Her finner du alle rapporter om kartlegging av kvikkleirerisiko og geotekniske vurderinger i de ulike delområdene. Rapportene er sortert etter delområdenummer.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 1 Munkerekka-Valhalla

Antall potensielle faresoner: 2

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune til å utføre en kartlegging av for 6 delområder i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare». Vurderingene baseres på kjente grunnundersøkelser i områdene.

Foreliggende notat omhandle delområde 1, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet må utredes videre. Dette er kartlagt som aktsomhetsområder for videre utredning.

Kvikkleiresone «2809 Munkerekk» bør utvides mot sør, sannsynligvis inn i delområde 2.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/ Morten Fredheim Solberg til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 6 delområder:

1. Munkerekka – Valhalla
2. Hella – Munkerekka
3. Teie – Ørsnes
4. Duken – Knarrberg
5. Smidsrød
6. Ormelet – Lindhøy – Solvang

Foreliggende notat omhandle delområde 1, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet må utredes videre. Dette er kartlagt som aktsomhetsområder for videre utredning.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på (lengre ned på siden) viser delområde 1, Munkerekka – Valhalla, på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. Området ligger lengst nordvest på Nøtterøy og strekker seg fra Munkerekkbukta i sør til Danholmen i nord og til og med Valhalla i sydøst. 

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Kvartærgeologisk kart viser at området generelt består av «Bart fjell/stedvis tynt dekke» med løsmasserenner av «Tykk strandavsetning» definert som: Marine strandvaskede sedimenter med mektighet større enn 0,5 m, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen, stedvis som strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand og grus er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter.

Området i nord ved Danholmen er markert som «Fyllmasser». Urbane områder er ofte markert som «Fyllmasser» da løsmasser er tilført eller sterkt påvirket av menneskers aktivitet, og forteller ingenting om underliggende grunnforhold.

I et område langs Stahlsbergveien (Bjørneglova) er det markert for «Tynn marin avsetning» definert som: Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men kan lokalt være noe større. Kornstørrelsen angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

I syd mot, mot sjøen i Munkerekkbukta er det «Tykk marin avsetning» definert som: Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatte skredmasser fra kvikkleireskred. «Forvitringsmateriale» er definert som: Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen.

Hele området ligger under marin grense.

Figur 1. Delområde 1 på kart fra www.hoydedata.no (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

NVEs temaakart er vist på figur 2 (lengre ned på siden). Syd i delområdet viser kartet Kvikkleire sone nr 2809 Munkerekk (Faregrad Lav, Konsekvensklasse Alvorlig, Risikoklasse 3).

Norøst i området er Kvikkleiresone nr 2759 Kaldnes (Faregrad Lav, Konsekvensklasse Meget alvorlig, Risikoklasse 4), med tilhørende utløpsområde.

Kartet viser også punkter hvor det stedvis er påvist kvikkleire i borpunkter utført av Statens vegvesen, eller i regi av Statens vegvesen.

Figur 2. Temakart fra NVE 01.06.2023. Delområde 1 er markert med rødt.

Vedlagte tegning nr. 116744-1 viser området med registrerte kvikkleirefaresoner, markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger, og kjente områder hvor områdestabilitet tidligere er vurdert som tilfredsstillende.

Vurderinger

Sentralt i nordre del av området er områdestabilitet vurdert tilfredsstillende for eiendommene Ramdalveien 2 og 4 [2] og [4]. Ellers tilsier topografien at terrenghelningene er for slake i dette området til at det kan gå skred, selv om det er påvist kvikkleire i grunnen. I de brattere terrenghelningene mot øst og vest opp i åsene er det fastere grunnforhold/ikke sensitive masser.

Syd for kvikkleiresone «2809 Munkerekk» er det påvist kvikkleire (SVV) og terrenghelningen her er ca 1:8 (h=17). På tegning nr. -1 har vi markert et aksomhetsområde som strekker seg sydover som en forlengelse av kvikkleiresonen. Kvikkleiresone «2809 Munkerekk» bør utredes ytterligere og sannsynligvis utvides mot sør, inn i delområde 2. 

Områdene i Valhalla og Rambergåsen er grunnlendte med mye oppstikkende bart fjell, og vi anser disse områdene som uproblematiske.

Sluttkommentar

Vurdering av kartlagt aktsomhetsområde mot sør vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning. 

Grunnundersøkelsene må utføres i profiler øst- vest i skråningen mot sjøen.

Grunnundersøkelsene i området [1] – [24] er tidligere oversendt kommunen for innmelding til NADAG.

Oversiktskart

Plantegning område 1, Munkerekka - Valhalla

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 2 Hella-Munkerekka

Antall potensielle faresoner: 3

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/ Morten Fredheim Solberg til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 6 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 2, Hella-Munkerekka, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring. 

Det er vurdert at «kvikkleiresone nr 2809 Munkerekk» nord før området, bør utvides ca 400 m sydover til Munkholmveien. I tillegg er det vurdert 2 potensielle faresoner/aktsomhetsområder.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge ut hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/ Morten Fredheim Solberg til å utføre
en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 6 delområder:

1. Munkerekka – Valhalla 
2. Hella – Munkerekka
3. Teie – Ørsnes
4. Duken – Knarberg
5. Smidsrød
6. Ormelet – Lindhøy – Solvang
    

Foreliggende notat omhandle delområde 2, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 (lengre ned på siden) viser delområde 2, Hella-Munkerekka, på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. Området er en forlengelse sydover fra delområde1.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Kvartærgeologisk kart viser at området i nord (Munkerekkbukta og Munkholmen) er markert for «Tykk marin avsetning» definert som: Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatte skredmasser fra kvikkleireskred, og «Tykk strandavsetning» definert som: Marine strandvaskede sedimenter med mektighet større enn 0,5 m, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen, stedvis som strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand og grus er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter.

Videre sydover mot Hella båthavn er det markert for «Tynn marin avsetning» definert som: Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelsen angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk. Mot øst er det markert «Fyllmasser» definert som: Løsmasser som i hovedsak er transportert, og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg. Stedvis også «Bart fjell, stedvis tynt dekke». Dette gjelder også området i øst, syd for Kjernåsveien.

I området ved Hella båthavn er det markert for «Tykk strandavsetning», Tynn marin avsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt dekke».

Figur 1. Delområde 2 på kart fra www.hoydedata.no (venstre)

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre)

NVEs temakart er vist på figur 2 (lengre ned på siden). Kartet viser ingen registrert kvikkleiresoner innenfor delområde 2. Det er heller ikke markert punkter hvor det er registrert borhull hvor det er registrert kvikkleire i Statens vegvesen regi innenfor området. 

Vedlagte tegning nr. 116744-3 viser områder med registrerte kvikkleirefaresoner, markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger og kjente områder hvor områdestabilitet tidligere er vurdert.

Figur 2. Temakart fra NVE 19.09.2023. Delområde 2 er markert med rødt.

Vurderinger

Vi har vurdert at det er 3 potensielle faresoner i delområdet, basert på terrenghelninger, høydeforskjeller, og tidligere undersøkelser/fjellbrønner.

Nord for området er Kvikkleiresone nr 2809 Munkerekk (Faregrad Lav, Konsekvensklasse Alvorlig, Risikoklasse 3). Ref. [28] bør sonen utvides mot sør, inn i delområde 2. Med bakgrunn i terrenghelninger/høydeforskjeller og stedvis utførte grunnundersøkelser/fjellbrønner, har vi utvidet sonen ca 380 m sydover.

Ved Håkebakkbukta er det en inntil 15,5 m høy skråning med terrenghelning ca 1:4,5 fra Amundrødveien og ned til sjøen. Sjøkart viser at sjøbunnen her faller til kote -5, ca 115 m fra land (helning ca 1:23), og videre til ca kote -10 ca 270 m fra land (helning ca 1:30). Tidligere undersøkelser i skråningen indikerer kvikkleire [24]. Med bakgrunn i terrenghelninger/høydeforskjeller og stedvis utførte grunnundersøkelser, har vi vurdert området som en potensiell faresone.

I området fra Konvallveien i nord til Bregneveien i syd og ned til sjøen ved Svarttorvveien 4 har vi markert et aktsomhetsområde basert på terrenghelninger, og utførte grunnundersøkelser ifm. Konvallveien VA [32] og Tørrkoppveien avløpsledning [26]. Sjøbunnen på det aktuelle stedet faller med helning ca 1:8,5 til kote -10 ca 85 m fra land.

Vedlagte tegning nr. 116744-3 viser områder med registrerte kvikkleirefaresoner, markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger og kjente områder hvor områdestabilitet tidligere er vurdert. Potensielle faresoner/aktsomhetsområder er vist med skravur på tegningen.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder markert på tegning nr. -3 vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning og endelig evaluering. 

Grunnundersøkelser utført for det offentlige innenfor delområdet er tidligere oversendt kommunen for innmelding i NADAG.

Oversiktskart

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 3 Teie - Ørsnes

Antall potensielle faresoner: 5

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune til å utføre en kartlegging av 6 delområder iht. NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 «Prosedyre for utredning av områdeskredfare». Vurderingen baseres på kjente grunnundersøkelser i området.

Foreliggende notat omhandler delområde 3, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, området hvor vi er kjent med at områdestabiliteten er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabiliteten må utredes videre. Dette er kartlagt som aktsomhetsområder for videre utredning.

Det er vurdert at kvikkleiresone «2671 Banebakken» bør utvides sydover. I tillegg er det vurdert 4 potensielle faresoner/aktsomhetsområder.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielle ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Morten Fredheim Solberg til å utføre en kartlegging iht. NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 6 delområder:

1. Munkerekka – Valhalla
2. Hella – Munkerekka
3. Teie – Ørsnes
4. Duken – Knarberg
5. Smidsrød
6. Ormelet – Lindhøy – Solvang

Foreliggende notat omhandler delområde 3, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet må utredes videre. Dette er kartlagt som aktsomhetsområder for videre utredning.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på (lengre ned på siden) viser delområde 3, Teie – Ørsnes, på kart fra høydedata.no og kvartærgeologisk kart fra NGU.no. Området ligger nordøst på Nøtterøy og strekker seg fra Kolberg i sydvest til Ørsnes i øst og langs Kirkeveien/Smidsrødveien til Elgveien i nord.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt i forbindelse med foreliggende notat, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Kvartærgeologisk kart gir en indikasjon på forventede grunnforhold og beskriver løsmassene innenfor området som «Fyllmasser», «Hav-, fjord- og strandavsetninger, tynt- og tykt dekke», «Marine strandavsetninger», «Tykk morene» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

Delområdet domineres av «Fyllmasser», beskrevet som: «Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg».

