7.1 Tilknytning

 Barn kommer til verden med en fantastisk iboende kapasitet til å inngå i samspill med sine foreldre/ foresatte og omgivelsene fra første stund. Vårt medfødte potensial for utvikling og læring realiseres i tilknytningsrelasjonen. Barnet støttes til å mestre og regulere sin tilstand gjennom foreldrenes regulerende bruk av sansestimulering ved stemme, berøring, lukt og varme. Barnet erfarer trygghet, kjenner seg beskyttet og tatt vare på. Barnets utvikling og hjernens modning avhenger av denne interaksjonen med omgivelsene. Tidlige relasjonserfaringer har dermed avgjørende betydning for hvordan det medfødte potensialet realiseres. Vi vet at tidlige forhold har stor betydning for mental og fysisk helse senere i livet. 

Tilknytningsteorien er egnet for å beskrive hvordan våre relasjoner helt fra begynnelsen former vår kapasitet til å inngå i samspill, utvikling, lek og læring. Tilknytning kan forstås som et stressregulerende og stressreduserende system. I den primære tilknytningsrelasjonen er den viktigste oppgaven, de tre første leveårene, å støtte barnet i å regulere sin indre tilstand. Gjentatte erfaringer av å bli sett, forstått og hjulpet til å mestre egen tilstand er byggesteinene i følelsesreguleringen. Denne ytre støtten og reguleringen blir over tid barnets indre kapasitet.

7.2 Trygghet

I alle faser i livet trenger barnet tilknytning til sentrale personer i eget liv. Tilknytningssystemet sikrer at barnet får mulighet til å kjenne trygghet og utvikle selvregulering, og er et område for selvutvikling livet ut. I samspill med de primære omsorgspersonene danner barn generaliserte forventninger i samspill; en prototyp eller «arbeidsmodell» på hvordan barnet inngår i senere relasjoner. Ved overgangen til primærarenaene barnehage, skolefritidsordning og skole introduseres barnet for nye viktige voksne med potensiale som tilknytningspersoner for barnet. Barnet møtes med kunnskap og bevissthet om hvordan daglige samspillserfaringer og utviklingsstøtte bygger trygghet, tillit, støtter utforskning og fremmer tilhørighet. I nye tilknytningsrelasjoner gis barnet mulighet til å utvikle og endre sine arbeidsmodeller for relasjon. Barnehagen og skolen har som pedagogisk utviklingsoppgave å bidra til et samspill som støtter barnets emosjonsregulering. Nettopp fordi barnets utvikling støttes ved gjentatte erfaringer i hverdagen har primærtjenestene stor kraft til å påvirke barnets utviklingsveier. Trygghet og økt kapasitet til å mestre egne følelser vil støtte barnet i sin utforskning, lek og læring.

7.3 Tilhørighet

Vennskap og nære relasjoner til andre mennesker bidrar til en følelse av tilhørighet. Alle barn trenger å ha minst en venn og gode relasjoner til minst en sentral, trygg voksen.   

Forskningen viser en sammenheng mellom sosial støtte og helse. Det er økt fare for både fysiske og psykiske lidelser ved manglede sosial støtte. Sosial støtte har en generell helsefremmende effekt, men sosial støtte virker også beskyttende på helsen i situasjoner der mennesker er utsatt for stressende livshendelser. Med andre ord vil sosial støtte bidra til å bygge robusthet og styrke. Gode relasjoner er avgjørende for opplevelsen av sosial støtte, og kvaliteten på disse relasjonene blir viktig å ha i fokus.

Å kjenne seg betydningsfull i fellesskapet bidrar også til følelsen av å høre til. Fra barn er ganske små kan de kjenne en betydningsfull rolle i fellesskapet gjennom for eksempel å hjelpe til med å rydde, gå ut med søpla, re senga si, dekke bordet eller gjøre andre oppgaver i familien eller i barnehagen. Med økende alder kan følelsen av å være verdsatt og ha medansvar komme gjennom å lære bort til andre, løse reelle samfunnsutfordringer eller på annet vis gjøre innsats for andre.

7.4 Kjærlighet

Å bli møtt med kjærlighet er en vesentlig faktor for å bygge god selvfølelse. 

