Tiltaksplan mot vold og seksuelle overgrep 2024–2028

  1. 1 Forord
  2. 2 Hva er vold - ulike typer vold
    1. 2.1 Vold i nære relasjoner
    2. 2.2 Vold mot barn
    3. 2.3 Unge voldsutøvere og vold i ungdomsmiljø
    4. 2.4 Vold mot voksne
    5. 2.5 Personer med psykisk utviklingshemming og/eller nedsatt funksjonsevne
    6. 2.6 Eldre
    7. 2.7 Psykisk helse og rus
    8. 2.8 Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og ufrivillig opphold i utlandet
    9. 2.9 Tvangsekteskap
    10. 2.10 Kjønnslemlestelse (omskjæring)
    11. 2.11 Digital vold
  3. 3 Status for Færder kommune
    1. 3.1 Tall fra politiet
    2. 3.2 Tall fra barnevernstjenesten i Færder
    3. 3.3 Tall fra Konsultasjonsteam -Ved uro knyttet til vold, seksuelle overgrep og skadelig seksuell atferd 0–18 år
    4. 3.4 Tall fra TryggEst
    5. 3.5 Økning i meldinger som omhandler vold og overgrep
  4. 4 Formelle bestemmelser
    1. 4.1 Taushetsplikt
    2. 4.2 Samtykke
    3. 4.3 Meldeplikt/opplysningsplikt
    4. 4.4 Opplysningsrett
    5. 4.5 Avvergingsplikt
    6. 4.6 Kjønnslemlestelse og avvergelsesplikten
  5. 5 Oversikt over sentrale tjenester som er viktige i arbeidet mot vold i nære relasjoner
    1. 5.1 Ansatte i Færder kommune
    2. 5.2 Barneverntjenesten
    3. 5.3 Forebyggende helsetjeneste, barn og unge
    4. 5.4 Konsultasjonsteam - Ved uro knyttet til vold, seksuelle overgrep og skadelig seksuell atferd 0–18 år
    5. 5.5 Handlingsplan for alle som arbeider med barn og unge i Færder
    6. 5.6 TryggEst
    7. 5.7 Politiet
    8. 5.8 Krisesentret Vestfold
    9. 5.9 Barnevernvakta
    10. 5.10 Alarmtelefonen for barn og unge
    11. 5.11 SMISO Vestfold (tidligere incestsenteret)
    12. 5.12 Statens Barnehus i Sandefjord
    13. 5.13 Ambulerende voldtektsmottak i Vestfold, SO – teamet, fra 14 år
    14. 5.14 Familievernkontoret
    15. 5.15 Alternativ til vold i Vestfold
    16. 5.16 Tannhelsetjenesten
    17. 5.17 Røde kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
    18. 5.18 Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
    19. 5.19 Operativ koordineringsgruppe mot hatefulle ytringer, radikaliseiring og voldelig ekstremisme
    20. 5.20 Mangfoldsrådgiver
    21. 5.21 Vern for eldre
    22. 5.22 Sammen mot vold og overgrep - Færder kommune
    23. 5.23 SLT-strukturen i Færder kommune – Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak
  6. 6 Tiltaksplan
    1. 6.1 Forebyggende tiltak
    2. 6.2 Kompetansehevende tiltak
    3. 6.3 Hjelpetiltak
  7. 7 Vedlegg

4 Formelle bestemmelser

4.1 Taushetsplikt

Taushetsplikt kan defineres som at noen har plikt til å hindre at bestemte opplysninger kommer til andre enn dem som skal ha opplysningene. Taushetsplikt innebærer både en plikt til å la være å dele opplysninger, og til å behandle opplysningene på forsvarlig måte, slik at man hindrer at uvedkommende får tilgang til dem. Det har ingen betydning hvilken form opplysningene har, eller om man selv har fått dem muntlig eller skriftlig. På en del områder er det fastsatt avvikende regler, for eksempel for barnevernet, politiet og helse- og omsorgstjenestene. Ulike forvaltningsorganer kan derfor ha forskjellige regler om taushetsplikt, noe som kan få betydning når de skal samarbeide.

Det må skilles mellom forvaltningsmessig og profesjonsbasert taushetsplikt. Den for­valtningsmessige taushetsplikten inntrer når noen har en tilknytning til et forvaltnings­organ. Etter forvaltningsloven § 13 gjelder taushetsplikten for alle som «utfører tjeneste eller arbeid» for et forvaltningsorgan.

Den profesjonsbaserte taushetsplikten er derimot knyttet til det yrket eller den bestemte rollen en person har. Slik taushetsplikt kan gjelde ved siden av den forvaltningsmessige. (Tekst er hentet fra veileder om Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen –Justis og beredskapsdepartementet, PDF).

