Hvordan påvirker det barn og unge gjør på fritiden livet deres som voksne? Det er ett av flere spørsmål Ungdata pluss, som er et samarbeid mellom KORUS Sør, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Universitetet i Sørøst-Norge og NOVA ved OsloMet, håper å finne svar på.

I motsetning til den ordinære Ungdata-undersøkelsen, der man får et oversiktsbilde over situasjonen i ulike kommuner og blant ulike grupper av barn og unge på ett tidspunkt, skal Ungdata pluss følge de samme deltakerne over tid.

Nybrottsarbeid

Dette er aller første gang Ungdata pluss gjennomføres, og undersøkelsen utføres kun i Vestfold og Telemark. Totalt vil 12 000 barn på 5.–7. trinn bli invitert til å delta denne våren. Barna, som er mellom 10 og 13 år når de første gang blir med, skal fram til de er i slutten av 20-årene svare på til sammen fem spørreundersøkelser.

Å være først ute er alltid spennende, og vi er utrolig stolte over å være initiativtakere, pådrivere og deltakere i et så viktig prosjekt. For oss betyr dette at vi vil få en helt unik innsikt i hvordan barn og unge i vårt nærmiljø har det, og vi vil få en langt bedre forståelse av hvilke faktorer i oppveksten som påvirker voksenlivet, sier Mari Nicholls Espetvedt i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Et liv på skjermen

Barn og unges hverdagsliv og fritid er i endring. De siste årene har spesielt mobilen og økt skjermtid skapt bekymring blant foreldre, lærere, politikere og forskere. Om bekymring er berettiget vet vi ikke, men kanskje kan den nye Ungdata pluss-undersøkelsen etter hvert gi oss noen svar og sette skjermbruken inn i en større sammenheng.

– I Ungdata-undersøkelsen fra 2021 sa 77 prosent av ungdommene i Vestfold og Telemark at de brukte tre timer eller mer foran skjermen utenom skoletid. De trakk selv fram at de så både positive og negative sider ved den digitale hverdagen. Med Ungdata pluss får vi mulighet til å gå dypere inn i tallene og se om det for eksempel er en sammenheng mellom skjermbruk, aktivitetsnivå, psykisk helse eller andre faktorer og hvordan de påvirker livet vårt på lengre sikt, sier Ingvild Vardheim i KORUS Sør.

Kunnskap bidrar til bedre liv

For forskningsmiljøene, gir denne undersøkelsen tilgang til ny og viktig informasjon. Håpet er også at resultatene vil bidra til å gi økt forståelse for hvordan det er å vokse opp i Norge i dag og legge grunnlaget for å skape et enda bedre liv for barn og unge i framtida.

– Det som er spesielt spennende med dette prosjektet, er at det kan gi oss ny kunnskap om overgangen fra barn til ungdom og videre inn i voksen alder. Vi ser ikke bare på det som skjer på skolen, men også på det som skjer på fritiden, i samspillet med hjemmet og med jevnaldrende. Til sammen vil det kunne gi oss en bedre forståelse og kunnskap om hva som skal til for å skape en god oppvekst, sier forsker Frøydis Enstad i NOVA ved OsloMet.

For Universitetet i Sørøst-Norge (USN), er prosjektet også en viktig brikke i kunnskapen om ungdoms liv.

– Vi er svært begeistret for dette prosjektet, da det gir oss en unik mulighet til å få dypere innsikt i hvem ungdommen egentlig er. Ved å følge ungdommens tanker, meninger og opplevelser over tid, vil vi kunne se hvordan disse faktorene påvirker deres livskvalitet og fritidsvalg, sier Lars Bauger, førsteamanuensis ved USN.