Tiltaksplan mot vold og seksuelle overgrep 2024–2028

  1. 1 Forord
  2. 2 Hva er vold - ulike typer vold
    1. 2.1 Vold i nære relasjoner
    2. 2.2 Vold mot barn
    3. 2.3 Unge voldsutøvere og vold i ungdomsmiljø
    4. 2.4 Vold mot voksne
    5. 2.5 Personer med psykisk utviklingshemming og/eller nedsatt funksjonsevne
    6. 2.6 Eldre
    7. 2.7 Psykisk helse og rus
    8. 2.8 Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og ufrivillig opphold i utlandet
    9. 2.9 Tvangsekteskap
    10. 2.10 Kjønnslemlestelse (omskjæring)
    11. 2.11 Digital vold
  3. 3 Status for Færder kommune
    1. 3.1 Tall fra politiet
    2. 3.2 Tall fra barnevernstjenesten i Færder
    3. 3.3 Tall fra Konsultasjonsteam -Ved uro knyttet til vold, seksuelle overgrep og skadelig seksuell atferd 0–18 år
    4. 3.4 Tall fra TryggEst
    5. 3.5 Økning i meldinger som omhandler vold og overgrep
  4. 4 Formelle bestemmelser
    1. 4.1 Taushetsplikt
    2. 4.2 Samtykke
    3. 4.3 Meldeplikt/opplysningsplikt
    4. 4.4 Opplysningsrett
    5. 4.5 Avvergingsplikt
    6. 4.6 Kjønnslemlestelse og avvergelsesplikten
  5. 5 Oversikt over sentrale tjenester som er viktige i arbeidet mot vold i nære relasjoner
    1. 5.1 Ansatte i Færder kommune
    2. 5.2 Barneverntjenesten
    3. 5.3 Forebyggende helsetjeneste, barn og unge
    4. 5.4 Konsultasjonsteam - Ved uro knyttet til vold, seksuelle overgrep og skadelig seksuell atferd 0–18 år
    5. 5.5 Handlingsplan for alle som arbeider med barn og unge i Færder
    6. 5.6 TryggEst
    7. 5.7 Politiet
    8. 5.8 Krisesentret Vestfold
    9. 5.9 Barnevernvakta
    10. 5.10 Alarmtelefonen for barn og unge
    11. 5.11 SMISO Vestfold (tidligere incestsenteret)
    12. 5.12 Statens Barnehus i Sandefjord
    13. 5.13 Ambulerende voldtektsmottak i Vestfold, SO – teamet, fra 14 år
    14. 5.14 Familievernkontoret
    15. 5.15 Alternativ til vold i Vestfold
    16. 5.16 Tannhelsetjenesten
    17. 5.17 Røde kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
    18. 5.18 Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
    19. 5.19 Operativ koordineringsgruppe mot hatefulle ytringer, radikaliseiring og voldelig ekstremisme
    20. 5.20 Mangfoldsrådgiver
    21. 5.21 Vern for eldre
    22. 5.22 Sammen mot vold og overgrep - Færder kommune
    23. 5.23 SLT-strukturen i Færder kommune – Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak
  6. 6 Tiltaksplan
    1. 6.1 Forebyggende tiltak
    2. 6.2 Kompetansehevende tiltak
    3. 6.3 Hjelpetiltak
  7. 7 Vedlegg

2 Hva er vold - ulike typer vold

2.1 Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et standardisert begrep hvor overgriper og offer er knyttet til hverandre ved nære familiebånd eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen. Vold og seksuelle overgrep knyttes også til andre relasjoner enn nære familiemedlemmer.

Vold, er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil. Vold mot barn er alle former for fysisk, psykisk eller seksuell mishandling, forsømmelse eller utnyttelse. Det regnes som vold mot barn når barn er vitne til vold.

