Boligsosial plan 2024–2027

  1. 1 Forord
  2. 2 Sammendrag
  3. 3 Del 1 - Bakgrunn og fakta
    1. 3.1 Innledning
    2. 3.2 Planarbeidet
    3. 3.3 Hva er boligsosialt arbeid?
  4. 4 Nasjonale og lokale rammer
    1. 4.1 FNs bærekraftmål
    2. 4.2 CRPD – FNs konvensjon om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse
    3. 4.3 Regjeringens strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024)
    4. 4.4 Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga
    5. 4.5 Kommuneplanens samfunnsdel 2018–2030
    6. 4.6 Kommunens ansvar og oppgaver
  5. 5 Kunnskapsgrunnlag
    1. 5.1 Demografi og befolkningsutvikling
    2. 5.2 Trekk ved boligsituasjonen
    3. 5.3 Vanskeligstilte på boligmarkedet
      1. 5.3.1 Vanskeligstilte på boligmarkedet
      2. 5.3.2 Barn i husholdninger med lavinntekt, som leier og bor trangt
      3. 5.3.3 Antall bostedsløse
    4. 5.4 Kommunalt disponerte boliger
      1. 5.4.1 Kommunale boliger - søknader og ventelister
      2. 5.4.2 Bruk av virkemidler i det boligsosiale arbeidet
  6. 6 Del 2 - Innsatsområder
  7. 7 Boligtrappa / boligsosiale forhold
  8. 8 Gode bo- og nærmiljø
    1. 8.1 Bakgrunn
    2. 8.2 Utfordringer / løsninger
    3. 8.3 Mål og tiltak
  9. 9 Utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet
    1. 9.1 Kommunale utleieboliger uten bemanning
      1. 9.1.1 Bakgrunn
      2. 9.1.2 Utfordringer / løsninger
      3. 9.1.3 Mål og tiltak
    2. 9.2 Kommunale utleieboliger med bemanning
      1. 9.2.1 Bakgrunn
      2. 9.2.2 Utfordringer / løsninger
  10. 10 Virkemidler for å eie/leie bolig
    1. 10.1 Bakgrunn
    2. 10.2 Utfordringer / løsninger
    3. 10.3 Mål og tiltak
  11. 11 Helhet i det boligsosiale arbeidet
    1. 11.1 Bakgrunn
    2. 11.2 Utfordringer / løsninger
    3. 11.3 Mål og tiltak
  12. 12 Tiltaksoversikt

11 Helhet i det boligsosiale arbeidet

11.1 Bakgrunn

Arbeidet med boliger går på tvers av tjenesteområder og avdelinger i kommunen. Mange av tiltakene i planen forutsetter at kommunen arbeider på tvers. Det er etablert flere samarbeidsfora og rutiner. Likevel kan det være vanskelig å etablere en helhetlig kommunal boligpolitikk som ser virkemidlene i arealpolitikken, eiendomsforvaltningen og tjenesteområdet helse og mestring i sammenheng. For å lykkes med dette er det viktig at samarbeidspartnere kjenner hverandre og vet hvem som har ansvar for de ulike områdene i kommunen. Man må involvere hverandre i prosesser og samarbeide der det er hensiktsmessig.  Boligsosialt arbeid er et komplekst fagområde som krever samarbeid mellom flere virksomheter.

En viktig forutsetning for å sikre en sunn og bærekraftig boligutvikling i Færder er at kommunen har en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til de boligpolitiske og boligsosiale utfordringene. Intern organisering handler blant annet om å involvere og utnytte alle aktuelle fagområder innenfor temaet slik at innbyggerne opplever kommunale aktører som samstemt og forent.

I Færder kommune er det mange enheter som har roller i det boligsosiale arbeidet, både innen saksbehandling, tjenesteyting og planlegging.

