SPØRSMÅL:

Tønsberg kommune gir tilskudd til driften av både Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Evangeliesenteret/kontaktkafeen, som har tilbud og rusomsorg for rusmisbrukere i byen, hvorav en stor del er fra Færder. Jeg finner ikke i Framsikt at vi er inne med noen støtte til noen av disse organisasjonene, men gjennom feltpleien i samarbeid med Tønsberg kommune. Stemmer det?

SVAR:

Det stemmer.

SPØRSMÅL:

Færder frivilligsentral har en betydelig økning fra 2023/24 til 2025, fra 1.050.000 til 1.680.000, jf ikke lovpålagt-oversikten. Hva begrunnes denne økningen med? Hvilke konsekvenser vil det få dersom den reduseres med 100.000?

SVAR:

Økningen fra 2023 og videre til 2025 skyldes i hovedsak økningen i årsverk fra 1 til 2 i denne tidsperioden, samt at det i perioden 23/24 også har vært budsjettert med refusjonsinntekter tilknyttet foreldrepermisjon. Frivillighetssentralens driftsutgifter er i hovedsak finansiert med eksterne tilskuddsmidler. Skal man redusere på kostnader så vil dette i hovedsak måtte tas på lønnsbudsjettet. En reduksjon på 100 000 innebærer en reduksjon i en andel av en eksisterende stilling som kan være krevende å gjennomføre. Færder kommune ønsker imidlertid økt aktivitet gjennom frivilligheten for å avlaste på andre tjenester og behov. (Kommune 3.0)

SPØRSMÅL:

Når det gjelder rehabiliteringen av Rambergodden badeplass så ble den så vidt jeg vet påbegynt i 2022 og sluttført i 2023. Jeg kan ikke se det ligger noe mer inne på Rambergodden, er det riktig?

SVAR:

Ramberg badeplass - tilrettelegging er ferdigstilt. Ble påbegynt høsten 2021 og ferdigstilt i 2022.

SPØRSMÅL:

Er det riktig at ordningen med søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO blir kutta fra 1/1. Er det ikke vanlig å la slike ordninger følge skoleåret/barnehageåret? 

SVAR:

Søskenmoderasjonsordningen er foreslått avviklet fra og med 01.01.2025.

SPØRSMÅL:

Er 2,5 mill totalsummen på det Færder får mer som følge av budsjettforliket med SV? Det høres lavt ut.

SVAR:

Færder kommune får 5 156 000,- som følge av budsjettforliket. Beløpet fordeler seg med 2,5 mill. kr til styrking i barnehage og 2,7 mill. kr til styrking av bemanning i SFO.

SPØRSMÅL:

Rehabilitering helse - reduseres med 1 årsverk fysioterapi. Hva  utgjør dette i kroner -  med  tilskuddsbeløpet fra Staten fratrukket . Så vidt jeg  er orientert er det knapt med ressurser der  pr. i dag relatert til oppgaver de skal ivareta.

Kanskje vi må se dette behovet opp mot  0,5 Driftstilskudd  til privatpraktiserende fysioterapeut  som er lagt  inn  i budsjett.

SVAR:

Utklipp fra tekst i budsjettet:

Smidsrød helsehus har i dag fysioterapeuter tilgjengelig på alle avdelinger, som del av et tverrfaglig team. Ved å samle fysioterapeutene i en egen gruppe og tilby tjenester basert på henvisninger fra lege eller annet helsepersonell, kan bemanningen reduseres med ett årsverk. Dette vil gi en innsparing på 0,40 mill.kr i budsjettet for 2025.

 Besparelsen utgjør 0,4 mill. kr fratrukket tilskudd.

SPØRSMÅL:

I regulert budsjett 2024 /justering  av årsverk  står det  oppført +4.25 årsverk til SFO 24/25  skoleåret . Vi det si at  antall årsverk ikke prolongeres for neste skoleår  25/26. Ble dette gjort  i revidert budsjett for 2024  ?

Regner ikke med at dette  er en del av de 2,5  mill kr  som ble  overført fra regjering  etter budsjettforliket?

SVAR:

+4,25 årsverk SFO er en videreføring av styrking innarbeidet i budsjett per 2. tertial 2024 som følge av innføring gratis kjernetid 3. trinn skoleåret 2024/2025. Årsverkene er ikke foreslått fjernet i neste skoleår, og er videreført i hele økonomiplanperioden. Tildeling av årsverk gjøres i tråd med barnetallsutviklingen og vil kunne justeres gjennom året hvis deltakelse på SFO endres.