Følelsen av å ha foreldre/foresatte eller andre betydningsfulle voksne som er der uansett, har enormt mye å si for barns utvikling. En annen faktor som er betydningsfull for barns utvikling er å være trygg på sin egen verdi som menneske. Barn som møtes med betingelsesløs kjærlighet, utvikler evne til å forholde seg konstruktivt til andre og bygger sine egne relasjoner til andre. Mange av oss undervurderer hvor viktige vi er for barna vi omgir oss med. Å bli vist kjærlighet gjennom et varmt blikk, et anerkjennende nikk eller en liten hilsen er ofte viktigere for barnets selvfølelse og opplevelse av å være en verdifull person enn voksne tror. 

Ordet kjærlighet er tatt inn i barnevernloven i 2018 fordi barn og unge selv er tydelige på at voksne som skal jobbe med dem må ha evnen til å bli glad i dem;

«Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår.»

I håndbøker utarbeidet av barnevernproffene står det at profesjonelle bør «arbeide med hjertet foran, og alt de har lært og kan i en sekk på ryggen».

Å vise kjærlighet må ikke forveksles med å være ettergivende. Begrepet «tøff kjærlighet» brukes ofte for det å være en klok og tydelig voksen som er støttede med tydelige forventninger og som setter grenser med varme. Ved tøff kjærlighet idylliseres ikke virkeligheten. At livet kan være tøft og fylt med utfordringer skal ikke skyves under teppet, men håndteres ved hjelp av refleksjoner og strategier. Barn og unge utvikler mestringsstrategier gjennom å møte utfordringer dersom de får støtte slik at de forstår, håndterer og finner meningsfulle sammenhenger i utfordringen. Så lenge barn og unge er i trygge rammer der det er lov å prøve og feile, de forstår at livet byr på gleder og sorger, der det er et støttestillas som trekker grensene mellom frihet og ansvar, vil barn og unge langsomt takle større og større utfordringene. Å mestre i dag det du ikke fikk til i går bygger selvverd. De voksne i laget rundt barn og unge representerer en vesentlig rolle når støttestilas skal bygges og voksenrollen i relasjon til den enkelte og grupper av barn og unge, er med andre ord av stor betydning. Voksenstilen som fremholdes som helsefremmende kalles ofte autoritativ voksenstil. Kjennetegn hos voksne med autoritativ voksenstil er at de bygger gode, varme relasjoner som hele tiden pleies og holdes ved like, samtidig som de stiller krav.

Kravene kan dreie seg om oppførsel, det kan være forventninger til oppgaver som skal utføres eller et oppdrag om noe bestemt som skal læres.

Teorien om autoritativ voksenstil handler om de to dimensjonene varme og relasjonsbygging på den ene siden og grensesetting og krav på den andre. Disse fungerer best når de får virke sammen. De to sidene ved teorien styres av noen prinsipper:

– Grenser skal settes med respekt og de skal begrunnes. Krav skal stilles ut fra hvor modent barnet er og barnet skal ha medvirkning. Det er noen av de viktige prinsippene for teorien.  

7.5 Å kjenne på mestring og å bli sett for sine styrker

Alle mennesker trenger å bli møtt med tillit og å behandles med respekt. For å bli den beste utgaven av oss selv, trenger vi å bli sett for våre styrker, ikke feil og mangler. Bestemors lov sier at vi skal gripe barn og unge i å gjøre noe riktig, noe ønsket og fortelle at vi har sett det. I Færder kommune skal voksne være opptatt av å gå på lysglimtjakt og å lete etter og finne barn og unges styrker.  

Gjennom å anerkjenne og bygge på styrker, ikke fokusere på feil og mangler, vil voksne lettere kunne bidra til at barn og unge motiveres og engasjeres. På den måten opplever barnet å bli sett og hørt for sin verdi, og vil oppleve mening og sammenheng i sin utvikling. Barn og unge får selv øye på sine iboende ressurser.  

Gjennom styrkebasert læring tar barn og unge nettopp utgangspunkt i det de kan og er og bygger videre læring eller utvikling derfra. Det er mulig å gjøre om det som kan oppleves som et strev til en styrke. Eksempelvis har et barn eller et ungt menneske med diagnosen ADHD ofte mye energi. Dersom barn eller ungdom opplever å være i et miljø som anerkjenner det å ha mye energi som en styrke, vil hen se på sine egenskaper som en styrke, ikke som et hinder for et godt liv.  

