9.1.1 Bakgrunn
Færder kommune disponerer per 31/12-23 294 utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Av disse eier kommune selv 244 boenheter, mens 50 er eid av stiftelser med kommunal tildelingsrett.
9.1.2 Utfordringer / løsninger
Hovedutfordring
Økt antall søkere og personer på venteliste for kommunal bolig. For liten variasjon i type boliger for å dekke behovene. Det er mangel på familieboliger, boliger for personer med rusavhengighet og boliger tilrettelagt personer med funksjonsnedsettelser.
Det er ventelister på kommunale boliger. Det er økning i antall søkere, og det er for liten boligvariasjon til å dekke boligbehovene. Det er mangel på store familieboliger og boliger til leietakere med rusproblematikk med lav boevne. Mangelen på boliger gjør at noen leier overprisede, dårlige boliger som ikke er godkjent for utleie. For de som ikke har mulighet til å leie på det private markedet, er det viktig at kommunen til enhver tid har tilgang til tilstrekkelig antall og riktige boliger for å dekke behovene. Kommunen har boliger både med og uten bemanning, og det er mange innbyggere som bor uten bemanning, men mottar tjenester ut ifra ulike behov. For å unngå at behovet for boliger med bemanning stiger, er det viktig å ha tilstrekkelig med tilpassede boliger av god kvalitet.
Kommunens mulighetsområde for fremskaffelse av boliger:
- Utvidet bruk av Husbankens virkemidler
- Inngå flere tilvisningsavtaler med ideelle organisasjoner og/eller private utbyggingsprosjekter
- kjøpe eller bygge boliger selv
- Leie private boliger
- Utbedre eksisterende boliger
- Få økt gjennomstrømning i eksisterende boliger
Status og tilstand på kommunale boliger
Det er variasjon på størrelse på kommunale utleieboliger, men det er få med flere enn 2 soverom. Det er til enhver tid flere familier med mange hjemmeboende barn som søker større kommunal bolig da de har for liten plass i nåværende bolig eller boligen av andre årsaker er uegnet. En stor andel av kommunens boliger er av eldre dato. Eldre boliger krever mye vedlikehold og uforutsette hendelser kan oppstå med store driftsmessige utfordringer. Noen av omsorgsboligene og gjennomgangsboligene imøtekommer ikke dagens standard. Det kan være boligens utforming, manglende oppfyllelse av tilgjengelighetskrav. Boliger som venter på oppussing, fører til økte ventelister over vanskeligstilte som har behov for kommunal bolig. Det er sjelden at utleieboligene blir stående tomme fordi det ikke er søkere, men en del står imidlertid tomme over tid på grunn av oppussingsbehov og en del boliger står tomme på grunn av endret bruk/brukergruppe. Samlet utgjør dette en vesentlig del av de boligene som har hatt tomgang i 2024. Dette gjelder Lysakerveien 3, (7 leiligheter) hvor bygget ble stengt grunnet særlig høy brannrisiko, Tinghaugveien 7-13, med 17 leiligheter, og Gipø Vest med 5 leiligheter. Vedlikehold av boliger inngår i og prioriteres utført etter prioritering liv og helse, lovkrav, verdibevarende vedlikehold og estetikk. Akutte hendelser og vedlikehold ved ut/innflytting går utenom denne planen. Det er store kostnader knyttet til utbedring av skader på boliger tildelt beboere med rus og adferdsproblemer. Dette kommer utenom planlagt vedlikehold. I tillegg til vedlikehold gjøres det årlige investeringer i de kommunale utleieboligene.
Boliger til personer med funksjonsnedsettelse
Det er et nasjonalt mål at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Å bygge boliger og uterom som er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsnivå, er et viktig steg på veien mot et sosialt inkluderende samfunn. Målet er at alle skal kunne velge selv hvor de ønsker å bo. Tiltak for å sikre tilgjengelighet gagner alle.
Når antallet tilgjengelig utformede boliger er tilstrekkelig, kan det blant annet bety at flere kan bo hjemme lenger. Dermed blir behovet for institusjonsplasser og omsorgsboliger mindre, noe som igjen reduserer kostnadene for kommunen.
Universell utforming sikres i stor grad gjennom lovverket, men kommunen må følge opp at nye prosjekter blir utført i samsvar med teknisk forskrift.
Det kan være behov for et større antall tilgjengelige boliger enn det kommunen har i dag. Vurderinger av dette bør inngå i reguleringsplan og utbyggingsavtale. Kommunen kan også bistå med rådgiving og tilskudd knyttet til tilpassing av boliger. Kommunen må sikre at krav til universell utforming og tilgjengelighet følges opp i all boligbygging i kommunen, og samarbeide med utbyggere og næringsliv for å fremme og tilrettelegge for nye måter å levere helse- og omsorgstjenester på i boliger.