Vold i nære relasjoner omfatter:

  • Fysisk vold (eks: slag, spark, bitt, kvelertak, holding, risting, vri armen, ørefik)
  • Psykisk vold (eks: trusler, trakassering, kontrollerende atferd eller sjalusi)
  • Seksuell vold (seksuell trakassering, voldtekt, incest, nettovergrep)
  • Materiell vold (eks: knuse eller trusler om å ødelegge gjenstander, slå i vegg/dør)
  • Sosial vold (eks: begrense kontakten med venner, familie og naboer)
  • Økonomisk vold (eks: kontroll over økonomiske ressurser)
  • Latent vold (eks: går på nåler, er på vakt og venter på volden. Volden er til stede i kraft av sin mulighet)
  • Digital vold (eks: trusler, overvåking og kontroll via mobil/sosiale medier, å spre bilder av noen uten samtykke

Vold i nære relasjoner er straffbart, uavhengig av hvem som utøver volden og hvor den finner sted.

Det følger av straffeloven § 283 at mishandling i nære relasjoner er forbudt i Norge. Videre er en rekke seksuelle handlinger straffbare i medhold av straffeloven §§ 291-318. § 282. Utøvelse av straffbare seksuelle handlinger er fastslått i Straffeloven § 291-§ 318. Det er bekymringsfullt at mange som utsettes for vold og seksuelle overgrep ikke oppsøker politi og hjelpeapparatet, og at hjelpeapparatet og politi ikke alltid klarer å fange opp de som trenger hjelp. Vold og seksuelle overgrep forekommer i alle samfunnslag, uavhengig av utdannelse og jobb.

Partnervold er et hyppig og verdensomspennende helseproblem som rammer kvinner oftere enn menn. Volden kan være fysisk, emosjonell, seksuell eller finansiell misbruk. Personer som blir mishandlet, kan utvikle kroniske fysiske og emosjonelle symptomer, foruten skader som oppstår akutt i forbindelse med fysisk og seksuell vold (NHI.no)

2.2 Vold mot barn

Alle barn har rett til en trygg barndom. I lov om barn og foreldre § 30, 3 ledd står det følgende; «Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode».

Forskning viser at barn som utsettes for langvarig traumatisk stress kan påføres fysiologiske endringer i hjernen, som følge av vedvarende og forhøyet kortisolnivå (stresshormoner).  Volds- og overgrepsutsatte barn har forhøyet hvilepuls, de får ofte problemer med oppmerksomhet, uro og impulskontroll som kan føre til dårlige skoleprestasjoner og dårlig sosial mestring. Det er dokumentert at det er like skadelig for barns utvikling å være vitne til vold, som det er selv å bli utsatt for vold. Barn som ser mor bli slått lever med den samme redselen som om volden skulle ramme dem selv. Situasjonen påfører barnet et liv med angst, skam og hemmeligholdelse.

Allerede i mors liv risikerer barnet å bli påvirket negativt av volden (Øverlien 2012) Omkring 40 % av de barn som vokser opp som vitne til vold utvikler hjelpetrengende psykiske problemer i løpet av livet, mens 20 % av barna selv blir voldsutøver som voksne. En regner med at de fleste voldsutøverer selv har opplevd vold og overgrep i sin oppvekst. (NOVA-rapport 2007 Vold og overgrep mot barn og unge).

FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen)

Barnekonvensjonen ble ratifisert (gjort rettslig bindende) av Norge i 1991, og ble en del av norsk lov i 2003. Barnekonvensjonen gjelder derfor som norsk lov og ved en eventuell motstrid mellom konvensjonen og norsk lov skal konvensjonen gå foran, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3. Barnekonvensjonen har derfor fått en sterk stilling i norsk rett. Barns rett til ikke å bli utsatt for vold er vernet av barnekonvensjonen. Beskyttelse mot vold fremgår også av generelle menneskerettigheter som Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), men barnekonvensjonen går lenger i å gi barn rettigheter for vern mot vold. Barnekonvensjonen artikkel 19 omhandler barns rett til ikke å bli utsatt for vold og overgrep fra foreldre og andre omsorgspersoner. I tillegg vil vi trekke frem § 3 og § 12.

