5.1 Demografi og befolkningsutvikling

Dagens befolkning i Færder kommune er 27 500 innbyggere. Legges SSB sin befolkningsframskriving (MMMM alternativet) til grunn øker befolkningen fra dagens nivå med 1 000 innbyggere frem til 2030 og med 3 100 innbyggere frem til 2050. Det er i aldersgruppene fra 67 år og eldre som vil ha den største økningen. Kjennetegn ved utviklingen er at eldrebølgen har startet og vil forsterkes betydelig fremover, samt en svekkelse av forholdet mellom personer i arbeidsdyktig alder og antall barn, unge og eldre. Utviklingen vil og skape en utfordring ved at flere vil ha behov for helse og omsorgstjenester og flere vil ha behov for tilrettelagte boliger.

Når aldersfordelingen brytes (per 2023) ned på skolekrets skiller Lindhøy skolekrets som dekker Tjøme seg ut med lavere andel barn og unge, og høyere andel i gruppen 55–79 år, enn de andre skolekretsene i kommunen. Det betyr at eldrebølgen vil treffe Tjøme spesielt hardt.

Befolkningsframskriving i Færder kommune

5.2 Trekk ved boligsituasjonen

I Færder kommune er det per 2023 registrert omtrent 12 800 boliger. Av disse er 67 % eneboliger, 14 % er tomannsboliger, rekkehus og andre småhus og 9 % er leiligheter.

I 2023 er det registrert 12 469 husholdninger i Færder kommune. Personer per husholdning er 2,14. Ses det på type husholdning så er 65 % aleneboende eller par uten hjemmeboende barn. Enfamiliehusholdninger med hjemmeboende barn utgjør 13 % av alle husholdninger. Husholdninger med barn under 18 år utgjør 25 %.

Oversikt over husstander og boligtyper i Færder kommune

En sammenligning av type husholdninger versus boligstruktur viser at barnefamilier utgjør ca. 25. % av alle husholdninger, mens eneboliger utgjør nesten 70 % av boligmassen. Samtidig som 1–2 personshusstander utgjør ca. 75 % av alle husholdninger, mens leiligheter utgjør ca. 8 % av boligmassen. Det kan indikere et misforhold ved dagens boligstruktur. Av husstandene i Færder kommune er det 85 % som eier sin egen bolig og 15 % som leier.

Sammenligning type husholdning og type bolig.

Det er mangel på et differensiert boligtilbud i Færder. Hovedtyngden av eksisterende boliger i kommunen er selveide eneboliger og selveide leiligheter. Nybygde leiligheter er kostbare. Det gjør at det er vanskelig for førstegangskjøpere og vanskeligstilte å komme seg inn på boligmarkedet.

Det er mangel på utleieboliger som et trygt og godt alternativ for de som ikke kan eller vil eie egen bolig.

5.3 Vanskeligstilte på boligmarkedet

Vanskeligstilte på boligmarkedet er en vanskelig gruppe å måle. Gruppen defineres som personer som er uten egen bolig, står i fare for å miste boligen og/eller bor i uegnet bolig eller nærmiljø. For å måle antall vanskeligstilte på boligmarkedet benytter SSB seg av følgende indikatorer:

1. Vanskeligstilte på boligmarkedet 
   - Husholdninger med lav inntekt
   - Innvandrerbakgrunn
   - Leietakere
2. Barn i husholdninger med lavinntekt, som leier og bor trangt
3. Antall bostedsløse

5.3.1 Vanskeligstilte på boligmarkedet

Husholdninger med lav inntekt

Husholdninger med lav inntekt har et mindre økonomisk handlingsrom, og er i utgangspunktet mer utsatt på boligmarkedet enn andre husholdninger. Figuren viser andel husholdninger med vedvarende (3 år) inntekt under 60 % av kommunal medianinntekt. Siden 2017 har andelen gått noe ned. Per 31/12 bodde 9,9 % av kommunens innbyggere i husholdninger i med vedvarende lavinntekt. Dette utgjør ca. 2 700 personer. Færder kommune har i hele perioden fra 2015 hatt en høyere andel husholdninger med lav inntekt sammenlignet med Tønsberg, Holmestrand og gjennomsnittet for landet.

