4.1 Grunnlag for medvirkning

Det er en rekke grunner til å involvere innbyggere i utviklingen av kommunen. Først og fremst er det en god verdi å inkludere, kvaliteten på tjenester forbedres og avgjørelser legitimeres. (Medvirkning med virkning). I tillegg er kommuner forpliktet til å legge til rette for medvirkning, gjennom FNs Barnekonvensjon, den Norske Grunnloven og en rekke særlover. Det er også en forutsetning for å nå FNs bærekrafts mål at vi løser oppgavene sammen, med særlig ansvar for å legge til rette for deltakelse av sårbare grupper (FNs bærekraftsmål).

4.2 En helsefremmende forståelse

Prosjektet la den helsefremmende forståelsen til grunn for satsingene. Denne forståelsen innebærer en annerkjennelse av at mennesker består av ulike dimensjoner og at det er flere faktorer som påvirker helse. Helsefremmende arbeid er den prosessen som setter folk i stand til å ta kontroll over og forbedre sin egen helse. Verdiene i helsefremmende arbeid er å se på helse som en menneskerett, empowerment med vekt på deltakelse og dialog, samt rettferdig fordeling av det som har betydning for helse. Synet på helse har betydning for hvordan man arbeider for å fremme helse. Engasjement, deltakelse, demokrati og empowerment er noen av perspektivene (Green et al., 2019).

Empowerment kan defineres som en prosess der individ, grupper eller samfunn mobiliserer ressurser til å håndtere sine utfordringer (Sørensen et al. 2002). Å delta og å ha mulighet til å påvirke sine omgivelser er helsefremmende for hver enkelt. Samtidig som en slik prosess vi gjennomførte bygger kapasitet på individnivå, bygger vi også kapasitet på systemnivå, ved å utvikle mer treffsikre og nyttige tjenester.

Blant inspiratorene til helsefremmende arbeid er Aron Antonovskys helsesyn og teorien om salutogenese. Det salutogene perspektivets syn på helse er at det er et kontinuum, og at det retter søkelyset mot ressurser og helsefremmende prosesser. Et av nøkkelbegrepene er opplevelse av sammenheng. Dette er summen av de tre dimensjonene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet (Antonovsky 2012). At brukere av en tjeneste får informasjon om lokale tjenester og har mulighet til å se sammenhenger og til påvirke mener vi er helsefremmende i seg selv. Forutsatt at innspillene blir tatt med i utviklingen og at deltakerne kan følge prosessen.  

Helse skapes og leves av innbyggere innenfor rammen av deres hverdag, nærmiljø er en viktig faktor i folkehelsearbeidet og deltakelse i utvikling av nærmiljøet er sentralt. Nærmiljøarbeid har en dynamisk tilnærming, og nye metoder og strategier må utvikles lokalt. Medvirkning er sentralt i utviklingen av gode nærmiljø. I Færder tar vi med erfaringer fra annet nærmiljøarbeid, men tilpasser det lokale forhold og utvikler metoder og strategier for å stimulere til lokal handlingskompetanse, slik vårt eksempel viser.

4.3 Kunnskapsbasert praksis

I likhet med hvordan tjenestedesign legger til grunn at stemmene til de som benytter tjenestene skal med, er også dette sentralt i kunnskapsbasert praksis. Slik praksis innebærer at det systematisk hentes inn kunnskap fra flere kilder til utvikling og forbedring av praksis. Forskning, erfaring fra praksis, samt kunnskap og behov fra de som benytter tjenestene danner grunnlag til forbedringer av kvalitet og faglige avgjørelser.

4.4 Flyt-teori

I eksempelet i denne evalueringen, og i andre prosesser legger vi vekt på at de fasiliteres. Prosjektleder i Mitt Færder har hatt hovedansvaret for fasiliteringen, og lagt vekt på at samlingene skal oppleves trygge og at verktøyene og metodene som benyttes er inkluderende og kreative. Flere meter med kraftpapir med håndtegnet tidslinje og ikoner illustrerte brukerreisen. Deltakerne hadde mange små lapper, som skulle markere varsler og følelser deltakerne hadde kjent på i tiden de hadde hatt oppfølging fra tjenesten. De fikk tusjer til å utfylle merkene. Deltakerne vekslet på å sitte, gå rundt, tenke hver for seg og ha dialog med de andre. Målet med prosessen var at deltakerne skulle være engasjerte, konsentrerte og fordype seg i aktiviteten. Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi beskriver dette som å være i flyt sonen, Teorien heter Flow- teori og er en tilstand man kommer i når det er balanse mellom utfordringer og ferdigheter man har (Oxford Handbook of Positive Psychology - Google Bøker)

4.5 Visuell kommunikasjon

Visuell kommunikasjon kan man bruke når man skal presentere eller oppsummere noe. Det kan også brukes når man skal jobbe sammen, med blanke ark eller ved hjelp av maler. Når man benytter visuell kommunikasjon forenkler man det komplekse, samtidig som sammenhenger og helheten kommer godt frem. Det øker vår forståelse og legger på den måten til rette for medvirkning ved at for å medvirke må man forstå. Visualisering skaper klarhet og hjelper oss til å få tak i hvordan vi oppfatter begrep og virkelighet. Det booster kreativitet, øker adrenalin og aktiviserer høyre hjernehalvdel, samtidig som det er effektivt fordi hjernen arbeider visuelt.

I vår prosess benyttet vi oss av det visuelle når deltakerne jobbet med sine innspill. Hver enkelt sitt bidra ble godt synlig, helheten kom godt frem og alle får eierskap til det som ble laget.

Innspillene deltakerne hadde kommet med ble oppsummert og visualisert av prosjektleder på en Ipad Pro slik at det skulle bli lett tilgjengelig informasjon. Den visualiserte oppsummeringen var håndtegnet, noe som gjør at den skiller seg ut i en digital verden. (Qvist- Sørensen et.al.)

4.6 Innovasjonsartist og fasilitator

Prosjektleder har hatt rollen som innovasjonsartist og fasilitator. Innovasjonsartist er et begrep som Mariann Sempler har oversatt fra det engelske begrepet sosial artist. Det handler å være klok i valg av strategier og metoder for å gjøre et prosjekt kjent i en organisasjon, bli inkludert i utviklingsarbeid og forankring i ledelse, planer og strukturer. I denne rollen er relasjonskompetanse, evne til å være fleksibel, kreativ og innovativ sentralt. En innovasjonsartist har videre god kompetanse på fasilitering, (msempler@online.no). Sempler har i samarbeid med VTFK drevet læringsnetterk og fasiliteringskurs for prosjektledere i Vestfold.

Fasilitator har ansvar for samhandling og leter etter gode nyttige prosessdesign som bringer deltakere fra start til mål ved bruk av hensiktsmessige spørsmål og metoder. Fasilitator har også et ansvar for å håndtere de mellommenneskelige prosessene underveis og utløse deltakernes ressurser. Vedkommende har en nøytral rolle i forhold til prosessen og utfallet av den. (Hva er Lent sitt teoretiske grunnlag? - LENT)