Boligsosial plan 2024–2027

  1. 1 Forord
  2. 2 Sammendrag
  3. 3 Del 1 - Bakgrunn og fakta
    1. 3.1 Innledning
    2. 3.2 Planarbeidet
    3. 3.3 Hva er boligsosialt arbeid?
  4. 4 Nasjonale og lokale rammer
    1. 4.1 FNs bærekraftmål
    2. 4.2 CRPD – FNs konvensjon om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse
    3. 4.3 Regjeringens strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024)
    4. 4.4 Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga
    5. 4.5 Kommuneplanens samfunnsdel 2018–2030
    6. 4.6 Kommunens ansvar og oppgaver
  5. 5 Kunnskapsgrunnlag
    1. 5.1 Demografi og befolkningsutvikling
    2. 5.2 Trekk ved boligsituasjonen
    3. 5.3 Vanskeligstilte på boligmarkedet
      1. 5.3.1 Vanskeligstilte på boligmarkedet
      2. 5.3.2 Barn i husholdninger med lavinntekt, som leier og bor trangt
      3. 5.3.3 Antall bostedsløse
    4. 5.4 Kommunalt disponerte boliger
      1. 5.4.1 Kommunale boliger - søknader og ventelister
      2. 5.4.2 Bruk av virkemidler i det boligsosiale arbeidet
  6. 6 Del 2 - Innsatsområder
  7. 7 Boligtrappa / boligsosiale forhold
  8. 8 Gode bo- og nærmiljø
    1. 8.1 Bakgrunn
    2. 8.2 Utfordringer / løsninger
    3. 8.3 Mål og tiltak
  9. 9 Utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet
    1. 9.1 Kommunale utleieboliger uten bemanning
      1. 9.1.1 Bakgrunn
      2. 9.1.2 Utfordringer / løsninger
      3. 9.1.3 Mål og tiltak
    2. 9.2 Kommunale utleieboliger med bemanning
      1. 9.2.1 Bakgrunn
      2. 9.2.2 Utfordringer / løsninger
  10. 10 Virkemidler for å eie/leie bolig
    1. 10.1 Bakgrunn
    2. 10.2 Utfordringer / løsninger
    3. 10.3 Mål og tiltak
  11. 11 Helhet i det boligsosiale arbeidet
    1. 11.1 Bakgrunn
    2. 11.2 Utfordringer / løsninger
    3. 11.3 Mål og tiltak
  12. 12 Tiltaksoversikt

8 Gode bo- og nærmiljø

8.1 Bakgrunn

Med bostedsløshet menes hvor en person kan være uten fast bosted. Den mest brukte definisjonen i Norge er beskrevet slik av Husbanken og Statistisk sentralbyrå (SSB):

«Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt.»

Definisjonen peker på fire kategorier bostedsløse:

  1. Akutt bostedsløshet: Personer som ikke har tak over hodet for natten og som er henvist til å sove utendørs, i biler, i offentlige bygninger eller lignende.
  2. Personer i midlertidig botilbud: Dette inkluderer de som bor på krisesentre, hospits, herberger, eller som får midlertidig hjelp fra kommunens sosialtjeneste.
  3. Personer i institusjoner eller under kriminalomsorg: Dette gjelder de som skal skrives ut fra institusjoner (sykehus, behandlingsinstitusjoner, fengsel osv.) innen to måneder og som ikke har noe sted å bo etter utskrivelsen.
  4. Personer i uegnet bolig: Dette omfatter personer som bor under svært dårlige forhold, som ikke oppfyller grunnleggende standarder for helse og sikkerhet, eller som er i fare for å miste boligen sin uten hjelp og støtte.

Disse kategoriene er ment å fange opp ulike former for bostedsløshet og gir et mer nyansert bilde enn bare de som mangler et fast sted å bo. Definisjonen tar hensyn til at bostedsløshet kan være både akutt og mer skjult, som hos personer som bor midlertidig hos venner eller familie.

Kommunens ansvar

Sosialtjenesteloven § 27 pålegger kommunen, ved sosialtjenesten, å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv.