Adgang til å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt

Taushetsplikten er ikke til hinder for å utveksle taushetsbelagte informasjon til for eksempel barnehagen dersom det foreligger samtykke fra foreldrene. Regelsett som åpner for samarbeid påvirkes rettslig i hovedsak av fem ulike regelsett om taushetsplikt. Det gjelder reglene om

  • adgangen til anonymt å formidle opplysninger
  • samtykke til å formidle opplysninger
  • retten til å meddele opplysninger uavhengig av samtykke
  • plikten til å gi opplysninger uavhengig av samtykke
  • plikten til på eget initiativ å gi opplysninger uavhengig av samtykke

Les mer om opplysnings- og varslingsplikter som gjelder uten hensyn til taushetsplikten her, PDF.

4.2 Samtykke

Lovbestemt taushetsplikt kan oppheves ved samtykke fra den som har krav på taushet, jfr. Forvaltningsloven § 13 a nr. 1 og pasient- og brukerrettighetsloven §5-1. Et slikt samtykke bør være skriftlig og nedfelt i en samtykkeerklæring. Taushetsplikten oppheves når det foreligger et informert samtykke. Med informert samtykke menes et samtykke gitt med forståelse for hvem som skal få opplysningene og hva opplysningene skal brukes til. Et slikt samtykke opp­hever taushetsplikten så langt som samtykket rekker. Det er viktig å merke seg at forvaltningen må vurdere samtykkets rekkevidde. Et samtykke kan helt eller delvis trekkes når som helst.

4.3 Meldeplikt/opplysningsplikt

Melde- og opplysningsplikten utløses når «det er grunn til å tro» at et barn blir utsatt for mishandling i hjemmet eller det befinner seg i en av de alvorlige situasjonene som barnevernlovens §§ 3-7, 3-8, 5-1 bokstav a til d, 6-2 og 8-4 første ledd beskriver. Den som vurderer å melde ifra til barneverntjenesten om et barns situasjon, må ikke ha sikker viten om barnet befinner seg i en slik alvorlig situasjon. Det er nok at mistanken er såpass underbygget at «det er grunn til å tro». I praksis vil det ofte være bekymring for barnets omsorgssituasjon eller barnets alvorlige atferdsproblem som aktualiserer melde-/opplysningsplikten.

Meldeplikten er et selvstendig og individuelt ansvar som påhviler den enkelte ansatte. Hver og en må foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering av situasjonen. Det er ikke tilstrekkelig å underrette en overordnet.

Barneverntjenesten har adgang til å pålegge offentlige myndigheter å gi opplysninger til barneverntjenesten, jf. Barnevernloven § 13-4. Opp­lysningsplikt etter pålegg er også begrenset til forhold som faller inn under beskrivelsene i §§ 3-7, 3-8, 5-1 bokstav a til d, 6-2 og 8-4 første ledd.

Helsepersonelloven §31 og 33 regulerer helsepersonellets opplysningsplikt. Regler om taushetsplikt og opplysningsrett finnes i forvaltningsloven, men en del lover har også egne regler. I tillegg inneholder straffeloven enkelte regler om plikt til å søke å avverge alvorlige straffbare handlinger.

4.4 Opplysningsrett

I visse situasjoner har man en adgang til å gi opplysninger til andre instanser. For barneverntjenesten følger denne adgangen av barnevernloven §§ 13-1 og 13-5 første ledd. Den sier at opplysninger til andre forvaltningsorgan kan bare gis når det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Barneverntjenesten har også adgang til å gi opplysninger til andre når opplys­ningene brukes til det formål de er innhentet for. Dette følger av forvaltningsloven § 13 b nr. 2.

Helsepersonelloven § 23, nr. 4 sier at taushetsplikten ikke er et hinder for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre.

4.5 Avvergingsplikt

Avvergingsplikten er i likhet med meldeplikten en selv­stendig og individuell plikt til å handle av eget tiltak. (Straffeloven § 196) Hver enkelt må selv foreta en skjønnsmessig vurde­ring av faren for overgrep. Den som forsettlig unnlater å oppfylle avvergeplikten, kan straffes med bøter eller fengsel. De avveininger man gjør, bør derfor ned­tegnes skriftlig. Avvergeplikten er en plikt for å forhindre straffbare handlinger og skal ALLTID meldes til politiet. Noen ganger vil det være nødvendig å melde til barnevernet i TILLEGG til politiet. Å melde til barnevernet alene er ikke nok.

4.6 Kjønnslemlestelse og avvergelsesplikten

Denne loven ble opphevet i 2015 og erstattet med Straffeloven §§ 284 og 285. Loven påbyr en rekke offentlig og private ansatte å forsøke å avverge at kjønnslemlestelse får skje, omtalt som avvergeplikten. Når disse får kunnskap om at noen kan bli kjønnslemlestet, har offentlige instanser en lovbestemt plikt til å avverge at lemlestelsen blir gjennomført, for eksempel ved å melde fra til barnevernstjenesten eller politi. Brudd på denne plikten kan straffes med bøter eller fengsel i ett år.

Ved fare for at kjønnslemlestelse vil kunne skje i umiddelbar fremtid, vil melding til barneverntjenesten ikke være tilstrekkelig. Da må saken anmeldes til politiet, som kan iverksette tiltak for å beskytte jenta. Eksempler på aktuelle tiltak fra politiets side er vedtak om reiseforbud og fratakelse av pass og annen reisedokumentasjon.