegger og leder prosessforløp der vi er avhengig av menneskelig samhandling for å skape resultatene (Hva er forskjellen på fasilitering og prosessledelse? - LENT).
Prosjektlederne har gjennom prosjektperioden, i læringsnettverk – og arenaer tilegnet seg betydelig kompetanse og en verktøykasse med relevante og gode metoder gjennom nettverket som har vært ledet av Vestfold og Telemark Fylkeskommune. Fasilitator Mariann Sempler har bragt inn fagkompetansen på fasilitering og har laget en modell over utviklingsprosessen, som har de samme elementene som vi har inkludert i prosessene i Færder.
empler beskriver videre at en fasilitator må inneha kompetanse i forhold til å skape samhandlende relasjoner med oppdragsgiver, planlegge hensiktsmessige gruppeprosesser, skape og vedlikeholde et deltakende og inkluderende miljø. Videre må vedkommende kunne fasilitere grupper til hensiktsmessige og nyttige resultat, utvikle og opprettholde fagkunnskap i fasilitering, samt fremstå med profesjonelle holdninger til faget fasiitering.
Visuell kommunikasjon
I en prosess der deltakere skal medvirke eller skape noe sammen er det viktig at alle har forståelse av tema og oppgave. Visualisering er forenkling som kan bidra til at flere forstår og videre kan delta med sine innspill. Prosjektet har i stor grad benyttet visuell kommunikasjon ved formidling, i prosessarbeid og ved oppsummering. Prosjektet har også hatt opplæring av an rekke ansatte i kommunen.