I øst, langs kysten ved Ørsnes, Rosanes og på jordet øst for Frogner viser kartet «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke» beskrevet som: Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

I områdene ved Kolberg og nordover, ved Frogner, Ekeberg ved Teiehøyden, og i området Teieveien/Skoleveien/Kvernhusveien i nord viser kartet «Hav- og fjordavsetning, tynt dekke», beskrevet som: Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

I et område mellom Kirkeveien 84 og 88/90B, nord for Kolberg, og i området ved Teigar, viser kartet «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke» og i området ved Teigar også «Tykk morene», beskrevet som: Materiale transportert og avsatt av isbreer. Materialet er dårlig sortert, ofte kompakt og kan inneholde alle kornstørrelser, alt fra leir til stein og store blokker. Avsetningens tykkelse kan variere fra noen desimeter til mange titalls meter.

Ved Frogner i syd og langs Eikeveien ved Grindløkka, viser kartet «Marin strandavsetning» beskrevet som: Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Området ligger under marin grense og store deler av området er derfor markert som områder hvor det må vises aktsomhet i forbindelse med marine avsetninger og leire. Dette gjelder ikke områdene markert som bart fjell eller tynt dekke da løsmassene her har for liten mektighet til at det potensielt kan oppstå fare.

Figur 1 - Delområde 3 på kart fra hoydedata.no (venstre)

Kvartærgeologisk kart fra ngu.no (høyre)

NVEs temakart er vist på figur 2 (lengre ned på siden). Kartet viser at Kvikkleirefaresone nr. 2671 Banebakken (Faregrad Lav, Konsekvensklasse Alvorlig, Risikoklasse 3) strekker seg inn i området i nordvest.

Sydvest for området viser kartet kvikkleiresone sone nr. 2652 Områderegulering, Vestskogen, Færder (Faregrad Lav, Konsekvensklasse Alvorlig, Risikoklasse 3). Sonen og aktuelt delområde, er adskilt av fjellryggen som strekker seg fra Kirkeveien til Øvre Fjellvei.

Det er registrert funn av kvikkleire påvist av eller i regi av Statens vegvesen ved Frogner og Ørsnes innenfor delområdet. Utenfor, i nærheten av delområdet er det registrert kvikkleire ved Smidsrød, Sjøormen og Færder Videregående skole. Disse er markert i lilla på kart fra NVE.

Figur 2 - temakart fra NVE 31.08.23. Delområde 3 er markert i sort.

Vedlagt tegning nr. 116744-5 viser området med registrerte kvikkleirefaresoner, markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger, og kjente områder hvor områdestabilitet tidligere er vurdert som tilfredsstillende.

Vurderinger

Vi har vurdert at det er 5 potensielle faresoner i delområdet, basert på terrenghelninger, høydeforskjeller og tidligere undersøkelser. Sonene er markert på tegning nr. -5.

Syd for kvikkleiresone «2671 Banebakken» er det påvist sensitive masser med sprøbruddegenskaper, ref. [1], og terrenghelningen her er ca. 1:15 med høydeforskjeller ca 30 m. Vi har markert et aktsomhetsområde som strekker seg sydover som en forlengelse av kvikkleiresonen «2671 Banebakken». Kvikkleiresonen bør derfor utredes ytterligere og utvides mot sør.

Rett syd for området nevnt over, har vi vurdert et aktsomhetsområde (ny potensiell faresone), med bakgrunn i at det er registrert sensitiv og kvikk leire, ref. [22], og terrenghelning på 1:16 med en høydeforskjell på ca 19 m. NADAG viser Statens vegvesen boringer i krysset Kvernhusveien/Skoleveien og Kvernhusveien/Teieveien. Her er det ikke tatt opp prøver, men sonderingene indikerer bløte sensitive leirmasser.

I øst ved Ørsnes (syd for Linde) viser tegningen en faresone sydover mot Engveien/Rosanes. Det er registrert sensitiv og kvikk leire i grunnen, ref. [5], [6], [27] og [28] og topografien tilsier at det er et potensielt løsneområde for skred. Sonen er utredet i ref. [38].

Syd for Rosahaug er det vurdert en potensiell faresone langs Parkveien/Lundgaardveien med bakgrunn i terrenghelning på ca. 1:16 med høydeforskjeller ca 9-11 m, og grunnundersøkelser ref. [39].
Ved Frogner, er det vurdert en potensiell faresone fra Kirkeveien og østover til Bekkeveien. Terrengkriteriet er ikke tilfredsstilt med en terrenghelning på 1:15 og høydeforskjell ca 20 m. Det er registrert kvikkleirepunkter fra Statens vegvesen og i NADAG.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder markert på tegning nr. -5 vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Grunnundersøkelser utført for det offentlige innenfor delområdet er tidligere oversendt kommunen for innmelding i NADAG.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 4 Duken-Knarberg

Antall potensielle faresoner: 6

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune til å utføre en kartlegging av 6 delområder iht. NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 «Prosedyre for utredning av
områdeskredfare». Vurderingen baseres på kjente grunnundersøkelser i området. 

Foreliggende notat omhandler delområde 4, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabiliteten er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabiliteten må utredes videre.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielle ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Morten Fredheim Solberg til å utføre en kartlegging iht. NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 6 delområder:

1. Munkerekka – Valhalla
2. Hella – Munkerekka
3. Teie – Ørsnes
4. Duken – Knarberg
5. Smidsrød
6. Ormrelet – Lindhøy – Solvang

Foreliggende notat omhandler delområde 4, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet må utredes videre. Dette er kartlagt som aktsomhetsområder for videre utredning.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 (lengre ned på siden) viser delområde 4, Duken – Knarberg, på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. Området ligger i øst midt på Nøtterøy og strekker seg fra Nøtterøy Båtsenter (Bruabekken) på Smidsrødveien i nord og til ca. Løkkeåsveien i sør, og fra kysten i øst til Bugården syd og Bergan i vest.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Kvartærgeologisk kart gir en indikasjon på forventede grunnforhold og beskriver løsmassene innenfor området som Fyllmasser, Bart fjell og stedvis tynt løsmassedekke, Marin strandavsetning og tynt og tykt dekke av Hav-, fjord- og strandavsetninger.

Langs kysten fra Nesbrygga i nord og til Knarberg i sør viser kartet fyllmasser, som er beskrevet som: «Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg.».

Kartet viser tynt dekke av hav-, fjord- og strandavsetninger beskrevet som: «Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk», ved Breidablikk, Knarberg, Hjemseng, øst for Berganveien, ved Nes og vest for Duken.

Langs kysten ved Knarberg strekker det seg et område bestående av Marine strandavsetninger beskrevet som: «Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst.

Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter». Kartet indikerer at disse løsmassene også dominerer sør for Hjemseng, øst for Berganveien ved Nordre Nes og et lite område ved Bergan.

I nord ved Nøtterøy Båtsenter og Hjemseng til Nesbrygga viser kartet at grunnen består av tykt dekke av hav-, fjord- og strandavsetninger beskrevet som: «Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.»

Det er registrert vesentlig mye mer bart fjell enn det kartet viser.

Området ligger under marin grense og store deler av området er derfor markert som et område det må vises aktsomhet i forbindelse med marine avsetninger og leire. Dette gjelder ikke områdene markert som bart fjell eller tynt dekke da løsmassene her har for liten mektighet til at det potensielt kan oppstå fare.

Figur 1 - Delområde 4 på kart fra hoydedata.no (venstre)

Kvartærgeologisk kart fra ngu.no (høyre). Hentet 23.08.23

NVEs temakart er vist på figur 2 (lengre ned på siden). Kartet viser ingen registrerte faresoner i delområdet, men punkter hvor det stedvis er påvist kvikkleire i borpunkter utført av Statens vegvesen eller i regi av Statens vegvesen. Disse er markert i lilla og ligger ved Hjemseng, mot Nesbrygga, ved Nes og Bergan.

Figur 2: Temakart fra NVE 24.08.23. Delområde 4 er markert med rødt.

Vedlagt tegning nr. 116744-7 viser området med registrerte funn av kvikkleire, markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger og kjente områder hvor områdestabilitet tidligere er vurdert som tilfredsstillende.

Vurderinger

Vi har vurdert at det er 6 potensielle faresoner i delområdet, basert på terrenghelninger, høydeforskjeller og tidligere undersøkelser. Sonene er markert på tegning nr. -7.

Området i nordvest er langs Hjemsengveien og ned mot krysset Hjemsengveien/Smidsrødveien. Her er terrenghelningen ca 1:13 med en høydeforskjell på ca 9 m, og NVEs temakart viser kvikkleirepunkter langs Smidsrødveien.

Langs Berganveien er terrenghelningen fra Bjerkhaugveien i øst og ned til bekken på jordet vest for Berganveien ca 1:12-1:16 med høydeforskjell varierende fra ca 6-12 m, og NVEs temakart viser kvikkleirepunkter langs Berganveien.

Sydvest i området, ved krysset Berganveien/Semsveien/Knarbergveien, er terrenghelningen ca 1:11 med en høydeforskjell på ca 9 m, og NVEs temakart viser kvikkleirepunkter langs Semsveien.

Ifrm. boligprosjekt i Nesbryggveien 31 har GrunnTeknikk utført grunnundersøkelser og vurdert en Kvikkleirefaresone med faregrad lav [8].

GrunnTeknikk har tidligere stedvis utført grunnundersøkelser og vurdert områdestabilitet ifm. Dukenveien GS vei [13] til [15]. I områdestabilitetsnotatet [14] har vi vurdert at området ikke ligger i en faresone, men 2 områder ligger i et potensielt løsne-/utløpsområde for skred. Områdestabilitet for prosjektet ble vurdert som tilfredsstillende da mottatte tverrprofiler viser at GS veien skal graves inn i terrenget, og legges ca. 0-1 m lavere enn dagens terreng på de nevnte kritiske stedene. Dette medfører ingen forverring i forhold til dagens situasjon, stedvis en forbedring ved at terrenget avlastes.

Det ene området ligger ved Breidablikk Sjømannshjem 8-14, med terrenghelning ca 1:13,5 og høydeforskjell ca 10 m ned til sjøen. Sjøbunnen faller med helning ca 1:21 til kot -5 ca 105 m fra land.

Det andre området er ved Dukenveien 31/38. Her er det størst mektighet av kvikkleire øst for Dukenveien. Vest for veien blir det grunnere til fjell, og kvikkleira er kun registrert i tynne lag/sjikt. Terrenghelningen er ca 1:8 med en høydeforskjell på ca 6-7 m. Sjøbunnen utenfor aktuelt område faller med helning ca 1:23 til kote -5 ca 115 m fra land.

Sluttkommentar

Store deler av område 4 består av fjell i dagen som anses som uproblematisk. Det er gjennomført flere områdestabilitetsvurderinger som er vurdert tilfredsstillende.

