7 Boligtrappa / boligsosiale forhold

Gitt de demografiske utfordringen og de konsekvenser for den kommunale tjenesteytingen som følger av den, må det kommunale boligarbeidet og tjenesteytingen ses i sammenheng.  En metodikk som hensyntar dette, er bruk av «Boligtrappen» og «Innsatstrappen».

Hovedprinsippet er at bolig er et privat ansvar. Det finnes likevel ulike behov knyttet til det å skaffe seg egen bolig. Enkelte trenger råd, veiledning og bistand til å navigere i det private boligmarkedet, mens andre trenger bemannet bolig. Kommunen tilbyr også institusjonsplass eller bolig særskilt tilrettelagt for tjenester eller heldøgnbemanning for innbyggere som kvalifiserer for det.

Det er en fin grense mellom sosioøkonomiske utfordringer og boligsosiale behov. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet kan være vanskelig for flere enn de som normalt omfattes av kommunens boligsosiale tiltak. Eksempler på boligsosialt arbeid er å gi råd og veiledning ved kjøp og leie, tilby utleiebolig, lånefinansiering til kjøp av egen bolig eller gi oppfølging og tjenester i hjemmet.

«Boligtrappa» er en metodikk kommunen ønsker å jobbe etter. I boligtrappa er boligkarriere satt i et system, og et viktig prinsipp er at innbyggeren selv kan være med på å påvirke sitt boforhold ut ifra egne drømmer, ønsker og forutsetninger.  Jo lavere man er i boligtrappa, desto mindre er behovet for hjelp. Metodikken er viktig i arbeidet med dreiningen mot at flere skal bo hjemme og mestre eget liv ved at tjenester gis i egen eid eller leid bolig i stedet for i bemannet bolig. Tanken bak denne metodikken er å ha tilstrekkelige virkemidler til å kunne bistå innbyggere som ikke selv klarer å skaffe seg egnet bolig i det ordinære boligmarkedet.

Figuren beskriver de ulike behovene, og trinnene viser ulike stadier i en mulig boligkarriere.