SPØRSMÅL:

På investering for teknikk og miljø er det satt opp 4.25 mill kr for 25 – Hvilken konsekvens vil det få dersom vi belaster  kr 500 000 til løypemaskin på den posten?

SVAR:

Potten på 4,25 mill. kr hos utedrift knytter seg til ny hovedmaskin og kantslåttmaskin, denne alene utgjør 3,5 mill. kr. Da er det 750`igjen som skal dekke behov for utskiftning av 3 eldre varebiler. Vedlikeholdskostnad tilknyttet eldre biler på utedrift øker for hvert år. Det er nå kommet til et punkt hvor det ikke lenger er lønnsomt å reparere på de gamle bilene, men skifte ut. En reduksjon av potten med 500 000 vil resultere i at bare 1 av 3 biler som er planlagt for utskiftning, blir skiftet ut.

SPØRSMÅL:

Færderhuset er satt til nesten 2 mill kr økning grunnet rusforebygging og øvrig drift – Rel til posisjonens forslag  om å redusere  beløpet i forb  med flytting av Færderhuset – hvordan henger dette sammen – hvilken konsekvens får posisjonens  forslag .

SVAR:
I tillegg til lønnsoppgjør og høyere pensjon skyldes økningen helårseffekt 1 årsverk barnekoordinator overført fra tjenestekontoret, samt bortfall av tilskudd til rusforebyggende arbeid. En reduksjon i driftsbudsjettet medfører en reduksjon i ansatte og reduksjon/ gjennomgang av tjenester.

SPØRSMÅL:

På liste over  ikke lovpålagte tjenester står det kr  100 000 til «Kjøp av tjenester Ungt Entreprenørskap « Hvilke forpliktelser har  kommunen overfor en fylkeskommunal oppgave som dette?

SVAR:

Færder kommune har en avtale om deltakelse i Ungt Entreprenørskap. Dette er en ideell, landsomfattende organisasjon som sammen med utdanningssystemet, arbeidslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges ferdigheter innen entreprenørskap, kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Færder kommune bidrar med 3 kroner per innbygger i denne deltakelsen. Avtale kan sies opp.

SPØRSMÅL: 

Er det mulig å konkretisere hvaslags ikke-lovpålagte oppgaver som kuttes på Færderhuset (1,3 millioner kr)? Er dette ment som midlertidige reduksjoner, siden det står «i en fase der de flytter ut av Herstad»

SVAR:

Å drive forebyggende helsearbeid er lovpålagt, men det er ikke regulert ved norm/omfang.

Færderhuset er etablert for å innfri endringer i barnevernlov, opplæringslov og lov om folkehelse. Å tilby rett hjelp til rett tid, altså komme tidlig inn med lavterskeltiltak, er den overordnede målsetting. Krav til brukermedvirkning og helsefremmende innretning er styrket gjennom etableringen av Færderhuset.

Færderhusets ressurser er hentet fra barnevernets forebyggende avdeling, forebyggende helsetjenester og noe fra tidligere RMU, nå bo- og avlastning barn og unge. Dersom det vedtas et kutt vil administrasjonen måtte prioritere tjenester som er særlig etterspurt av innbyggerne og som er definert som tidlig innsats og lavterskel tiltak. Dersom kutt ut over det som allerede ligger inne, vedtas, kan følgende være aktuelt; en behandlerstilling, ressurs mot vold og overgrep, ressurs fra rusforebyggende ungdomsteam, noe innen foreldreveiledning og evt. ressurs fra nettverksgruppe for de som ikke kan gå i ordinære fritidsaktiviteter. 

SPØRSMÅL:

I sakspapirene står det: «Engasjementstilling “stengsler i strandsonen” er omgjort til fast stilling. Dette skulle vært justert i 2024.»  Jeg forstår dette som at opptrappingen skjedde i 2024, og at det ikke skal skje reell opptrapping i 2025. Kan man da kutte disse midlene? Betyr det å si opp den ansatte?