Bosetting av flyktninger
Når IMDi fordeler flyktninger, er svarfristen kort, og behovet for typen bolig varierer fra enslige til store barnefamilier. Når det gjelder flyktninger som kommer med kollektiv beskyttelse, har de god boevne og bosettes primært i private boliger. Familier fra ikke vestlige land bosettes helst i kommunale boliger, da de trenger mye oppfølging rundt det å bo, som ofte er krevende med private utleiere. Flyktning tjenesten jobber kontinuerlig med å skaffe egnede boliger via nettverk og henvendelser som kommer inn til kommunen, men er også aktivt inne på finn.no.
For å sikre et raskt og godt integreringsarbeid i kommunen er det viktig at boligene ligger i gode lokale bomiljøer i tilknytning til skoler, barnehage, fritidsaktiviteter og offentlig kommunikasjon. Flyktning og integreringstjenesten følger opp bosatte i etableringsfasen med praktisk hjelp til etablering, kartlegging og oppfølging i oppstart og deltakelse i introduksjonsprogram, jfr. Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere og flyktninger.
Tilvisningsavtaler
Gjennom tilvisningsavtaler kan kommunen i samarbeid med Husbanken og private utbyggere sikre at antallet utleieboliger i Færder øker. En tilvisningsavtale innebærer at kommunen får tilvise inntil 40 prosent av boligene i et utbyggingsprosjekt. Dette bidrar til varierte og gode bomiljøer for alle grupper innbyggere. Til gjengjeld får utbyggeren en gunstig 20-års låneavtale med Husbanken.
Når flere utleieboliger har kommunal tilvisningsrett, vil det påvirke det ordinære boligmarkedet. Når det er flere boliger av god kvalitet og flere seriøse utleiere som satser på langsiktig utleie, blir det færre useriøse aktører. For å få til dette må man arbeide på tvers av kommunens tjenesteområder.
Per i dag har kommunen tilvisningsavtaler med Stiftelsen Bo i Berganåsen og Ravnveien, og samarbeid med OBOS bolig-90 om tildeling av boliger i Labakken, Skaphagaveien og Nygårdveien. Leilighetene varierer noe i størrelse og kommunen blir kontakt ved ledighet. Dersom kommunen ikke har noen aktuelle leietakere, går leiligheten ut på det ordinære leiemarkedet. Kommunen er forretningsfører, regnskapsfører og yter vaktmestertjenester mot selvkost til boligstiftelsen Knarberg, Føynland og Kjøpmannskjær aldersboliger.
Færder kommune har behov for flere utleieboliger av god kvalitet som kan dekke behovet for familier som er økonomisk vanskeligstilte, og for unge mennesker i etableringsfasen. En del familier som har lav inntekt, leier i dag boliger i det private markedet. Kommunen har i for liten grad sikret seg tilgang til å disponere en del av boligene i nybygg til økonomisk vanskeligstilte.
9.2.1 Bakgrunn
Færder kommune disponerer totalt 253 kommunale utleieboliger med bemanning. Boligene sorterer under hjemmetjenesten, bo- og avlastningstjenesten voksne, bo- og avlastningstjenesten barn/unge og psykisk helse og rus. Boligene som tilhører hjemmetjenesten (omsorgsboliger til primært eldre) blir ikke behandlet i denne planen, men i helhetlig plan for helse.
9.2.2 Utfordringer / løsninger
Bo- og avlastningstjeneste for voksne
Bo og avlastningstjenesten for voksne drifter 8 boligtiltak med døgnbemanning og gir tjenester til ca 100 personer som grunnet utviklingshemming og/eller behov for langvarige og sammensatte tjenester, trenger bistand fra tjenesten. Alle bor i egen bolig, enten eid, leid av kommunen eller privat. De fleste av utleieboligene til denne gruppen er samlokalisert og har egen personalgruppe som er stasjonert i bofellesskap med døgnbemanning.
Tjenestekontoret har foretatt en beregning av behov for plasser i bofelleskap i perioden frem til 2031. Anslaget gir et forventet økt boligbehov på 27 plasser frem til 2031.
Det er igangsatt tilrettelegging av boligene i Tinghaugveien 7-13. Disse er tiltenkt utleid til voksne med utviklingshemming som pr i dag bor hos foresatte og som har behov for å flytte ut og motta oppfølging i egen leid bolig.
Tinghaugveien botiltak er under ombygging. Boligene er planlagt utleid til voksne med utviklingshemming som pr i dag bor hos foresatte og som har behov for å flytte ut og motta oppfølging i egen leid bolig.
