8.1 De fire områdene sett i sammenheng

De fire områdene hvor helhetlig plan har mål om å øke tilførsel av helsefremmende faktorer, fysisk og psykisk helse, kompetansegrunnmuren og evne til å leve bærekraftige liv, kan ikke ses isolert fra hverandre. Områdene er gjensidig avhengige av hverandre og økt tilførsel av helsefremmende faktorer i ett område kan også ha positiv effekt på andre områder. Dersom barn og unges liv fylles med bedre muligheter til å bygge god fysisk helse, vil det kunne påvirke psykisk helse, kompetansegrunnmuren og evnen til å leve bærekraftige liv. Dersom barn og unges liv fylles med bedre muligheter til å bygge en sterk og god kompetansegrunnmur for framtida, vil det kunne påvirke evnen til både å leve et mer bærekraftig liv i et mer bærekraftig samfunn og det vil kunne øke forståelsen for fysisk og psykisk helse. I de neste avsnittene omtales de fire områdene hvor helsefremmende innsats skal styrkes, og det utdypes hvordan områdene virker isolert og sammen.

8.2 Fysisk helse

Allerede 9 uker inn i svangerskapet begynner det ufødte barn å bevege seg. Aktivitetsnivået påvirkes av lys og lyd og av mors emosjoner og aktivitetsnivå. For nyfødte starter all læring og utvikling med kropp og bevegelse. Menneskekroppen er skapt til bevegelse. Bevegelse er del av barns DNA.

Mestring av kroppslige utfordringer utgjør en stor del av det første barn lærer. Gode opplevelser med bevegelse og aktivitet i ung alder, gir ofte bevegelsesglede som varer livet ut. Å gi barn og unge gode muligheter for å oppleve glede i bevegelse og aktivitet og i fellesskap med andre, men ut fra egne forutsetninger, har derfor stor betydning for utvikling av god fysisk helse. Gjennom å øke tilførsel av faktorer som fremmer hverdagsaktivitet, organisert og uorganisert lek, bevegelse og aktivitet, vil de fleste barn og unges aktivitetsnivå øke. Det igjen vil kunne ha positive effekter på fysisk og psykisk helse og på læring, vekst og utvikling generelt.                                                                                                                       
Helsedirektoratet anbefaler barn i barnehagealder å være i jevn aktivitet gjennom hele dagen. I mai 2022 kom oppdaterte nasjonale råd om fysisk aktivitet. Barn under ett år bør være i bevegelse flere ganger om dagen og på ulike måter. Tid i ro bør begrenses. 1–5 åringer skal være i allsidig fysisk aktivitet med varierte bevegelser, aktivitet og lek i minst 180 minutter, altså til sammen 3 timer, fordelt utover dagen. For barn i alderen 3–5 år bør minst 60 minutter av aktiviteten være i moderat til høy intensitet der barna blir varme, andpustne og slitne. Undersøkelser viser at spesielt gutter, er nærmest å innfri folkehelseinstituttets anbefalinger om fysisk aktivitet i barnehagen.

Gjennom skoleårene synker aktivitetsnivået for begge kjønn. For barn og unge i alderen 6-17 år er anbefalingen å være fysisk aktiv i minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør ha moderat til høy intensitet. Alle barn og unge anbefales å være regelmessig og tilstrekkelig aktive, og redusere stillesitting og tiden i ro. Derfor anbefales regelmessige økter med aktivitet i løpet av dagen for å redusere tiden i ro og å skape balanse mellom stillesitting og fysisk aktivitet.

Generell økning av fysisk aktivitetsnivå i skole og SFO og bruk av fysisk aktivitet som et pedagogisk virkemiddel for læring, har positiv effekt på fysisk, psykisk og sosial helse. I tillegg har det en positiv effekt for vekst, utvikling og generell kompetansegrunnmur. Særlig tydelige er forskningsfunnene på at barn og unge får mer energi og bedre konsentrasjon dersom aktivitetsnivåene øker. Funnene er også veldig tydelige på at leke- og læringsmiljøene som barn og unge er del av blir bedre når hverdagen fylles med mer organisert og uorganisert aktivitet.

I Færder kommune har SFO-ansatte og lærere på barnetrinnet gjennomført en etter- og videreutdanning i fysisk aktiv læring/bevegelsesbasert læring. Studiet bygger på teorien om at læring skjer på mange måter og på mange arenaer. Læringen blir dyp og varig dersom både kroppen og hodet er koblet sammen i læringsarbeidet. Dette prinsippet kalles «Embodied cognition» eller «Empodied pedagogy». Ved å ta kroppslig bevegelse, lek og aktivitet inn i forståelsen av hvordan vi lærer sikrer vi at naturlig bevegelsestrang vedlikeholdes, det totale læringsutbyttet forsterkes og helsen påvirkes positivt.  

