3.1 Hva slags evaluering er blitt gjort av tiltaket og hvem har utført den?

Prosjektet har lagt til grunn av å tenke evaluativt er nødvendig for å få til et kunnskapsbasert og systematisk arbeid (veileder-i-egenevaluering.pdf (ks.no)). Det har vært gjennomført både intern og ekstern evaluering av prosjektet.

Prosjektet har gjennomført egenevaluering, med veiledning fra evalueringsforsker Bergljot Baklien. Videre har tiltak blitt forsket på av forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet og storbyuniversitetet Oslo Met, samt to masterstudenter fra Universitetet i Sør- Øst Norge med hvert sitt forskningsprosjekt.

Folkehelseprosjektet har gjennomført lærende rapportering årlig, i samarbeid med VTFK og de andre kommunene som er i nettverket. Ulike aktører har gitt sine innspill på tiltak i året som har gått og viktige råd i forhold til veien videre.

Med veiledning av evalueringsforsker Bergljot Baklien utarbeidet prosjektet en evalueringsplan med delplaner som sørget for bredde i evalueringen. Innbyggere, ansatte og ledere ble intervjuet i tråd med planen.

Helsedirektoratet inviterte prosjektleder til å dele erfaringer knyttet til evalueringsarbeidet i 2021, og presentasjonen ble publisert på direktoratets hjemmesider som del av en webinarrekke knyttet til utvalgte tema innen lokalt folkehelsearbeid.

(Webinarer om folkehelsearbeid i kommunen - Helsedirektoratet)

3.2 Hvorfor ble denne typen evaluering valgt?

Valget om internevaluering eller egenevaluering med veiledning av en evalueringsforsker, ble gjort på bakgrunn av et ønske om å benytte den inngående kompetansen en praktiker har som selv er del av prosjektet kombinert med støtte fra forskermiljøet, med betydelig evalueringserfaring. Prosjektleder, med inngående oversikt og kunnskap om detaljene i tiltak ble valgt som intern evaluatør. Denne oversikten kan det være vanskelig for en utenforstående å skaffe seg. På den andre siden hadde evaluatøren liten erfaring med evaluering, og valgte å lage av tale med en profesjonell støttespiller og veileder i evalueringsforsker Bergljot Baklien. En slik kombinasjon kan være både praktisk og fruktbar, og er en anbefalt måte å legge opp evaluering av folkehelseprosjekt som.

Vekten på formativ evaluering er begrunnet i ønske om at evalueringen skulle være med å forme tiltakene. En slik evaluering forutsetter gjerne at evaluatøren er tett på det som skal evalueres, til forskjell fra en summativ evaluering der avstanden mellom den som evaluerer og det som skal evalueres gjerne er større.

En av målsettingene i prosjektet har vært at tiltak skal implementeres i drift og videreføres når prosjektperioden er over, og da er evalueringsens formative funksjon særlig viktig

(veilederegenevalueringf42.pdf (ks.no)).

Evalueringsforskeren veiledet evaluatør med utarbeidelsen av en prosjektplan, med en overordnet plan der evalueringens område, hensikt, problemstillinger og beskrivelser av hvordan og på hvilken måte evalueringen skulle gjennomføres ble beskrevet. Med utgangspunkt i problemstillingen fulgte en delplan med delproblemstilling og spesifikke spørsmål knyttet til implementering av prosjektet. Videre var det delplaner som dekket tiltakene i prosjektet.

Vi ønsket å undersøke hvilke prosesser som ble satt i gang, og hva som hemmer og fremmer en god prosess. Videre ønsket vi å se nærmere på hvilke konsekvenser tiltaket har hatt, og i hvilken grad målene ble nådd. I sluttevalueringen har vi vært særlig opptatt av hvorfor et gikk som det gjorde, hva som var suksessfaktorene og hvilke hindringer vi støtte på. Evalueringen ønsket også å undersøke i hvilken grad videreføring av prosjektets erfaringer videreføres og i hvilken grad de er egnet til overføring av andre sektorer i vår kommune.

I tillegg til informasjonen egenevalueringen har gitt, vil den eksterne forskningen som tar utgangspunkt i deler av prosjektet gi verdifull informasjon ved å innta et annet perspektiv.

3.3 Hva er hovedfunnene i evalueringen?

Å bygge en kultur der tjenestene i større grad involverer «de med skoa på» i utviklingen krever ressurser over tid. Videre krever det kompetanse på medvirkning og frivillighet får å løfte dette opp i organisasjonen. Evalueringen viser at prosjektet har lykkes i å bidra til å styrke en kultur der blant annet medvirkning er en holdning i møte med mennesker, og at kunnskap fra barn, unge og voksne som lever livene sine i Færder er en viktig del av grunnlaget i utviklingen av en god kommune.  

