En barnehage- og skolestruktur beskriver hvordan kommunalt eide barnehager og skoler er organisert i en kommune. En oppvekststruktur beskriver i tillegg organisering av barnehager- og skolers ledelse, kommunal administrasjon (barnehage- og skoleeier) og støtte- og hjelpetjenester- Det handler om antall enheter (barnehager og skoler), hvor enhetene ligger, hvilke alderstrinn enhetene har og hvordan barn fordeles mellom enhetene. Blir det endringer i befolkningsvekst, økonomi eller geografiske forhold, kan det påvirke strukturen.  

I dag består skolene i kommunen av 7 barneskoler og 3 ungdomsskoler. Her kan du lese mer om skolene i Færder.

Det er totalt 19 barnehager i Færder kommune. 11 er kommunale barnehager og 8 er private barnehager. Her kan du lese mer om barnehagene i Færder.

Barnetallet i Færder kommune synker. Det fødes færre barn pr. årskull nå enn for 5 år siden. Prognoser for antall barn i barnehager og skoler de kommende årene er fortsatt synkende. Færre barn i barnehage og skole gir lavere tilskudd fra staten og dermed mindre å drifte barnehager og skoler med. Dette er årsaken til at barnehager og skoler må bruke mindre penger. Ved å endre på oppvekststrukturen, kan kommunen bl.a. bruke penger på færre bygg og på hjelpe- og støttetjenester rund enhetene. Alternativet til strukturendringer er å redusere personell i barnehage, skole og støttetjenester ellers. Det jobbes med oppdaterte prognoser på barnetallsutvikling.

Kommunen skal spare 50 millioner kroner i 2025. For barnehager og skoler betyr det behov for vesentlig omstilling. Frem mot 2030 forventes en driftsreduksjon på 150 mill.kr. i Færder kommune.  

Oppvekstsektoren skal spare 13 millioner i 2025. Frem mot 2030 skal oppvekstsektoren spare rundt 50 millioner kroner.  

Oppvekstsektoren består av barnehager, skoler, forebyggende helse, pedagogisk- psykologisk tjeneste og barnevern. 

I barnehage er bemanningsnormen minst én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Normen for pedagogisk bemanning (pedagognormen) krever at barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år og én pedagogisk leder per fjorten barn over tre år. Færder kommune bemanner etter norm.  

For 1.–4. trinn i skolen skal det være maksimalt 15 elever per lærer, og for 5.–10. trinn er grensen 20 elever per lærer. Reduserer man antall lærere ut over dette, bryter kommunen sin plikt til å oppfylle lærernormen. Færder kommune har noe å gå på før lærernorm brytes, men ikke nok til å innfri krav til driftsreduksjoner.  

Små enheter er mer kostbare å drifte enn større enheter. Det skyldes krav til forsvarlig ledelse og krav til forsvarlig bemanning gjennom hele dagen i barnehage og til forsvarlig fagsammensetning blant lærere i skole.  

Kommunen får penger (rammetilskudd) fra staten hvert år. Summen kommunen får er basert på blant annet antall innbyggere. Dersom barnetallet går ned, får kommunen mindre penger. En elev færre betyr rundt 100 000,- mindre til skolen. 

Eksempelvis vil en skole vil ha behov for tilnærmet likt antall ansatte på skolen selv om elevtallet går ned med 10 elever. Dette fordi nedgangen fordeler seg jevnt i alle klasser og alle klasser trenger en lærer. Skolen får dermed rundt 1.000.000,- kr mindre i sitt budsjett.  

Fødselstallene i Norge har sunket de siste årene. Det fødes færre barn per kvinne enn det gjorde tidligere. Dette påvirker antallet barn som starter i barnehager og skoler i kommunen.  

Færder kommune har generelt mange små og gamle barnehagebygg som ikke tilfredsstiller dagens krav til innhold og drift. Det er lite forskning som viser sammenheng mellom barnehagekvalitet og størrelse. Noe forskning viser at større barnehager har betydning for de ansattes profesjonelle læringsfellesskap. I foreldreundersøkelsen gjennomført av Færder kommune, i forbindelse med planleggingen av nye Vestskogen barnehage, sier et lite mindretall at det er tryggere for barn å være i små barnehager. 

Men størrelse kommer langt ned på listen over faktorer av betydning når foreldre skal rangere hva som er viktig når de skal velge barnehage. I tillegg vektlegger ansatte og foreldre at muligheter for inndeling i mindre enheter kan kompensere for en stor barnehage. 

Det er både nasjonal og internasjonal forskning om skolestørrelse, trivsel og læring. En rapport fra 2022 av professor Thomas Nordahl viser at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel.  

Det kan være utfordrende å sikre stabile lærerkrefter og forutsigbarhet i klasseinndeling på skoler med under 200 elever der elevtallet også er synkende. Det kan oppleves mer attraktiv å jobbe på større skole, bl.a. pga. fagmiljøene som finnes der, fordi fagmiljøet blir bredere og en lærer trenger ikke å undervise i fag læreren ikke har utdanning i.  