Husholdninger med lavinntekt.

Tabell under viser at det er i aldersgruppene under 45 år hvor andelen med vedvarende lavinntekt er høyere en landsgjennomsnittet.

Husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Økonomisk stønad fra NAV (sosialhjelp) er behovsprøvd og en midlertidig stønad i en økonomisk vanskelig situasjon. Stønaden skal hjelpe til å gjøre søker økonomisk selvhjulpen. Andre muligheter skal være prøvd før innvilgelse av sosial stønad. Akutthjelp/nødhjelp er økonomisk hjelp fra Nav som skal dekke helt nødvendige utgifter i en nødsituasjon i en akutt og kortvarig periode. Det har vært en økning i akutthjelp de siste årene. Økningen kan være en indikasjon på forhøyede kostnader i samfunnet generelt, og at det er vanskeligere å få inntekten til å strekke til. At utbetalingen har økt mer enn økning i antall søknader skulle tilsi, kan delvis forklares ved at stønadsnivået på akutthjelp har økt, videre at vedtakslengden på akutthjelp kan ha blitt lenger.

Innvandrerbakgrunn

Innvandrerbakgrunn øker sannsynligheten for å ha vanskeligheter på boligmarkedet. I Færder kommune har andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn økt i perioden fra 2017. Per 2023 er andelen 14,7 %. Dette utgjør ca. 4 000 personer. Færder kommune har en lavere andel med innvandrerbakgrunn enn Tønsberg, Holmestrand og gjennomsnittet for landet.

Andel innvandrere.

Leietakere

Det å være leietaker øker sannsynligheten får å være vanskeligstilt på boligmarkedet. I Færder kommune har andelen som leier vært relativ stabil siden 2015 og er per 1/1-23 14,3 %. Dette utgjør ca. 3 900 personer som bor i en husholdning som leier bolig. Nasjonale tall fra 2019 viser at 9,9 % av alle leietakere var vanskeligstilte på boligmarkedet, mens kun 2,2 av de som eide egen bolig var det.

5.3.2 Barn i husholdninger med lavinntekt, som leier og bor trangt

Andel barn i husholdninger med lav inntekt, som leier og bor trangt er en indikator for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Tall fra SSB viser at barn i leide boliger blir mer utsatt for trangboddhet, kulde, fukt og forurensning enn barn i eide boliger. Forskning viser at gode boforhold i oppveksten har stor betydning for hvordan det går med dem senere i livet på områder som utdanning, arbeid og helse.  I Færder kommune var det per 2022 116 barn i denne gruppen. Det har vært en reduksjon i antallet fra 2019 på 31 barn.

Andel barn i husholdninger med lav inntekt, som leier og bor trangt.

5.3.3 Antall bostedsløse

En forutsetning for å bli telt som vanskeligstilt på boligmarkedet er at personen faktisk disponerer en bolig. Bostedsløse fanges dermed ikke opp i statistikk hentet fra SSB. Antall bostedsløse er derfor en viktig supplerende indikator på situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Det er vanskelig å få oversikt over antall bostedsløse da det er en flyktig gruppe.  Det ble gjort en nasjonal telling i 2020 som viste 20 bostedsløse i Færder kommune.

Færder kommune teller årlig bostedsløse som får tildelt en midlertidig bolig. Tabellen viser at antall personer i midlertidig bolig i 2023 var 53. Det er en økning på 16 personer fra 2021. Botiden i disse boligene har holdt seg relativt stabil i perioden. I 2023 hadde 42 prosent kortere botid enn 2 uker, 34 % mellom 2 og 12 uker og 25 prosent lenger en 12 uker.

