5.1 Ansatte i Færder kommune

Ansatte som handler ved bekymring, er antagelig det som i størst grad kan bidra til å forebygge vold og/eller seksuelle overgrep. Etter Lov om barneverntjenester § 13-4 har alle offentlig ansatte opplysningsplikt til barneverntjenesten. Plikten gjelder både i situasjoner hvor barneverntjenesten etterspør opplysninger som ledd i sin utredning av en sak etter barnevernloven (etter anmodning), men også i situasjoner hvor offentlig ansatte selv oppdager forhold som man mener at barneverntjenesten bør undersøke (av eget tiltak). Dermed har alle offentlig ansatte en selvstendig opplysningsplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

5.2 Barneverntjenesten

Barneverntjenesten er gitt et særlig ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å kunne ivareta dette ansvaret overfor barn som utsettes for vold i familien, er barneverntjenesten avhengig av å motta opplysninger fra andre som kjenner barnets situasjon.

Opplysningsplikten til barnevernet (både etter anmodning og etter eget tiltak) gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt.

5.3 Forebyggende helsetjeneste, barn og unge

Helsestasjon- og skolehelsetjenestens kontaktflate mot alle barn, unge og deres foreldre gjør at tjenesten har potensial til å nå alle, uavhengig av sosial tilhørighet. Dette gir en unik mulighet til å forebygge og avdekke vold og overgrep. Helsesykepleier, lege, fysioterapeut, jordmor og annet personell på helsestasjonen skal være oppmerksomme på forhold som kan tyde på at barnet er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, og ved konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet observere barnet og familien for å avverge og avdekke slike forhold. I tillegg tas temaene rutinemessig opp på flere konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet. 

Ved skolestartundersøkelsen har skolehelsetjenesten mulighet til å observere fysiske og psykiske tegn til mistrivsel, vold, overgrep og omsorgssvikt. I helsesamtalen på 8. trinn blir vold og overgrep tematisert, der målsettingen er å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep. Barn og ungdom kan også henvende seg til helsesykepleier uten avtale eller henvisning (drop-in) hvis de er utrygge hjemme eller bærer på vonde hemmeligheter.»(Nasjonalfaglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten).

5.4 Konsultasjonsteam - Ved uro knyttet til vold, seksuelle overgrep og skadelig seksuell atferd 0–18 år

Konsultasjonsteamet er et tverrfaglig team med fagpersoner fra Helsestasjon, Psykisk helseteam- barn og unge/ Færderhuset, og Barnevern. Konsultasjonsteamet har spisskompetanse på vold, seksuelle overgrep og skadelige seksuell atferd (SSA). Konsultasjonsteamet skal bistå med kompetanseheving til kommunens ansatte, samtidig bistå med råd og veiledningen til ansatte, innbyggere og øvrig lag rund barnet. Vi blir laget rundt laget!

Konsultasjonsteamet gir også råd og veiledning til den som selv er utsatt (0-18 år).

Konsultasjonsteamet kan gi råd og veiledning der man har en uro knyttet til vold og seksuelle overgrep, om ulike handlingsalternativer. Den som søker råd, skal kunne forbli anonym og kan selv velge å følge rådene. Dersom det fremkommer et behov for videre oppfølging, kan Konsultasjonsteamet være behjelpelig med overgangen til dette.

Hvis det avdekkes forhold som utløser bekymring, er det teamets oppgave å hjelpe rådsøker med å ta kontakt med øvrig hjelpeapparatet og bistå i denne prosessen.. I alvorlige tilfeller har teamet meldeplikt til barnevern og politi på lik linje med andre tjenester.

Konsultasjonsteamet kan kontaktes pr. telefon (90 80 57 23).

5.5 Handlingsplan for alle som arbeider med barn og unge i Færder

Hva gjør jeg ved mistanke om vold og seksuelle overgrep mot barn?

5.6 TryggEst

Helse og omsorgstjenesteloven § 3-3 a omhandler kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. For å sikre at kommunen ivaretar dette lovpålagte ansvaret, ble det i 2020 besluttet at Færder kommune skal være en TryggEst-kommune. TryggEst er en arbeidsmodell som blant annet innebefatter et eget team som tar imot bekymringsmeldinger og håndterer saker som omhandler vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Teamet er lett tilgjengelig for ansatte og innbyggere og har et særlig fokus på sårbare grupper. TryggEst-teamet i Færder kommune er tverrfaglig sammensatt av fagpersoner som til daglig arbeider med de særlig sårbare gruppene; eldre, psykisk syke, minoriteter, mennesker med ruslidelser og mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tillegg til å håndtere konkrete saker, har teamet fokus på kompetanseheving.

TryggEst-teamet nås på tlf.: 91 17 39 79 mellom 09:00 og 14:00 alle virkedager.

