1.1 Mitt Færder

Prosjektet i Færder fikk navnet Mitt Færder og bestod av tre delprosjekt. Den første delen het Familiens hus og handlet om å bidra til å utvikle tjenestene i Familiens hus til å bli mer brukervennlige ved å løfte opp brukerkunnskap om brukermedvirkning inn i utviklingen. Den andre delen av prosjektet skulle rette fokus mot medvirkning fra unge spesielt, mens den tredje delen handlet om at barn og unge skulle få økt kompetanse om frivillig arbeid og få erfaring med å bidra som frivillig, noe som er helsefremmende i seg selv, slik også brukerfokuserte tjenester og medvirkning er. Underveis i prosjektet har grensene mellom de tre delprosjektene blitt stadig mer utvisket, og arbeid og målsettinger har gått over i hverandre.

Illustrasjon av Mitt Færder og dets tre delprosjekt.

1.2 Tjenesteutvikling

Illustrasjonen gir et bilde av prosjektet. Delprosjektet som vises i ruten til vestre har som mål å utvikle tjenestene i Familiens Hus. I Færder er dette en samlebetegnelse på hjelpetjenestene til barn og unge, samt barnehager og skoler. Prosjektet har avgrenset seg til primært å konsentrere satsingen inn mot hjelpetjenestene, men det har også vært aktivitet i enkelte barnehager og skoler. Prosjektleder har sammen med barn, unge, voksne og ansatte utviklet metoder og verktøy for å innhente innspill og råd som tjenestene tar med seg i utviklingen.

En metode som har vært brukt gjentatte ganger er det vi i Færder kaller for «Innbyggerråd».  Utgangspunktet for metoden var «Gjestebud» som er en måte å innhente innspill fra innbyggere på (oppkrift-gjennomforing-gjestebud.pdf (ks.no)). Innbyggerne som var involvert i oppstart ønsket at kommunen tok større ansvar for lokaler, bevertning og invitasjoner. De begrunnet dette med at ikke alle har mulighet for å invitere eget nettverk til samlinger i sitt eget hjem. Utgangspunktet for et innbyggerråd er når hjelpetjenestene ønsker råd i forhold til en utfordring eller noe de ønsker å forbedre. Det kan også være at tjenestene ønsker å evaluere et område de har ansvar for. Ansvarlige i tjenestene har da kontaktet prosjektleder, og sammen laget rammer for og invitert til innbyggerråd. Målgruppen avhenger av tema og hva tjenesten ønsker innspill på. Innbyggerrådet innledes av den som ønsker innspill, ved å fortelle om bakgrunnen for initiativet og hva de ønsker råd om. Ved hjelp av fasiliterte demokratiske prosesser, som legger vekt på trygghet og inkludering samles innspill og overleveres den som har ønsket det. Tilbakemeldinger fra de som har deltatt er delt i forhold til om de ønsker at representanten fra kommunen skal være til stede eller ikke. Dette handler blant annet om at enkelte har personlige erfaringer med kommunen som nødvendigvis ikke har vært gode, og da kan det være vanskelig å være ærlig når hjelperne er til stede. Det har vært gjennomført en rekke innbyggerråd der kun nøytrale prosessledere, som ikke har noe tilknytning til tjenestene har vært til stede.

Erfaring viser at rekruttering til kommunale samlinger som for eksempel innbyggerråd er krevende. Det kan være utfordrende å nå ut til alle og antallet som møter opp har variert mellom 10 og 50 stykker.  Får å nå ut til flere har fysiske møter blitt supplert med digitale spørreundersøkelser. På den måten har flere hatt mulighet til å komme med innspill. Prosjektet har også bidratt til oppstart og drift av medvirkningsgrupper. Dette er mindre grupper med unge deltakere som har vært med over tid. Det har under hele perioden vært åpning for å invitere flere inn i gruppen som har vært sammen en gang i måneden. På samme måte som i Innbyggerrådene har det vært et tema for hver samling og de unge har gitt innspill som har blitt tatt med videre.

Evaluering viser at å ta kunnskap fra «de med skoa på» bidrar til mer nyttige og treffsikre tjenester. Det utvider ansattes forståelse og bidrar til å forsterke medvirkning som en verdi, en holdning og en nødvendighet i arbeid med mennesker. Involverte bar, unge og voksne har gitt tilbakemelding om at prosessene har opplevdes både som energigivende og nyttige. Mange har ment at de har hatt en opplevelse av å bli tatt på alvor og har verdsatt at satsingen har gått over tid- til forskjell fra enkelte andre initiativ som kommunen har invitert til mener enkelte.

1.3 Ungdomsmedvirkning

Den midterste ruten i illustrasjonen gir et bilde av satsingen på ungdomsmedvirkning. Bakgrunnen for dette var ønske om å styrke strukturen for ungdomsmedvirkning i Færder. Det politiske organet «ungdomsråd» ble etablert i 2018. Rådet er ledet og drevet av de unge medlemmene, med støtte fra en kommunalt ansatt koordinator. Erfaring tilsier at dette er et veldrevet råd og at de unge opplever å bli hørt av ledelsen i kommunen. De jobber nå med å styrke samarbeidet til elevene i skolene via elevrådene.

Prosjektet har bidratt til å styrke den delen av års hjulet for elevrådsarbeid som administrasjonen i kommunen tidligere har hatt ansvar for. Med veiledning fra VTFK har tema som «hva innebærer det å være tillitsvalgt», «elevdemokrati i Færder» og verktøy og metoder for demokratiske prosesser utgjort innholdet i både høst- og vårsamlingen der elevråd fra alle barne- og ungdomsskoler har deltatt på. Begrunnelsen for dette har vært at medvirkning er en viktig kompetanse som man både må tilegne seg og øve på.

1.4 Unge og frivillighet

I ruten til høyre på figuren vises satsingen på barn, unge og frivillighet. Målet med dette delprosjektet har vært at barn og unge skal ha økt kunnskap om frivillig arbeid og erfaring med dette gjennom å delta. Delprosjektet har hatt egen prosjektleder som også har rollen som rådgiver for frivillighet i kommunen. Denne satsingen med en delprosjektleder som kjenner både kommunen og feltet «Frivillighet» meget godt har bidratt til en vellykket satsing inn mot blant annet valgfaget «Innsats for andre» på en av kommunens ungdomsskoler. Elevene har gjennom et helt skoleår fått reelle oppdrag som frivillige.

Frivillige er sentrale aktører i utviklingen av en god kommune og gode nærmiljø. Delprosjektleder har videre bidratt med informasjon og kunnskap om lokale tilbud og muligheter til ansatte i tjenester med barn og unge som målgruppe. Med dette har sektorer fått økt kunnskap om hverandre, noe som bidrar til økt samarbeid på tvers.