Bortsett fra området ved Dukenveien 31/38 [14] og ved Nesbryggveien 31 [8], som er tilstrekkelig undersøkt, vil de potensielle faresonene kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Grunnundersøkelser utført for det offentlige innenfor området er tidligere oversendt kommunen for innmelding i NADAG.

Oversiktskart

Plantegning - delområde 4

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geoteknisk vurdering delområde 5 Smidsrød

Antall potensielle faresoner: 5

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune til å utføre en kartlegging av 6 delområder i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare». Vurderingene baseres på kjente grunnundersøkelser. 

Foreliggende notat omhandler delområde 5, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabiliteten må utredes videre. Dette er kartlagt som aktsomhetsområder for videre utredning.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Morten Fredheim Solberg til å utføre en kartlegging iht. NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 6 delområder:

1. Munkerekka – Valhalla
2. Hella – Munkerekka
3. Teie – Ørsnes
4. Duken – Knarberg
5. Smidsrød
6. Ormelet – Lindhøy – Solvang

Foreliggende notat omhandler delområde 5, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabiliteten er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet må utredes videre. Dette er kartlagt som aktsomhetsområder for videre utredning.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 (lengre ned på siden) viser delområde 5, Smidsrød, på kart fra Høydedata.no og kvartærgeologisk kart fra NGU.no. Området ligger nordøst på Nøtterøy og strekker seg langs Smidsrødveien fra Tandstad lengst sydvest til Bekkeveien i nord.

Vi har befart området på tilgjengelig flyfoto og stedvis fysisk i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Kvartærgeologisk kart gir en indikasjon på forventede grunnforhold og beskriver løsmassene innenfor området som Fyllmasser, Marine strandavsetninger, Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke, og Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt og tykt dekke.

Det er hovedsakelig fyllmasser som dominerer på området da det er en veistrekke som strekker seg fra sør til nord. Fyllmassene ligger i størst grad på vestsiden av Smidsrødveien, da det er mest bebyggelse her, med unntak av Sjølyst på østsiden.

Ca. midt på området, ved Øre, er det et større parti med marine strandavsetninger beskrevet som: Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Her er det også et mindre område bestående av tynt dekke av hav-, fjord- og strandavsetninger, beskrevet som: Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk, som strekker seg vestover langs fyllmassene ved Tandstad.

I øst er det tykt dekke av hav-, fjord- og strandavsetninger beskrevet som: Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol, som dominerer. 

Bart fjell finnes stedvis på hele området.

Hele området ligger under marin grense og er derfor markert som et område det må vises aktsomhet i forbindelse med marin leire. Dette med unntak av områdene som er markert som bart fjell eller tynt dekke av hav-, fjord- og strandavsetninger da løsmassene her har for liten mektighet til at det potensielt kan oppstå fare.

Figur 1 - delområde 5 på kart fra hoydedata.no (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra ngu.no (høyre) 18.08.23.

NVEs temakart er vist på figur 2 (like under). Kartet viser ingen registrerte kvikkleiresoner i området, men det er registrert funn av kvikkleire i et borpunkt utført i regi av Statens Vegvesen. Dette punktet ligger nord på området mellom Skjæret og Hjertnes øst for Smidsrødveien.

Figur 2: Temakart fra NVE 18.08.23. Delområde 5 er markert med rødt.

Vedlagte tegning nr. 116744-9 viser området med registrerte kvikkleirefaresoner, markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger og kjente områder hvor områdestabilitet tidligere er vurdert som tilfredsstillende.

Vurderinger

Lengst nord i området er områdestabiliteten vurdert tilfredsstillende for eiendommen Lundegaardveien 7, ref. [1]. 

Området mellom Hjertnes i nord og Sjølystveien i syd er undersøkt i forbindelse med utbygging av VA-anlegg på strekningen. Det er helninger på 1:12, 1:17,5 og 1:11,5 og det er gjort grunnundersøkelser som indikerer sensitive masser og kvikkleire, ref. [2], [3], [4] og [19]. Dette gjør at området her er markert som en potensiell faresone på tegning nr. -9.

Vest for den potensielle faresonen er det registrert bart fjell og vi anser dette området som uproblematisk. Områdestabiliteten er vurdert som tilfredsstillende ved Øvre Smidsrødvei 18, ref. [9], som ligger her.

Ved Sjølyst er det markert en potensiell faresone, se tegning nr. –9, da det er en helning på 1:13,5 med høydeforskjell på 11 m. Kvartærgeologisk kart viser tykt dekke av hav-, fjord- og strandavsetninger som kan indikere at det er sensitive masser. Sonen bør utredes ytterligere.

I syd ved Øreveien er det identifisert et aktsomhet-, løsne- og utløpsområde, ref. [15]. Her er det en generell helning på 1:16,5. Det er påvist kvikkleire i ett borpunkt ved Smidsrødveien 95. Rett syd, på eiendommen Skarphagaveien 11, er områdestabiliteten vurdert som tilfredsstilt, ref. [11]. Basert på dette anser vi ikke sonen som en faresone, men at den bør utredes ytterligere med supplerende grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger.

På tegning nr. -9 er det markert to potensielle faresoner ved Tandstad. Her er det bart fjell som dominerer, som er uproblematisk. Lengst syd og vest for Tandstadåsen er det bratte helninger og trolig sensitive masser, som gjør det til en potensiell faresone. Kvartærgeologisk kart indikerer at det er marine strandavsetninger i sonene, og grunnundersøkelser langs Tandstadveien indikerer kvikkleire/sprøbruddmateriale, ref. [6]. Basert på dette bør området utredes ytterligere.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner i syd, ved Tandstad og øst ved Sjølyst, vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Aktsomhets-, løsne- og utløpsområdet ved Øreveien [15] bør utredes ytterligere med supplerende grunnundersøkelser.

Vurdering av kartlagt faresone i nordøst er tilstrekkelig undersøkt og vil ikke kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Grunnundersøkelser utført for det offentlige innenfor området er tidligere oversendt kommunen for innmelding i NADAG.

Oversiktskart

Plantegning område 5

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 6 Ormelet – Lindhøy – Solvang

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune til å utføre en kartlegging av for 6 delområder i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare». Vurderingene baseres på kjente grunnundersøkelser i områdene. 

Foreliggende notat omhandler delområde 6. Det er ingen kartlagte kvikkleirefaresoner i dette området. Tidligere vurderinger innenfor området viser tilfredsstillende områdestabilitet.

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder for kvikkleireskred innenfor delområde 6.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Morten Fredheim Solberg til å utføre en kartlegging iht. NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 6 delområder:

1. Munkerekka – Valhalla
2. Hella – Munkerekka
3. Teie – Ørsnes
4. Duken – Knarberg
5. Smidsrød
6. Ormelet – Lindhøy – Solvang

Foreliggende notat omhandler delområde 6, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabiliteten er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet må utredes videre. Dette er kartlagt som aktsomhetsområder for videre utredning.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på (lengre ned på siden) viser delområde 6, Ormelet – Lindhøy – Solvang, på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. Området ligger sydøst for Tjøme sentrum, og strekker seg fra Lindhøy skole og Doktorveien i vest, til Solvang i nord, og ut til Ormelet/kysten i øst.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt, i forbindelse med foreliggende notat, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger. 

Kvartærgeologisk kart gir en indikasjon på forventede grunnforhold og beskriver løsmassene innenfor området som «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke», «Marin strandavsetning» og «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke».

Kartet viser at store deler av området består av «Marin strandavsetning» beskrevet som: Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Avsetningstypen strekker seg fra Rødsgata/Doktorveien/Ormeletveien i vest, og langs Ormeletveien til Ormelet i øst. Det er størst forekomst nord for Ormeletveien. 

I øst, ytterst ved kysten ved Ormelet, viser kartet et belte av «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», beskrevet som: Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk. Kartet viser denne avsetningstypen også stedvis rundt om i delområdet, som ved Fagerheimveien nordøst for idrettsanlegget og et parti langs Helgerødveien i
sydvest.

Kartet viser «Bart fjell og stedvis tynt løsmassedekke» flere steder delområdet. Befaring viser bart fjell i større omfang enn kartet viser.

Figur 1: Delområde 6 på kart fra ngu.no til venstre

Delområde 6 på kart fra høydedata.no til høyre.

NVEs temakart (figur 2 under) viser at det ikke er registrert kvikkleirefaresoner eller kvikkleirefunn på delområdet.

Figur 2 - Temakart fra NVE 25.08.23. Delområde 6 er markert med rødt.

Området ligger under marin grense og store deler av området er derfor markert som områder hvor det må vises aktsomhet i forbindelse med marine avsetninger og leire. Dette gjelder ikke områdene markert som bart fjell eller tynt dekke, da løsmassene her har for liten mektighet til at det potensielt kan oppstå fare.

Vedlagt tegning nr. 116744-11 viser markering for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger, kjente området hvor områdestabilitet er vurdert som tilfredsstillende, og områder/punkter hvor GrunnTeknikk har registrert kvikkleire ifm. grunnundersøkelser.

Vurderinger

Områdestabiliteten er vurdert tilfredsstilt flere steder innenfor delområdet, bla. ved Lindhøy skole ref. [10], Reguleringsplan Ormeletveien 31 [11], Fjellberg [3], Banktomta [4] Kjæreberget ref. [5], og langs Dalsveien [6].

Områder med fjell i dagen er markert på tegning nr. -11 basert på tilgjengelige kartverk og befaringer utført i forbindelse med foreliggende notatet. Disse områdene anses som uproblematiske.

I øvrige områder med løsmasser, tilsier topografien at det ikke er fare for skred da terrenghelningene er for slake.

Sluttkommentar

Det er tidligere utført flere områdestabilitetsvurderinger innenfor området, som viser tilfredsstillende områdestabilitet.

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor aktuelt område, basert på grunnundersøkelser, fjell i dagen og topografi.

Grunnundersøkelser utført for det offentlige innenfor området er tidligere oversendt kommunen for innmelding i NADAG.

Oversiktskart

Plantegning område 6.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 7 Borgheim

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 7 Borgheim, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Det er vurdert 1 potensiell faresone/aktsomhetsområde innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 7 Borgheim, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 7 Borgheim, på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Figur 1. Delområde 7 på kart fra www.hoydedata.no (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke», «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke:

Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Fyllmasser:

Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg.

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-13. Kartet viser ingen registrerte faresoner (06.10.2023), men det er markert for registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen, ved Kirkeveien sydvest for Herstad skole, ved Kirkeveien syd for Tinghaug og langs Semsveien fra Borgheim og sydøstover.