5.7 Politiet

Vold i nære relasjoner - politiet.no

Vestfold politidistrikt prioriterer saksfeltet vold i nære relasjoner høyt. Straffesakene etterforskes ved lokal driftsenhet og det er utpekt lokal kontaktperson. Politidistriktets fagkoordinator for vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og forebyggende politiarbeid kan kontaktes for drøfting av saker, informasjon om sikkerhetstiltak og andre hjelpeinstanser. For drøfting av voldssaker kontaktes leder for voldsavsnittet. For drøfting av saker vedrørende ungdom under 18 år, kontaktes leder for ungdomsteam. Vedrørende drøfting av saker som omhandler seksuelle overgrep kontaktes leder for SO-teamet (kommunalt team som settes inn når mistanke om eller at seksuelle overgrep har skjedd).

Politiet oppretter sak ved bruk av offentlig påtale når det innkommer melding om vold i nære relasjoner. Barnevernet/ barnevernvakten skal alltid varsles når politiet er på slike oppdrag. (presisert i polititjenesteinstruks § 12-4)

Mulige tiltak fra politiet

• Søknad om besøksforbud: Besøksforbud er et tiltak for å verne voldsutsatte i en 
  akutt situasjon. Brudd på besøksforbud er straffbart, og vedkommende vil bli vurdert pågrepet.
• Mobil voldsalarm: Voldsalarm bør kunne utleveres innen 24 timer. Tiltaket er et midlertidig tilbud av 3 måneders varighet. Forlengelse er mulig, det vil da foretas ny og utvidet trusselvurdering. Tiltaket er ment forebyggende, slik at voldsutøver vil bli orientert om at alarm er utlevert.

Tlf: Tønsberg politistasjon: 33 34 44 00

Bistand av advokat

Ofre for vold i nære relasjoner vil som regel ha rett til bistand av advokat. En samtale med advokat før innlevering av anmeldelse til politiet er å anbefale. Voldsofre kan, dersom saken er anmeldt, søke voldsoffererstatning fra staten. Skjema kan fås hos politiet.

Melding til politiet

Alle har plikt til å hindre visse former for kriminalitet gjennom å anmelde eller på annen måte avverge forholdet, jf straffeloven § 139. Denne avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt.  For helsepersonell er denne plikten også omtalt i helsepersonell loven § 31.

5.8 Krisesentret Vestfold

Krisesenteret i Vestfold har som formål å bistå kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner- og partnervold. Krisesenteret er et midlertidig bo- og beskyttelsestilbud. Krisesenteret har også et eget dagtilbud ved senteret, hvor voksne og barn kan få tilbud om samtaler. Krisesenteret ligger i Tønsberg, og dekker Vestfoldkommunenes lovpålagte Krisesentertilbud. Krisesenteret er bemannet hele døgnet. 

Krisesenteret i Vestfold - skiv.no

5.9 Barnevernvakta

Barnevernvakta i Vestfold er en interkommunal akuttberedskap for barneverntjenestene i Vestfold politidistrikt. Barneverntjenestene har organisert sin akuttberedskap på kveld, natt og helg gjennominterkommunalt samarbeid, med Tønsberg kommune som vertskommune. Barnevernvakta i Vestfold er lokalisert på Tønsberg politistasjon. Barnevernvakta har åpnet på kveldstid fra kl. 17, og på natt og dagtid i helgene. På natt, og dagtid i helger, nåes barnevernvakta via politiet, tlf.: 02 800. 

Barnevernvakten - Færder

5.10 Alarmtelefonen for barn og unge

116 111 - alarmtelefonen for barn og unge

Alarmtelefonen er en gratis nødtelefon for barn og unge. Barn, unge, foreldre og andre som er bekymret for et barns situasjon kan kontakte alarmtelefonen for å formidle sin bekymring og behov for hjelp. Nødtelefonen er åpen når barneverntjenestene er stengt. Alarmtelefonen fungerer som et supplement til det kommunale barnevernet og Barnevernvakta i Vestfold.

Når Barnevernvakta i Vestfold er åpen, settes telefonene automatisk over til dem.

5.11 SMISO Vestfold (tidligere incestsenteret)

SMISO Vestfold har et overordnet mål om å bekjempe incest og seksuelle overgrep ved å påvirke til forandring av de faktorer i samfunnet som er med på å opprettholde disse problemene.

Dette gjør vi ved å synliggjøre problemene, drive forebyggende arbeid i skolene og barnehagene i Vestfold, avdekke pågående overgrep og ved å bidra til et bedre liv for alle som er utsatt for incest og seksuelle overgrep.

Vår primære målgruppe er jenter, gutter, kvinner og menn som er utsatt for incest og/eller seksuelle overgrep og deres pårørende. Vår sekundære målgruppe er overgripere og offentlige virksomheter.