SVAR: 

Tilskuddet til prosjektet «stengsler i strandsonen» bortfalt i 2024. Vedkommende har hatt rettigheter til fast stilling i Færder kommune. «Opptrapping» er dessverre misvisende og burde vært formulert annerledes. Det dreier seg om økte lønnsutgifter uavhengig av stillingsstørrelse. Stillingen er fast i 100 %, og et eventuelt vedtak om innsparing vil innebære en situasjon med overtallighet. Dette løses vanligvis ved innplassering i annen ledig stilling i henhold til kvalifikasjoner.

SPØRSMÅL:

1. Hvor mye ressurser (årsverk) blir igjen til ulovlighetsoppfølging med denne reduksjonen? Jfr også det neste spørsmålet. 
2. Blir resultatet at en del av arbeidet med ulovlighetsoppfølgingen flyttes over til byggesaksavdelingen, blant annet fordi hvis det er ulovligheter på en eiendom der det startes en ny byggesak, må eldre ulovligheter behandles?

SVAR: 

1. Det er 3 stillinger i ulovlighetsoppfølging i dag, ved å redusere med 1 millioner blir det 2 stillinger igjen.
2. I henhold til plan- og bygningsloven ligger både byggesak og ulovlighet som en del av samme sakskompleks og behandles vanligvis av de samme personene. I Færder har vi valgt å ha et særlig fokus på ulovlighet og derfor er dette delt. Konsekvensen av å redusere ulovlighet med en 1 million vil være at ulovlighetsarbeidet i Færder blir prioritert ned tilsvarende. Byggesak blir styrkes og prioritert opp.

SPØRSMÅL: 

Dere sier at nysalderingen var tatt høyde for, men det virker jo i overkant fremsynt at dere «gjettet» 21 millioner. Er det er differanse på det som ble lagt inn og det vi fikk?

Hvis vi gjør som på Fagertun – altså kjøper Svensrødhuset og lager en fremleieavtale (eller hva det heter) med stiftelsen – hva vil et slikt lån på 2,5 millioner utgjøre? Det må vel være innafor å gjøre det sånn?

SVAR: 

Resultatet av nysalderingen kom uken før budsjettforslaget til Færder kommune ble presentert. Økonomiavdelingen rakk derfor å innarbeide effekten av nysalderingen i budsjettforslaget før det ble endelig ferdigstilt. I omstillingsbehovet frem mot 2030 var det forskuttert at det skulle komme ekstra midler fra regjeringen. I nysalderingen kom det noe mer enn hva som var forskuttert i denne beregningen, men kommunedirektøren mener at omstillingsbehovet fortsatt beløper seg til 150 mill. kr basert på usikkerhet i utvikling i andre budsjettposter frem mot 2030 som f.eks finansutgifter.

 Dersom kommunen skal ta opp lån på 2,5 mill. kr for å kjøpe Svensrødtunet vil dette belaste driftsbudsjettet med ca 150 000 årlig basert på en avskrivning på 40 år og ingen driftsutgifter tilknyttet eiendommen. Kommunestyre kan vedta å kjøpe Svensrødtunet med lånefinansiering.

SPØRSMÅL: 

Mottak av flyktninger. Den anmodningen om mottak fra IMDI er mye lavere enn tidligere år 90 nå mot 110 i 2024 (mener jeg). Det høres logisk ut at det da skulle være mulig å opprette for eksempel en 80 % stilling og ikke en 100 % for å følge opp introduksjonsprogrammet på FINT.

 Jeg skjønner det er en motpost her med redusert inntekt, men går det an å tenke sånn?

SVAR: 

Færder kommune har budsjettert med å motta 100 flyktninger i 2025. Anmodningen fra Imdi utgjør bosetting på 90 flyktninger. Dvs. en noe lavere anmodning enn det som ligger til grunn i budsjettforslaget. Med familiegjenforeninger, antar vi at Færder kommune allikevel kommer til å bosette rundt 100 flyktninger og at budsjettforutsetningene står seg. Engasjementstillingene som er foreslått i kommunedirektørens budsjett knytter seg i like stor grad til arbeid med allerede bosatte flyktninger, som med nye flyktninger som skal bosettes. Færder kommune har de siste årene bosatt betydelig flere flyktninger enn tidligere år og det er avgjørende å få til et godt integreringsarbeid knyttet til disse.

Kommunestyret står fritt til å omprioritere på dette. Kommunedirektørens anbefaling er fortsatt det som ligger i budsjettforslaget.

SPØRSMÅL: 

De pengene som kommer til barnehagene. Kan vi bruke dem - eller deler av dem - til andre ting siden vi allerede ligger over norm på grunn av spesialpedagogene?