Kartet viser også markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger, og kjente områder hvor områdestabilitet tidligere er vurdert som tilfredsstillende. Fjellsymbolene ved Tanstadveien 8 er basert på opplysninger fra eier/beboer. Det opplyses at grunnmuren i nord står på fjell, og at det ifm. VA anlegget i GS veien forbi eiendommen, ble sprengt fjell i grøfta.

Vurderinger

Vi har vurdert at det registrert ett område som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde kombinert med funn av mulig kvikkleire. Den potensielle faresonen i delområdet er basert på terrenghelninger, høydeforskjeller og tidligere undersøkelser. Sonen er skissemessig markert på tegning nr. -13, og på figur 2 på bildet under.

Sluttkommentar

Potensiell faresone/aktsomhetsområde vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 7.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 8 Føynland

Antall potensielle faresoner: 3

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. 

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 8 Føynland, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Det er vurdert 3 potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i tabellen bakerst i notatet. Foreliggende notat omhandle delområde 8, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 8 Føynland, på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Figur 1. Delområde 8 på kart fra www.hoydedata.no (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke». Kartet viser at nordvestre del av området domineres av «Marin strandavsetning» og sydøstre del av «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke» og «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke». Kartet viser unøyaktighet ved at det er markert for «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke» langs Ekenessundet mellom «nye» og «gamle» Føynlands broene.

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Fyllmasser:

Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg. Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-14. Kartet viser ingen registrerte faresoner (12.10.2023), men det er markert for registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller
i regi av Statens vegvesen ved Føynland bru og Husøy bru.

Kartet viser også bl.a. markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger, og kjente områder hvor områdestabilitet tidligere er vurdert som tilfredsstillende.

Vurderinger

Vi har vurdert at det er 3 områder som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde. De 2 potensielle faresonene i nordvest er basert på terrenghelninger, høydeforskjeller og stedvis tidligere undersøkelser som viser kvikkleire/mulig kvikkleire. I området mellom sonene er det utført grunnundersøkelser, og områdestabilitet er vurdert som tilfredsstillende [17] og [18].

Den potensielle faresonen i sydvest er basert på terrenghelning, høydeforskjell og befaring.

Sonene er skissemessig markert på tegning nr. -14, og på figur 2.

Figur 2. Flyfoto tatt i 2017 fra kartløsningen til Færder kommune, med skissemessig markering av potensielle.

Bildene i figur 3 og 4 under er fra aktsomhetsområdet i sydvest (terrenghelning 1:13,5 og høydeforskjell 14 m).

Figur 3. Bilde tatt mot syd-sydøst 10.10.2023.

Figur 4. Bilde tatt mot nord 10.10.2023.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning delområde 8.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 9 Gon

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. 

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 9 Gon. 

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder for kvikkleireskred innenfor delområde 9.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 9 Gon, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 9 Gon, på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Figur 1. Delområde 9 på kart fra www.hoydedata.no (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-15 og på figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (13.10.2023), eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen. Tegningen viser markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger.

Figur 2. Flyfoto tatt i 2017 fra kartløsningen til Færder kommune med skissemessig markering av aktuelt område.

Vurderinger

Vi har ikke kjennskap til at det er utført grunnundersøkelser innenfor aktuelt område. Terrenget innenfor området domineres av nord-/sydgående fjellrygger med smale løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Områder med fjell i dagen er markert på tegning nr. -15, basert på tilgjengelige kartverk og befaringer utført i forbindelse med foreliggende notatet. Områdene med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake.

Sluttkommentar

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor aktuelt område.

Plantegning område 9.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 10 Skallestad

Antall potensielle faresoner: 2

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. 

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 10 Skallestad, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Det er tidligere utredet en faresone [3] og [5] som går gjennom området i nordvest, og en potensiell faresone/aktsomhetsområde vurdert i [22] Kartlegging kvikkleireskredfare delområde 4 Duken – Knarberg. Utover dette er det vurdert at det ikke er områder innenfor kriterium for aktsomhetsområde kombinert med funn av mulig kvikkleire i delområde 10.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 10 Skallestad, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 10 Skallestad, på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Figur 1. Delområde 10 på kart fra www.hoydedata.no (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke», «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke:

Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Fyllmasser:

Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg. 

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-16. Kartet viser ingen registrerte faresoner (09.01.2024), men det er markert for registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen, langs Semsveien rett nordvest for området [19], og langs Berganveien ved Arås [17].

Kartet viser også markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger, kjente områder hvor områdestabilitet tidligere er vurdert som tilfredsstillende, og tidligere vurderte faresoner/aktsomhetsområder [3], [5] og [22].

Vurderinger

Foruten faresoner/aktsomhetsområder nevnt over, har vi vurdert at det ikke er områder innenfor kriterium for aktsomhetsområde kombinert med funn av mulig kvikkleire i delområde 10.

Sluttkommentar

Potensiell faresone/aktsomhetsområde [3] og [5] er tilstrekkelig utredet.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 10.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 11 Torød - Buerstad

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 11 Torød - Buerstad, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder for kvikkleireskred innenfor delområde 11.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 11 Torød - Buerstad, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 11 Torød - Buerstad, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Figur 1. Delområde 11 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke:

Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-17 og på figur 2 lengre ned på siden. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (24.01.2024.) eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen. Vi har påtegnet markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger og steder det er registrert kvikkleire ved tidligere undersøkelser.

Vurderinger

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Vi har vurdert at det er ett par områder som er i grensen mot kriterium for aktsomhetsområde. Dette gjelder på Buerstad og Haukemyr. På Buerstad viser tidligere undersøkelser [3] kvikkleire/mulig kvikkleire. Vi vurderte stabilitet i forhold til et byggeprosjekt i 2014 og beregnet stabilitet med høy sikkerhet. Slik områdene fremstår i dag har de god sikkerhet selv med bløt kvikkleire i grunnen.

Øvrige områder med løsmasser anses også som uproblematiske selv om det stedvis er påvist kvikkleire ved grunnundersøkelser, da terrenghelningene er for slake.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 01.04.2019 med delområde 11 skissemessig markert.

Sluttkommentar

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor aktuelt område.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 11.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 12 Tjøme sentrum

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 12 Tjøme sentrum.

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder for kvikkleireskred innenfor delområde 12.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 12 Tjøme sentrum, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 12 Tjøme sentrum, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Figur 1. Delområde 12 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-18 og på figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (24.01.2024.) eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen. Vi har påtegnet markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger og steder det er registrert sprøbruddmateriale/kvikkleire ved tidligere undersøkelser.

Vurderinger

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser. 

Områder med fjell i dagen er markert på tegning nr. -18, basert på tilgjengelige kartverk og befaringer utført i forbindelse med foreliggende notatet. 

Tidligere grunnundersøkelser har ikke påvist kvikkleire innenfor aktuelt område.

Områdene med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 01.04.2019 med delområde 12 skissemessig markert.

Sluttkommentar

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor aktuelt område.

Plantegning område 12.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 2 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 13 Tenvik

Antall potensielle faresoner: 2

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 13 Tenvik, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Det er vurdert 2 potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i tabellen bakerst i notatet.

Foreliggende notat omhandle delområde 13, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på neste side viser delområde 13 Tenvik, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke». Kartet viser at nordvestre del av området domineres av «Marin strandavsetning» og sydøstre del av «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke» og «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke». Kartet viser unøyaktighet ved at det er markert for «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke» langs Ekenessundet mellom «nye» og «gamle»
Føynlands broene.

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-19. Kartet viser ingen registrerte faresoner (26.01.2024), men det er markert for registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen (NADAG [3] og [4]). Vi har markert trasé for undersøkt del av Tenvik-Tømmerholt VA anlegg hvor det er påvist kvikkleire i [1]. Det er også påtegnet markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger og potensielle aktsomhetsområder/faresoner.

Figur 1. Delområde 13 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Vi har vurdert at det er 2 områder som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde. De 2 potensielle faresonene er basert på terrenghelninger, høydeforskjeller og stedvis tidligere undersøkelser som viser kvikkleire/mulig kvikkleire. Øvrige områdene med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake.

Sonene er skissemessig markert på tegning nr. -19, og på figur 2.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 12.10.2017 med delområde 13 (rødt) og potensielle.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning delområde 13.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 2 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 14 Sandøsund

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag:

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. 

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 14 Sandøsund, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring. 

Det er vurdert én potensielle faresone/aktsomhetsområde innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandle delområde 14 Sandøsund, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på neste side viser delområde 14 Sandøsund, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1. Delområde 14 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-20 og på figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (29.01.2024) eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen innenfor området.

Vi har vurdert at det er ett område som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde. Den potensielle faresonen er basert på terrenghelninger og høydeforskjeller. Sonen er skissemessig markert på tegning nr. 116744-20, og på figur 2.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 05.06.2022, med delområde 14 skissemessig markert med heltrukken strek, og potensiell faresone med stiplet strek.

Sluttkommentar

Potensiell faresone/aktsomhetsområde vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 14.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 2 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 15 Årøysund

Antall potensielle faresoner: 2

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. 

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 15 Årøsund, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring. Det er vurdert 2 potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 15 Årøysund, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 (litt ned åp siden) viser delområde 15 Årøysund, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Fyllmasser», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Fyllmasser:

Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg. Kartleggingen sier ikke noe om opprinnelig grunn.

Figur 1. Delområde 15 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-21 og på figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (01.02.2024) eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen innenfor området. 

Vi har vurdert at det er 2 områder som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde. De potensielle faresonene er basert på terrenghelninger, høydeforskjeller og stedvis tidligere grunnundersøkelser [2]. Sonene er skissemessig markert på tegning nr. 116744-21, og på figur 2 (under).

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 01.04.2019 med delområde 15 skissemessig markert med heltrukken strek, og potensielle faresoner med stiplet strek.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 15.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 16 Ekenes

Antall potensielle faresoner: 7

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 16 Ekenes, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

I tillegg til faresoner/aktsomhetsområder vurdert og omtalt i notater ref. [1] til [3], [17], [18] og [28], er det vurdert 2 potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 16 Ekenes, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 16 Ekenes, på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Figur 1. Delområde 16 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke», «Hav-, fjord og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke:

Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Fyllmasser:

Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg. Kartleggingen sier ikke noe om opprinnelig grunn.

Vurderinger

Ifm. vurderinger av delområdene 4, 5 og 7 er det vurdert faresoner/aktsomhetsområder langs Tanstadveien [1] og [2], Nøtterøy kirke [1], Hjemsengveien [3] og Øhre [17 og 18] som strekker seg inn i aktuelt område. Ref. [28] er det vurdert et aktsomhetsområde langs Smidsrødveien og jordet nord for Kamfjord marina.