«Dette med medvirkning handler om holdninger og at vi som fagpersoner blir ristet litt. Vi har vår fagkunnskap og vår oppfatning om hva som er bra. Det å åpne opp for å ta inn den kunnskap og erfaring som barn og foreldre har. På ordentlig. Det har prosjektet absolutt bidratt til». Virksomhetsleder i oppvekstsektoren.

I flere av prosessene har hele tjenester eller større grupper av barn, unge og ansatte deltatt i. Evalueringen viser at metodene fremmer trygghet, kreativitet og eierskap til både prosessen og resultatet. Videre sørger fasiliteringen for at alle engasjerer seg, får kommet med sine innspill og kjenner på felleskap og ansvar for å følge opp videre. Flere trekker frem viktigheten av å delta i prosessene, og erfare hvor virkningsfullt det er, samtidig som deltakerne får økt kompetanse på fasilitering. Beskrivelser av verktøy og metoder er delt med deltakerne underveis og i sluttfasen av prosjektet. Evalueringen viser at det er flere som planlegger og inviterer til samskapende prosesser.

Prosjektets helsefremmende fokus har vært lærerikt for mange viser evalueringen. Perspektivet har vært både nyttig og meningsfullt.   

«Vi har fått økt kompetanse om det helsefremmende perspektivet og om verdiene og prinsippene som ligger i dette. En ny måte å tenke på som har ført til endret praksis, vi snakker samme språk».

Informasjonsspredning har ført til at mange har hørt om prosjektet. At prosjektet har vært i lokale media, i interne nyhetsbrev og samlinger for ansatte, samt aktivt på sosiale medier gjennom hele prosjektperioden har hatt stor betydning viser evalueringen.

Gjennom hele prosjektperioden har prosjektet samarbeidet med noen nøkkelpersoner som har hatt et særlig engasjement for å bidra til utviklingen av tjenestene til barn og unge. De er opptatt av at når man inviterer til medvirkningsprosesser så må innspillene bli tatt på alvor og de som har deltatt må få en tilbakemelding på hvordan rådene har blitt brukt i etterkant av prosessen. De var skeptiske til prosjektet ved oppstart og en av disse uttaler i evalueringen:

«Dette prosjektet hadde store vyer, og det som har skjedd siden den gang viser at ambisjonene og forventingene har blitt innfridd. Jeg trodde det ikke før jeg fikk se det. Ofte blir man invitert til noe som bare er et blaff. Men det var ikke dette».

Prosjektledernes kompetanse, entusiasme og engasjement ble trukket frem av flere som en av suksessfaktorene. Mange ansatte har store oppgaver, både kjente og nye initiativ de må forholde seg til. En satsing som både vekker glede og entusiasme og som oppleves nyttig har hatt betydning i forhold til involveringen.

I forhold til delprosjektet om unge og frivillighet så har det vært flere bytter av delprosjektledere. Årsakene er at ansatte i perioder eller permanent har fratrådt sine stillinger i kommunen, årsaken ligger altså utenfor prosjektet. Skiftene sammen med pandemien har bremset aktiviteten i særlig denne delen av prosjektet som handler om å bringe mennesker sammen. Evalueringen viser videre at prosjektet har vært omfattende, og at dersom tiltakene og målsettingene hadde vært mindre, så hadde det vært mer tid for prosjektlederne å arbeide sammen. Videre viser evaluering av noe av sukksessfaktorene for de leveranser prosjektet har hatt er at prosjektlederne har erfaring med, kompetanse på og tilknytning i sektorene som har vært relevante.

3.4 Har det vært knyttet annen forskning til tiltaket enn evaluering? I så fall hvilke og hvorfor? Oppgi gjerne lenker til publisert materiale.

Som nevnt har Færder kommune vært en av åtte case kommuner i en studie om ungdomsmedvirkning i kommunene.  (ODA Open Digital Archive: Unges mulighet til å medvirke: En samskapt studie av ungdoms deltagelse og engasjement i norske kommuner (oslomet.no))

Prosjektet har også, som nevnt, vært gjenstand for to forskningsprosjekter der mastestudenter fra USN har forsket på både hva som kjennetegner trygg og inkluderende ungdomsmedvirkning og i hvilken grad satsingene i Færder er samskapende. Førstnevnte er planlagt utgitt som vitenskapelig artikkel og der derfor ikke publisert, men ligger ved som vedlegg til denne rapporten. Sistnevnte er planlagt ferdig i mai 2023. Begge gir verdifull informasjon til Færder som blir tatt med videre.