Telefon: 33 37 77 77

5.12 Statens Barnehus i Sandefjord

Tilrettelegger avhør og medisinske undersøkelser og koordinerer det tverrfaglige samarbeidet etter henvisning fra politiet. Barnehuset tilbyr også korttidsterapi, oppfølging og behandling og har tilbud om rådgiving til offentlige aktører og privatpersoner.

Barnehuset er et tverrfaglig kompetansesenter for barn, ungdom og voksne personer med utviklingshemming som har vært utsatt for eller er mistenkt utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Barnehuset er også for de som har vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Statens barnehus Sandefjord dekker fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. På barnehuset gjennomføres tilrettelagt avhør, det vil si et lyd- og bildeopptak av barnet forklaring.

Telefon: 47 48 99 33

Barnehuset i Sandefjord

5.13 Ambulerende voldtektsmottak i Vestfold, SO – teamet, fra 14 år

Overgrepsmottaket i Vestfold er tilbud for kvinner og menn over 14 år, som nylig har vært utsatt for seksuelt overgrep, voldtekt, voldtektsforsøk eller lignende seksuelle krenkelser.

Overgrepsmottaket tilbyr akutt behandling og rådgivning. Tilbudet er gratis og åpent hele døgnet.

Du kan ringe overgrepsmottaket hele døgnet alle dager: 

Telefon: 116117 eller 33 48 20 30

Du kan også kontakte legevakten, fastlegen din eller politiet. 

Telefon politi: 112

5.14 Familievernkontoret

• Familievernkontoret i Vestfold
• Telefon: 46 61 81 80
• Telefontider: 08:00–15:30
• Åpningstider: 08:00–15:30

5.15 Alternativ til vold i Vestfold

Telefon: 45 23 31 04

Telefontid: 09:00–15:00, mandag–fredag.

Alternativ til vold tilbyr psykoterapi og målet med behandlingen er at den som utøver vold skal slutte å bruke vold, forstå mer av egen voldsbruk og finne alternativer. Behandlingen kan finne sted individuelt eller i gruppe med andre

Det gis informasjonssamtaler til partner og barn av den som går i behandling, for å gi et innblikk i hva voldsterapi er. I informasjonssamtaler vil en få kunnskap om hvilke reaksjoner som er vanlige etter å ha levd med vold og annen informasjon som kan være nyttig.

I forbindelse med et behandlingsløp tilbys også samtaler til partner og barn, for bearbeiding av å ha levd med vold. Partnere kan hvis de ønsker, delta i en gruppe med andre som er utsatt for vold. Der vil det bli mulighet for å få mer kunnskap om vold, reaksjoner på vold samt ivaretagelse av seg selv. Les mer om tilbudet her.

ATV har ikke refusjonsordning. Det er derfor en egenandel på 350,– timen for voldsterapi individuelt. Gruppene vil ha en annen pris.

5.16 Tannhelsetjenesten

Tannhelsetjenesten og barneverntjenesten har årlige samarbeidsmøter der prosedyrer for bekymring og samarbeid rundt barn som bekymrer er tema. Det foreligger også en samarbeidsavtale mellom tjenestene som gjennomgås en gang i året.

5.17 Røde kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

5.18 Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Kompetanseteamet er et nasjonalt tverretatlig fagteam som bistår hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.

Kontakt

Kompetanseteamet veileder både første- og andrelinjetjenestene, for eksempel politi, barnehager, skoler, asylmottak, helsestasjon, barnevernstjenesten, krisesentre, norske utenriksstasjoner og UDI.

Utsatte over 18 år kan også ta kontakt for å få hjelp.

Kontakt Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Telefon: 47 80 90 50 (mandag–fredag kl. 9–15)

E-post: Kompetanseteamet@bufdir.no

5.19 Operativ koordineringsgruppe mot hatefulle ytringer, radikaliseiring og voldelig ekstremisme

Har du en bekymring du ønsker å drøfte opp mot hatefulle ytringer, radikalisering eller voldelig ekstremisme, kan du kontakte OKG i Færder kommune. SLT-koordinator i oppvekst leder gruppen, og kan kontaktes på;

Telefon: 40 91 44 74.

Les mer her.

5.20 Mangfoldsrådgiver

Mangfoldsrådgiverne har spisskompetanse på problemstillinger knyttet til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og samarbeider tett med skolens elevtjeneste. De følger opp elever og ansatte ved skolen mangfoldsrådgiver er utplassert på, og elever ved skoler i nærområdet ved behov. Mangfoldsrådgiverne skal også styrke kompetansen til ansatte i lokale flyktningtjenester, NAV, voksenopplæringsinstitusjoner og andre hjelpetjenester om tematikken.

