4.1 FNs bærekraftmål

Bolig er den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, utdanning og arbeid. Målsettingen i den sosiale boligpolitikken er at alle skal kunne skaffe seg og beholde egen bolig. FNs bærekraftmål er helt sentrale for å iverksette en sosial boligpolitikk. Boligsosialt arbeid er spesielt relevant i forhold til bærekraftmål

Mål 1 Utrydde fattigdom. Kommunene arbeider for å sikre at alle innbyggere har tilgang til trygge og rimelige boliger, noe som er avgjørende for å redusere fattigdom. Boligsosialt arbeid inkluderer økonomisk støtte og tiltak for å hjelpe økonomisk utsatte grupper.

Mål 3 God helse og livskvalitet. God boligsituasjon er essensiell for god helse og trivsel. Kommunalt boligsosialt arbeid inkluderer tiltak for å forbedre boforholdene og sikre at boligene er sunne og trygge, noe som igjen bidrar til bedre helse for innbyggerne.

Mål 10 Mindre ulikhet. Reduksjon av sosiale og økonomiske ulikheter er en nøkkelaspekt i boligsosialt arbeid. Kommunene arbeider for å sikre at sårbare grupper som lavinntektsfamilier, flyktninger og personer med nedsatt funksjonsevne får tilgang til boligmarkedet på like vilkår.

Mål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn. Mål 11 handler direkte om å gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Kommunalt boligsosialt arbeid bidrar til dette ved å sørge for at det bygges og vedlikeholdes boliger som er tilgjengelige og rimelige for alle samfunnsgrupper.

4.2 CRPD – FNs konvensjon om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities - CRPD) ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006 og trådte i kraft i 2008. Konvensjonens hovedmål er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter. Norske myndigheter har vært forpliktet til å følge konvensjonen siden Norge ratifiserte den i 2013.

Et nasjonalt mål er at tjenester skal være likeverdige for alle. Lover og regler innen helse og omsorg, sosiale tjenester, opplæring og plan- og bygningslovgivning gir kommunene handlingsrom for hvordan reglene skal utøves i praksis. Regelverket skal sikre at menneskerettighetene følges i norsk forvaltning, og kommunen bør derfor bruke konvensjonen som veiledning ved vurdering av ulike handlingsalternativer.

Personer med nedsatt funksjonsevne skal, på lik linje med andre, kunne velge hvor og hvordan de bor. Artikkel 19 i CRPD understreker dette ved å fastslå at statene har plikt til å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform.

4.3 Regjeringens strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024)

Den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken «Alle trenger et trygt hjem» (2021-2024) ble lagt fram Solberg-regjeringen. Den samlet og målrettet den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Den nasjonale målsetningen var at flere skal kunne eie sin egen bolig, at leie skal være et trygt alternativ og at sosial bærekraft skal ligge til grunn for boligbygging og områdeutvikling.

Strategiens prioriterte innsatsområder var a) ingen skal være bostedsløse, b) barn og unge skal ha gode boforhold og c) personer med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor.

4.4 Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga

I Stortingsmelding nr. 13 (2023–2024) "Bustadmeldinga — Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet " la Støre-regjeringen frem tiltak som skal legge til rette for en helhetlig og aktiv boligpolitikk lokalt, regionalt og nasjonalt. Det overordnede målet med boligpolitikken er at folk skal kunne bo i en egnet bolig i hele landet. I meldingen presenterer regjeringen fire innsatsområder for boligpolitikken:

 1) Flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig, 2) Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, 3) Ta vare på boligene kommunen har, og bygge de det er behov for, og 4) Forsterket innsats for de som ikke selv klarer å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Regjeringen vil sikre at kommunene har de forutsetningene og rammevilkårene de trenger for å kunne ta en aktiv boligpolitisk rolle ut fra lokale forhold, prioriteringer og nasjonale mål. Meldingen foreslår også en rekke grep for å gjenreise og fornye Husbanken.

4.5 Kommuneplanens samfunnsdel 2018–2030

I kommuneplanens samfunnsdel er det to målsettinger med tilhørende veivalg som gir retning for kommunens boligpolitikk og boligsosiale arbeid. Det pågår et arbeid med ny samfunnsdel som etter planen vil foreligge i løpet av 2025.

1.6 - Færder kommune har trygge, sunne og attraktive bomiljøer for alle i hele kommunen

Veivalg:

• Boligmassen og bomiljøene tilpasses alle aldersgrupper med variasjon i prisnivå, utforming og størrelse
• Bomiljøene baseres på universell utforming og prinsippene for livsløpsstandard
• Boligmiljøene planlegges med miljøvennlig og sikker transport, gode utearealer og god tilgang på grønnstruktur

4.4 - Færder kommunes helse- og boligpolitikk styrker innbyggerens mestring i alle livsfaser.

Veivalg:

• Gi et balansert tilbud mellom institusjon og hjemmetjenester
• Tilrettelegge for at innbyggerne skal kunne bo hjemme
• Ha tilstrekkelig antall sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgstjenester slik at de er tilgjengelig for den enkelte når behovet oppstår
• Samarbeide med private aktører for å kunne tilby varierte boliger i ulike livsfaser
• Boligsosial innsats som fremmer mestring og reduserer sosiale helseforskjeller
• Ha tilrettelagte omsorgsboliger tilgjengelige for innbyggere som trenger det

4.6 Kommunens ansvar og oppgaver

Det er kommunene som har hovedansvaret for å gi bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Ansvaret er hjemlet i følgende lover og bestemmelser:

Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (også kalt «boligsosial lov») trådte i kraft 1. juli 2023. Loven innebærer en tydeligere rettslig forankring av kommunenes boligsosiale ansvar. Formålet med loven er å forebygge boligsosiale utfordringer og å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Loven viderefører i hovedsak plikter kommunen tidligere hadde gjennom medvirkningsansvaret i sosialtjenesteloven § 15 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7, men presiserer og til dels skjerper ansvaret. De skjerpede kravene gjelder plikten til å ha oversikt over boligbehovet for vanskeligstilte, ta boligsosiale hensyn i planleggingen og noe strengere krav til saksbehandlingen. Statsforvalteren er klageinstans for vedtak etter loven.

Lov om folkehelsearbeid skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I lovens § 5 stilles det krav til kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som virker inn. Bolig er nevnt som en av faktorene (§ 7).

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen regulerer kommunale oppgaver og tjenester som NAV-kontoret skal utføre. Formålsbestemmelsen uttaler blant annet at loven skal bidra til at den enkelte skal leve og bo selvstendig. Det følger av § 15 at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke i kommunens boligsosiale arbeid. NAV-kontoret er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til de som ikke klarer det selv (§ 27).  Tjenester som retten til opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning (§ 17), samt økonomisk stønad (§ 18), individuell plan (§ 28) og kvalifiseringsprogram (§ 29) er også viktige tjenester i det boligsosiale arbeidet.

Lov om planlegging og byggesaksbehandling skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven skal bidra til god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester regulerer kommunens ansvar for å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunene skal blant annet tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering og andre helse- og omsorgstjenester. Dette inkluderer oppfølging og bistand i form av personlig assistanse, som omfatter praktisk bistand, opplæring eller støttekontakt. Dette er viktige kommunale tjenester som kan bidra til å utvikle og styrke den enkeltes evne til å mestre hverdagen og boforhold. Tidligere fremgikk det av lovens § 3-7 at kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, men denne bestemmelsen er fra 1. juli 2023 opphevet og videreført i boligsosial lov (§ 6).