Forutsetningene for å lykkes med mandatet som er gitt til barnehagene og skolene blir enklere med bedre økonomisk handlingsrom og bredere faglig kompetanse, og disse forutsetningene er ofte bedre i store enheter enn små enheter. 

Forskningen antyder at ungdomsskoler med 300 til 600-700 elever kan være optimale for læring. Store kommuner med lang erfaring sier at barneskoler på ca. 400 elever gir optimal drift. Tall fra Færder kommune viser også at barneskoler med mellom 400-500 elever driftes mest effektivt.  

Det er i stor grad kommunens økonomi, barnetallsutvikling og det å kunne tilby likeverdige tilbud som avgjør forslagene til endringer. 

Fase 1: I november 2024 vil kommunen, på grunn av forverret økonomisk situasjon, legge frem flere forslag til endringene for noen av barnehagene og skolene.  

Fase 2: I løpet av 2025 vil det bli lagt frem en rapport der kommunen vil vurdere alle barnehager og skoler i en utredning. Dimensjoneringen av/størrelsen på alle tjenestene i oppvekst (Stab, PPT, barnevern, forebyggende helse og Færderhuset) vil inngå i en slik analyse. I fase 2 blir det naturlig å se på: 

• prognoser for barnetallsutvikling (demografi)  
• oppdaterte boligbyggeprognoser for kommunen  
• teknisk tilstand av alle bygg i oppvekst  
• fremtidig behov for vedlikehold for alle bygg i oppvekst 
• driftskostnader for alle bygg i oppvekst (husleie, strøm, renovasjon, renhold, moduler)  
• nærhet til andre barnehager og skoler  
• behov for skyss 
• miljøkonsekvenser 
• videre bruk av alle bygg i oppvekst   
• bruk av byggene som nærmiljøanlegg for lokalsamfunnet 
• konsekvenser for berørte parter 
• kapasitet i barnehagene og skolene 
• mulige endringer i kretsgrenser 

Ja. Det vil bli foretatt en gjennomgang og vurdering av alle barnehager og skoler i to faser.  

Fase 1: I arbeidet med innsparinger i budsjett 2025 skal vi se på 4 områder i oppvekststrukturen. Dette for å unngå å ta de største innsparingene i ansatte som til daglig jobber med barn i barnehager og skoler. Saken vil bli lagt frem for politisk behandling i november 2024. Områdene som vi skal se på er:  

• Torød skole og Oserød skole 
• Lindhøy barneskole og Tjøme ungdomsskole 
• Oserød barnehagekrets med barnehagene Hårkollen, Oserød, Barnas Have og Torød 
• Strukturer og dimensjonering av støtte- og familietjenestene (Stab oppvekst, Barnevern, PPT, forebyggende helse, helsestasjonen og Færderhuset).    

Fase 2: I løpet av 2025, som grunnlag for budsjett 2026, vil det legges frem en sak til politisk behandling der det er gjort en analyse av alle virksomheter i oppvekstsektoren i kommunen.   

Det jobbes for tiden med oppdaterte tall.

Dersom en barnehage eller skole legges ned kan bygget brukes på flere måter: bygget kan brukes av andre kommunale tjenester, bygget kan selges, bygget kan leies ut til eksterne, bygget kan brukes til aktiviteter som ikke er påtenkt enda, eller bygget kan rives.  

Fase 2 vil gjøre rede for mulig etterbruk av bygg.  

Det blir utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som inneholder fakta om alle barnehagene og skolene.  

Politikerne kan sende inn skriftlige spørsmål til kommunedirektøren, og stille muntlige spørsmål når de politiske sakene om oppvekststruktur behandles.  

Innbyggernes stemmer vil bli innhentet i dette arbeidet.  

Ja. De politiske sakene vil inneholde alternative forslag til endring av oppvekststrukturen.  

Som en del av arbeidet med oppvekststruktur vil også skolekretsgrenser bli vurdert.  

Berørte barn, foresatte, ansatte, innbyggere i lokalsamfunnet og politikere kan medvirke gjennom innspillsprosesser (fase 1) og høringer (fase 2).  

Fase 1 vil legges frem til politisk behandling november 2024. 

Fase 2 planlegger vi å legge frem for politisk behandling i løpet av 2025.  

Det kan bety at noen barn må bytte barnehage eller skole, at noen får lengre reisevei, noen kan få behov for skoleskyss og noen kan komme til et større barnehage- eller skolemiljø.  

Forskingen er som sagt delt på hva større skoler betyr for barn og unge. For noen kan det oppleves utrygt. Det kan også bety at barn får flere nye venner, får et nytt og større sosialt miljø og bedre tilgang på tilpasset opplæring fordi økonomien og fagmiljøet er bedre.  

Dersom barnehager og skoler slås sammen, eller legges ned, vil alle involverte delta i forberedelser til sammenslåing eller nedleggelse.  

For ansatte kan fornyet barnehage- og skolestruktur bety at ansatte får nytt arbeidssted. Det kan bety at ansatte kommer i nye og større fagmiljøer og får brukt kompetansen sin på en annen måte. Det kan også bety lengre reisevei, krevende hverdagslogistikk og nytt og større arbeidsmiljø som for noen oppleves utrygt. Ingen ansatte skal som følge av strukturendringer miste jobben.