Ungdommene tok forespørselen på alvor og gjorde grundige undersøkelser rundt omkring på skolene før de møtte NAV til samtale. Jenta som representerer Nøtterøy videregående skole i ungdomsrådet gjennomførte en spørreundersøkelse rettet mot alle sine 550 medelever, på Teigar ungdomsskole ble elevene på 9. trinn engasjert og diskuterte problemstillingene klassevis, andre førte samtaler med medelever i ulike, litt mer tilfeldige sammenhenger. En fellesnevner var at alle var godt forberedt til møte med NAV.

Hvorfor fungerer ikke skolen for enda flere?

Svarene viser at skolen har noen kinkige utfordringer i vår tid hvor ungdommen har et helt univers av spenning og underholdning tilgjengelig på smarttelefonen døgnet rundt. Det gjør det krevende for lærerne å presentere pensum på en måte som engasjerer. «Skolen er kjedelig og lite motiverende med for mye teori. Det er for mye press og stress. Mye av det vi lærer oppleves som meningsløst, vi skjønner ikke hvorfor vi skal lære alt dette», var svar som gikk igjen litt for ofte. Men heldigvis, andre elever har et langt mer positivt syn på både lærere og pensum, de ser og forstår meningen. Dessverre blir mange av de elevene som ikke er motiverte hengende etter, mister motivasjonen og synes de får lite igjen for innsatsen de legger ned.

Ved overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen er det meste nytt og spennende. En stund ut i første året faller gjerne motivasjonen og nyhetens interesse går over. Da kan skolehverdagen fort bli kjedelig. For mange er venner viktigere enn skolen. I valget mellom lekser og venner taper ofte leksene.

Noen utsagn:

«Forstår ikke hva vi skal med det vi lærer allikevel». «I 9. klasse er det meste gørr, men det bedrer seg noe utover i 10. klasse. Da er det mer å glede seg til og flere ting som er spennende. Da skal vi velge linjer på videregående og flere skjønner at de må gjøre en innsats for å komme inn på den studieretningen de ønsker seg».

«Den læringen mange elever går glipp av når de ikke bryr seg i siste del av 8. og i 9. klasse gjør at de får uforholdsmessig store utfordringer senere i skolegangen fordi de sliter med store kunnskapshull. At det er sånn innser de altfor sent.»

Fra elevene på flere av skolene ble ulike miljøtiltak nevnt som viktige og positive for å sveise elevene sammen, skape trygghet og et bedre skolemiljø.

Hvorfor er det vanskelig for ungdom å få jobb?

Arbeidsgivere er tilbakeholdne med å ansette unge under 18 år. Skolehverdagen gjør at ungdom kun kan jobbe ettermiddag, helg og i ferier. Dessuten er det et begrenset arbeidsmarkedet i Færder kommune. Ungdom vet lite om arbeidsmarkedet og jobbmulighetene. Savner at arbeidsgivere legger til rette for skoleungdom. Mener at de må ta mer ansvar slik at flere får arbeidserfaring. Unge trenger mer kunnskap om jobbsøking.

Hva sa NAV Færder til ungdomsrådet?

NAV leder Lise Cathrine Thomassen takket de unge for at de hadde brukt tid på og tatt henvendelsen fra NAV seriøst. Hun gav uttrykk for at hun var imponert over grundigheten de la for dagen. «Jeg lover at vi skal bruke tid på det dere forteller oss og gjøre hva vi kan for å gjøre overgangen fra skole til arbeid lettere. Vi kan gi dere verktøy som gjør det lettere for dere å søke arbeid og gi dere gode tips når dere forsøker å få jobb. Vi har et stort nettverk blant arbeidsgiverne og kjenner folk som har sagt seg villige til å være med inn i skolen for å orientere om krav og forventninger. Så høres det ut som om NAV i større grad må ut i skolen for å bli kjent med dere som er unge og bidra med vår kompetanse om arbeidsmarkedet og utdanningsvalg.» 

Ungdomsrådet

Ungdomsrådet i Færder kommune består av en representant fra hver av ungdomsskolene, en fra hver av de videregående skolene, en fra kulturskolen, en fra fritidssenteret i kommunen og to politikere samt en sekretær fra rådmannens kontor. Rådet ledes er Malin Kjøle Tuxen, elev ved Teigar Ungdomsskole, og gir uttalelser før politikerne tar beslutninger i saker som angår ungdom.
Deltakelse i ungdomsrådet godtgjøres økonomisk.

Tekst og foto: Bernhard Grønnevik, NAV.