Barn og unges potensial kan ligge ett eller flere steder og i både mer teoretiske, kunstneriske eller praktiske evner. Det er derfor viktig å finne barn og unges unike styrker og anerkjenne disse. I Færder kommune er vi opptatt av å tenke på barnets og ungdommens potensial som umulig å sette grense for. Det handler mest av alt om å gi barn eller unges tid i et godt tilrettelagt eller beriket leke- og læringsmiljøet og å tenke; barnet eller ungdommen er bare ikke der ENNÅ, men én dag mestrer hen. (The POWER OF YET, Carol Dweck)

Den kjente filosofen Søren Kierkegaard sier at vi må finne barn og unge der barn og unge er og begynne der, det er hemmeligheten i all hjelpekunst. Dersom avstanden mellom det barnet eller ungdommen kan og det han eller hun skal lære blir for stor, mister barnet/ungdommen troen på at hen kan lære. Mestringspotensialet mistes av syne og motivasjon for videre læring svekkes. Tilrettelagt lek og læring må derfor bygge på mestringspotensialet og ikke bli mer av det barnet eller ungdommen har vansker med. Tidligere spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning tok ofte utgangspunkt i at barnet eller ungdommen trengte mer av det som var vanskelig å få til. Fokuset var i liten grad mestringsorientert. Dersom en tar tak i barn og unges styrker og potensialer, gir rom for medvirkning og sammen med barn og unge finner nye måter å kombinere og utløse dem på, virker det bedre enn å forsøke å tette hull i kompetansegrunnmuren. Kombineres Kierkegaard sin filosofi med varme, tydelige voksne eller det som også kalles en autoritativ voksenstil skapes grobunn for vekst og utvikling innenfor trygge rammer.

7.6 Aktør i eget liv

Mennesket skaper sitt liv gjennom de små og store valgene man tar underveis i livet. Alle mennesker kan velge å være aktive deltakere i eller passive tilskuere til eget liv. For å være i kontakt med andre er det grunnleggende nødvendig å være i kontakt med seg selv.  

Begrepet medvirkning omtales i Grunnloven, i FNs barnekonvensjon og i ramme- og læreplanverket for barnehage, skolefritidsordning og skole.

I rammeplanen for barnehagen står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og barna skal få gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår og ut fra egen alder. Barnehagen skal observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov, og synspunkter skal tillegges vekt som samsvarer med det ansvar de er modne til å ta.

Rammeplanen for skolefritidsordningen fra 2021 legger vekt på at barn skal få uttrykke sin mening og påvirke innholdet i sin hverdag på SFO.

Læreplanverket for skole (LK20) slår fast at elever skal delta i vurdering av eget arbeid og egen kompetanse. Barn og unge skal ha innsikt i sin egen faglige og sosiale utvikling og delta i beslutninger som gjelder egen læring, for eksempel hvordan de skal lære. Planen har tidligere omtalt betydningen av medvirkning som helsefremmende faktor. Å være aktør i eget liv og medvirkende i egen læring i det daglige er både en viktig vekstbetingelse og en helsefremmende faktor.  

Det å ha innsikt i sin egen læring, få tid og rom til å utforske, reflektere, lage egne forskningsspørsmål og kunne svare på spørsmål som hva en skal lære, hvor en er i læreprosessen og hvordan en lærer best, er avgjørende for læringsutbyttet. Forsking viser at å ha metakognitiv forståelse for egen læring, er den faktoren som mest av alle faktorer fremmer læring. Å hjelpe barn til innsikt i egen læring er derfor en veldig viktig vekstbetingelse.  

Forskning viser at denne vekstbetingelsen får best vilkår i et trygt miljø der det er lov å prøve og feile, der feil blir sett på som forsøk på å lære og at feil bare er bevis på at man ikke ennå har lært. Det betyr ikke at man ikke kan lære.

Carol Dweck har forsket på betydningen av å utvikle et lærende tankesett hos barn og unge. Barn og unge som har tro på egne muligheter for å lære, har større potensial for læring.  Hvis det er noe barn og unge med et lærende tankesett ikke forstår eller får til, har de tro på at de kan få det til med tiden bare de fortsetter å øve. De gir ikke opp selv om det krever mye innsats. Tilbakemeldinger forsøker de å lære av. De er opptatt av egen framgang og måler seg ikke med andre.