SVAR: 

I statsbudsjettet var det lagt inn en økning på 250 mill. kr til kommunene med føring knyttet til økt bemanning i barnehage. Disse pengene er disponert i kommunedirektørens budsjettforslag.

Jfr. budsjettforliket i helgen er kommunene tildelt ytterligere 550 mill. kr. I følge Telemarksforskning, så kommer disse på toppen av de tidligere 250 mill. kr. Dvs. en økt overføring til Færder kommune på  2,5 mill. kr. Vi tolker det slik at Færder fritt kan bruke disse pengene til andre ting når Færder kommune allerede har ordningen med spesialpedagoger til alle barnehager på toppen av ordinær bemanningsnorm.

SPØRSMÅL: 

I oversikten over ‘ikke lovpålagte oppg.’, under avsnitt Helse står oppført Feltpleie, med 190.000 satt av til 2025. Ut fra kommentarteksten antar vi det handler om en eller annen oppfølging ute ‘i felten’ av rusmisbrukere fra Færder – men at de er vanskelige å nå fordi de for en stor del oppholder seg i Tønsberg. Kunne du si litt om hva dette arbeidet består i og hvordan pengene brukes?

Vet du om vi støtter noe aktivt arbeid som gjøres i Tønsberg for å nå ut til rusmisbrukerne i byen, som også består av folk og ungdommer fra Færder?

SVAR: 

Feltpleie er et tilbud i samarbeid med Tønsberg kommune, og har følgende tilbud:

• Sprøytebytte
• Testing av hepatitt A,B,C og HIV
• Influensavaksine
• Prevensjon
• Sårbehandling
• Samtale og informasjon om helse
• Informasjon om smitte/beskyttelse
• Hjelp til å kontakte rette instans i helsetjenesten

Tilbudet er gratis for brukerne, og er åpent for alle, både rusmisbrukere fra Færder og Tønsberg.

Feltpleien har et uteteam som er synlig i bybildet og tilgjengelig for brukerne.

Tønsberg kommune har arbeidsgiveransvaret for ansatte i Feltpleien.

SPØRSMÅL: Hvilken konsekvens vil det få å ikke gå for +1 årsverk til asylmottak under helse? Hvilken innsparing i kroner vil det ha å ikke gjøre dette?

SVAR: Denne økningen til asylmottaket er lege og sykepleier, og er en del av det tilbudet kommunen er forpliktet til å gi til asylmottak.

Færder kommune har ansvar for at de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen får nødvendig helsehjelp.

Asylsøkere har samme rett til helsehjelp som den øvrige befolkningen, men voksne asylsøkere har ikke rett til omsorgstjenester fra kommunen.

Kommunen har over tid valgt å organisere helsetilbudet til flyktninger i et flyktninghelseteam. Etter at asylmottaket på Ramdal ble etablert er det behov for å øke tilbudet for å sikre nødvendige helsetjenester og smittevern til beboerne på mottaket.

 Færder kommune mottar vertskommunetilskudd på kr 657 393,94 pr kvartal for å være vertskommune for asylmottak.

 En reduksjon i årsverk vil gi en innsparing på kr 1 205 000,- inkl sosiale kostnader.

SPØRSMÅL: 

Kommunens kjøp av Brattås barnehage kom så sent at det ikke kunne hensyntas i budsjettforslaget ditt. Det er fullt forståelig.

Men jeg har merket meg at det er uttalt at dette kjøpet er lønnsomt for Færder kommune fordi prisen ble slik at kommunens kapitaltilskudd til barnehagen da den var privat, blir mindre enn økningen i kommunens utgifter på finans. Hva blir estimert innsparing?

I tillegg: Det ligger vel til rette for å slå sammen de to virksomhetene på Brattås til én? Hva kan estimeres av innsparing på det?

SVAR:

Vedrørende kjøp av Brattås barnehage så skjedde dette såpass sent at vi ikke fikk anledning til å hensynta dette i budsjettforslaget for 2025. Det utarbeides et tilleggsnotat med forslag om flytting av midler fra privat barnehagedrift til kommunal barnehagedrift som vedlegges budsjettsaken.

