10.1 Barn og unge selv
Barn og unge er ikke passive mottakere av voksnes kjærlighet og innsats. De er i aller høyeste grad selv i stand til å være den forandringen de vil se i verden. Gjennom aktive livsvalg kan de forme sitt eget liv, men det går enda bedre om vi er flere om det bygge gode støttestillas. Det er mange som kan støtte og påvirke barn og unges oppvekst. Aller viktigst er barnets foreldre og slekt og nettverk. Men venner og andre mennesker barn og unge er sammen med, har også stor betydning.
Begrepet “It takes a village to raise a child”, det tar et helt lokalsamfunn å oppdra barn, brukes ofte i denne sammenhengen for å beskrive at det er mange som kan og skal bidra til å gi barn og unge en god oppvekst. For en normalklasse i skolen dreier det seg om rundt 50 voksne som kan jobbe sammen for å støtte og inkludere alle barn og unge. Landsbyen finnes på alle arenaene; i hjemmet, i barnehagen, i skolefritidsordningen, på skolen, i fritidsaktiviteter, i forebyggende helsetjenester som helsestasjon og skolehelsetjenester, men også blant naboer, frivillige og i det offentlige forøvrig. Særlig god effekt vil aktørenes bidrag ha om det er god sammenheng mellom det de ulike aktørene bidrar med, om innsatsen er innrettet mot felles mål og er samordnet og koordinert.
For at barn og unge skal utvikle selvstendighet og robusthet og kjenne tilhørighet, er det viktig å lytte til barn og unges stemme, involvere og snakke med og ikke til. Ikke minst bør landsbyen gi barn og unge følelsen av å være betydningsfulle for fellesskapet.
10.2 Foreldre/ foresatte, slekt og nettverk
På verdensbasis er det nå økende bevissthet om å investere i barnets første leveår. Å bidra til at de nære og første omsorgspersonene styrkes og at alle barn får en god følelsesmessig start på livet, trekkes fram som en viktig samfunnsoppgave. I barnets første levemåneder bidrar foreldre/foresatte til barnets regulering, ut fra barnets behov. Foreldre/foresatte må være påpasselige med å regulere barnets fysiologiske behov. Det gjelder for eksempel veksling mellom søvn og våken tilstand, mellom mat og hvile og aktivisering. Omsorgspersonenes eller foreldrenes viktigste oppgave blir å regulere og justere seg etter barnets behov, slik at barnet får en myk overgang fra mors liv til den ytre verden. Etter hvert styrkes relasjonene som hjelper barnet i den emosjonelle knytningsprosessen mellom barnet og nære omsorgspersoner. Disse relasjonene er avgjørende for barnet her og nå fordi de hjelper barnet til å gjenkjenne hvem som er tilgjengelige når det trenger trøst og hjelp.
Gjennom barnets videre oppvekst utfordres foreldre-/foresattrollen på mange måter. Påvirkningene barn og unge utsettes for er store. Det kreves ekstra innsats å mobilisere foreldre/foresatte, slekt og nettverk. Gjennom barnevernforsøket Færder kommune har vært en del av, viser det seg at å mobilisere ressurser i barnets nære slekt og nettverk har stor betydning for trygghet, tilknytning og tilhørighet.
10.3 Ansatte i barnehage, skolefritidsordning og skole
Etter barnets første leveår utvides antall betydningsfulle voksne i barnets liv. Ansatte i barnehagen og etter hvert ansatte i skolefritidsordning og skole tilbringer mange viktige timer med barnet. De blir nære voksne som kan komme i posisjon til å være større, sterkere, klokere og god, slik Færder kommune beskriver det i den store satsingen på å innføre «trygghetssirkelen» som forståelsesmodell i møte med barn og unge. Gode, varme, tydelige og forståelsesfulle relasjoner gir best mulighet til vekst og utvikling. Når barn opplever at voksne er til stede for dem og vil støtte dem – også når vanskelige situasjoner oppstår, skapes en grunnleggende relasjonell trygghet som er gunstig for barnets utfoldelse og læring.
10.4 Ledere i fritidsaktiviterer og andre frivillige
Organiserte fritidsaktiviteter kan bidra til meningsfyllt aktivitet, vennskap og følelse av tilhøringhet. I hvilken grad avhenger blant annet av de voksnes evne til å bygge gode relasjoner, trygghet og tilhørighet.
Ledere i fritidsaktiviteter kan ta en rolle som betydningsfulle voksne i barn og unges liv dersom de klarer å være tilgjengelige personer som gir støtte og omsorg og er gode rollemodeller. Slike signifikante andre er med på å danne vår identitet. Engasjerte voksne som bryr seg, inkluderer alle og skaper aktivitet for alle, bidrar derfor veldig positivt. Dersom ledere på fritidsarenanene også jobber aktivt for å mobiliserer barn og unges iboende ressurser til selv til å aktivisere seg selv og andre, blir tilbudene særlig bærekraftige.
10.5 Ansatte i familie-, hjelpe- og støttetjenester og andre offentlige tjenester
I laget omkring barn og unge finnes mange voksne som kan gjøre en stor forskjell. Dersom ansatte i det offentlige og frivillige retter innsatsen sin nær barnet, kan de sammen bidra til gode oppvekstbetingelser og til at barn og unge får rett hjelp til rett tid.
En tjeneste som følger barnet eller ungdommen jevnt og trutt fra fødsel og ut videregående skolegang, er helsestasjon og skolehelsetjenesten. Fordi tjenesten over tid har mulighet til å utvikle en helhetlig forståelse av barn og unge, foreldre/foresatte, familier og samfunn – og deres helse, har hen med sine helsefaglige briller en spesiell mulighet til å se utvikling og forhindre eventuelt strev.
Ansatte i de ulike kommunale tjenestene skal bidra til at hjelpen/støtten er samordnet og koordinert.