Det motsatte beskrives som et fastlåst tankesett. Barn og unge med et fastlåst tankesett er redde for å feile og tror at det er medfødte evner eller talenter som avgjør om vi lykkes eller ei. Møter de motstand i form av kritiske tilbakemeldinger eller gjør feil, gir disse barn og ung raskt opp og blir veldig ulykkelige.

Heldigvis er det ikke slik at vi enten er lærende eller har et fastlåst tankesett og i hvilken grad vi utvikler det ene eller andre, avgjøres av miljøet vi er i. Dersom leke- og læringsmiljøet er raust, tåler at man gjør feil, legger til rette for undring, utforsking, utprøving, kreativitet og samskaping utvikles et lærende tankesett. Et lærende tankesett og mestringstro fremmes også når tilbakemeldingene  peker på at innsats, utholdenhet og endrede læringsstrategier er nøklene til å lykkes. Mestringstro er helt avgjørende for fortsatt motivasjon og læringsglede.

7.7 Lek, kultur og aktivitetsbasert læring

Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til hvile, fritid og lek.

Barn og forskere er enige, lek er veldig viktig for mennesker. Uttrykket «Homo ludens» ble innført av den nederlandske kulturhistorikeren Johan Huizinga i 1938 for et menneske slik det handler under trangen til lek og spill. Han brukte Homo Ludens som tittel på en fagbok om lek, ei bok som regnes som en klassiker i forskningen på lek. Huizinga sier at i tillegg til å være en utviklende arena i seg selv, er leken en arena som får oss inn i en tilstand hvor tid og sted forsvinner. Det lekne mennesket opplever å ha lyst til, å være til stede i øyeblikket, å ha lite fokus på seg selv, å improvisere, å ha en følelse av kontroll og mestring, å være påkoblet, være en del av noe og å være glad.

Lek stimulerer mange sider ved menneskers utvikling. Det språklige, sosiale, emosjonelle og motoriske livet vokser gjennom leken. Fri lek og tilrettelagt lek stimulerer til kreativitet, skapende virksomhet og gir opplevelser alene og sammen med andre.

Lek omtales ofte som innovasjonens mor og evnen til å være innovativ og tenke nytt er definert som en veldig viktig framtidskompetanse. I tillegg til å gi glede og gode opplevelser er derfor lek noe som alle mennesker trenger, uansett alder. Fordi lek er «på liksom», er det å være i lek på mange måter den ufarlige arenaen vi trenger for å prøve, øve og feile i et samfunn som ofte trenger en motvekt til det å være prestasjonsstyrt.  

Verken barn eller voksne kan kommanderes til å leke, men tilrettelegging for lek kan bidra til at leken hjelpes i gang. Selv om vi lærer masse gjennom leken, oppfattes den ikke slik. Forskning viser at lek stimulerer nevronvekst i hjernen på samme måte som annet læringsarbeid, men i en mye mer lystbetont form. Derfor er en viktig vekstbetingelse at lekenhet ikke tar slutt, men varer hele livet.

I boka «Det musiske menneske» omtaler John Roar Bjørkvold kultur og kulturopplevelse på samme måte som Huizinga omtaler lek. Bjørkvold sier at kultur ikke er avkobling, det er tilkobling. Han sier at tid og sted forsvinner når vi er i kulturopplevelsene og at vi er i følelsen når vi utsettes for kultur eller selv er skapende individer. Økt tilgang til kulturelle aktiviteter og opplevelser er derfor en viktig vekstbetingelse i Færder kommune, noe også kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av alle oppveksttjenestene løfter fram. Det finnes mye forskning om hva musikk og kunst gjør med selvet og hvordan man kan føle tilhørighet og mestring igjennom musikk og kunst, uansett kulturell bakgrunn.

Læring, vekst og utvikling skjer på mange arenaer og på mange måter. For mange er det å være aktiv i lek eller aktivitet både naturlig og viktig. Forskningen viser at mennesket sitter mer og mer stille, også i læringsarbeidet. Særlig gutter, men også mange jenter trenger og ønsker seg mer aktive, utforskende og skapende læringsaktivteter i skolen. I det fornyede læreplanverket for skole er utforskende læring nevnt mange ganger uansett alder.

