8 Tiltak som bidrar til at systemforutsetninger er på plass for å kunne lykkes med planen
Hovedmodellen i Helhetlig Plan for Oppvekst er kompleks og må forstås systemisk. Det ytterste laget beskriver systemforutsetninger (det røde feltet i modellen). Det er når innsatsen i de ulike nivåene i hovedmodellen er optimal og visse systemforutsetninger er på plass, at barn og unges oppvekst i Færder kommune blir unik. Det er ikke ett veivalg eller en strategi alene som vil gi barn og unge forbedrede oppvekstsvilkår.
Viktige systemforutsetninger er samskaping, samhandling og innovasjon Det trengs tydelig ledelse og kompetanseheving, blant annet gjennom lærende fellesskap på arbeidsplassene og i samfunnet ellers. Sammen får vi til mer enn hver for oss og det å få lag eller team til å fungere godt, er en viktig forutsetning for å lykkes med den store og viktige oppgaven som barn og unges oppvekst utgjør.
Fokus på systemisk innsats og forståelse, medvirkning, samhandling og innovasjon
- Alle virksomheter har kvalitetsplaner og årsmeldinger som svarer opp sentrale og lokale føringer.
- Kvalitetssamtaler i alle virksomheter.
- Alle virksomheter har gode beskrivelser av kvalitet, kan følge med på hvordan egen utvikling svarer opp kvalitetsbeskrivelsene og kan legge kvalitetsbeskrivelsene til grunn for kontinuerlig forbedringsarbeid.
- Alle virksomheter bruker verktøy som aktivt bidrar til medvirkning, samhandling og innovasjon i utviklingen av tjenestetilbudene som gis.
- Planens verdigrunnlag skal være godt kjent og ligge til grunn for alle møter med barn og unge og deres familier i alle tjenester.
- Tiltak skal være beskrevet og dimensjonert hensiktsmessig i tjenestenes handlingsplaner.
- Forbedre maler og tydeliggjøre forpliktelser den enkelte tjeneste har.
- Tiltaksområdene prioriteres år for år i planens virkeperiode slik at innsatsen settes inn samtidig.
- Tjenestene lager prioriteringsplaner for arbeidet som skal gjøres.
Ledere skal kunne bidra til systemisk og praksisnær utvikling som speiler tiden vi er i og fremtiden vi møter, og være tett på de menneskene de leder.
- Organisere og tydeliggjøre roller i barnehage slik at veiledning i større grad skjer i praksis.
- Organisere skole og SFO slik at ledelsen kommer tettere på og i større grad følge opp barn og unge og de ansattes læring, blant annet skal inspektører bli avdelingsledere med personalansvar.
- Læringssystemer i alle virksomheter der systemisk og praksisnær endring står i fokus og prosesslederkompetanse er en forutsetning for å lykkes.
- Alle voksne i barnehager og skoler skal ha ferdigheter som setter dem i stand til å lede barn og unges utvikling og læring på sånn måte at oppvekst-/ læringsmiljøet er trygt og lærende.
- Alle ledere skal bidra til kontinuerlig kompetanseutviklingsprosesser (livslang læring) der ansatte medvirker og utvikler seg gjennom hele profesjonsstigen.
Kontinuerlig kompetanseutvikling i den enkelte tjeneste og i fellesskapet
- Kompetanseplan i alle virksomheter; etter- og videreutdanningsbehov kartlegges og søkes dekket.
- Lederprogram.
- Universitetskommunesamarbeid.
- Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
- Kompetansepakker for HPO.
- Kompetanseordningene samkjøres.
- Oppfølgingsprogram for nyutdannede.
- Assistent- og fagarbeiderskole for barnehage og SFO.
- Oppvekst skal ha en plan for kompetanseutvikling som bygger på felles satsinger i arbeidet med barn og unge.
- Alle ansatte skal oppleve å være lærende gjennom hele profesjonsløpet sitt.
- Alle nyansatte skal følges opp slik at flest mulig forblir i yrket sitt.
- Også ansatte uten utdanning skal tilegne seg grunnleggende kompetanse om barns utvikling, læring og behov.
- Alle virksomheter skal i stor grad drive kollektiv kompetanseutvikling.
- Prosjektrigg og plan for utviklingsarbeid skal bidra til fremdrift og god kvalitet på implementering av nye tiltak.
- Øke prosjekt- og prosesslederkompetanse.
- Lage handlingsplaner for implementering av helhetlig plan for oppvekst.
- Satsingen på gode overganger mellom barnehage og skole utvides til også å gjelde andre overganger i barn og unges liv:
- Mellom tjenester
- Innad i tjenestene
- Mellom tjenester og andre aktører
- Sentrale overganger i barn og unges liv skal kvalitetssikres gjennom rutinebeskrivelser som brukes og er godt kjent av alle ansatte og andre aktuelle aktører.
- Nettverk/team.
- Det store lederlaget.
- Arbeidsplassbasert kompetanseutvikling.
- Læringsprosessene skal være dype og virke slik at de får fram beste og neste praksis.
- Læringssystemene i virksomhetene skal være anerkjennende og helsefremmende.
- Utvikle samhandlingsmodeller for likeverdige partnerskap mellom frivilligheten og det offentlige.
- ABC (active, belong, commitment) eller tilsvarende som felles fokus for frivilligheten.
- Aktiv 365-opplæring.
- Ungdom skal få mulighet til å innta betydningsfulle roller i frivillig arbeid som de kjenner de mestrer.
- Frivilligheten og det offentlige skal innrette seg mot felles mål og skape sammen.
- Frivilligheten skal representere en arena der innbyggere får være aktive, høre til og kjenne forpliktelse.