Barnekonvensjonen § 3: Til barnets beste

Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

Barnekonvensjonen § 19: Beskyttelse mot misbruk

Barnekonvensjonens artikler 19 og 34 fastslår at alle barn har rett til beskyttelse mot alle former for vold, mishandling og omsorgssvikt, og at staten har en plikt til å forebygge, hjelpe og gi støtte til barn og unge som er utsatt for vold og seksuelle overgrep. I praksis innebærer dette at kommuner har en plikt til å utvikle tiltak og arbeide for å forebygge vold og overgrep, til å ha rutiner for å følge opp bekymring for et barn, og til å være pådriver for at barn og unge skal få den hjelpen og beskyttelsen de har krav på. 

2.3 Unge voldsutøvere og vold i ungdomsmiljø

Vold inn – vold ut. Forskning peker på at voldsutøvere i langt større grad enn normalbefolkningen selv har opplevd vold i barndommen (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Det kan være grunn til å anta at en viss andel av unge voldsutøvere selv har vært utsatt for vold, og har en økt sårbarhet for å bli utøvere av vold i nære relasjoner i fremtiden. Det blir viktig at Færder kommune retter innsatsen mot å bryte voldsspiralen, og iverksetter gode forebyggende tiltak for unge voldsutøvere. I tillegg til gode universelle tiltak blir det viktig å rette innsatsen mot selektivt indikerte tiltak for gruppen av unge voldsutøvere / unge som har påbegynt en kriminell løpebane. Dette vil forebygge fremtidig utøvelse av vold i nære relasjoner. Politiet peker på tiltak som virker å lage gode analyser på årsaker til negativ utvikling/voldsutøvelse sammen med den unge, og iverksette multisystemiske samtidige tiltak i et godt koordinert tverrfaglig arbeid. I tillegg blir det viktig at unge voldsutøvere som selv har vært utsatt for vold og andre traumer får bearbeidet traumene sine.

2.4 Vold mot voksne

Kommunen er forpliktet etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 a å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal også legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

TryggEst er utviklet for å hjelpe kommunen til å ivareta risikoutsatte voksne innbyggere. Den skal bidra til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot denne gruppen. De sårbare risikoutsatte er mer utsatt for vold og overgrep enn andre. Volden kan være fysisk, psykisk, seksuell, økonomisk eller det kan være omsorgssvikt / forsømmelse.

Modellen inneholder forslag til hvordan en kommune kan organisere dette arbeidet. Det er blant annet utviklet et e-læringskurs og et verktøy for risikovurdering som alle TryggEst-kommuner kan ta i bruk.

Det er et forenklet og enhetlig system som skal senke terskelen for å melde fra om vold og overgrep. TryggEst skal blant annet sikre:

  • at saker ikke blir oversett eller glemt
  • lik behandling uavhengig av bostedskommune
  • større grad av forutsigbarhet både i kommune, og hos den utsatte
  • færre følgeskader som vil kreve omfattende behandling og tjenester
  • bedre livskvalitet for den utsatte
  • større trygghet for dem som mottar tjenester
  • bedre oppfølging av den utsatte
  • bedre evaluering og læring av saker
  • bedre medvirkning i egen sak for den utsatte

Færder kommune etablerte tverrsektorielt TryggEst team i 2020.

Erfaringen etter 3 år er at TryggEst bidrar til at det avdekkes flere saker. Teamet mottok 6 saker i 2022 og 22 saker i 2023.

TryggEst har blitt en hovedkanal for melding av saker og teamet sikrer at håndteringen saker blir systematisk og enhetlig.

2.5 Personer med psykisk utviklingshemming og/eller nedsatt funksjonsevne

Personer med utviklingshemming har forhøyet risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, det vil si fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep, negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, nettovergrep, omsorgssvikt og forsømmelse (Grøvdal, 2013). Personer med utviklingshemming kan også være utsatt for økonomiske overgrep (Elvegård m.fl., 2020). Mange utviklingshemmede er avhengig av assistanse i hverdagen. Omsorgssituasjonen kan utgjøre en risiko for vold og overgrep. Overgriper kan være en tjenesteyter eller en annen hjelper, et familiemedlem, en i det sosiale nettverket eller en fremmed. Overgriper kan også være en person med utviklingshemming. Mange kan oppleve å ikke blir forstått, trodd eller tatt på alvor når de forsøker å fortelle om urett de blir utsatt for. Det er derfor viktig å legge til rette for at mennesker med utviklingshemming kan tilegne seg informasjon og kunnskap om vold og overgrep.