Telefon: 40 21 72 66.

5.21 Vern for eldre

• Nettside: vernforeldre.no
• Vern for eldre - nasjonal kontakttelefon: 800 30 196

5.22 Sammen mot vold og overgrep - Færder kommune

Sammen Mot - vold og overgrep er et folkehelseløft der fokuset er forebygging av vold og overgrep i et folkehelseperspektiv.  Sammen Mot er et tiltak i Helhetlig plan for oppvekst.

Færder satser på to tiltak:

1. COS- Circle of Security
2. Forebyggende undervisning/læringsprosesser i det universelle om vold og overgrep. 

Tiltak 1: COS- Circle of Security er et universelt program som gir voksne en dypere forståelse av alle barn og ungdom, der mentalisering står i fokus. Voksne trenes i å se seg selv utenfra og barnet innenfra. En del barn har med seg utrygge erfaringer og barn med temperamentsmessige utfordringer er i fokus. COS opplæringen skal ligge som et fundament og en grunnmur for kompetanseheving/undervisning av barn og unge om vold og overgrep. Et mål med COS er å gi lærere og barnehagepersonell en tilnærming og en modell for å ivareta barns psykologiske og emosjonelle behov. Altså å gi anvendbare verktøy som fungerer i praksis i hverdagen, men også når det stormer rundt barnet/ungdommen. Alle skolene får COS-kurs gjennom 5 undervisningsmoduler. Barnehagene har hatt opplæring i COS og Se barnet innenfra. Dette vedlikeholdes årlig.

Tiltak 2: Undervisning/læringsprosesser i det universelle - for alle, også de som er utsatt: Mange barn og unge i Færder er med å samskaper temaene og innholdet i egen undervisning/læringsprosesser fra barnehage til ut ungdomsskolen. Temaene de jobber videre med er de temaene barn og unge aldersadekvat er opptatt av.

Samskaping er innovasjonen i læringsprosesser om vold og overgrep. Det skal være undervisning med trygge voksne nær barn og unge om vanskelige temaer barn og unge selv er opptatt av og har behov for å lære mer om. De voksne skal være opptatt av det barn og unge er opptatt av.

Hensikten med samskapingen er at det er en del av undervisningen som skal øke kompetansen hos barn og unge når det gjelder hva vold og overgrep er. Gjennom videre undervisning i fordypningstemaer de er opptatt av, øker kompetansen, de vil vite mer hvor de kan få hjelp og bidra forebyggende til at de ikke utfører vold og overgrep mot andre. Det er folkehelse og ha reell medvirkning i eget liv og helt i tråd med den nye opplæringsloven som trer i kraft 1.8.2024, læreplanen for skole og rammeplanen for barnehage at barn og unge skal medvirke til egen læring.

5.23 SLT-strukturen i Færder kommune – Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak

Færder kommune har organisert det rus, og kriminalitetsforebyggende arbeidet gjennom SLT-modellen, som er en nasjonal modell for norske kommuner. De tre nivåene i modellen er beskrevet her. Færder kommune har organisert SLT-modellen på følgende måte:

• Politiråd (fungerer som SLT-styringsgruppe): Politiske representanter: ordfører og opposisjonsleder Administrasjonen: Virksomhetsdirektør oppvekst, virksomhetsdirektør for helse, virksomhetsdirektør for AKL, SLT-koordinator. Politiet: politistasjonssjef og politikontakt.
• SLT-koordineringsgruppe: har ansvar for å løfte saker til politirådet samt iverksettelse av strategier og tiltak. Består av virksomhetsdirektør oppvekst, SLT – koordinator, leder barneverntjenesten, leder forebyggende helsetjenester, virksomhetsleder psykisk helse og rus, representant fra rektorene / skoleledelse, leder flyktningetjenesten (FINT), politikontakt for Færder kommune.
• SLT-arbeidsgruppe/ det utførende nivået: Består av ulike aktører som er i direkte kontakt med barn og unge som helsesykepleiere og sosiallærere på ungdomsskolene og videregående skole, forebyggende barnevern, rusforebyggende ungdomsteam, psykisk helse og rus, Færderhuset, Fritid Færder, politikontakt og SLT-koordinator.

SLT-nettverket følger med på trender og utvikling i utfordringsbildet innen rus, vold og annet kriminalitetsforebyggende arbeid, og iverksetter ulike tiltak for å møte utfordringsbildet. Det er i tillegg opprettet et SLT-Vestfold nettverk som består av SLT-koordinatorene i Vestfold samt politiet. Det gjennomføres et kort ukentlig statusmøte, «SLT Torsdagstalk» på tvers av aktører i kommunen og med samarbeidsparter, og de ulike nivåene i SLT-strukturen møtes 4 ganger i året gjennom en fast struktur.