Barnevernet tar et oppgjør med egen språkbruk

I tråd med språklovens paragraf 9 har barneverntjenestene i Tønsberg og Færder tatt initiativ til økt bevissthet og konkrete tiltak med hensyn til fagterminologi, ordlyd og formuleringer forfattet i deres vedtaksbrev og øvrige kommunikasjon.

Eller sagt på en annen måte: Barnevernet vil bruke et enklere språk.

Klarspråkprosjektet Språk med mening ble startet mandag, og barneverntjenesten fra både Tønsberg og Færder er med.

Interne undersøkelser har vist at man kunne spart både tid og krefter ved å unngå misforståelser som følge av uklart eller vanskelig språk. Det ønsker barnevernet å ta tak i.

Sjekkpunkter for klarspråk

  • Får leserne god veiledning i hvordan de skal lese og bruke teksten?
  • Er vinklingen og innholdet relevant?
  • Har teksten en tone som møter leserne der de er?
  • Kommer frister og beskjeder tydelig fram?
  • Får leserne veiledning om hvilke alternativer de har videre i prosessen?


Kilde: NTB Arkitekst

– Ikke litteratur!

Fagansvarlig for klarspråk i NTB Arkitekst, Heidi Bunæs Eklund, var invitert til Oseberg kulturhus for å være med på åpningen av prosjektet. Hun synes det er flott at barneverntjenestene i Tønsberg og Færder har gått sammen om dette.

– I møte med mennesker i sårbare situasjoner, er det veldig viktig med god kommunikasjon, og jeg synes det er flott at det satses ordentlig på klarspråk i disse kommunene, sa Eklund.

Hun har hjulpet kommuner over hele Norge med klarspråk. Effekten er raskere forståelse og bedre dialog.

– Mottakerne trenger å finne den informasjonen som er relevant for dem, de trenger å forstå den informasjonen, og de må kunne bruke den til å komme videre.

Eklund minnet også om at mottakerne neppe trenger en litterær opplevelse.

Prosjekt med pengestøtte

I salen satt også to representanter fra Statsforvalteren. De har støttet prosjektet økonomisk og var glade for å være til stede ved oppstarten.

– Klarspråk er veldig viktig, og vi syntes dette virket som et veldig godt prosjekt, sa seniorrådgiver Therese Borsodi.

I søknaden om tilskudd ble det beskrevet et ønske om å sette fokus på hvordan språket man bruker er avgjørende for å sikre barns og foreldres rett til medvirkning. Søknaden ble innvilget med et tilskudd på drøyt 350 000 kroner. Dét er prosjektleder Silje Stensland-Rørby i Tønsberg kommune veldig glad for.

– Klarspråk er et slags evighetsprosjekt, og det engasjerer mange allerede. Tilskuddet fra Statsforvalteren har gitt oss muligheten til å knytte til oss fagkompetanse på området – og til å samles her for å markere satsingen skikkelig. Vi har stor tro på dette, sa hun.

Enkelt er vanskelig

Heidi Bunæs Eklunds klarspråktips kickstartet prosjektet mandag. Kortere er ikke nødvendigvis klarere, sa hun. Klarspråk handler om korrekt, klar og brukertilpasset kommunikasjon. Språket skal forstås, og det skal ikke kunne misforstås.

Nå begynner jobben med å vurdere maler, tone og tilnærming. Det legges opp til skriveverksteder og kurs, utnevning av klarspråkambassadører og oversettelse av faguttrykk. Hovedmålet er tydelig definert i prosjektplanen: Alle som er i kontakt med barneverntjenesten forstår det som sies og skrives.