LK 20 legger vekt på dybdelæring som motsetning til overfladisk læring. Dybdelæring beskrives som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

Dybdelæring defineres i to ulike retninger. Den ene retningen bygger på kognitivistisk orientert læringsteori som i hovedtrekk sier at læringen skjer gjennom stimuli av hjernen, løsrevet fra alt annet og at det som skjer i kroppen er irrelevant. Dybdelæring oppnås gjennom instruksjon der store mengder kunnskap overføres fra lærer til elever.

Den andre retningen bygger på læringsteori som gir rom for følelser, kropp, sanselighet, relasjoner, det å både skape sammen med andre og alene​. Her forstås læring som noe relasjonelt, noe som skapes mellom ulike aktører der kropp, følelser og kognisjon settes i bevegelse, altså der også sosial og emosjonell utvikling er sentralt​. Om slik læring brukes også begrepet embodied cognition eller kroppslig situert læring som også omtales senere i planen.

7.8 Mangfold som ressurs

Mennesker er ulike og har ulike ressurser. Det er derfor viktig at alle mennesker verdsettes for sitt potensial og ikke for et felles idealbilde. Å leve i et samfunn som verdsetter og anerkjenner at mennesker er forskjellige og har ulike kvaliteter og styrker, gir egenverd og fremmer toleranse. Når samfunnet preges av toleranse og verdsetter mangfold, vil dette berike og styrke samfunnet og bidra til at trygge og gode relasjoner mellom mennesker utvikles.

«Mennesker liker hverandre fordi vi kjenner hverandre. Vi kjenner hverandre fordi vi har kontakt med hverandre. Vi har kontakt med hverandre fordi vi lever sammen.» (Mangfolds- og radikaliseringskoordinator i Sørøst Politidistrikt.)

Det er mange faktorer som gjør at vi kan oppleve å være mer eller mindre inkludert i samfunnet. Alder, kjønn, etnisitet, utdanningsnivå, religiøs tilhørighet, kulturell og sosial tilhørighet, utseende, funkjsonsnivå, seksuell legning, geografisk opprinnelse, bosted og språk er faktorer som kan føre til at vi får svekket eller styrket følelsen av å høre til. Ved å se og anerkjenne ulike menneskers styrker og ressurser og bidra til at disse beriker hverandre, vil samfunnets kapasitet øke og samfunnet blir rausere. Når barn og unge får oppleve og erfare at de har en betydningsfull rolle i fellesskapet, vil dette bidra til å fremme tilhørighet og redusere utenforskap.

7.9 Vennskap

Vennskap og nære relasjoner er viktige faktorer for å leve gode liv. Forskning viser at det å være en del av et fellesskap, oppleve sosial støtte og å ha nære relasjoner i form av gode vennskapsrelasjoner er gode beskyttelsesfaktorer og bidrar til god psykisk helse.

Med tiden blir venner og vennerelasjoner stadig viktigere for barnets utvikling. Sosial kompetanse og evne til å bygge vennskap utvikles i møte med andre barn. Evne til selvregulering og empati er for eksempel to ferdigheter som er avgjørende for selvkontroll, vennskap og forventet væremåte og gjør det lettere å fungere sosialt. Denne selvreguleringen vil også ha betydning for senere læring og mestring. Mot slutten av barnehagen og i de første trinnene på skolen/skolefritidsordningen handler det om å opprette effektive relasjoner til jevnaldrende, altså det å få og bevare venner. Å være inkludert blant venner i barnehagen er en forløper for god tilpasning på skolen, både sosialt og faglig. Barn som faller utenfor det sosiale samspillet allerede i barnehagen, har lettere for å falle utenfor det sosiale samspillet i barneskolen. Å sikre et godt og trygt psykososialt leke- og læringsmiljø fritt for mobbing og andre krenkelser gjennom hele oppveksten, er derfor veldig viktig.

Ungdom befinner seg i et spenningsfelt mellom tilknytningen til foreldrene/foresatte og sosiale fellesskap. Hva venner mener og deres rolle i livet blir stadig viktigere. Den innflytelsen jevnaldrende har på hverandres utvikling er sterkt undervurdert i forskning og teori, mener forskere. Vennskap opptrer som en beskyttende faktor mot ensomhet, mobbing, vegring mot å være på fellesarenaer og følelsen av å ikke helt være som alle andre.