KORTVERSJON: Helhetlig plan for oppvekst
5 De fire prioriterte innsatsområdene for helsefremmende faktorer
Prosessen med å lage helhetlig plan for oppvekst i Færder kommune har definert fire områder der det er særlig viktig å øke tilførsel av helsefremmende faktorer eller der økt tilførsel av helsefremmende faktorer vil ha særlig stor effekt. Disse områdene er fysisk helse, psykisk helse, kompetansegrunnmur og bærekraftige liv.
5.1 Tiltak som bidrar til god fysisk helse
Menneskekroppen er skapt til bevegelse. Bevegelse er del av barns DNA. Mestring av kroppslige utfordringer utgjør en stor del av barns første lærdom. Gode opplevelser med bevegelse og aktivitet i ung alder, gir ofte bevegelsesglede som varer livet ut. Å gi barn og unge gode muligheter for å oppleve glede i bevegelse og aktivitet og i fellesskap med andre, men ut fra egne forutsetninger, har derfor stor betydning for utvikling av god fysisk helse. Gjennom å øke tilførsel av faktorer som fremmer hverdagsaktivitet, organisert og uorganisert lek, bevegelse og aktivitet, vil de fleste barn og unges aktivitetsnivå øke. Det igjen vil kunne ha positive effekter på fysisk og psykisk helse og på læring, vekst og utvikling generelt.
En satsing på mer og bedre fysisk aktivitet i leken i barnehagealder.
En videreføring og utviding av satsingen på “fysisk aktiv læring” (FAL) og annen fysisk aktivitet i skolealder.
Økt fokus på betydningen av hverdagsaktivitet, og økt hverdagsaktivitet.
- Det bør lages en sammenheng mellom kommunens anleggsplan og barn og unges nærmiljøer som sikrer mer aktivitet og det bør vurderes om anleggene i tilstrekkelig grad treffer aktivitetsønskene til alle.
- Barnehage- og skolegårder er utformet på en sånn måte at de stimulerer til aktivitet for alle.
- Parker og andre møteplasser er utformet på en sånn måte at de stimulerer til aktivitet og de er plassert slik at alle lokalmiljøer har slike anlegg.
5.2 Tiltak som bidrar til god psykisk helse
Å bygge psykisk helse må ses i sammenheng med det som beskrives som gode vekstbetingelser og utgjør jordsmonnet i barn og unges liv. Tiltak som styrkes og iverksettes må derfor ha fokus på det som har grunnleggende positiv betydning for barn og unge som trygghet, tilknytning, tilhørighet, mestringsopplevelser, sosial kontakt med andre, gode relasjoner, kjærlighet, respekt, toleranse, å få være aktør i eget liv og aktivitet, opplevelse og følelse av mening. I tillegg skal barn og unge i Færder i større grad oppleve å være aktive, knytte bånd, fortsette å lære, være oppmerksomme og bidra til andre.
- En plan som bidrar til at barn og unge utvikler sosiale og emosjonell kompetanse som gjør dem trygge og robuste.
- Barn og unge møter varme, trygge og autoritative voksne
- Utvikling av sosiale- og emosjonelle ferdigheter krever at «voksenlaget» modellerer og mobiliserer samlet og målrettet, og barn og unge får trene seg på sosiale og emosjonelle ferdigheter.
Det etableres strukturer som sikrer at alle barn og unge har en eller flere venner på de arenaene de lever livene sine og at voksne omkring kan legge til rette for at vennskap og relasjoner utvikles og opprettholdes.
- Åpen barnehage.
- Pappa-/mammagrupper eller -kvelder.
- Foreldrekafe/temakvelder som organiseres av kommunen.
- Øke kapasiteten og tilgangen til Frivilligsentralen, Fritid Færder, møteplasser eller frivillige lag som har plass til alle.
- Virkemidler for balanse i livet som søvn, kosthold, skjermtid, hvile og aktivitet.
- Gjennomføre tiltak som bidrar til økt bevissthet om hva som bidrar til balanse i livet, hele livet.
5.3 Tiltak som bidrar til solid og framtidsrettet kompetansegrunnmur
Å ha en kompetansegrunnmur som ruster deg til å møte din framtids utfordringer, er av svært stor betydning. Kompetanse defineres som det du gjør og får til i møte med en utfordring eller som evnen du har til å løse en kompleks utfordring, oppgave eller aktivitet (DESECO). I det fornyede læreplanverket for skole defineres kompetanse som;
«Å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» (LK2020)
Vektlegge fremtidsrettede, fagovergripende kompetanser som for eksempel utforsking, samskaping, innovativt tankesett, det å «prøve og feile», å lære å lære, hvilket i seg selv fordrer medvirkende og medskapende barn og unge.
- Inntektsregulere tilbudene i kulturskolen.
- Integrere elementer fra praktisk-/estetiske fagene som mål og middel i alle barnehagenes og skolenes tema-/periodeplaner.
- Styrking av kulturelle og musiske opplevelser for alle barn og unge.
- Sikres jevnere og høyere kvalitet og god progresjon på utviklingen av matematisk kompetanse gjennom hele læringsløpet for alle barn og unge.
- Skal gjelde for alle aldersgrupper i barnehagen og skole.
- Bidra til å utjevne digitale sosiale forskjeller og bidra til at det ikke utvikler seg et gap mellom barn og unge i Færder sin digitale kompetanse og tilsvarende kompetanse hos barn og unge ellers i vår region.
- Ved hjelp av digitale enheter bidra til en mer målrettet opplæring der barn og unge tilegner seg digitale ferdigheter og digital kompetanse som er ettertraktet og nødvendig i dagens samfunn.
- Arbeidet med digitale enheter må sikre at forskningsbasert profesjonsfaglig kompetanse tilføres alle ansatte og foreldre.
5.4 Tiltak som bidrar til bærekraftige liv
Vår tids største samfunnsutfordring er at ressurser ikke forvaltes bærekraftig og rettferdig. All forskning sier at vi må endre levesett for å kunne videreføre velferdsstaten og en klode som er bærekraftig for kommende generasjoner. Barn og unge i Færder er veldig opptatt av alle sider ved bærekraftutfordringene, både sosiale, økonomiske eller miljømessige forhold.
- Lære om dyrking av matgjennom å tilrettelegge for dette.
- Lære om håndtering av avfall, gjenbruk og forbruker-bevissthet.
- Lære om bruk av naturen ved å oppholde seg i naturen.
- Tilrettelegge for entreprenørskap for bærekraftig utvikling.
- Barn og unge med behov for ekstra støtte får dette – for å sikre at alle får like muligheter.
- Gjennomføre sosiogrammer systematisk for å sikre at alle barn og unge blir sett.
- Fordele ressurser etter sosioøkonomisk faktor.
- Legger til rette for at mennesker som bor i lokalsamfunnet, kan påvirke forhold i nærmiljøet og ellers i kommunen.
- Legger til rette for deltakelse og samarbeid.
- Øke andelen plusshus eller energipositive kommunale bygg og bruke løsningene til læring.
- Utfordre barn og unge på å forske i fornybare energiløsninger.
- Involvere barn og unge i kommunens klimaregnskap for å skape engasjement for klima- og miljøtiltak og hva vi kan gjøre for å få klimaavtrykket ned.