Færre barn og unge og flere eldre krever omstilling i Færder

Befolkningsutviklingen i Færder går mot færre barn og unge - og flere eldre innbyggere. Kommunens tjenester må tilpasses denne utviklingen, samtidig som det økonomiske handlingsrommet er svært begrenset. I budsjettforslaget for 2027 foreslår kommunedirektøren derfor en samlet nedjustering på 27,6 årsverk, og en innsparing på nesten 53, 8 millioner kroner.

Laila Rognaldsen og Kristin J. Kirsebom. - Klikk for stort bildeLaila Rognaldsen, kommunalsjef organisasjon, styring og utvikling og Kristin J. Kirsebom, kommunedirektør.

– Omstillingene vil merkes i ansattesarbeidshverdag og i tjenestene innbyggerne møter. Vi må prioritere ressursene slik at hjelpen går til dem som trenger den mest, og sørge for at tjenestene holder nødvendig faglig kvalitet. Samtidig må vi finne nye måter å løse oppgavene på, innenfor rammene vi har, sier kommunedirektør Kristin J. Kirsebom.

De fleste bemanningsreduksjonene foreslås i oppvekst

Av de 27,6 årsverkene som foreslås redusert, er 23 i oppvekstsektoren. Det tilsvarer 3,1 prosent av sektorens samlede årsverk.

Skolene står for om lag 15 årsverk av reduksjonen i oppvekst. 5 av disse årsverkene er knyttet til lavere elevtall fra skoleåret 2027–2028, med virkning fra 1. august. I tillegg foreslås om lag 5 årsverk redusert i de forebyggende tjenestene. Ytterligere 2,6 årsverk er knyttet til en effektiviseringsgevinst ved å samle tre barnehager i den nye barnehagen på Vestskogen.

Kommunedirektøren foreslår også ansettelseskontroll i hele kommunen og ansettelsesstopp i områder som skal redusere årsverk.

Flere forhold øker omstillingsbehovet i 2027

Omstillingsplanen Færder 2030 foreslås samtidig justert med 27 millioner kroner. 

I 2027 øker kommunens planlagte omstilling fra 22 millioner kroner til 53,8 millioner kroner. Beløpet inkluderer innsparinger tilsvarende ca. 5 millioner kroner fra 2026 som ikke ble realisert, og som er overført til 2027. 

Omstillingsbehovet øker fordi nye behov i tjenestene må dekkes innenfor strammere økonomiske rammer. Høye kostnader til ressurskrevende tjenester, en kraftig nedgang i integreringstilskuddet og at kommunens budsjetter ennå ikke er fullt ut justert for demografiske endringer bidrar til behovet. Høy gjeld og økte renteutgifter legger ytterligere press på økonomien.

I helse og sosial er det foreslått omstilling på 28,2 millioner kroner. Samtidig foreslås nye tiltak i helse og sosial for til sammen 24,2 millioner kroner, blant annet 11,1 millioner kroner til nye enkelttiltak til innbyggere med særlig store hjelpebehov, videre opptrapping av heldøgns omsorg og innføring av et nytt elektronisk pasientjournalsystem. 

I oppvekst foreslås det ingen vesentlig økning, med en innsparing på 21,8 millioner kroner.

Investerer og viderefører satsninger

I økonomiplanperioden 2027–2030 foreslås investeringer på til sammen 977 millioner kroner. Av dette er 451 millioner kroner investeringer i infrastruktur for vann og avløp, og betales gjennom kommunale gebyrer

I 2027 er det blant annet satt av 99 millioner kroner til videre arbeid med ny barnehage og avlastningsbolig i Vestskogen. Det foreslås også investeringer for å skifte ut digitale enheter og skjermer i skolene, gang- og sykkelveier og energieffektivisering av kommunale bygg.

Budsjettforslaget viderefører flere satsinger, blant annet spesialpedagogisk kompetanse i barnehagene, utesvømming og seiling for barn, digital sikkerhet og nytt pasientjournalsystem, samt en styrkning av trafikksikkerhetstiltak. Kommunen skal også arbeide videre med en varig løsning for sambandet mellom Tenvik og Veierland.

Vil utvikle dialogen med lokalsamfunnene

Budsjettforslaget følger retningen i kommuneplanens samfunnsdel. Den peker blant annet på å styrke lokalsamfunnene, redusere utenforskap, legge til rette for bolig- og næringsutvikling, ta vare på naturverdier og bidra til en frisk Oslofjord.

Kommunedirektøren vil legge fram en egen sak om en modell for samhandling og medvirkning i lokalsamfunnene innen 2027.

– Vi skal være åpne om valgene kommunen står overfor og lytte til innbyggere, frivillighet og næringsliv. De har erfaringer og ressurser som er viktige når vi skal utvikle gode løsninger og trygge lokalsamfunn, sier Kirsebom.