Bo- og avlastningstjeneste for barn og unge
Bo- og avlastningstjenesten for barn og unge har tilbud til sine brukere ved 5 ulike boliger / bofelleskap. Kommunens avlastningstilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelse og /eller utviklingshemming er lokalisert i boliger som er lite egnet for formålet og svært kostnadskrevende.
Tjenestekontoret har kartlagt brukere som er i målgruppe under 18 år som har behov for et avlastnings eller boligtilbud. Kartleggingen viser at det er 10 barn på venteliste for avlastningstiltak og 3 barn med antatt behov for barnebolig frem i tid.
Det er igangsatt planarbeid for bygging av et mer egnet bygg for avlastning som i større grad sikrer god og bærekraftig tjenesteyting.
Psykisk helse og rus
Tjeneste for psykisk helse og rus gir et boligtilbud ved 4 lokasjoner i dag, og disponerer totalt 38 plasser med bemanning. Tilbudet i boligene er differensiert for å dekke ulike individuelle behov.
For personer med rusmiddelproblemer eller psykiske lidelser er bolig en forutsetning for å kunne iverksette og lykkes med behandling og oppfølgingstjenester. Bolig kan forebygge risiko for tilbakefall og redusere behovet for opphold i institusjon eller hindre fengselsopphold.
I Lysakerveien og Kirkeveien gis det et boligtilbud til totalt 10 brukere med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP). I Lindholmveien og Hjemsengveien 7 gis det tilbud til totalt 28 personer med psykiske lidelser. To av plassene i Lindholmveien er botreningsboliger og to av plassene i Hjemsengveien er korttidsplasser.
Tjenestekontoret har kartlagt brukere innen brukergruppen psykisk helse og rus som har behov for bolig eller har behov for å skifte bolig av ulike grunner. Kriteriene for å inngå i kartleggingen er at personene etter tjenestekontorets vurdering har behov for bolig eller nåværende bolig er uhensiktsmessig. Per oktober 2022 er det etter tjenestekontorets vurdering 18 personer som har behov for ny bolig, 8 i bolig med bemanning og 10 i bolig uten bemanning. Behovstallene er såkalt “ferskvare” og kan endre seg raskt i begge retninger. Det vil derfor være vanskelig å planlegge utfra disse tall, men over tid gjør noen utviklingstrekk seg gjeldende og som bør hensyntas i den boligsosiale planleggingen.
- Brukere / pasienter med psykisk lidelse og/eller en ruslidelse, og som følge av høy alder, funksjonsnedsettelse eller redusert helsetilstand har behov for tilgang på personell og tilrettelagt bolig vil øke i årene som kommer (ROP+). Dette er en brukergruppe med spesielle behov som ikke så lett kan dekkes i ordinære omsorgsboliger eller ved kommunens sykehjem/institusjoner. Det er derfor behov for å etablere bemannede universelt utformede omsorgsboliger tilpasset denne målgruppen.
- Virksomheten har gode erfaringer med såkalte “botreningsleiligheter” til brukere med moderate psykiske lidelser. Erfaringer viser at intensiv oppfølging og botrening i et bemannet botiltak har ført til at flere har blitt selvhjulpne og har flyttet ut i bolig i ordinært boligmarked. Det er derfor ønskelig å videreføre dagens praksis.
- Enkelte brukere har helt spesielle behov knyttet til bosituasjonen. Det er meget vanskelig å planlegge boligløsninger for denne gruppen og må håndteres når de oppstår.
- Personer med psykiske lidelser eller rusproblemer er overrepresentert som søkere og leietakere av kommunale boliger. Erfaringen er at dagens boligmasse ikke passer ikke helt til behovet denne brukergruppen har.
- Personer med rus- og/eller psykiske problemer er overrepresentert i gruppen uten fast bopel/bostedsløs. Kommunene har i dag for få slike boliger tilgjengelig for målgruppen.
- Det er 5 ledige boliger ved Gipø vest. Det er nylig igangsatt arbeid med en samlokalisering av boliger psykisk helse ved å flytte Lindholmveien botiltak til Gipø vest. Samlokalisering vil sikre større fagmiljø, mer effektiv drift og en bedre og mer bærekraftig tjenesteyting.
- Det planlegges å bygge nytt døgnbemannet botiltak med utleieboliger for personer med omfattende funksjonsnedsettelse grunnet rus, psykisk lidelse og svekket somatisk helse. Saken er tidligere politisk behandlet og planlagt i Kirkeveien 401. Saken ble imidlertid utsatt og er nå tatt opp igjen. Bygget planlegges nå lagt på nabotomten til botiltaket i Kirkeveien. Det innebærer en omstrukturering av utleieboligene og personalbasen i Lysakerveien. Man vil med dette kunne ha større samdriftseffekt av boligene. Lysakerveien 1 vil ved dette frigjøres.