Forebyggende tiltak overfor barn, unge og voksne med utviklingshemming er blant annet:

  • tilrettelagt informasjon om, og tydelige holdninger til, hva som er lov og ikke lov
  • kunnskap om retten til ikke å bli utsatt for uønskede seksuelle handlinger fra en annen person
  • tilpasset undervisning om kropp og identitet, venner og kjærester, seksualitet og samliv
  • opplæring i å gjenkjenne og kunne si fra om overgrep
  • sikre at personer som bruker ASK kan formidle sine grenser

Personer med psykisk utviklingshemming som mistenkes å ha vært utsatt for vold eller overgrep vil bli avhørt ved Statens Barnehus, gjerne ledsaget av en person de har et trygt forhold til. TryggEst-koordinatorene i Færder kommune kan gi råd og støtte til personer med utviklingshemming, familien deres eller ansatte.

 Observeres tilfeller av vold mot personer med utviklingshemmede og/eller personer med nedsatt funksjonsevne skal dette håndteres i tråd med prosedyrer i kvalitetssystemet.

2.6 Eldre

Vold og overgrep mot eldre personer er et alvorlig problem i samfunnet og ofte et usynlig problem. En trygg alderdom er en grunnleggende verdi. Mellom sju og ni prosent av eldre som bor hjemme, har blitt utsatt for vold og overgrep. Dette viser tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Eldre som utsettes mot vold og overgrep har mer somatisk sykdom og oftere fallskader. Den som utøver volden, er ofte en den eldre har tillit til, er avhengig av eller er sterkt knyttet til. Mange eldre kan oppleve det skambelagt å bli utsatt for vold av sine nærmeste og/eller betrakte det som en privatsak og melder det derfor ikke. En annen årsak til mulig underrapportering kan være at den eldre både har et avhengighets forhold og et tillitsforhold til overgriper og derfor ønsker å beskytte overgriper. Frykt for egen sikkerhet eller at man ikke er kjent med hvor man kan henvende seg kan og være årsak til underrapportering.

Vold og overgrep mot eldre skjer i alle lag av befolkningen, og rammer begge kjønn. Risikofaktorer for overgrep hos eldre kan være generell aldersrelatert svekkelse, sykdom eller funksjonssvikt, omsorgsbelastning, isolasjon, redusert sosialt nettverk og/eller andre livsforandringer forbundet med høy alder.  Det kan være vanskelig å avdekke overgrep mot eldre, fordi temaet er tabubelagt og mange eldre lever isolert og tar lite eget initiativ for å få hjelp.

I tillegg til fastlegene er det ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester som i hovedsak er i kontakt med eldre. Observeres tilfeller av vold mot brukere eller pasienter innen omsorgen for eldre skal dette håndteres i tråd med prosedyrer i kvalitetssystemet.

2.7 Psykisk helse og rus

Å ha psykisk sykdom kan redusere evnen til å ta gode beslutninger og beskytte seg selv mot krenkelser. Dette øker risikoen for å bli utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Mennesker med psykiske lidelser har økt sannsynlighet for å bli utsatt for vold enn befolkningen for øvrig. I parforhold forekommer vold hyppigere der den utsatte har bipolar lidelse, depresjon, angst eller PTSD. Personer som har vært utsatt for tvang under behandling kan oppleve at deres personlige grenser flyttes. Dette kan medføre at det blir vanskeligere å identifisere straffbare forhold. Noen asylsøkere har opplevd grov vold og tortur. Slike traumer kan gjøre at man fungerer dårligere i hverdagen.