Satsingen i skole og skolefritidsordning skal videreføres og suppleres med tiltak med tilsvarende effekt for barnehagebarn og ungdommer. Lek og aktivitet for opplevelse og læring skal være en naturlig del av barn og unges oppvekst. For å gjøre Færder kommune til en bevegelsesglad kommune, trengs også en samfunnsutvikling som ivaretar behovet for hverdagsaktivitet for alle barn og unge uansett funksjonsnivå. Det bør legges til rette for mer uorganisert og organisert aktivitet uansett alder og forutsetninger og det må sikres tilstrekkelig kompetanse på alle nivåer.

8.3 Psykisk helse

Psykisk helse er mye omtalt i dagens samfunn. Ofte er fokuset på psykisk uhelse eller utfordringer knyttet til psykisk helse. I den helsefremmende forståelsen er det viktig å flytte fokuset vekk fra det som gir psykisk uhelse og over på det som bygger psykisk helse. Folkehelseinstituttets kunnskapsoversikt over barn og unges psykiske helse viser at svært få av oppsummeringene har et helsefremmende fokus. Det er generelt lite forsking på psykisk helse i et helsefremmende perspektiv.

Å bygge psykisk helse må ses i sammenheng med det som beskrives som gode vekstbetingelser og utgjør jordsmonnet i barn og unges liv. Tiltak som styrkes og iverksettes må derfor ha fokus på det som har grunnleggende positiv betydning for barn og unge som trygghet, tilknytning, tilhørighet, mestringsopplevelser, sosial kontakt med andre, gode relasjoner, kjærlighet, respekt, toleranse, å få være aktør i eget liv og aktivitet, opplevelse og følelse av mening.

Helsedirektoratet løfter 5 små grep som bidrar til å bygge psykisk helse for alle mennesker:

1. Være aktiv
2. Knytte bånd
3. Fortsette å lære
4. Være oppmerksom
5. Bidra til andre

Økte muligheter for fysisk aktivitet omtales under fysisk helse, men har også betydning for psykisk (og sosial) helse. De som er aktive sammen med andre, enten fysisk eller gjennom opplevelser og utfordringer, erfarer ofte at det sosiale bidrar til økt trivsel og godt humør. Utendørsaktiviteter gir frisk luft og sollys, og det kan redusere stress, øke energinivået og virke positivt både på livskvalitet og søvn.

Mennesker trenger å være del av sosiale felleskap for å føle tilhørighet og mening, noen mer enn andre. Gode menneskemøter som knytter bånd, bygger fellesskap og nettverk kan gi økt følelse av velvære og mening. Arbeid som øker antall gjensidige valg i en gruppe mennesker som i en avdeling i barnehagen eller på SFO, i en klasse eller i en gruppe, i en fritidsaktivitet, kan derfor påvirke deltakernes psykiske helse positivt.

Å lære hele livet har betydning for optimisme, glede og selvfølelse. Mennesker som fortsetter å utfordre seg selv, prøver å løse utfordringer etter beste evne og uten å gi opp, opplever stolthet og mestringstro mer enn andre. Arbeid som utvikler et lærende tankesett hos barn og unge og tro på at de kan fortsette å lære hele livet, gir psykisk styrke.

I den digitale og hastige verden kan det være vanskelig å legge merke til det som er fint og gir mening til livet. Gjennom å øve seg på å være oppmerksomme, legge merke til noe vakkert eller uvanlig kan følelsen av glede og følelsen av å være mer til stede i livet, øke. Barn og unge er naturlig til stede i lek. Å skape situasjoner der barn og unge får oppleve fri og tilrettelagt lek og indre motivert læring er derfor særlig viktig.

Gjennom å legge til rette for at barn og unge føler seg betydningsfulle i fellesskapet, innfris helsedirektoratets anbefaling om å la mennesker få følelsen av å gi til andre. Det trenger ikke være store ting, men man kan for eksempel føle seg betydningsfull når man får lov til å hjelpe til i familien, i barnehagen, på SFO eller på skolen. Det å gjøre tjenester eller gjøre noe hyggelig for andre gir en positiv opplevelse, både for den som gir og den som mottar. 

