Forebyggende tiltak

Det er flere ting du kan gjøre for å hindre at dyret plager deg eller gjør skade på hus, avling eller næring. Miljødirektoratet har laget en veileder om vilt som gjør skade. Her finner du råd om hva du kan gjøre. Veilederen kan du lese her.

Viltforskriften

Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften), regulerer hva den enkelte kan gjøre uten tillatelse fra myndighetene og hva de forskjellige myndighetene kan gi tillatelse til. Grevling kan tas ut (flyttes eller avlives) uten vedtak fra myndighetene (§ 3-4) dersom følgende vilkår er innfridd (§ 3-3):

• a. Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning.
• b. Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak.
• c. Uttaket rettes mot skadegjørende individ.
• d. Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen.
• e. Uttaket ikke truer bestandens overlevelse.

Når grevlingen har unger på vår og sommer, skal mordyr ikke avlives med mindre alle ungene kan avlives samtidig. Avliving eller permanent fjerning av voksne dyr på det tidspunktet vil være i strid med viltlovens prinsipp om yngletidsfredning.

Les viltforskriften her

Kontakt skadedyrfirma

Dersom skadeforebyggende tiltak ikke viser seg å være tilstrekkelig og du bestemmer deg for å forsøke å flytte eller avlive grevlingen, kan du ta kontakt med et skadedyrfirma eller en privatperson som har nødvendig kompetanse og jaktrett i tråd med viltlovens krav.

I tillegg bør politiet varsles på forhånd før ev. jaktutøvelse finner sted. Enkelte steder må man ha spesiell tillatelse av politiet for å bruke skytevåpen.

Jakt på grevling

Vi må lære oss å leve med grevlingen nært inntil bebyggelse. Det vil likevel være tilrådelig å fjerne eller avlive grevling som gjør direkte skade på hus eller grunnmur og som etablerer seg direkte i og rundt bebodde hus.

Det er jakt på grevling i hele landet fra 21. august til 31. januar. Ut fra viltforskriften kan grevling felles hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når det gjøres skade av vesentlig økonomisk betydning på bl.a. hus, hage, åker, plante eller frøkultur.

Jakt kan likevel være et problem i tettbygde strøk der en må ha spesiell tillatelse av politiet for å bruke skytevåpen. Skal en fange grevling i og nær boligområder er levendefeller sannsynligvis å foretrekke. Når grevlingen er fanget kan dyret flyttes eller avlives i etterkant.

Praktiske opplysninger når du har uønsket besøk av grevling

• Det er brukt forskjellige stoffer for å få grevlingen til å sky områder. Eksempler er treterpentin, pepper og salmiakk. Effekten av stoffene er usikker. Et lavt strømgjerde med høyde på 20–40 cm kan prøves, men det egner seg ikke i tettbygde strøk med ferdsel av andre dyr og barn. Et stengsel kan lages av et nettinggjerde som graves ned ca. 30 cm under overflata.
• Det er også viktig at en holder området fritt for søppel, sikrer søppeldunker slik at grevlingen ikke kommer nedi eller har muligheter til å velte dem, og at man fjerner ev. nedfallsfrukt. For å hindre at grevlingen etablerer seg under terrasser, trapper og ikke kommer inn i kjellere med gamle grunnmurer, så må en prøve å bygge hindringer, tette åpninger og/eller lage forsterkninger.
• Er du plutselig kommet tett innpå grevlingen, trekk deg gjerne forsiktig tilbake slik at grevlingen kan forsvinne. Grevling er ikke farlig for mennesker, men ikke prøv å ta i den eller fange den. Den er ekspert på såkalt skinnangrep, dvs. at den kan gjøre korte utfall mot deg, samtidig som den skriker. Den går ikke til angrep, så forhold deg rolig.
• Grevlingen ligger i hiet fra oktober/november og fram til februar/mars, avhengig av vinteren. Ved milde vintre kan den være ute store deler av vinteren. Grevlingen føder unger i mars måned. Ungene er ute av hiet først på slutten av mai eller i juni.
• Grevlingen er alteter og meitemark-spesialist, men spiser også insekter, smågnagere, småfugl, egg, frosk, blåbær og snegler. Den graver i plener og blomsterbed på jakt etter meitemark. Grunnen til den store bestanden i tettbygde strøk, er muligheten til å finne søppel, som utgjør en vesentlig del av maten for mange grevlinger.