I tillegg til faresoner/aktsomhetsområder nevnt over, har vi vurdert at det er 2 områder som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde i delområdet. De potensielle faresonene er basert på terrenghelninger, høydeforskjeller og stedvis tidligere grunnundersøkelser. Tidligere og nå vurderte soner er skissemessig markert på tegning nr. 116744-22. Det er tilført to nye aktsomhetsområder markert på figur 2 (under).

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 01.04.2019 med delområde 16 skissemessig markert med heltrukken strek, og potensielle faresoner med stiplet strek.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning. Det er imidlertid delområder innenfor 16 Ekenes som har omfattende grunnundersøkelser og vurderinger fra tidligere byggeprosjekter. Dette er positivt for videre saksgang.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 16.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 2 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 17 Tjønneberget

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 17 Tjønneberget. 

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder for kvikkleireskred innenfor delområde 17.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 17 Tjønneberget, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 (under) viser delområde 17 Tjønneberget, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1. Delområde 17 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-23 og på figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (06.02.2024) eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen innenfor området.

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Utvalgte områder med fjell i dagen er markert på tegning nr. -23, basert på tilgjengelige kartverk.

Områdene med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 05.06.2022 med delområde 17 skissemessig markert.

Sluttkommentar

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor aktuelt område.

Plantegning område 17.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 2 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 18 Kjøpmannskjær

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for
utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 18 Kjøpmannskjær.

Det er vurdert at det er én potensiell faresone/aktsomhetsområde for kvikkleireskred innenfor delområde 18.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 18 Kjøpmannskjær, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 (under) viser delområde 18 Kjøpmannskjær, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Fyllmasser», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert.
Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Fyllmasser:

Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i
områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg. Kartleggingen sier ikke noe om
opprinnelig grunn.

Figur 1. Delområde 18 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre)

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre)

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-24 og på figur 2 under Temakartet viser ingen registrerte faresoner (20.03.2024), men registrerte funn av kvikkleire,
påvist av eller i regi av Statens vegvesen. I tillegg har vi markert borpunkter med kvikkleire fra gamle SVV rapporter som ikke er registrert i NADAG. 

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det
Kvartærgeologisk kart viser.

Utvalgte områder med fjell i dagen er markert på tegning nr. -24, basert på tilgjengelige kartverk. 

Det er vurdert at det er én potensiell faresone/aktsomhetsområde langs Sevikveien, med generell terrenghelning ca 1:7 og høydeforskjell ca 13,5 m. Området ble befart 19.03.2024 uten at det ble
registret synlig fjell i skråningen eller langs strandkanten.

Øvrige områder med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 01.04.2019 med delområde 18 skissemessig markert med gult og potensiell faresone med stiplet rødt.

Sluttkommentar

Potensiell faresone/aktsomhetsområde vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 2 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 19 Skjerve

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 19 Skjerve, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert, og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring. 

Det er vurdert én potensiell faresone/aktsomhetsområde innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med
unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 19 Skjerve, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på neste side viser delområde 19 Skjerve, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke», «Hav-, fjord og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr», og «Bart fjell, stedvis tynt
løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke:

Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr:
Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Figur 1. Delområde 19 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Vurderinger

Delområde 19 er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning nr. 116744-25. Kartet viser ingen registrerte faresoner (20.03.2024), men det er markert for registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen (NADAG [7] til [9]). Det er påtegnet markeringer for fjell i dagen, utvalgte terrenghelninger og steder hvor områdestabilitet tidligere er vurdert. 

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, og stedvis i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Vi har vurdert at det er ett område som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde i delområdet. Den potensielle faresonen er basert på terrenghelninger, høydeforskjeller, befaring og tildels tidligere grunnundersøkelser.

Det potensielle aktsomhetsområdet/faresonen er markert på tegning nr. -25, og på figur 2 (under).

Figur 2. Flyfoto fra kartløsningen til Færder kommune tatt 22.08.2023 med delområde 19 skissemessig markert med gult, og potensiell faresone med stiplet rød strek.

Sluttkommentar

Potensiell faresone/aktsomhetsområde vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 19.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 20 Grøtterød

Antall potensielle faresoner: 4

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 20 Grøtterød, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Det er vurdert 4 potensiell faresoner/aktsomhetsområder innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 20 Grøtterød, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 (under) viser delområde 20 Grøtterød, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr:

Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Figur 1. Delområde 20 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Delområde 20 er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning nr. 116744-26. Det er påtegnet markeringer for fjell i dagen og utvalgte terrenghelninger. Kartet viser ingen registrerte faresoner (20.03.2024), eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen. Ref. [1] er det påvist kvikkleire på jordet vest for Tenvikveien ved Skjerpe.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, og stedvis i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Vi har vurdert at det er 4 områder som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde i delområdet. De potensielle faresonene er basert på terrenghelninger, høydeforskjeller, befaring og tildels tidligere grunnundersøkelser.

De potensielle aktsomhetsområdene/faresonene er markert på tegning nr. -26, og på figur 2 (under).

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 06.06.2023 med delområde 20 skissemessig markert med gult og potensielle faresoner med stiplet rød strek.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 20.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 2 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 21. Tømmerholt

Antall potensielle faresoner: 2

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. 

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandle delområde 21 Tømmerholt, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring. 

Det er vurdert 2 potensiell faresoner/aktsomhetsområder delvis innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt. 

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandler delområde 21 Tømmerholt, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på neste side viser delområde 21 Tømmerholt, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke». 

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer. 

Figur 1. Delområde 21 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Delområde 21 er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning nr. 116744-27. Det er påtegnet markeringer for fjell i dagen og utvalgte terrenghelninger. Kartet viser ingen registrerte faresoner (30.05.2024), eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen.

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.
 

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, og stedvis i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.
 

Vi har vurdert at det er 2 områder som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde i delområdet. De potensielle faresonene er basert på terrenghelninger, høydeforskjeller og befaring.
 

De potensielle aktsomhetsområdene/faresonene er markert på tegning nr. -27, og på figur 2.
 

Øvrige områder med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 06.06.2023 med delområde 21 markert med gult, og potensielle faresoner skissemessig markert med rødt.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 21

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 22 Grimestad

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 22 Grimestad, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Det er vurdert én potensiell faresone/aktsomhetsområde innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 22 Grimestad, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på neste side viser delområde 22 Grimestad, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tykt dekke», «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Fyllmasser
Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg. Kartleggingen sier ikke noe om opprinnelig grunn.

Figur 1. Delområde 22 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Delområde 22 er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning nr. 116744-28. Det er påtegnet markeringer for fjell i dagen og utvalgte terrenghelninger. Kartet viser ingen registrerte faresoner (30.05.2024), eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen innenfor området. Ref. [6] og [8] har påvist kvikkleire på to eiendommer i Maries vei, og ref. [7] på et parti langs Østveien. Punktene er markert på tegning nr. -28.

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, og stedvis i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.
Vi har vurdert at det er ett område som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde. Området strekker seg fra ca Aksels vei og sydøstover mot Engøveien/bekken ut i Hagakilen, med utløpsområde inn i delområde 27 Engø. Faresonen er markert på tegning nr. -28 og på figur 2.

Øvrige områder med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 06.06.2023 med delområde 22 skissemessig markert med gul heltrukken strek og potensiell faresone med stiplet gult.

Sluttkommentar

Potensiell faresone/aktsomhetsområde vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Plantegning område 22

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 23 Gunnestad

Antall potensielle faresoner: 2

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandle delområde 23 Gunnestad, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Det er vurdert 2 potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 23 Gunnestad, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 23 Gunnestad, på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tykt dekke», «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter.
Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert.
Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1. Delområde 23 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Delområde 23 er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning nr. 116744-29. Det er påtegnet markeringer for fjell i dagen og utvalgte terrenghelninger. Kartet viser ingen registrerte faresoner (30.05.2024), men det er markeringer for registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen langs Kirkeveien.

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto, og stedvis i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Vi har vurdert at det er 2 områder som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde i delområdet. De potensielle faresonene er basert på terrenghelninger, høydeforskjeller, befaring og tildels tidligere grunnundersøkelser.

De potensielle aktsomhetsområdene/faresonene er markert på tegning nr. -29, og på figur 2.

Øvrige områder med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake, eller er
friskmeldt ifm. tidligere grunnundersøkelser.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 06.06.2023 med delområde 23 er markert med gult, og potensielle faresoner er skissemessig markert med rødt. 4

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 23

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 24 Alby, 25 Tangen og 26 Olsebakk

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområdene 24 Alby, 25 Tangen og 26 Olsebakk, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert, og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Det er vurdert én potensiell faresone/aktsomhetsområde innenfor delområde 25 Tangen.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Vi har valgt å se Veierland under ett, og foreliggende notat omhandler delområdene 24 Alby, 25 Tangen og 26 Olsebakk, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområdene 24 Alby, 25 Tangen og 26 Olsebakk, på mottatt kart fra Færder
kommune, og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no er vist på figur 2.

Figur 1. Delområde 24, 25 og 26 på mottatt kart fra Færder kommune.

Figur 1. Delområde 24, 25 og 26 på Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tykt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Vurderinger

Delområdene 24, 25 og 26 er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning nr. 116744-30. Kartet viser ingen registrerte faresoner (04.06.2024), eller markeringer for registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen. Det er påtegnet markeringer for fjell i dagen og utvalgte terrenghelninger.

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger.

Vi har vurdert at det er ett område som er innenfor kriterium for aktsomhetsområde i delområdet. Den potensielle faresonen er basert på terrenghelninger, høydeforskjeller og synlig bart fjell på flyfoto.

Det potensielle aktsomhetsområdet/faresonen er markert på tegning nr. -30, -31 og på figur 3.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 06.06.2023 med delområde 24, 25 og 26 skissemessig markert med gul heltrukken strek, og potensielt aktsomhetsområde med gul stiplet strek.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Plantegning område 24, 25 og 26

Plantegning område 25

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 27 Engø

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. 

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandle delområde 27 Engø, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring. 

Det er vurdert én potensielle faresone/aktsomhetsområde innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt. 

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandle delområde 27 Engø, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 27 Engø på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Vi har befart området på tilgjengelige flyfoto og stedvis fysisk i felt, med tanke på fjell i dagen ifm. med våre vurderinger. 

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke», «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke». 

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1. Delområde 27 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-31 og på figur 2 på neste
side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (04.06.2024) eller registrerte funn av kvikkleire, påvist
av eller i regi av Statens vegvesen innenfor området.

Ifm. grunnundersøkelser for alternative plasseringer av pumpestasjoner langs Medøveien [1], viser
boringene kvikkleire/mulig kvikkleire. Boringene er grunne (<4 m til fjell) og utført på kote +0,6 og
+3,6. Terrenget i området er for slakt til at et skred skal kunne oppstå. Plasseringen av punktene er
vist på tegning 116744-31.