 I tidligere sak til formannskapet, vedrørende kjøp av Brattås barnehage, ble det gjort beregninger som viste at det var lønnsom for kommunen å kjøpe barnehagen dersom prisen var 50 mill. kr. eller lavere. Kommunen deltok i budrunde for kjøp av barnehagen og prisen endte på 47 + dok.avgift og kjøpsomkostninger. Dvs at kjøpesum endte relativt nær «trade off» grensen. Det  ble i denne saken benyttet en  snittrente på 4% i barnehagen levetid. Per i dag så ligger renten noe over denne snittrenten, med en forventing om at renten skal ned.

Slik tallene ser ut for 2025 (utifra dagens forutsetninger) så vil vi foreslå følgende budsjettjusteringer i forhold til Brattås barnehager:

Nedjusteringer midler til barnehagedrift i oppvekst = -4,7 mill. kr (overgang fra privat til kommunal drift) Økte kostnader EF = 1,4 mill. kr (Nytt bygg som skal forvaltes) Økte finanskostnader = 3,3 mill. kr (Benyttet rente på 4,5% i 2025. Forventer lavere rente i 2026 og utover) Sum i 2025 = 0

Største potensielle innsparinger knyttet til kjøp av Brattås barnehage knytter seg til muligheter for samdrift med Brattås skole ved etablering av oppvekstsenter. Forventet innsparing utgjør ett årsverk lederressurs beløpende til 1 mill. kr per år.

Sambruk av lokaler på tvers av virksomhetene vil kunne utsette nye investeringsbehov på Brattås skole Kommunalt eierskap vil gi bedre kontroll på inntak av ikke rettighetsbarn i kommunen slik at kostnader til barnehagedrift holdes nede. Det blir ikke budsjettert med inntak av ikke rettighetsbarn, men dette skjer og medfører således en reell innsparing i forhold til regnskapsførte kostnader.

Kommunalt eierskap vil gi bedre kontroll på fordeling av barnehageplasser i nord og syd på Nøtterøy slik at flest mulig barnefamilier kan få tilbudt plass der de bor. Dette vil være en viktig forutsetning for framtidig barnehage- og skolestruktur, og særlig når ny barnehage på Vestskogen er etablert.

Skiløypelaget har sendt oppfordring til oss alle om  å  finne  midler til å investere i  ny løypemaskin – kostnad 500 000.  Dette vil vi gjerne finne midler til.

Ber om hjelp til litt avklaring av noen poster:

Investering har på teknikk og miljø satt inn 300 000 til forprosjekt deponi av masser. Kan dere forklare hvilken hensikt dette har  og om det er forarbeid til  eventuell  «deponering av  masser fra  tuneller«.  Kan vi stryke den posten nå,  den kan vel utsettes?

På lista over «ikke lovpålagte oppgaver» er det 215 000 til løyper og stier - er dette drift vil jeg tro?

Det vil vel kunne søkes om spillemidler eller sparebankstiftelsesmidler for å dekke noe,  men da må vi  jo selv bidra med  50/50 som regel .

SVAR: 

• Forprosjekt deponi av masser:

Det ble i HPTM 179/24 bevilget kr 175.000 til dette prosjektet (prioritering av investeringsmidler klimaformål). Færder kommune har fått tilsagn på kr 275 000 gjennom Miljødirektoratets Klimasats-ordning til en mulighetsstudie om arealer for mellomlagring og lagring av overskuddsmasser fra kommunale bygge og anleggsprosjekter.

Utklipp fra sak:

Det er store utslipp og kostnader knyttet til transport og annen håndtering av masser, så både økonomisk gevinst og klimaeffekt vil være betydelig dersom det blir lagt til rette for kortreiste masser i Færder. Prosjektet er forankret i tiltakene 4.5.2 og 4.5.3 i handlingsplanen til klima- og energiplanen for 2024-2028, som sier at kommunen skal gjennomføre prosjekter for henholdsvis å minimere utslipp fra massetransport og kartlegge muligheter for utnyttelse av lokale energiressurser. Prosjektet innebærer å engasjere en prosjektkoordinator/konsulent som kan samordne prosess rundt og utarbeide en mulighetsstudie som utreder bedre etterbruk av gamle Lofterød fyllplass, med henblikk på muligheten for å bruke arealene til massehåndtering for å redusere utslipp fra transport av overskuddsmasser fra kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Muligheter for energiproduksjon basert på deponigass på Lofterød, til for eksempel drift av massehåndteringsanlegg ved hjelp av en mikrogassturbin, skal også vurderes. Kartlegging av hvilke andre arealer i kommunen som kan være aktuelle for mellomlagring/lagring av slike masser, er også aktuelt. 

