10.1 Bakgrunn
Det er lange tradisjoner for boligpolitikk som fremmer eierskap. Det er et mål at flest mulig, også vanskeligstilte, skal få mulighet til å eie egen bolig. Boforholdene er tryggere og mer stabile for de som eier sammenlignet med de som leier – noe som har betydning særlig for barnefamilier. Samtidig er det viktig å legge til rette for at leie av bolig skal være et trygt alternativ for de som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig.
10.2 Utfordringer / løsninger
Hovedutfordring
Det er mangel på et differensiert boligtilbud i Færder. Hovedtyngden av eksisterende boliger i kommunen er eneboliger og nybygde leiligheter er kostbare. Det gjør at det er vanskelig for førstegangskjøpere og vanskeligstilte å komme seg inn på boligmarkedet. Det er mangel på utleieboliger som et trygt og godt alternativ for de som ikke kan eller vil eie egen bolig.
Det er viktig at kommunen legger til rette for at så mange som mulig får hjelp gjennom de generelle virkemidlene som disponeres, og at ikke grupper stigmatiseres og settes opp mot hverandre. Innsatsområdene må ses samlet for å skape et folkevennlig samfunn med plass til alle. Til tross for flere gode virkemidler for å styrke bokvalitet og valgmuligheter vil det være noen målgrupper som har særlige behov, og som er spesielt utsatt. Ved å være bevisst på disse gruppene i alle tiltak som gjennomføres kan antallet reduseres og flere kan hjelpes til å bo i en egnet og selvvalgt bolig.
For særlig vanskeligstilte grupper er dårlig boevne ofte et tilleggsproblem til sviktende betalingsevne. Det gjelder særlig grupper med rusproblemer. Husbankens virkemidler retter seg inn mot å kompensere for betalingsevne, ikke mot å kompensere for sviktende boevne. Dette krever egne virkemidler.
Startlån og tilskudd til tilpasning
Husbanken gir startlån til kommuner for videre utlån til personer med lav inntekt som har langvarige problemer med å få lån i ordinær bank. Startlån brukes hovedsakelig til boligkjøp, men kan også gis til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som trenger tilpasning av boligen. Kommunen kan tilby tilskudd alene eller sammen med startlån. Hvis grunnfinansiering i ordinær bank ikke er mulig, kan kommunen gi fullfinansiering.
Boligmarkedet i Færder er attraktivt med begrenset tilbud og et høyt prisnivå. Det vil isolert sett medføre økt behov og etterspørsel for startlån. Samtidig fører de høye boligprisene til at personer i målgruppen for startlån ikke vurderes å ha tilstrekkelig betjeningsevne i forhold til startlån.
Ifølge Husbankens regelverk kan startlån gis med inntil 50 års nedbetalingstid, fastrente og avdragsfrihet. De aller fleste som får tildelt startlån evner å betjene lånet. Det er tilnærmet ingen tap på tildelte startlån for kommunen. Kartleggingen av bruk av startlånsordningen i Færder (se side 19 og 20) viser at det er potensiale for å tildele flere lån. Det anbefales å justere lokalt regelverk og praktisering for å utnytte potensialet som ligger ordningen slik at flere får mulighet til å kjøpe egen bolig.
Bostøtte
Bostøtteordningen er et av de viktigste virkemidlene i boligsosial politikk for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er en statlig støtteordning rettet mot husholdninger med lav inntekt som trenger bidrag til boligutgiftene.
Ordningen fungerer ved at bostøtten beregnes som en andel av differansen mellom tillatte boutgifter og egenandelen, hvor egenandelen er den delen av boutgiftene husstanden forventes å dekke selv. Egenandelen beregnes ut fra husstandens sammensetning og inntekt. Dette gjør bostøtten til en inntektsprøvet stønad. For å motta bostøtte må boligen være godkjent til boligformål.
Fra april 2024 har egenandelen økt og inntektsgrensen blitt lavere. Samtidig ble støtte til strøm avviklet. Dette vil føre til at flere får avslag eller mindre utbetalt bostøtte fra og med mai.
Boligkontoret i Færder har ansvar for å veilede og informere om ordningen, registrere og kvalitetssikre søknader, håndtere klager til Husbanken og avregne bostøtte utbetalt til kommunen.
Sosialhjelp til boutgifter
Satsene for bistand fra NAV til dekning av boutgifter skal være nøkterne, men tilstrekkelig for en egnet bolig til søker. Kommunen skal prioritere gode og rimelige boliger til husholdninger som er avhengig av støtte fra NAV til husleie. Spesielt barnefamilier skal prioriteres til rimelige boliger som kan leies over lang tid. NAV tildeler nå i større grad lån til depositum fremfor garanti, noe som har bidratt til at flere har fått anledning til å leie bolig i privat boligmarked.
Fra leie til eie
Skattesystemet i Norge gjør at det, i et lengre tidsperspektiv, er mer gunstig å eie bolig framfor å leie den. Det å leie bolig i lang tid og stadig måtte flytte oppleves ofte som ustabilt og utrygt for både voksne og barn. Det er lite gunstig for barns oppvekstsvilkår. Varig leie av bolig kan være en medvirkende årsak til økonomiske og sosiale utfordringer går i arv.
Det er mangel på et differensiert boligtilbud i Færder. Hovedtyngden av boligene i kommunen er eneboliger og det gjør at det blir vanskeligere for førstegangskjøpere og vanskeligstilte å komme seg inn på boligmarkedet.
For noen husstander som er i målgruppen for startlån, men som faller utenfor på grunn av betjeningsevne, er leie til eie en mulighet. Et eksempel på et leie til eie forløp kan se slik ut:
«Kommunen vurderer at husstanden har et potensiale for å eie bolig på et senere tidspunkt. Kommunen fremskaffer en bolig som er tilpasset husstandens nåværende og framtidige behov. Husstanden leier i tre eller fem år før de får anledning til å kjøpe boligen. Husleie tilsvarer kommunens utgifter knyttet til den konkrete boligen, slik at husstanden har mulighet til å spare til egenkapital i leieperioden. Kjøpet av boligen etter 3 eller 5 år finansieres ved hjelp av oppspart egenkapital, startlån eller lån i ordinær bank og eventuelt tilskudd til etablering.»
-veiviseren.no
Slike avtaler er også gunstig i nye byggeprosjekter der investeringstilskudd fra Husbanken til entreprenør kan overføres til kjøper ved overtakelse. Leie til eie vil være et virkemiddel for mange målgrupper og vil etter all sannsynlighet bidra til å redusere boutgiftene til husleie som dekkes av NAV.
Leietaker kan også være med på å velge ut sin egen bolig tilpasset sitt behov i tråd med FNs konvensjon om rettigheter til personer med CRPD der likestilling og retten til et selvstendig liv beskrives.