Helhetlig plan for oppvekst

  1. 1 Forord
  2. 2 Bakgrunn for planen
    1. 2.1 Politisk bestilling
    2. 2.2 Fokus på prosessen og justering av kurs
  3. 3 Planens kunnskapsgrunnlag
    1. 3.1 FN`s barnekonvensjon
    2. 3.2 FNs bærekraftsmål
    3. 3.3 Medvirkende barn og unge i sentrum
    4. 3.4 Helsefremmende fokus
    5. 3.5 Sammenheng mellom Helhetlig Plan for Oppvekst og Helhetlig Plan for Helse
  4. 4 Planens faglige grunnlag
    1. 4.1 Helsefremmende arbeid
    2. 4.2 Empowerment
    3. 4.3 Salutogenese – læren om det friske og god helse
  5. 5 Planens oppbygging
    1. 5.1 Hovedmodell for Helhetlig Plan for Oppvekst i Færder kommune
  6. 6 Barn og unge som realiserer sitt fulle potensial
  7. 7 Jordsmonnet - viktige vekstbetingelser for barn
    1. 7.1 Tilknytning
    2. 7.2 Trygghet
    3. 7.3 Tilhørighet
    4. 7.4 Kjærlighet
    5. 7.5 Å kjenne på mestring og å bli sett for sine styrker
    6. 7.6 Aktør i eget liv
    7. 7.7 Lek, kultur og aktivitetsbasert læring
    8. 7.8 Mangfold som ressurs
    9. 7.9 Vennskap
  8. 8 Økt tilførsel av helsefremmende faktorer – de fire prioriterte områdene
    1. 8.1 De fire områdene sett i sammenheng
    2. 8.2 Fysisk helse
    3. 8.3 Psykisk helse
    4. 8.4 Kompetansegrunnmur
    5. 8.5 Bærekraftige liv
  9. 9 Arenaer der barn og unge lever livene sine
    1. 9.1 Mors liv
    2. 9.2 Hjemmet
    3. 9.3 Barnehage, skolefritidsordning og skole
    4. 9.4 Fritids- og lekearenaen
    5. 9.5 Den digitale arenaen
  10. 10 Aktører - En hel landsby oppdrar barn og unge
    1. 10.1 Barn og unge selv
    2. 10.2 Foreldre/ foresatte, slekt og nettverk
    3. 10.3 Ansatte i barnehage, skolefritidsordning og skole
    4. 10.4 Ledere i fritidsaktiviterer og andre frivillige
    5. 10.5 Ansatte i familie-, hjelpe- og støttetjenester og andre offentlige tjenester
  11. 11 Systemforutsetninger
    1. 11.1 Tidlig innsats
    2. 11.2 Samskaping, medvirkning og innovasjon
    3. 11.3 Kontinuerlig kompetanseutvikling
    4. 11.4 Ledelse
    5. 11.5 Nettverk og team
    6. 11.6 Lærende fellesskap
    7. 11.7 Aktive lokalsamfunn
    8. 11.8 Følge med på for å forbedre og lære
    9. 11.9 Bedre tverrfaglig innsats, BTI
  12. 12 Handlingsplan
    1. 12.1 Jordsmonnet/vekstbetingelsene
    2. 12.2 God fysisk helse
    3. 12.3 God psykisk helse
    4. 12.4 Solid, framtidsrettet kompetansegrunnmur
    5. 12.5 Bærekraftig utvikling for den enkelte, for felleskapet og for kloden
    6. 12.6 Arenaene der barn og unge lever livene sine
    7. 12.7 Aktører som kan øke de helsefremmende faktorene i barn og unges liv
    8. 12.8 Systemforutsetninger for at verdiene, kunnskapsgrunnlaget og tiltakene i helhetlig plan skal føre til økt tilførsel av helsefremmende faktorer i barn og unges liv
  13. 13 Vedlegg
    1. 13.1 Vedlegg 1: prosessen bak Helhetlig Plan for Oppvekst
    2. 13.2 Vedlegg 2: oppvekstreformen
    3. 13.3 Vedlegg 3: litteraturliste
    4. 13.4 Vedlegg 4: ordliste over begreper
Til dokumentforside Last ned som PDF
Til dokumentforside Neste kapittel

1 Forord

Det mest bærekraftige Færder kommune kan bygge, er barn og unge. Barn og unge som tar vare på seg selv, hverandre, oss i de eldre generasjoner og jorda vår.  

Færder kommune har i underkant av 300 barn og unge per årskull. Regner vi med barna i magen opp til ungdommene blir myndige, utgjør det 19 årskull eller ca. 5500 barn og unge.

Barn og unge kommer fra svært variert sosial og økonomisk bakgrunn. Mange har det veldig bra, men kommunen har også barn og unge som lever under fattigdomsgrensa, med de konsekvenser det medfører.

Det å være del av små og store fellesskap er viktig for barn og unge. Det å ha trygg og god tilknytning til foreldre, søsken og andre viktige familiemedlemmer er av stor betydning. Av stor betydning er også det å gå i barnehage eller i skoler med høy kvalitet. Gode barnehager, skoler og fritidstilbud kan bidra til å løfte barn og unge til et høyere nivå enn levekår og foreldrenes utdanningsnivå tilsier. Det er påvist sammenhenger mellom barn og unges læringsresultater og deres bakgrunn, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Barnehager, skoler og oppveksttjenester kan ikke utjevne alle forskjeller, men de kan bidra. Høye ambisjoner og høy kvalitet på det barn og unge opplever på alle arenaer der de lever livene sine, kan gjøre en viktig og positiv forskjell. Færder kommune retter derfor fokus mot økt kvalitet i alle ledd som har ansvar for barn og unges oppvekst.

Hva trenger barn og unge som vokser opp i dagens samfunn? Samfunnet er i rask endring. Det komplekse samfunnet med hurtige endringer, det store kunnskapstilfanget og behovet for bærekraftige løsninger gjør at vi må tenke annerledes enn før om barn og unges oppvekst. Vi må ruste barn og unge til det omskiftelige og gjøre dem i stand til å tåle raske endringer. Framtidstenkeren Alvin Toffler sier det slik: «Det 21. århundrets analfabeter vil ikke være de som ikke kan lese og skrive, men de som ikke kan lære, avlære og omlære».

Miljøutfordringene øker. Verdens ressurser forvaltes ikke bærekraftig over tid. Behovet for bærekraftig utvikling øker. Over hele verden oppleves endrede helseutfordringer. I vår del av verden er det livsstilsutfordringer og sviktende psykisk helse som dominerer risikobildet. En økende andel av befolkningen blir eldre. Det er behov for å sikre at flere mennesker forblir selvhjulpne lenger for at ikke presset på helse- og omsorgstjenestene blir for store.

Å gi barn og unge muligheter for å bygge en helsefremmende livsstil framfor å reparere sviktende helse er vesentlig. Dette vil bygge en kompetansegrunnmur bestående av det de vil trenge for å løse de komplekse utfordringer dagens barn og unge står overfor.

Alle som har et ansvar for barn og unges oppvekst, må tilnærme seg barn og unge med forståelse for og kunnskap om det samfunnet barnet og ungdommen skal bli en del av.

Barn og unge vil trenge bevissthet omkring sin egen rolle og sin egen mulighet til å forme eget og andres liv, hvordan ta vare på kloden og hvordan bidra til at samfunnsutviklingen går i den retning vi ønsker.

Til dokumentforside Neste kapittel