• Sørg for at du snakker minst mulig og bruker dempet stemme.
• Kom ned i elevhøyde, dette føles mindre truende og demper konflikt.
• Snakk til følelsen eleven har og valider følelsen – ikke moraliser det hjelper ikke i denne situasjonen. Eleven er ikke tilgjengelig og det vil være som å hive brensel på bålet. Sett ord på det du tror eleven føler, for eksempel «ble du veldig frustrert, redd, stressa, irritert nå fordi…..». Valider og hør følelsen ut. Nikk og anerkjenn. «Jeg skjønner at når du ville det, så ble det ikke sånn, og at det er vanskelig». Si «pust godt inn og ut», ha fokus på basale behov, la evt. eleven gråte, si for eksempel hva du tenker at eleven trenger, «jeg får lyst til å stryke deg på ryggen, er det greit?».
•  Snakk til følelsen som ligger bak utrykket. Trenger du selv pause så sier du det til eleven, «jeg går ut nå men kommer tilbake til deg». «Hvis du vil gå ut er det også greit». «Vil du ha noe? Jeg trenger vann, vil du ha»?
• Husk det er bedre for eleven at de har en utvei, enn at de går til fysisk angrep på deg eller de rundt seg.

Sentral elevmedvirkning for forebygging:

• Lag en beredskapsplan sammen med eleven hvor det fremkommer hva man skal gjøre etter en vanskelig episode eller når episoden oppstår, vær tro mot denne! Eks: eleven stikker av, man møtes på et avtalt sted.