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse
partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det
Kvartærgeologisk kart viser. Utvalgte områder med fjell i dagen er markert på tegning nr. -31, basert
på tilgjengelige kartverk.

Vi har vurdert ett område fra ca Aksels vei (delområde 22 Grimestad) og ned mot Engøveien/bekken
ut i Hagakilen) har helning ca 1:15 med høydeforskjell ca 8,5 m. Området er vurdert som et
aktsomhetsområde i notat 116744n22, og har utløpsområde inn i delområde 27. Sonen er markert på
tegning nr. -31 og på figur 2 under.

Øvrige områder med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 06.06.2023 med delområde 27 skissemessig markert med gult, og aktsomhetsområdet med gult.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 27 Engø

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med
hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i
henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for
utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 28 Gjervåg, og gir en oversikt over kartlagte
kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med
fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring. 

Det er vurdert én potensielle faresone/aktsomhetsområde innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 28 Gjervåg, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 28 Gjervåg på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke», «Hav-, fjordog strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr
Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Figur 1. Delområde 28 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-32 og på figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (04.06.2024), men registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen [8]. I tillegg har vi markert borpunkter med kvikkleire fra tidligere rapporter [1] og [2].

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Utvalgte områder med fjell i dagen og terrenghelninger er markert på tegning nr. -32, basert på tilgjengelige kartverk.

Det er vurdert at det er én potensiell faresone/aktsomhetsområde langs Vestveien.

Øvrige områder med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake.

Figur 2. Flyfoto fra www.1881.no tatt 2022 med delområde 28 skissemessig markert med gult, og aktsomhetsområdet med rødt.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 29 Kråkere

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 29 Kråkere.

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder for kvikkleireskred innenfor delområde 29.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 29 Kråkere, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 29 Kråkere på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke», «Hav-, fjordog strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tykt dekke
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1. Delområde 29 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-33 og på figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (06.06.2024) eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen innenfor området.

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det stedvis er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Utvalgte områder med fjell i dagen og terrenghelninger er markert på tegning nr. -33, basert på tilgjengelige kartverk. Det er markert mulig marin avsetning kombinert med terrenghelning brattere enn 1:15 ved Bustangen. Denne skraveringen fra NVEs nettside inkl. fjell i dagen og er derfor ikke korrekt.

Områdene med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake.

Figur 2. Flyfoto fra www.1881.no tatt 06.06.2023 med delområde 29 skissemessig markert.

Sluttkommentar

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor aktuelt område.

Oversiktskart Nøtterøy.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 30 Grepan

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 30 Grepan.

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder for kvikkleireskred innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandle delområde 30 Grepan, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 28 Grepan på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kartfra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr
Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Figur 1. Delområde 30 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-34 og på figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (06.06.2024) eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen innenfor området.

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Utvalgte områder med fjell i dagen og terrenghelninger er markert på tegning nr. -34, basert på tilgjengelige kartverk.

Områdene med løsmasser anses som uproblematiske da terrenghelningene er for slake, eller ligger slik til at områdeskred ikke kan oppstå.

Figur 2. Flyfoto fra www.1881.no tatt 06.06.2023 med delområde 30 skissemessig markert.

Sluttkommentar

Det er vurdert at det ikke er potensielle faresoner/aktsomhetsområder innenfor aktuelt område.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 31 Nordhavna

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 31 Nordhavna, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Det er vurdert én potensielle faresone/aktsomhetsområde innenfor delområdet, som vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 31 Nordhavna, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 31 Nordhavna på kart fra Høydedata.no og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1. Delområde 30 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-35 og på figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (06.06.2024) eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen innenfor området.

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Utvalgte områder med fjell i dagen basert på tilgjengelige kartverk, terrenghelninger og registrerte funn av kvikkleire ifm. tidligere grunnundersøkelser, er markert på tegning nr. -35.

Det er vurdert at det er én potensiell faresone/aktsomhetsområde langs Hvasserveien/Kilsveien, med generell terrenghelning brattere enn 1:15 og høydeforskjell ca 12,5 m. Det er også påvist kvikkleire her ref. [3]. Aktsomhetsområdet er markert på tegning nr. -35 og på figur 2 under. Sonen er også beskrevet i notat 116744n14 [2].

Øvrige områder med løsmasser anses som uproblematiske selv om det er påvist kvikkleire [1], da terrenghelningene er for slake, eller ligger slik til at områdeskred ikke kan oppstå.

Figur 2. Flyfoto fra www.1881.no tatt 06.06.2023 med delområde 31 skissemessig markert med gult, og aktsomhetsområdet med rødt.

Sluttkommentar

Potensiell faresone/aktsomhetsområde vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 32 Strengsdal

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 32 Strengsdal.

Det er vurdert at det er én potensiell faresone/aktsomhetsområde for kvikkleireskred innenfor delområdet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt. 

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 32 Strengsdal, og gir en oversikt over kartlagte kvikkleirefaresoner, områder hvor vi er kjent med at områdestabilitet er vurdert og områder med fare for kvikkleire og/eller hvor topografien tilsier at områdestabilitet kan være en utfordring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 32 Strengsdal på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, tynt dekke
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer

Figur 1. Delområde 32 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-36 og på figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (21.06.2024) eller registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen innenfor området.

Terrenget innenfor området domineres generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasse partier/renner imellom. Befaring viser at det er vesentlig mer bart fjell enn det Kvartærgeologisk kart viser.

Utvalgte områder med fjell i dagen basert på tilgjengelige kartverk, terrenghelninger og registrerte funn av kvikkleire ifm. tidligere grunnundersøkelser, er markert på tegning nr. -36.

Det er vurdert at det er én potensiell faresone/aktsomhetsområde langs Torødveien ved Vallers og ned mot bekken, med generell terrenghelning brattere enn 1:15 og høydeforskjell ca 12 m. Aktsomhetsområdet er markert på tegning nr. -36 og på figur 2 på neste side.

Øvrige områder med løsmasser anses som uproblematiske, da terrenghelningene er for slake, eller ligger slik til at områdeskred ikke kan oppstå.

Figur 2. Flyfoto fra www.norgeibilder.no tatt 06.06.2023 med delområde 32 skissemessig markert med gult, og aktsomhetsområdet med rødt.

Sluttkommentar

Potensiell faresone/aktsomhetsområde vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 33 Tokenes

Antall potensielle faresoner: 3

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.
Foreliggende notat omhandler delområde 33 Tokenes, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert tre soner hvor områdeskred ikke kan utelukkes. Ett av disse ligger i øst, nær vannkanten, der sjøbunnen skråner bratt ned utenfor et tilnærmet flatt landareal. Det er trolig grunt til fjell eller fast grunn i området, men dette kunne ikke dokumenteres på befaring, og området kan derfor ikke utelukkes som mulig løsneområde.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleire og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireforekomster, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 33 Tokenes, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 33 Tokenes på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1: Delområde 33 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-37, samt på Figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte faresoner (27.05.2025) innenfor området, men det er i enkelte punkter registrerte funn av kvikkleire, påvist av eller i regi av Statens vegvesen (lilla skravur).

Terrenget innenfor området preges generelt av nord-/sydgående fjellrygger med løsmassepartier/ -renner imellom. Befaring har avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-37. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er markert med grønn skravur på tegning 116744-37. Disse områdene er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert tre soner hvor områdeskred ikke kan utelukkes. Disse er markert med oransje skravyr på tegning 116744-37 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, er det sannsynligvis grunt til fjell innenfor flere av disse områdene, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Ett av de gjenstående aktsomhetsområdene ligger i øst, nær vannkanten. Terrenget her er tilnærmet flatt på land, men sjøbunnen skråner bratt ned utenfor (brattere enn 1:6). Det er imidlertid stor sannsynlighet for at grunnen i stor grad består av fjell eller fast materiale også her, ettersom sjøbunnen flere steder er svært bratt (opp mot 1:1,5–1:2), noe som taler imot forekomst av bløt leire. I tillegg er det kartlagt flere fjellpartier i bakkant som kan støtte denne antakelsen. Imidlertid har vi ikke dokumentasjon som bekrefter dette, og området kan derfor likevel ikke utelukkes som mulig løsneområde.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 498 kB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 34 Treidene

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 34 Treidene, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert et område hvor områdeskred ikke kan utelukkes. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det tenkes at det er grunt til fjell også innenfor dette området, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde. 

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 34 Treidene, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 34 Treidene på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 - Delområde 34 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-38, samt på Figur 2 (under). Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (04.05.2025) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger, og i søndre del til dels flatere partier med løsmasser. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-38. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er markert med grønn skravur på tegning 116744-38. Disse områdene er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert et område hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Dette området er markert med oransje skravur på tegning 116744-38 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det tenkes at det er grunt til fjell også innenfor dette området, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-38 Mulig faresone er markert med oransje. Gule områder viser områder hvor befaring er utført, og grønne områder er vurdert som trygge med bakgrunn i høydeforskjell/terrengkriteriet.

Sluttkommentar

Potensielle faresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Oversikt over delområde 34 Treidene.

aKartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 35 Holme

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 35 Holme, og gir områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring og gjennomgang av flyfoto. 

Etter en gjennomgang er det ingen gjenstående aktsomhetssoner innenfor delområde 35.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare», for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 35 Holme, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 35 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 - Delområde 35 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-42, samt i Figur 2 (under). Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (10.05.2025) innenfor området. 

Terrenget innenfor området er kupert og preges fjellknauser/fjellrygger med små jorder/løsmasserenner imellom. Befaring og flyfoto har avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på NGUs løsmassekart står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-42. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som trygge, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang er det ingen gjenstående aktsomhetsområder innenfor det aktuelle delområdet.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-42. Viser kartlagt fjell fra flyfoto og befaring, samt et utvalg terrenghelninger. Ingen gjenstående aktsomhetsområder.

Sluttkommentar

Etter en gjennomgang er det ingen gjenstående aktsomhetssoner innenfor delområde 35.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Oversiktskart delområde 35 Holme.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 36 Sand

Antall potensielle faresoner: 7

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 36, Sand, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring. Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 8 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder. 