Midlertidig bolig er en tjeneste NAV er pliktet til å gi når du ikke har et sted å sove det neste døgnet, og ikke klarer å finne et sted selv. Årsaken til behovet, og om situasjonen har vart over tid er uten betydning for retten til tjenesten. Opphold i midlertidig bolig skal være kortvarig. Tilbudet skal være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkeltes behov. Midlertidig bolig er ikke en god løsning over tid, og opphold skal gjøres så kort som mulig. Det er derfor viktig at det jobbes med å finne egnet varig bolig.  Med midlertidig husvære menes i denne sammenheng næringsvirksomhet som hotell, pensjonat, hospits, campinghytte og lignende, som driver utleie av rom på døgnbasis når eiendommen er regulert til formålet. Opphold som varer i mer enn 3 måneder bør unntaksvis forekomme, jfr Lov om sosiale tjenester i NAV.

Det er svært få midlertidige botilbud i hele regionen vår, og erfaringer har vist at det er vanskelig å gjøre avtaler med private utleiere for akkurat denne målgruppen. Nav opplyser at det er klar overvekt av enslige med utfordringer knyttet til rus og adferd blant de som er bostedsløs. Kommunen eier og drifter selv 3 boliger til akutt bostedsløse, men dette dekker langt fra behovet.  Det gjør det vanskelig å komme i posisjon til å gi nødvendige tjenester og bistå med varig botilbud. I 2023 var 13 beboere i midlertidig bolig med varighet over 3 mnd. Ved at kommunen har flere egne midlertidige botilbud for denne målgruppen, reduseres behov for å måtte kjøpe denne tjenesten fra andre langt unna.

Det er i vårt område knapphet på boliger i både privat og kommunal regi. Kommunen har tilgjengelige boliger som kan søkes og tildeles de som har behov for hjelp til å finne egnet bolig. Med stort press på boligmarkedet er det en utfordring å ha nok tilgjengelige og egnede boliger, både privat og i kommunal regi. Det vil derfor kunne ta tid før egnet bolig er tilgjengelig. Tilsvarende er det knapphet på tilgjengelige midlertidige boliger, spesielt i sommersesong, men det blir i vurderingene tatt hensyn til at det er et botilbud med forsvarlig standard.

Kommunen kartlegger årlig bruk av midlertidig bolig. Antall personer har økt fra 37 personer i 2021 til 53 personer i 2023. 13 av disse bodde lenger enn 3 måneder i midlertidig bolig. Det var ingen barn under 18 år i midlertidig bolig 2 siste år.

8.2 Utfordringer / løsninger

Hovedutfordring

Tilgjengelige akuttboliger for bostedsløse dekker ikke behovet. For lang botid i akuttboliger for enkelte.

Antall bostedsløse og utgifter til midlertidig bolig

Tilgjengelige akuttboliger for bostedsløse dekker ikke behovet. Det gjelder både kommunalt eide boliger og innleide boliger fra private.  For lang botid i akuttboliger for enkelte personer.

Forhindre utkastelser fra bolig

Utkastelser på grunn av manglende betaling av husleie eller uro/hærverk.

Sårbare overganger

Arbeidet mot bostedsløshet handler også om å sikre gode overganger til varig bolig for mennesker i sårbare situasjoner, eksempelvis mennesker som løslates fra fengsel eller vanskeligstilt ungdom som flytter fra foreldrehjem eller institusjon. Det kan utarbeides bedre rutiner for dette arbeidet.

Egnede boliger og riktige oppfølgingstjenester

For å forebygge langvarig og gjentatt bostedsløshet må kommunen ha varierte og gode kommunale botilbud og –tjenester. Mennesker med samtidige rus- og psykiske lidelser kan ha behov for andre typer botilbud enn det kommunen har i dag.

8.3 Mål og tiltak

  • Etablere nye midlertidige boligtilbud. Det er i budsjett 2024 satt av midler til etablering av 3 nye nødboliger/ midlertidige boliger i Færder kommune. Arbeidet er igangsatt.
  • Forebygge uønskede utkastelser gjennom et styrket og forpliktende kommunalt samarbeid.
  • Etablere flere tilpassede boliger til personer med særlig lav boevne.
  • Utarbeide rutiner for tiltak og samarbeid om boligtildeling etter langvarig institusjonsopphold for å sikre god overgang.
  • Utarbeide rutiner for samarbeid med kriminalomsorgen for å sikre god overgang fra soning til bolig.