 Hvis kartleggingen/forprosjektet viser at dette er gjennomførbart vil det være behov for ytterligere midler til å tilpasse arealet for lagring av masser.  Deponiet skal i all hovedsak benyttes til mellomlagring av kommunenes overskuddsmasser (ikke til tuneller) og vil gi en effekt både økonomisk og klimamessig. Overskuddsmassene skal kunne benyttes videre i andre prosjekter som kommunen har.

• Løyper og stier:
   

De 215.000,-  er drift.  Dette er tilskudd til løypelag mm.

Det er foreslått kr 400.000 eks moms, kr 500.000 inkl. moms, til løypemaskin som et "ønsket tiltak" hos Drift og anlegg.  Dette er tenkt å være kommunens egenandel i et spleiselag med stiftelser for å kunne finansiere en løypemaskin. Løypelaget har søkt og fått innvilget kr 350.000 fra Sparebankstiftelsen Nøtterøy og Tønsberg til løypemaskin. Kommunen har søkt Sparebankstiftelsen DNB om samme beløp, og får svar denne uken. Fordi man ikke vet nøyaktig hva en aktuell løypemaskin faktisk koster (et sted mellom kr 600.000-1.000.000) ennå, er kommunens egenandel avgjørende. Kommunens egenandel går ned dersom alle tilskuddssøknader innvilges og løypemaskinen koster nærmere kr 600.000 enn kr 1.000.000. I begge søknadene til stiftelsene er det tydeliggjort at innkjøp av løypemaskin skal være et spleiselag mellom kommunen og stiftelser, men det er ikke et gitt krav om at kommunens egenandel skal være min. 50%. 

• Hva ligger i begrepet «drift» når dagens lokasjoner for avlastning sammenlignes med Teiehøyden barnehage? Jeg regner jo med at man sammenligner epler og epler, men hvis drift av bilpark, matutgifter, medisiner o.l. er med i logikken så gjør man jo ikke det.

Svar: Når dagens lokasjoner sammenlignes med Teiehøyden barnehage, er begrepet drift knyttet til drift av bygningsmassen, med andre ord de utgiftene eiendomsforvaltningen har på byggene. 

Det er ikke vurdert, fra EF sin side, tjenestens drift av bilpark, matutgifter, medisiner. o.l., da det forventes at disse i hovedsak vil være like. 

• I saken så står det at slik ting er i dag så regner man med en innsparing på reduksjon av to nattevakter - 1,6 millioner, mens det i budsjettdokumentet står 4,5 millioner stigende til 9 millioner ved maksimal utnyttelse.  Jeg har behov for en forklaring på differansen på 2,9 millioner.

Svar: Innsparingen på 4,5 mill kr er kostnaden for to nattvakter (4 årsverk), og er innsparingen for helse. Tallet 1,6 mill kr er innsparingen for nattvakt fratrukket finanskostnader og innsparing på eiendom. Dette vil gi en netto innsparing på 1,6 mill kr.

• Tallet 9 millioner er det litt vanskelig å «forholde seg til», men er det her en logikk med fullt belegg i alle leiligheter 24/7/365 og ditto nattevakter? 

Svar: Ja, tallet 9 millioner er planlagt ut i fra full drift i bygget, gjennom hele året.

• Er disse 9 millionene i innsparing en del av den innsparingen som skal skje i helse fremover? Altså medregnet i beløpet?

Svar: Ja, dette er en del av innsparingen i helse fremover.

I forslaget til budsjett så skal Færder levere introduksjonsprogrammet som et tiltak i egenregi fra juli 2025.  Vi har jo kjøpt disse tjenestene fra Velle tidligere og litt av problematikken her er jo opp- og nedskalering av tjenestene ut fra hvor mange som kommer. Dette har jo Velle tatt seg av frem til nå og jeg ville tenke at de enklere kan være fleksible i forhold til midlertidige ansettelser og sånn enn kommunen (dette er kun en antagelse fra min side).

Det er litt vanskelig å skjønne (eller finne) innsparingen her siden det ikke ser ut som om flyktning- og integreringstjenesten skal øke antall ansatte. Vi klarer vel ikke å levere disse tjenestene med samme bemanning som i dag?