Enkelte opplever å ikke bli trodd når det formidles vanskelige hendelser til hjelpeapparatet. Menn har vanskeligere enn kvinner for å oppsøke hjelp.  Personer med ruslidelse har økt risiko for å bli utsatt for vold og for å utøve vold. Ruspåvirkning svekker vurderingsevne og risikoforståelse samt evnen til å ta vare på seg selv. Kvinner er særlig utsatt for både fysisk vold og seksuell vold. Voldsutøver er i all hovedsak en i nær relasjon. Rusavhengigheten kompliserer og vanskeliggjør å bryte/melde fra om forholdet. Voldsutøver har ofte tilgang til rusmidler kvinnen er avhengig av og kan beskytte kvinnen fra andre voldsutøvere. Menn med ruslidelse har økt risiko for å bli utsatt for fysisk vold samt utøve vold. Voldsutøver er i all hovedsak en bekjent.  

Alkohol er det rusmiddelet som knyttes til de aller fleste voldslovbrudd begått i ruspåvirket tilstand.

Observeres tilfeller av vold mot brukere eller pasienter innen tjeneste for psykisk helse og rus skal dette håndteres i tråd med prosedyrer i kvalitetssystemet.

2.8 Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og ufrivillig opphold i utlandet

Negativ sosial kontroll forstås som press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og egen fremtid. Dette gjelder for eksempel den enkeltes selvbestemmelse over egen identitet, kropp, seksualitet, frihet til å velge venner, fritidsaktiviteter, religion, påkledning, utdannelse, jobb, kjæreste og ektefelle, og til å be om helsehjelp.  

Æresrelatert vold er overgrep mot et familiemedlem som familien opplever at har vanæret dem, eller som frykter at skal vanære dem. Volden har som mål å forhindre ærestap eller å gjenopprette tapt ære. Æresrelatert vold er som regel vold i nære relasjoner og utøves av flere personer.

Æresrelatert vold skjer i et miljø der kollektivisme og patriarkalske normer styrer. Dermed forekommer det også i trossamfunn som har egne sosiale normer og er «parallellsamfunn».

Personer som bryter med kjønn- og seksualitets-normer (LHBTIQ+ personer) er ekstra utsatt.

Æresrelatert vold kan omfatte handlinger som:

  • Tvangsekteskap
  • Nedverdigelse
  • Trusler
  • Utstøtelse
  • Fysisk- og/eller psykisk vold
  • Æresdrap
  • Isolasjon/frihetsberøvelse
  • Sterk kontroll og overvåkning
  • Ufrivillig opphold i utlandet

Ansatte i kommunen kan søke hjelp og støtte fra et kompetanseteam på dette feltet. Kompetanseteamet er et nasjonalt tverretatlig fagteam som bistår hjelpeapparatet i konkrete saker om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold. Les om teamet her.

Ufrivillig opphold i utlandet

Er den strengeste formen for negativ sosial kontroll, hvor det er viktig at ansatte er kjent med sin meldeplikt og avvergelsesplikt. Det kan være ulike grunner til ufrivillig opphold i utlandet, eksempler på grunner kan være:

  • Reise utenlands for å forhindre at barnet / den unge blir for norsk
  • Dårlige skoleresultater
  • Forhindre ærestap eller gjenopprette æren
  • Ta barnet / den unge bort fra rus og/eller kriminelt miljø
  • Religiøs opplæring
  • Tvangsekteskap
  • Kjønnslemlestelse
  • «Dumping» av ektefelle mot dennes vilje
  • «Kurere» homofili eller annet som av familie og nettverk blir sett på som avvik fra normen (LHBTIQ+)
  • «flukt» fra politi eller barneverntjenesten

Nettressurs: imdi.no/NORA

2.9 Tvangsekteskap

Tvangsekteskap er forbudt ved norsk lov, og strider mot menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner.  (Straffeloven §253)

Tvangsekteskap er en ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å bryte en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier.