Enheter i Færder kommune som har roller i det boligsosiale arbeidet

både innen saksbehandling, tjenesteyting og planlegging
Enheter i Færder kommune som har roller i det boligsosiale arbeidet
Aktør Oppgaver
Eiendomsavdeling – EF Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale boliger.
Boligkontor Behandler søknad om kommunal bolig for vanskeligstilte og omsorgsboliger, startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig.
Boligtildelingsutvalg Tverrsektorielt utvalg som vurder og tildeler kommunale utleieboliger.
Tjenestekontor Vurderer og tildeler kommunale omsorgsboliger/ boliger med bemanning. Saksbehandler og tildeler helsetjenester.
Boligsosialt team Bomiljøarbeid i utsatte bomiljø, koordinering av arbeid knyttet til kommunalt eide midlertidige boliger, bistår ved enkelte inn- og utflyttinger for bla å øke omløpshastigheten ved utskrivning fra helseinstitusjon.
Nav Behandler søknad om midlertidig bolig, og økonomisk råd og veiledning, gjeldsrådgivning, sosialstønad og akutthjelp til boutgifter.
Flyktninge-, og integreringstjeneste Bosetter nyankomne flyktninger etter avtale med Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet. Ansvar for introduksjonsprogrammet og oppfølging etter bosetting
Tjeneste for psykisk helse og rus Individuell helse-, og sosial oppfølging med fokus på økt livskvalitet og mestring i egen bolig.
Fastleger Samarbeidspartner i saker der helseutfordringer kan påvirke boligsituasjonen
Økonomiavdeling Husleieinnbetaling og restanse

11.2 Utfordringer / løsninger

Hovedutfordring

Kommunens boligsosiale arbeid involverer alle kommunens virksomhetsområder og krever bidrag fra flere virksomheter når det gjelder planlegging, saksbehandling og tjenesteyting. Det er potensiale for ytterligere forbedret samordning og helhetlig tjenesteyting.

KOBO

Husbanken har i samarbeid med KS og kommuner utarbeidet et digitalt system for kommunale utleieboliger, KOBO. Systemet forenkler, forbedrer og effektiviserer prosessen med å søke, tildele og administrere kommunale utleieboliger, samt følge opp beboere og skaffe datagrunnlag. Målet er at det skal bli enklere å søke kommunal bolig for de som trenger det. En boligsøker skal få lettere og raskere søknadsprosess, innsyn i egen sak, trygg behandling av personopplysninger, mer egnet bolig og bedre oppfølging. For kommunen skal det bli enklere å fatte vedtak, finne og tildele egnet bolig, sikre rett oppfølging og administrere leieforholdet. Med god oversikt over søkere, boliger og leietakere kan kommunen planlegge ut fra behov og utnytte boligmassen bedre. Staten vil få tilgang til statistikk og analyse (ved KOSTRA). KOBO vil således bidra til mer helhet i kommunens boligsosiale arbeid.

Kommunen har deltatt i en innføringsprosess i regi av Husbanken, men systemet er foreløpig ikke satt i drift. Det gjenstår noe arbeid. Forventet oppstart innen utgangen av 2024.

Husleie

Prinsipper for husleieberegning i kommunale utleieboliger for vanskeligstilte ble vedtatt i Formannskapet 211/18.

Husleiesatsene harmoniseres etter følgende kriterier: 1. Kommunens kostnader for boligen (kapitalkostnader, forsikring, kommunale avgifter, forvaltning, drift og vedlikehold) skal dekkes inn av husleien. 2. Boligens standard og leiesatser i tilsvarende kommunale boliger i lokalområdet skal i tillegg vurderes ved fastsetting husleie. 3. Husleieøkning gjennomføres trinnvis. Harmonisering av husleiesatser med begrunnelse i gjengs leie trådte i kraft fra 01.08.2019.

Innboforsikring

Det er et krav at innboforsikring er gyldig ved leieforholdets start. Likevel er det mange som avbestiller eller ikke fornyer, slik at de står uten forsikring. Ved større utbrudd av skadedyr og ved brann er det nødvendig at leietakere har gyldig innboforsikring for å få dekket utgifter til midlertidig bosted, sanering og tapte eiendeler.

11.3 Mål og tiltak

  • Ta i bruk Kobo – digitalt system for kommunale utleieboliger
  • Avklare hva ideelle organisasjoner kan bidra med og hvordan kommunen best kan samarbeide.