Det jeg lurer på er hvilken innsparing som ligger her og hvordan jeg finner den i budsjettet og hvordan det tenkes rundt opp- og nedskalering av ansatte etter mottak av flyktninger.

Svar på spørsmålene er i denne filen (PDF, 159 kB)

Jeg forstår at kommunen skal overta og drive dette tiltaket i egenregi. Det fører til en innsparing og det er fint, men hvor fremkommer forklaring på hvordan innsparingen «skal skje» i budsjettet? Ifølge dokumentet så langt jeg kan skjønne så øker ikke antall stillinger i FINT så hvor tas de ressursene som skal drive intro programmet fra?

Svar: 

Dette ligger inne som en nettoeffekt på tiltaksbeskrivelsen i Færder 2030:

 Frivillighet og utenforskap

Tiltaksbeskrivelse

Færder 2030 tiltak for frivillighet og utenforskap har som mål å gi særlig flyktninger økt livsmestring, varig tilhørighet i arbeidslivet, tettere oppfølging, mer helhetlig veiledning og økt tilhørighet i lokalsamfunnet. Satsing på prosjektet “Bli med ut” vil være sentralt i dette arbeidet.

Foreslåtte innsparingstiltak for budsjett 2025 utgjør netto 2,0 mill. kr og består av følgende:

0,8 mill. kr - Det er vurdert å være hensiktsmessig at Flyktning- og integreringstjenesten bidrar på et tidlig tidspunkt inn mot å få flyktninger i integreringsprogrammet over i arbeid og ev. utdanning. Det foreslås derfor å etablere engasjementstilling som jobbspesialist til 0,8 mill. kr for tettere oppfølging, kartlegging og utarbeidelse av integreringsplaner av introduksjonsdeltakere. Tiltaket vil på bidra til flere flyktninger over i arbeid og inkludering, før øvrige kommunale innsatser fra for eksempel NAV mv må inn og bidra. Brutto driftsbesparende effekter beregnes til 1,6 mill. kr.

0,6 mill. kr - Organisere introduksjonsprogrammet på en mer hensiktsmessig, effektiv og målrettet måte ved å løse flere oppgaver i egenregi.

0,6 mill. kr - Tettere oppfølging av deltakere i prosjektet “Jobbsjansen” for å få flere over i utdanning og fast arbeid.

Det foreslås driftsbesparende effekter av tiltak på 2,6 mill. kr innen 2030.

I budsjettet 2025 ligger dette beløpet som reduksjon i kjøp av tjenester.

I 2023 var kostnaden på introduksjonsprogrammet 4 800 000 ( basert på kontrakt fra 2017)

Behovet for personalressurs er beregnet på følgende måte:

4 programveiledere à 684 000 lønn og sosiale kostnader

1 fagansvarlig á 740 000 lønn og sosiale kostnader

Total kostnad personalressurs 3 400 000

Besparelse 1 400 000 kroner.

Vi legger inn en nøktern effekt i 2025, samt halvårseffekt.  Personalressursene er beregnet ut fra aktiviteten siste år. Gjennomsnitt deltagere i 2023 er 90 personer og i 2024 100 personer.

• Den langsiktige målsetningen på kommunevalg deltagelse blir rar når man vel aldri i landets historie har oppnådd så høy deltagelse. At trafikklyset er grønt når vi er så langt unna målet blir også rart, selv om det sikkert er fordi vi er høyere enn landet eller noe sånt.

SVAR; Det er riktig. Trafikklyset er grønt fordi målsettingen er at Færder kommune har en deltakelse som er over landsgjennomsnittet for begge indikatorene.  Ønsket utvikling er at flere innbyggere skal engasjere seg. Det kan være lokalt engasjement i enkeltår som bidrar til at valgdeltakelsen i kommunevalg kan variere mer enn i stortingsvalg. Ønsket langsiktig målsetting for indikatoren kan endres om ønskelig.

• De blanke målsetningen regner jeg med er ting det ikke er historiske tall på, som 2,3 – 2.5?

SVAR – Disse målsettingene har ingen tilknyttet styringsindikatorer som følge av at det ikke er alle målsettinger det er like lett å finne gode måleindikatorer for.

• Da er kanskje det også tilfelle med den under her for det ser litt rart ut

SVAR: Færder kommune mangler data for 2022 og 2023, men har data for 2021 og 2024. Foreslår at data fra 2021  repeteres i 22 og 23 og legger inn data for 2024 inn i forventet 2024.

