Vestfold og Telemark fylkeskommune

Kjøretøyene og trafikkmengden har endret seg siden brua ble bygget i 1957. Det samme har regelverket, og kriteriene for hvordan bruas kapasitet blir beregnet. Spesielt lastebiler og vogntog er blitt mer effektive, men også tyngre siden brua ble konstruert og bygget.  

Rapport krever tiltak

Vestfold og Telemark fylkeskommune er forelagt en rapport som Vegdirektoratet har bestilt av konsulentselskapet Aas-Jakobsen. Rapporten sier at det må iverksettes tiltak for å overholde nye endrede krav.  

Se informasjon gitt i fylkeskommunens presseorientering den 13. november her.

I rapporten fremkommer det tiltak som å nedklassifisere akseltrykk og totalvekt for tungtransporten. Det ville i så fall fått store konsekvenser for kollektiv- og godstransporten til og fra øyene. Etter tett og god dialog med Vegdirektoratet er det funnet tiltak som gjør at det med all sannsynlighet vil unngå nedklassifisering brua. I dag er det kjøretøy med akseltrykk på maks ti tonn og en totalvekt på 50 tonn som er grensen. Fylkeskommunen arbeider med tiltak slik at nåværende klassifisering av bura opprettholdes.  

 –  En ny og uavhengig kontrollberegning av brua er bestilt, og det vil blant annet bli innført regelmessig kontroll av brua, sier direktør for samferdsel miljø og mobilitet i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Gunnar Berg Treidene.  

Tiltak som er under vurdering er:  

• Omskilting slik at tunge kjøretøy kun kan bruke ett av feltene i hver retning.  
• Regelmessig kontroll av brua.  
• Planlegging av eventuell forsterking.  
• Ny og uavhengig kontroll og kvalitetssikring av rapporten/gjennomregningen.   

Fysiske arbeider  

For å kunne ivareta dagens vektklasse må fylkeskommunen starte prosessen med å avstive og forsterke bruklaffene. Det er for tidlig å si hvor mye det fysiske arbeidet med brua vil påvirke trafikkavvikling. Fylkeskommunen vil så langt det er mulig finne løsninger som ivaretar trafikken på kanalbrua.  

Hvordan brua skal forsterkes, er for tidlig å si noe om. Fylkeskommunen vil først og fremst sørge for fremkommelighet til dem som bruker brua. Tiltakene som er under vurdering vil trolig avstedkomme noen ulemper for innbyggerne, og Fylkeskommunen vil søke å minimere dette.  

Spørsmål og svar:

• Hvilke konsekvenser vil dette få for befolkningen? 
  Svar: Regulering av tungtransporten til ett felt i hver kjøreretning vil kunne skape mer kø. I tillegg må fylkeskommunen trolig foreta ytterlige grep for å regulere trafikken i perioden som forsterkningsarbeidene pågår.
• Hvordan løser dere dette problemet? 
  Svar: Fylkeskommunen planlegger å gjennomføre arbeidet slik at dette skaper minst mulig ulemper for de som benytter brua. At arbeidet som medfører stengning utføres om for eksempel natten kan være en av løsningene. 
• Hvor lang tid vil det ta å reparere brua? 
  Svar: Det er det ikke noe klart svar på foreløpig. Fylkeskommunen er i gang med prosjektering av arbeidene som må gjøres. Etter prosjektering skal jobben legges ut på anbud før arbeidene kan starte. Fylkeskommunen vil komme tilbake med svar på dette spørsmålet på et senere tidspunkt.  
• Hvem har ansvaret, og hvem skal finansiere tiltakene?
  Svar: Det er fylkeskommunen som er vei- og brueier som dermed har både ansvaret og som må dekke kostnadene.  
• Kan dere ikke bare sveise fast brua, og la den bli en sammenhengende bru? 
  Svar: Å sveise igjen brua er ingen løsning man er tjent med. Selv om klaffene sveises fast er det fremdeles utfordringer med sidespennene i hver ende av brua. De må også forsterkes.