3 Et trygt og godt leke- og læringsmiljø i barnehagen

Krenkelser brukes om negative ord eller handlinger som gjør at barn ikke føler seg inkludert i fellesskapet med de andre barna. En krenkelse er ofte vanskelig å forsvare seg mot. Ikke alle kritiske ytringer er krenkelser, men individets subjektive oppfatning skal alltid tas på alvor. En krenkelse kan enten være relasjonell, verbal, eller fysisk for eksempel utestengelse, ekskludering, fysisk vold (slag, spark, dytting), kroppsspråk, blikk, baksnakking, ord som sårer, erting, trusler, trakassering eller diskriminering.

En krenkelse kan være gjentagende eller enkelthendelser. Både systematisk (da kan det defineres som mobbing) og enkeltstående krenkelser kan skape voldsomme emosjonelle reaksjoner og true et barns følelse av tilhørighet.

Ikke alle kritiske ytringer kan defineres som krenkelser. Det er barnehagenes oppgave å lære barna å tenke kritisk og kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger. Det må bero på en helhetlig vurdering om noe er krenkelser og ikke bare på det enkeltes barns opplevelser. Barnehagene må ha systemperspektivet i fokus under vurderingene.

I Færder barnehagene har vi nulltoleranse mot krenkelser. Når det gjelder utestengelse fra lek, er det viktig å skille mellom hva som er en krenkelse og når barn får lov til å skjerme en god lek. Nulltoleranse inntrer ved situasjoner der personalet objektivt sett kan fastslå at det foreligger en krenkelse. Et barns subjektive oppfatning utløser like vel alltid aktivitetsplikten. Selv om handlingen/ ytringen objektivt sett ikke defineres som en krenkelse, har barnehagen en plikt til å sette inn tiltak dersom et barn ikke opplever et trygt og godt barnehagemiljø.

Hvordan avdekke krenkende atferd

• De voksne i barnehagene skal jobbe sammen for å skape et trygt og godt leke- og læringsmiljø ved å benytte flere av følgende tilnærminger:
• Alle ansatte er tilstedeværende og deltakende voksne.
• Det gjennomføres jevnlig barnesamtaler.
• Det gjennomføres jevnlige foreldresamtaler.
• Ansatte skal gjennomføre en åpenhet og være reflektert om enkelt barn.
• Det gjennomføre jevnlig observasjon og undring.
• Det gjennomføres vurdering av de voksnes atferd og holdninger (se skjema i vedlegg).
• Det utarbeides tydelige felles verdier og holdninger som praktiseres.
• Det skal jevnlig gjennomføres søkelys på gruppeledelse og sosial kompetanse.
• Det gjennomføres kartlegging av miljøet når det er behov (se eget skjema i vedlegg).
• Vi skal ha oversikt over situasjonen.
• Det gjennomføres jevnlige diskusjoner og refleksjoner på alle områder i barnehagens praksis.

Selv om barnet har profesjonelle voksne rundt seg i barnehagene, er det fortsatt foreldrene som kjenner barnet best og er ekspert på eget barn. Alle foreldre har derfor grunnleggende ansvar for barna sine, og må melde ifra til barnehagen dersom de har mistanke om at krenkende atferd forekommer i barnehagen. Dette gjelder ikke bare deres eget barn, men også andres barn. Foreldre er barnas viktigste rollemodeller, og de må være bevisste på hvordan de selv opptrer.

Tiltak ved krenkende atferd

• Det skal reageres straks når krenkende atferd avdekkes. Det skal gripes inn, det skal varsles og undersøkes før tiltak settes inn. Tiltaks – aktivitetsplikt iverksettes øyeblikkelig.
• Samtale med foreldre så tidlig som mulig.
• Samtale med involverte barn.
• Samle inn all nødvendig informasjon.
• Pedagogisk leder og styrer har ansvaret for oppfølging.
• Øvrige ansatte informeres for om nødvendig å observere barna, og sammen utarbeide felles strategier relatert til atferd. Husk også systemperspektivet.
• Foreldre til de barna som er involvert informeres.
• Møte med foreldre – hver for seg eller sammen – avhengig av saken.
• Bli enige med foreldre om tiltak som skal gjøres for å stoppe atferden.
• Vurdere å informere hele barnegruppa.
• Vurdere å opprette et sosialt nettverk rundt barnet som utsettes for atferden.
• Vurdere å ta opp saken i ressursteam.
• Evaluering etter 1–2 uker.
• Ev. videre tiltak. 

Voksne som krenker

Man må i tillegg til det forebyggende arbeidet rette oppmerksomheten mot voksne som krenker. Alle profesjonelle voksne må ha kompetanse til å se når andre ansatte krenker barn, og vite hvordan dette skal håndteres. Barnehagene skal være tydelige på at det er nulltoleranse for krenkelser fra voksne mot barn, og at det er plikt til å varsle ledelsen og ha rutiner for håndtering av slike saker.

Voksne som krenker kan for eksempel latterliggjøre og bruke ironi, himle med øynene eller trekke skuldre, omtale et barn negativt (snakke nedsettende om eller til barn, eller gi dem karakteristikker), utestenge barnet fra sosiale fellesskap, skjenne eller truer.