• Hvorfor er denne rød? 2023 tallene må vel være gale?

SVAR: Her var det en hendelse i 2023 som slår uheldig ut for målingen dette året og det som ble rapportert inn i Kostra for 2023. Færder kommune ønsker at 100% av innbyggerne skal være tilknyttet et anlegg der rensekrav er oppfylt. Største delen av innbyggerne i Færder er tilknyttet Tønsberg Renseanlegg. Det er 3 spesifikke rensekrav; fosfor 90%, organisk stoff - KOF 75% og organisk stoff BOF 70% renseeffekt. Det er det siste kravet som ikke ble oppfylt i 2023. Gjennomsnittlig renseeffekt for BOF ble 86 %, men kravet regnes likevel ikke som oppfylt fordi 2 av prøvene hadde lav renseeffekt og høy utslippskonsentrasjon. Dette medfører at en stor del av våre innbyggere ikke var tilknyttet et anlegg der alle rensekravene ble oppfylt dette året.

• Hva er det som måles her? Regner med at det er vassdragene våre, men hva er «målet»? Er det EUs vanndirektiv eller noe annet?

SVAR: Dette gjelder vannkvaliteten i vassdragene. Årsaken til dårlig kvalitet er i hovedsak

• utslipp fra jordbruksarealer (fosfor og nitrogen)
• dårlig renset avløpsvann
• overløp (vannet når ikke engang renseanleggene)

Denne indikatoren ble oppdatert i år fra badevannskvalitet til vannkvalitet i vassdrag. Langsiktig målsetting er at kvaliteten skal være god i alle vassdrag.

• Hvorfor er denne rød når 2024 = langsiktig mål? Jeg husker vi hadde «en runde» på det i sist budsjett Kristian og du ga en forklaring som jeg enten har glemt (eller fortrengt)

SVAR: Indikatorfargen styres av sist kjente status. Dvs 2023. 2024 er ikke ferdigstilt og endelig resultat foreligger først 01.01.2025.

• Hva ligger i sum på 4,8 mill i kultur?

SVAR: 4,2 mill. kr gjelder 4,5 årsverk på Kulturenheten. 0,6 mill. kr gjelder kontorkostnader, lisenser og andre driftskostnader til kulturavdelingen, herunder NYBY-lisens på ca kr 300.000, Tone-avgift, Gramo-kostnader, medlemskontingenter og bookup-lisens.

• Er det noen avtaletid på avtalen med Vestfoldmuseene ? Kan man gå ut av den?

SVAR: Jf. selskapsavtalen § 19 framgår det at en kan tre ut av avtalen med ett års skriftlig varsel. En kan ikke gjøre krav på utløsningssum. Færder eier 1,5% av Vestfold museene og driftstilskuddet er knyttet opp mot eierandelen.

• Det står en kommentar angående lovlighet ved tilskudd til Sanitetsforeningen på Grindløkka, kan vi få en vurdering av det ?

SVAR: Kommentaren knytter seg til at kommunen ikke kan yte tilskudd til selskaper som driver næringsvirksomhet. Grindløkka driftes av et AS som leier ut lokaler til næringsdrivende. Omfanget av denne utleien vil være avgrensende for om kommunen har lov til å yte tilskudd til denne virksomheten. Tilskuddet er frem til nå gitt via sanitetsforeningen. 2025 er også siste år hvor det foreligger avtale om tilskudd.

• I summen på ca. 12 mill til Færderhuset, hva og hvor mye av dette er lovpålagte tjenester ?

Færderhuset er en innretning Færder kommune har valgt for å innfri endrede lovkrav innen forebyggende helse og barnevern, bl.a. oppvekstreformen (barnevernsreformen). I Færderhuset har kommunen valgt å samle ansatte fra forebyggende helsetjenester, barnevern og tidligere RMU (nå Boa) basert på disse lovkravene og innbyggernes tilbakemeldinger. Hensikten er å komme tidlig inn og tett på sånn at omfanget på tjenestene blir lavest mulig, her og nå og på sikt. Ref. innsatstrappa.

Alle forebyggende helsetjenester er lovpålagte men ikke med norm, sånn som f.eks pedagog- og bemanningsnormer.
Administrasjonen blir nødt til å gjøre en nærmere behovsvurdering mht bemanning i de berørte tjenestene dersom man f.eks foreslår å redusere eller avvikle dagens innretning.