5.4 Kommunalt disponerte boliger

Totalt disponerte kommunen 590 boliger/boenheter per 2023. Sammenlignet med våre nabokommuner har Færder omtrent like mange boliger per 1000 innbygger som Tønsberg, men flere enn Horten, Holmestrand og gjennomsnittet i Kostragruppe 09.

Kommunalt disponerte boliger per 1000 innb.

Av de 590 boligene eier kommunen 500, innleide boliger som kommunen fremleier videre er 51 og boliger eid av stiftelser/andre som kommunen har disposisjonsrett til er 39. Per 31/12-23 var 544 av boligene utleid, det utgjør 92 % av boligmassen kommunen disponerer. Andelen av boligmassen som er tilgjengelig for rullestolbrukere utgjør 61 %.

Kommunens totale boligportefølje kan deles inn i fire kategorier.

Gjennomsnittsstørrelse på omsorgsboligene er 58 m² og på de ordinære boligene er den 72 m². Gjennomsnittsalder på boligmassen er 37 år.

Kommunale boliger etter byggeår.

5.4.1 Kommunale boliger - søknader og ventelister

Ved utgangen av 2023 stod det 20 husstander på venteliste for tildeling av kommunal bolig i Færder kommune. I perioden fra 2020 til 2023 har antall husstander på venteliste økt fra 7 i 2020. Tilsvarende tall i 2023 for Holmestrand og Tønsberg var henholdsvis 22 og 112.

I Færder kommune var 80 prosent av husstandene på venteliste fra kategorien psykiske lidelser og/eller rusmiddelmisbrukere. Tilsvarende tall fra Holmestrand og Tønsberg var henholdsvis 14 og 35 prosent. I Færder kommune er andelen på venteliste for tilrettelagt bolig og andel med andre problemer ikke oppgitt i statistikken på grunn av konfidensialitetshensyn (fire eller færre søkere). Gitt antall husstander på venteliste, og oppgitt prosentandel i kategorien over, er det fire husstander på venteliste i disse to kategoriene samlet sett. Tilsvarende tall for Holmestrand og Tønsberg var 59 prosent for begge kommune på andel med behov for tilrettelagt bolig og henholdsvis 27 prosent og ikke oppgitt for andre problemer.

Ventelister kommunale boliger, andel.

5.4.2 Bruk av virkemidler i det boligsosiale arbeidet

For å sikre at vanskeligstilte grupper i vår kommune får tilgang til egnede boliger, benyttes en rekke virkemidler i samarbeid med Husbanken. Det er kommunens boligkontor som forvalter ordningene i Færder kommune. 

Bostøtte er en økonomisk støtteordning for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter. Formålet er å bidra til at alle har råd til en egnet bolig. Støtten beregnes ut fra husholdningens inntekter og boutgifter.

Startlån og tilskudd er finansielle verktøy som kommunene kan gi til personer som har problemer med å få lån i ordinære banker. Dette kan være til kjøp av bolig eller til nødvendig tilpassing av eksisterende bolig. Startlån er ofte aktuelt for førstegangskjøpere, enslige forsørgere og personer med spesielle behov. Boligtilskudd gis til personer som trenger økonomisk støtte til å kjøpe, utbedre eller tilpasse bolig. Dette kan være relevant for eldre, funksjonshemmede eller andre med spesielle behov som krever tilpasning av boligen. Statistikk for perioden 2020-2023 viser at i perioden er gitt 60 positive vedtak til kjøp av bolig, 5 til refinansiering av boliglån og færre enn 4 til bygging av bolig, tilpassing og utbedring av eksisterende bolig.

Tabellene over viser at Færder kommune benytter startlånordningen i mindre grad enn sammenlignbare kommuner i 2023. Antall finansierte boliger har gått ned gjennom perioden med en særlig sterk nedgang fra 2022 til 2023.

Tilskudd til utleieboliger gis til kommuner, boligbyggelag og andre som bygger eller tilpasser utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet skal bidra til økt tilgang på rimelige utleieboliger. Virkemiddelet er ikke benyttet i Færder kommune.