4.1 Tallforståelse og matematisk kompetanse

Å utvikle en god forståelse for tall er grunnleggende i matematikken, og for senere å kunne utvikle gode regnestrategier og en godt utviklet matematisk kompetanse. Tallforståelse går ut på å kunne se systemer og mønster i tallsystemer. Barna må gis mulighet til å lære hva hvert symbol heter og hvilket antall hvert av dem representer. For å utvikle en god tallforståelse bør barna telle ofte og oppleve at tallene har ulik betydning i ulike sammenhenger. De må telle for å finne mengden (kardinaltall), oppleve at tallet har en bestemt plass i rekka (ordinaltall), og at tallet kan ha en spesiell betydning for eksempel 17. mai (tall som identitet). Barna bør også øve på å par-koble som vil si at barna kan tilordne ett og bare ett tallord til hvert tallord som skal telles. I barnehagen er det viktig å fokusere på tall og mengde i praktiske situasjoner (Ullensaker kommune, 2021).

4.2 Lekens betydning for matematisk kompetanse

Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Barnehagen skal legge til rette for variert lek, slik som rollelek, konstruksjonslek, tumlelek/motorisk lek og regellek. Innholdet i barnehagens aktiviteter skal inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse.

I barnehagen skal vi være opptatt av å se og fokusere på matematikken i barnas lek, for barn er lek fantasi og hverdag flere sider av samme sak, og dermed må lekeaspektet være sentralt når barn lærer matematikk. Flere matematikere påpeker hvor viktig det er for barn å oppleve matematikk i meningsfulle situasjoner, slik de oppstår i leken. Gjennom leken oppøver barna sitt ordforråd og utvider sin begrepsverden, de trener sine muskler og sanser og bruker sine tanker. 

barn må innlede sin matematikkinnlæring med hverdagsproblemer de kjenner igjen fra sin virkelighet (…). Matematikk for barnet innebærer blant annet å leke med tankemønster (Magne, 2003).

Det er viktig å ha fokus på at matematikken skal være lekbasert og ikke først og fremst skoleforberedende, samtidig som hensiktsmessig progresjon og god sammenheng mellom barnehage og skole, er viktig.  Matematikken skal løftes opp gjennom leken, uten at leken forstyrres.

De barna som er gode til å leke, blir gjerne også gode med tall, størrelser og former.  Matematikk i barnehagen handler ikke om regning eller hvilket svar som er rett eller galt. Det handler om nettopp antall, rom og form, Det er mye tall, former, størrelser og telling i de fleste barns liv. Det er det allerede fra svært tidlig alder. Matematikk er ikke bare noe barna trenger en gang i framtiden.  Små barn har alltid holdt på med matematikk. De er veldig opptatt av det både i lek og i hverdagsliv. De bruker det her og nå.

Matematikere leker, de også..

Antall, rom og form er en del av fagområdene i barnehagen. Samtidig er nysgjerrighet og lek to viktige stikkord. Matematikere leker med tallene for å få regnestykket til å gå opp eller finne mønstre og sammenhenger. Lek og fantasi er det som bringer matematikken framover.

De fleste barn er tidlig opptatt av orden og system. De yngste barna er opptatt av å klassifisere objekter, for eksempel hva som er en hund eller en katt. Klassifisering er viktig for at små barn skal forstå verden rundt seg. Når barna blir litt eldre, kan de skille mellom trekanter og firkanter, og de blir opptatt av å vise med fingrene hvor mange år de er.

Å styrke barnas lek er en måte å styrke deres matematikkferdigheter – og motsatt. Derfor må vi jobbe med begge deler samtidig. Den formelle læringen, å sitte rundt et bord og regne eller lære navn på former, er ikke en arbeidsmåte som egner seg i barnehagen. I barnehagealder skal matematikk læres gjennom lek. Det er viktig å ikke jobbe atskilt med matematikk. Det må innlemmes i det man ellers holder på med i barnehagen (Udir, 2023).

4.3 Språk og matematikk i barnehagen

Matematikk er et redskap for å forstå verden rundt oss og til å få orden og struktur på omgivelsene. For å utvikle forståelse for hvordan verden rundt oss henger sammen, er det nyttig å undre seg og stille spørsmål. Gjennom bruk av språket vil barna sette ord på og utvide sin forståelse. I samtale med voksne som beskriver og forklarer, vil barna få flere erfaringer, som igjen vil føre til en større forståelse og de vil etter hvert se sammenhenger. For at barna skal få et så stort repertoar av begreper som mulig, er det viktig at de utfordres til å sette ord på, samtidig som de møter voksne som bruker konkrete, og presise begreper når de samtaler med barna (Ullensaker kommune). 