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandler delområde 36, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 36 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 delområde 36 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-43, samt i Figur 2 (under). Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (25.08.2025) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-43. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 7 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-43 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 37 Sundene

Antall potensielle faresoner: 2

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 37, Sundene, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 2 ulike arealer hvor aktsomhetsområde ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. Foreliggende notat omhandler delområde 37, Sundene, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 37 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr

Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Delområde 37 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-45, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (03.10.2025) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-45. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som
løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 2 ulike arealer hvor aktsomhetsområde ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-45 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Utklipp fra tening 116744-45. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Oversikt delområde 37.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 38 Skautangveien

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 38, Skautangveien, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor aktsomhetsområde ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 38, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 38 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 - Delområde 38, på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-47, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (03.11.2025) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av mye bart fjell og nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-47. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes
basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Dette området er markert med rød skravur på tegning 116744-47 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-47. Gjenstående aktsomhetsområde er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Oversiktskart av delområde 38.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 39 Sem

Antall potensielle faresoner: 5

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 39, Sem, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 5 ulike arealer hvor aktsomhetsområde ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandler delområde 39, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 39 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Hav- og fjordavsetninger, tykt dekke» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet:

Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 - Delområde 39 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-46, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (10.10.2025) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges av områder med løsmasser og stedvis fjell. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som
løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-46. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 5 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-46 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-46. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Oversiktskart av delområde 39 Sem.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 40 Verdens Ende

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 40, Verdens Ende, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.
Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 40, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 viser delområde 40 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. 

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 - Delområde 40 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-48, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (03.11.2025) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-48. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som
løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-48.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Oversiktskart av delområde 40.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 41 Buer

Antall potensielle faresoner: 6

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 41, Buer, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 6 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 41, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på (lengre ned på siden) viser delområde 41 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke», «Hav-, fjord og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke:
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr:
Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Figur 1: Delområde 41 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-49, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (16.12.2025) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av fjellrygger med større løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-49. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.
   

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 6 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-49 og vist i Figur 2.

Arealet i nordøst strekker seg trolig over grensen til delområde 56 i nord. Dette vil bli vurdert senere ifm. delområde 56.

Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-49. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning. Flere av områdene kan sannsynligvis klareres basert på grunnundersøkelser.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 5 MB)

Oversikt delområde 41

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 42 Holmen

Antall potensielle faresoner: 3

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 42, Holmen, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 3 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 42, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 42 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr», «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke». 

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1: Delområde 42 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-50, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (16.12.2025) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges i stor grad av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-50. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 3 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-50 og vist i Figur 2 under. 

Arealet i nordøst er også vurdert ifm. delområde 23 i nord, ref. [1]

Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-50. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Oversikt delområde 42

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 43 Hovland

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 43, Hovland, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 43, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 43 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr», «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke». 

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 - Delområde 43 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-51, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (16.12.2025) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges i stor grad av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-51. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-51 og vist i Figur 2 under. Arealet er også vurdert ifm. delområde 23 i nord, ref. [1].

Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-51. Gjenstående aktsomhetsområde er markert med rød skravur

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Oversikt delområde 43

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 44 Snipetorp

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 44, Snipetorp, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 44, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 44 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr», «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke». 

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr:
Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-51. Gjenstående aktsomhetsområde er markert med rød skravur

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-52, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (16.12.2025) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges i stor grad av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-52. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-52 og vist i Figur 2 under. 

Arealet er en utvidelse av kartlagt aktsomhetssone i delområde 20, ref. [1].

Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-52. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Oversikt delområde 44

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 45 Brattås

Antall potensielle faresoner: 3

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 45, Brattås, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring. Revisjon 1 har lagt til et aktsomhetsområde ved Brattås.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 3 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det tenkes at det er grunt til fjell også innenfor disse områdene, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 45, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 45 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr», «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke». 

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr:
Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Fyllmasser:
Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg. (Avsetningstypen sier ingenting om løsmasser i dybden).

Figur 1 - delområde 45 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-44, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (22.09.2025) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges i stor grad av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-44. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.
Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 3 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-44 og vist i Figur 2 under. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det tenkes at det også her er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2 - utklipp fra tegning 116744-44. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 5 MB)

Kartlegging kvikkleireskredfare, delområde 45 - Brattås, revidert 1.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 46 Mågerø

Antall potensielle faresoner: ingen potensielle faresoner

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 46, Mågerø, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 46, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 46 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr», «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke». 

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 - Delområde 46 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-53, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (16.12.2025) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges i stor grad av nord-/sydgående fjellrygger med mindre løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-53. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-53

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Oversikt delområde 46

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 47 Glenne

Antall potensielle faresoner: 2

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 47, Glenne, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 47, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 47 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1: Delområde 47 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-54, samt på Figur 2 nedenfor. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (17.04.26) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-54. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 2 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-54 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-54. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Oversikt delområde 47

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 48 Budal

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 48, Budal, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 48, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 48 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1: Delområde 48 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-55, samt på Figur 2 nedenfor. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (20.04.2026) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-55. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-55.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Oversikt delområde 48

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 49 Ødekjære

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 49, Ødekjære, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 49, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 49 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1: Delområde 49 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-56, samt på Figur 2 nedenfor. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (21.04.2026) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-56. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-56.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Oversikt delområde 49

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 50 Otterstig

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 50, Otterstig, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 50, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 50 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1: Delområde 50 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-57, samt på Figur 2 nedenfor. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (21.04.26) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-57. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Området er markert med rød skravur på tegning 116744-57 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-57. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Oversikt delområde 50

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 51 Torås

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 51, Torås, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 51, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 51 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Torv og myr» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr:
Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Figur 1: Delområde 51 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-58, samt på Figur 2 nedenfor. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (21.04.26) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-58. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Området er markert med rød skravur på tegning 116744-58 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-58. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 5 MB)

Oversikt delområde 51

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 52 Solvangfeltet

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 52, Solvangfeltet, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. 

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 52, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 52 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Delområde 52 på mottatt kart fra Færder kommune

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no

Figur 1: Delområde 52 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no
(høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-59, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (21.04.26) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-59. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-59.

Sluttkommentar

Vi har ikke identifisert potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder som vil kreve supplerende grunnundersøkelser og videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Delområde 52, Solvangfeltet

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 5 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger område 53 Bukkholmen

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1–6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 53, Bukkholmen, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring. Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til
kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. Foreliggende notat omhandler delområde 53, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser viser delområde 53 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» «Torv og myr» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr:
Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Delområde 53 på mottatt kart fra Færder kommune.

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Figur 1: Delområde 53 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no
(høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-60, samt på Figur 2 på under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (21.04.26) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-60. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Figur 2 Utklipp fra tegning 116744-60.

Sluttkommentar

Vi har ikke identifisert potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder som vil kreve supplerende grunnundersøkelser og videre utredning.

Oversiktskart Nøtterøy.

Kartlegging kvikkleireskredfare, delområde 53.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 54 Styrsvik

Antall potensielle faresoner: 6

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 54, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av delområdet har vi identifisert 6 separate områder, i tillegg til et like utenfor grensa til delområdet, hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det tenkes at det innenfor flere av disse områdene også er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før områdene kan utelukkes som aktsomhetsområde. 

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til
kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 54, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figuren under viser delområde 54 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 - Delområde 54 Styrsvik på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-39 til 40, samt på Figur 2 og Figur 3 på de neste sidene. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (18.05.2025) innenfor området.

Terrenget innenfor området består i stor grad av nord/sydgående fjellrygger og ubebygde arealer, samt noe dyrket mark. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-39 og -40. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er markert med grønn skravur på tegning 116744-38 og -40. Disse områdene er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av delområdet har vi identifisert 6 separate områder, i tillegg til et like utenfor grensa til delområdet, hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er vist med rød skravur på tegning 116744-39 og -40, samt Figur 2 og Figur 3. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det tenkes at det innenfor flere av disse områdene også er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før områdene kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-39, øvre del av delområde 54. Mulige faresoner er markert med rød. Grønne områder er vurdert som trygge med bakgrunn i høydeforskjell/terrengkriteriet

Figur 3 - Utklipp fra tegning 116744-40, nedre del av delområde 54. Mulige faresoner er markert med rød.

Sluttkommentar

Gjenstående aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversikt delområde 54, del 1.

Oversikt delområde 54, del 2

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 6 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 55 Bergan

Antall potensielle faresoner: 2

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 55, Bergan og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 2 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 55, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 55 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke og stedvis med stor mektighet:
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Delområde 55 på mottatt kart fra Færder kommune.

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-61, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (05.05.26) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges av mindre fjellrygger med store arealer med løsmasser mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-61. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 2 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse er kartlagt ifm. delområde 4, ref. [1]. Områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-61 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-61. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Oversiktskart Nøtterøy.

Kartlegging kvikkleireskredfare, delområde 55.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 8 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 56 Vardås

Antall potensielle faresoner: 6

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 56, Vardås, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 6 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandler delområde 56, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 56 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke og stedvis med stor mektighet:
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr:
Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste
istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Delområde 56 på mottatt kart fra Færder kommune.

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-62, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (05.05.26) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-62. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 6 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-62 og vist i Figur 2. Arealet i nordvest er allerede kartlagt ifm. delområde 4 og tidligere prosjekter, ref. [1]-[3]. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Kartlegging kvikkleireskredfare, delområde 56.

Oversiktskart Nøtterøy.

Kartlegging kvikkleireskredfare, delområde 56.Kartlegging kvikkleireskredfare, delområde 56.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 5 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 57 Skjæret

Antall potensielle faresoner: 3

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 57, Skjæret og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 3 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandler delområde 57, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 57 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav- og fjordavsetning, tykt dekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke og stedvis med stor mektighet:
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Delområde 57 på mottatt kart fra Færder kommune.

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-63, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (05.05.26) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges løsmasser med mindre fjellblottninger. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-63. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 3 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Alle disse arealene er tidligere kartlagt ifm. delområde 3 og 5, ref. [1] og [2]. Arealet i syd er utvidet noe fra tidligere vurdering for delområde 5 ref. [2]. Områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-63 og vist i Figur 2.

Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Kartlegging kvikkleireskredfare, delområde 57.

Oversiktskart Nøtterøy.

Kartlegging kvikkleireskredfare, delområde 57.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 54 Styrsvik

Antall potensielle faresoner: 3

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 58, Engrønningen, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert tre separate områder hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. GrunnTeknikk utførte i 2013 grunnundersøkelser innenfor det største av de gjenstående aktsomhetsområdene i vest, ifb. etablering av et VA-anlegg. Det ble da påvist bløt kvikkleire her. 

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til
kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 58, Engrønningen, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på neste side viser delområde 58 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1: Delområde 58 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagt tegning 116744-41, samt på Figur 2 på neste side. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (24.06.2025) innenfor området. Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger, og i nordre del til dels flatere partier med løsmasser. Befaring har avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-41. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder, det samme gjelder der fjell i dagen utgjør den bratteste (og dermed kritiske) delen av en skråning. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert tre separate områder hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse er markert med rød skravur på tegning 116744-41 og vist i Figur 2. GrunnTeknikk utførte i 2013 grunnundersøkelser innenfor det største av de gjenstående aktsomhetsområdene i vest, ifb. etablering av et VA-anlegg. Det ble da påvist bløt kvikkleire her.

Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det tenkes at det er grunt til fjell innenfor øvrige
gjenstående aktsomhetsområder, men dette må dokumenteres før de evt. kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-41. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Oversikt delområde 58.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 5 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 59 Hella

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 59, Hella, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til
kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred,punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandler delområde 59, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 59 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet:

Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Randmorene/-sone:

Enkeltrygger eller større områder med morenemateriale som er avsatt langs en brefront. Materialet er usortert og kan inneholde alle kornstørrelser fra leir til stein og store blokker.

Delområde 59 på mottatt kart fra Færder kommune.

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-64, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (15.05.26) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av løsmasser og stedvis fjellknauser. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-64. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert
på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Dette området er markert med rød skravur på tegning 116744-64 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-64. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Delområde 59 Hella.

Oversiktskart Nøtterøy.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre
utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 5 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 60 Oserød

Antall potensielle faresoner: 4

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 60, Oserød, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 4 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred,punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandler delområde 60, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 60 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1: Delområde 60 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-65, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (15.05.26) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-65. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 4 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. 3 av disse er utvidelse av eksisterende soner som er kartlagt ifm. delområde 41 og 56, ref. [1] og [2]. Områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-65 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-65. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Delområde 60 - Oserød

Oversiktskart Nøtterøy.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre
utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 5 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 61 Barkevik

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 61, Barkevik, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred,punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandler delområde 61, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 61 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1: Delområde 61 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-66, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (15.05.26) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-66. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 4 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. 3 av disse er utvidelse av eksisterende soner som er kartlagt ifm. delområde 41 og 56, ref. [1] og [2]. Områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-65 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-66.

Delområde 61 – Barkevik

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre
utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 62 Eidene

Antall potensielle faresoner: 0

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 62, Eidene, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred,punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandler delområde 62, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 62 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Torv og myr: Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper.

Figur 1: Delområde 62 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-67, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (15.05.26) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-67. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi ikke identifisert arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Se figur 2 under.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-67.

Delområde 62

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 4 MB)

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 63 Skarphaga

Antall potensielle faresoner: 3

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 63, Skarphaga, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 3 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 63, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 63 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke»,
«Hav- og fjordavsetninger, tykt dekke», «Marin strandavsetning» «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Hav- og fjordavsetninger, tykt dekke:
Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1: Delområde 63 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-68, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (21.05.26) innenfor området. 

Terrenget innenfor området preges av løsmasser med stedvis fjellkanuser. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-68. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 3 ulike arealer hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Disse arealene er tidligere identifisert ifm. delområde 3, 5 og 7, ref. [1]-[3]. Områdene er markert med rød skravur på tegning 116744-68 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor flere av disse områdene tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før de kan utelukkes som aktsomhetsområder.

Figur 2 Utklipp fra tegning 116744-68. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 5 MB)

Oversiktskart Nøtterøy.

Delområde 63 Skarphaga.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 64 Teieskogen

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 64, Teieskogen, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1. 

Foreliggende notat omhandler delområde 64, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 64 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning», «Morenemateriale», «Fyllmasser» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Morenemateriale:
Materiale transportert og avsatt av isbreer. Materialet er dårlig sortert, ofte kompakt og kan inneholde alle kornstørrelser, alt fra leir til stein og store blokker. Avsetningens tykkelse kan variere fra noen desimeter til mange titalls meter. Eventuelle fjellblotninger er markert som punktsymboler.

Figur 1 - Delområde 64 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre).

Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-69, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (21.05.26) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-69. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Området tidligere utredet ifm. delområde 2 Hella-Munkerekka, ref. [1]. Gjenstående aktsomhetsområde er markert med rød skravur på tegning 116744-69 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell inn mot åsen og i boligområdet øst for Munkerekka, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-69 - Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensielle kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 6 MB)

Oversiktskart Nøtterøy.

Delområde 64 Teieskogen.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 65 Sandø

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 65 Sandø og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert et areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 65, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 under viser delområde 65 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav- og fjordavsetning, sammenhengende og tykt dekke:

Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol.

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:

Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i
strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Vindavsetning:
Godt sortert sand og grov silt, transportert og avsatt av vind. Ofte kalt flygesand.

Delområde 65 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no (høyre).

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-70, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (10.08.2026) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-70. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert et areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Dette området er markert med rød skravur på tegning 116744-70 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Figur 2: utklipp fra tegning 116744-70. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Potensiell kvikkleirefaresone/aktsomhetsområde vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Figur 2: utklipp fra tegning 116744-70. Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 66 Hudøy

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. 

Foreliggende notat omhandler delområde 66, Hudøy, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor dette området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig
kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 66, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 (under) viser delområde 66 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

Løsmassetypen defineres som:

Marin strandavsetning:

Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 - Delområde 66 på mottatt kart fra Færder kommune, venstre, og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no, høyre.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-71, samt på Figur 2 (under). Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (10.08.2026) innenfor området. Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom.
Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-71. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert 1 areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Dette området er markert med rød skravur på tegning 116744-71 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det
innenfor dette området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Figur 2: Utklipp fra tegning 116744-71 Gjenstående aktsomhetsområder er markert med rød skravur.

Sluttkommentar

Den potensielle kvikkleirefaresonen/aktsomhetsområdet vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Delområde 66 Hudøy.

Kartlegging kvikkleirerisiko. Geotekniske vurderinger delområde 65 Sandø

Antall potensielle faresoner: 1

Sammendrag

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulige kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging av kvikkleireskredfare i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder.

Foreliggende notat omhandler delområde 67, Bjerkøy og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert et areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Detaljer blir gjort rede for i notatet.

Innledning

Færder kommune ønsker å kartlegge hvilke steder i kommunen de må være aktsomme med hensyn til kvikkleireskred og potensielt ustabile grunnforhold. NVE har tidligere kartlagt kommunene i Vestfold, med unntak av Færder kommune. I det videre arbeidet med å kartlegge områder for mulig kvikkleireskredfare, vil kommunen prioritere områder regulert til bolig der fortetting vil være mest aktuelt.

GrunnTeknikk AS er engasjert av Færder kommune v/Lage Nøst til å utføre en kartlegging i av kvikkleireskredfare henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, punktene 1-6 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» for 67 delområder. Tabell med områdenummer, navn og sted er vist i vedlegg 1.

Foreliggende notat omhandler delområde 67, og gir en oversikt over mulige kvikkleirefaresoner/aktsomhetsområder innenfor dette området, samt områder med kartlagt fjell i dagen etter befaring.

Terreng og grunnforhold

Figur 1 på neste side viser delområde 67 på mottatt kart fra Færder kommune og Kvartærgeologisk kart fra NGU.no.

Innenfor aktuelt område viser Kvartærgeologisk kart «Hav-, fjord- og strandavsetning, tynt dekke», «Marin strandavsetning» og «Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke».

De ulike løsmassetypene defineres som:

Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke:
Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Marin strandavsetning:
Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer.

Figur 1 - Delområde 67 på mottatt kart fra Færder kommune (venstre) og Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no.

Vurderinger

Aktuelt område er markert på NVEs temakart på vedlagte tegning 116744-72, samt på Figur 2 under. Temakartet viser ingen registrerte kvikkleirefaresoner (10.08.2026) innenfor området.

Terrenget innenfor området preges av nord-/sydgående fjellrygger med løsmasserenner mellom. Befaring har imidlertid avdekket fjell i dagen også innenfor områder som på løsmassekartet står markert som løsmasseområder. Kartlagt fjell i dagen er markert på tegning 116744-72. Områder med fjell i dagen utgår naturligvis som potensielle løsneområder. 

Områder der det ikke er funnet fjell i dagen, men som likevel er vurdert som «trygge», dvs. uten fare for områdeskred, er utelukket som løsneområder basert på ett eller flere av følgende kriterier:

• Terreng med slakere helning enn 1:15
• Terreng med høydeforskjell på mindre enn 5 meter
• Området ligger slik til at et områdeskred ikke kan oppstå.

Etter en gjennomgang av området har vi identifisert et areal hvor områdeskred ikke kan utelukkes basert på nåværende kjennskap til topografi og grunnforhold. Dette området er markert med rød skravur på tegning 116744-72 og vist i Figur 2. Med bakgrunn i topografi og nærliggende fjell, kan det innenfor området tenkes at det er grunt til fjell, men dette må dokumenteres før det kan utelukkes som aktsomhetsområde.

Sluttkommentar

Potensiell kvikkleirefaresone/aktsomhetsområde vil kreve supplerende grunnundersøkelser for videre utredning.

Last ned rapporten fra GrunnTeknikk AS (PDF, 3 MB)

Figur 2 - Utklipp fra tegning 116744-72 Gjenstående aktsomhetsområde er markert med rød skravur.

Vestskogen ble kartlagt i 2021, i forbindelse med utarbeidelse av områdeplan for Vestskogen. Her ble det påvist én faresone.

Geotekniske rapporter i PDF-versjon

• Vestskogen: geoteknisk rapport - soneutredning (PDF, 4 MB)
• Vestskogen: geoteknisk rapport - områdestabilitet (PDF, 9 MB)
• Vestskogen: geoteknisk rapport - grunnundersøkelser (PDF, 16 MB)

1. Munkerekka - Valhalla
2. Hella - Munkerekka
3. Teie - Ørsnes
4. Duken - Knarberg
5. Smidsrød
6. Ormelet - Lindhøy - Solvang
7. Borgheim
8. Føynland
9. Gon
10. Skallestad
11. Torød - Buerstad
12. Tjøme sentrum
13. Tenvik
14. Sandøsund
15. Årøysund
16. Ekenes
17. Tjønneberget
18. Kjøpmannskjær
19. Skjerve
20. Grøtterød
21. Tømmerholt
22. Grimestad
23. Gunnestad
24. Alby
25. Tangen
26. Olsebakk
27. Engø
28. Gjervåg
29. Kråkere
30. Grepan
31. Nordhavna
32. Strengsdal
33. Tokenes
34. Treidene
35. Holme
36. Sand
37. Sundene
38. Skautangveien
39. Sem
40. Verdens Ende
41. Buer
42. Holmen
43. Hovland
44. Snipetorp
45. Brattås
46. Mågerø
47. Glenne
48. Budal
49. Ødekjære
50. Otterstig
51. Torås
52. Solvangfeltet
53. Bukkholmen
54. Styrsvik
55. Bergan
56. Vardås
57. Skjæret
58. Engrønningen
59. Hella
60. Oserød
61. Barkevik
62. Eidene
63. Skarphaga
64. Teieskogen
65. Sandø
66. Hudøy
67. Bjerkøy