Tvangsekteskap kan ha ulike forløp. Noen unge kan bli utsatt for tvangsekteskap etter lengre tid med økende negativ sosial kontroll. Andre opplever å bli tvangsgiftet uten å ha vært utsatt for negativ sosial kontroll under oppveksten. Tvangsekteskap gjennomføres både i Norge og i utlandet, men de fleste tvangsekteskap skjer under ferieopphold i utlandet. Det er svært vanskelig for norske myndigheter å hjelpe utsatte personer som befinner seg i utlandet.

Personer med utviklingshemming kan være spesielt utsatt for negativ sosial kontroll, vold og overgrep.

Tvangsekteskap og æresrelatert vold kan true menneskers liv eller helse. Avvergingsplikten gjelder for alle til enhver tid, og opphever eventuell taushetsplikt. Du kan avverge ved å varsle lokalt politi eller barnevernstjenesten. Er det akutt fare for liv og helse skal det umiddelbart meldes til politiet på 112.

Hvis personen er under 18 år, bør barnevernet også kontaktes.

2.10 Kjønnslemlestelse (omskjæring)

Kjønnslemlestelse er ulike typer av inngrep som skader en kvinnes kjønnsorgan, og som kan ha store fysiske og psykiske konsekvenser for den som er utsatt. Kjønnslemlestelse kan blant annet føre til infeksjoner, kroniske smerter, seksuelle problemer, fødselskomplikasjoner og økt fare for dødfødsler.

Kjønnslemlestelse er særlig utbredt i enkelte afrikanske land og i noen land i Midtøsten. Praksisen er en sosial norm som bygger på en rekke kulturelle og sosiale forestillinger. Det kan handle om seksualitet, tilhørighet, estetikk, kjønn og religion.

Det finnes ikke sikre tall på omfanget av kjønnslemlestede som bor i Norge, men en andel gruppe jenter og kvinner som har innvandret fra Eritrea, Etiopia, Gambia, Sudan og Somalia er blitt kjønnslemlestet før de flyttet til Norge. Det er grunn til å tro at kjønnslemlestelse av barn og unge også kan forekomme i forbindelse med utenlandsreiser, men dette er det lite kunnskap om.

Kjønnslemlestelse er straffbart. Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte. (Straffeloven §284).

Færder kommune har nulltoleranse for vold og seksuelle overgrep. Medarbeiderne skal så tidlig som mulig forebygge, avdekke og lindre helseskader som følge av vold og overgrep. Ansatte som agerer ved bekymring, er antagelig det som i størst grad kan bidra til å forebygge og avverge vold og seksuelle overgrep

2.11 Digital vold

Internett, mobil og andre digitale hjelpemidler kan brukes til å trakassere, krenke, overvåke, kontrollere, forfølge, true, utpresse, spre privat informasjon og private bilder av andre, og til å vise eller direkteoverføre overgrep.

Digital vold kan være:

  • trusler, ryktespredning, trakassering og stygge meldinger via nettet (inkludert det som skjer i nettspill) eller mobiltjenester
  • sporing, overvåking og kontroll eller stalking via mobil, sosiale medier eller for eksempel kamera eller andre digitale hjelpemidler i hjemmet
  • avlytting og overvåking av telefon, nettbrett og PC.
  • å spre, true med å spre eller presse noen til å publisere private og/eller intime bilder og annen informasjon på nettet
  • å bli eksponert for seksualisert språk eller få tilsendt bilder og filmer med seksualisert eller voldelig innhold
  • å bli presset til å utføre seksuelle handlinger som posering, stripping, beføling og samleielignende handlinger foran et web- eller mobilkamera
  • direkteoverføring av overgrep på nettet, bestilling av slike overgrep eller digital spredning av overgrepsmateriale – barn og ungdom er spesielt utsatte
  • å hacke og misbruke andres konti og profiler på nettet og sosiale medier for eksempel i form av identitetstyveri eller bedrageri ved å sende e-post og meldinger og ta opp lån i andre brukeres navn eller slette konti.

Opplistingen ovenfor er ikke fullstendig, men viser former for digital vold eller nettovergrep som ofte refereres til.

Les mer om digital vold her (dinutvei.no)