Personalets rolle i matematikk handler om å se mulighetene i hverdagen hvor matematikken fremstår som meningsfull, relevant og spennende for barna. Personalet bør oppfordre til videre utforsking ved å sette begrepene inn i nye sammenhenger. Matematiske begreper og språk blir implementert når personalet beriker lek og hverdagsaktiviteter ved å gjøre barna oppmerksomme på hvordan de tenker eller ved å tilby begreper som er relevante for det de driver med. Det handler om engasjement, være til stede, samt være kreativ i aktiviteter og samtaler. 

For barn er det spesielt viktig at barnehagen legger til rette for dybdelæring av førmatematiske begreper. Ulike begreper må erfares på ulike måter og i ulike sammenhenger for at barnet skal kunne forstå stadig flere av egenskapene til begrepene. Begreper er viktige byggesteiner i matematikk og for den matematiske kommunikasjonen det barnet vil møte på skolen. 

Barn bruker begreper før de mestrer å forstå helheten av begrepet. Begrepsbruken må være korrekt for at barna skal kunne bygge og utvide et begrep videre. Barnehagebarn bør derfor lære presise begreper. F.eks. rektangel om en firkant som har to og to parallelle sider og alle vinkler 90 grader. På bakgrunn av dette, legges det krav til aktiv bruk av matematiske begreper i de ulike læringssituasjonene. Barnehagen bør jobbe godt og bevisst med begreper. For utdyping av barns språkutvikling, se Språkplan for Færder kommune 2022–2027.

Gjennom formidling av litteratur kan personalet blant annet bidra til at barn oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger, at de får ulike erfaringer med å uttrykke tall, mengde og telling, blir introdusert for matematiske problemer og opplever matematikkglede.

Flerspråklighet og matematikk i barnehagen

I norske barnehager er det et mangfold av forskjellige språk. Matematikk er et fag som mange flerspråklige barn i barnehagen kan mestre. Dels fordi barnehagen bruker mye konkreter og visuell støtte i lek og samlinger når det handler om matematiske begreper, men også fordi matematikk er et fag som finnes i alle land. Det kan være lettere å forstå og delta i en matematisk lek enn for eksempel å høre på eventyr med lengre tekster på norsk.

Med tanke på matematiske begrep kan det være lurt av barnehagen å få oversatt sentrale begreper på familienes morsmål. Det er viktig å bevisstgjøre foreldrene på riktig bruk av fagbegrepene også på morsmålet.

Viktig forutsetning for at alle barna skal oppleve mestring i matematikk er:

• et trygt og godt leke- og læringsmiljø.
• bevisste voksne som bruker matematikk i leke- og hverdagsaktiviteter.
• tilrettelagte matematiske opplevelser tilpasset barnas ulike nivå.
• utforskning og barns nysgjerrighet som utgangspunkt for barnas matematiske tilnærming.

Trådmodellen ligger til grunn for målsetting i arbeid med antall, rom og form. Kompetansen innen de fem komponenter tilegnes gradvis med økende progresjon.

4.4 Matematiske aktiviteter i barnehagen

1–2 åringer

• Hovedmål: Barn skal introduseres for telling, form og mengde.
• Arbeidsmåter: Vi legger til rette for lek med ulike matematiske erfaringer.

2–3 åringer

• Hovedmål: Bli kjent med ulike matematiske begreper.
• Arbeidsmåter: Vi legger til rette for lek med ulike matematiske erfaringer.

3–4 åringer

• Hovedmål: Barna bruker egne matematiske erfaringer til å resonere over det de opplever.
• Arbeidsmåter: Vi legger til rette for lek og aktiviteter med ulike matematiske erfaringer.

4–5 åringer

• Hovedmål: Kunne nyttiggjøre seg matematikkferdigheter og matematisk språk i hverdagsaktiviteter.
• Arbeidsmåter: Vi legger til rette for lek med ulike matematiske erfaringer. Støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunktet i barnets interesser og uttrykksformer.

5–6 åringer

• Hovedmål: Barn skal undersøke, utforske og eksperimentere med matematiske begreper og forståelse gjennom samarbeid og lek.
• Arbeidsmåter: Utforsking, problemløsning, lekbasert læring og varierte aktiviteter med dialog om prosessen, ikke “rett og galt” fokus. Utfordrende aktiviteter som bygger videre på barnas erfaringer og kunnskapsnivå.

4.4.1 Helhet og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen har forventninger om at skolen legger til rette og viderefører barnehagenes arbeidsmåter for at barna skal få utforske, leke og eksperimentere med matematikk gjennom lek og aktiviteter. Læringsrommet må være tilpasset barn og unges mulighet for å være kroppslige og utforskende med spennende og variert lekemateriell og konkreter. Vi ønsker at skolen og SFO ser mulighet i andre læringsarenaer som for eksempel skog, fjære, nærmiljø og arenaer med kunst og kultur. Barna må gis muligheter for allsidige matematiske erfaringer i hverdagen, og mer lekbasert læring i skole og SFO. Det er helsefremmende for barn å kjenne igjen både arbeidsmåter og aktiviteter fra barnehagen når de begynner på skolen for å oppleve mestring, helhet og mening.