I kunnskapsgrunnlaget har Færder kommune særlig vært på leiting etter hva forskningen sier om hva som bygger robuste barn. Danske forskere peker på fire veier til robuste barn;  

1. Fastholde normer og rammer; Å gå over broen til barn og unges følelser, men allikevel holde fast ved normer og rammer som å si at «Her i huset hjelper alle til med å ta av bordet» eller «I vår familie bærer vi sekken vår selv eller henger opp jakka og sykkelhjelmen selv». 
2. Involvere barn og unge; Det er viktig å gi barn og unge eierskap til normene ved at de blir involvert og er med på å ta avgjørelser slik at de også blir forpliktet til det de gjør. 
3. I våre tilbakemeldinger til barn og unge skal vi ha fokus på prosessen mer enn resultatet. I stedet for å si så flink du er, så skal vi heller si hva synes du om det. «Hvordan gikk det? Fortell meg om tegningen din? Hvor fikk du ideen fra?».
4. Nærvær; Det å speile barn og unges følelser og være i følelsen sammen med dem, er av stor betydning. I stedet for å kommandere barnet til å legge seg når det ikke vil, så si heller: «Du er trøtt, men har det så gøy. Nå hjelper jeg den av med klærne, så kan du legge deg.» eller  «Nå begynner du å rydde, så se jeg etter deg om tre minutter.».       

8.4 Kompetansegrunnmur

Å ha en kompetansegrunnmur som ruster deg til å møte din framtids utfordringer, er av svært stor betydning. Kompetanse defineres som det du gjør og får til i møte med en utfordring eller som evnen du har til å løse en kompleks utfordring, oppgave eller aktivitet (DESECO). I det fornyede læreplanverket for skole defineres kompetanse som;

«Å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» (LK2020)

Samfunnets utfordring er til enhver tid å gi barn og unge den kompetansen barn og unge vil trenge for å møte sin framtids utfordringer. Deres framtids utfordringer er ikke nødvendigvis de samme utfordringer som da foreldre, besteforeldre og pedagoger gikk på skolen og var barn. Det er samfunnets oppgave å vurdere og ha et bevisst forhold til hvilken kompetanse barn og unge vil trenge. Det er også viktig å finne ut hvilken kompetanse barn og unge kan synes å mangle for å takle sitt liv. Det er for eksempel viktig å avdekke hvor sviktende kompetanse kommer til uttrykk som strev. Kompetanse i å mestre livets opp- og nedturer og kompetanse i å leve bærekraftig er to eksempler hvor barn og unge som vokser opp i dag vil trenge for å styrke sin kompetanse for å møte sin tids utfordringer. Andre områder som forskningen trekker fram som særlig viktig i framtidens samfunn er blant annet;  

• Sosial og emosjonell kompetanse
• Samhandlings- og samarbeidskompetanse
• Evne til å lede seg selv og andre
• Digital kompetanse
• Evne til å skape og være kreative
• Innovasjonskraft og entreprenørskaps ånd 
• Evne til kritisk tenking
• Problemløsingsferdigheter
• Helse- og livsmestringskompetanse

De grunnleggende ferdighetene; lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig er videreført i det fornyede læreplanverket for skole og utgjør en slags grunnstamme i barn og unges kompetansegrunnmur. Tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter regnes som avgjørende for gjennomføring av videre utdanning og yrkesliv. Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for all annen læring og faglig forståelse. De er også viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner. Det innebærer at solid kompetansegrunnmur også handler om å bli kjent med egne styrker og sitt følelsesregister slik at man utvikler trygghet i seg selv og i relasjon til andre.

Utvikling av de grunnleggende ferdighetene har betydning gjennom hele opplæringsløpet. Det går for eksempel en sammenhengende linje fra den første lese- og skriveopplæringen til det å kunne lese avanserte faglige tekster i videregående opplæring. Grunnleggende tallforståelse har avgjørende betydning for det å kunne gjøre avanserte beregninger i voksen alder. Det er derfor av avgjørende betydning at opplæringen i alle grunnleggende ferdigheter også har god progresjon gjennom hele læringsløpet.

Behovet for å kunne mye tradisjonell viten eller kunnskap, er mindre nå enn tidligere.  Kunnskapstilfanget er så stort at det er umulig å huske for den menneskelige hjerne og fordi viten er tilgjengelig digitalt når vi trenger det.

Fordi utfordringene samfunnet skal løse er mer komplekse nå enn tidligere, stilles det større krav til samhandling og kommunikasjon mellom mennesker som løser hver sin del av utfordringene. Selv om det digitale tar over mange arbeidsprosesser og erstatter mange yrker, øker allikevel antall arbeidstakere som er i direkte kontakt med andre mennesker, menneskebehandlende yrker. Begge disse forholdene tilsier at samhandlingskompetanse, evne til å lede seg selv og andre, evne til å kommunisere og forstå hele og deler av arbeidsprosesser, får økende betydning.

Det teknologiske, globaliserte og flerkulturelle samfunnet i sterk endring utfordrer oss på en helt annen måte enn tradisjonell faginndeling ivaretar. Uttrykket «verden er ikke inndelt i fag» antyder at barn og unges læringsarbeid må bygges opp på en helt annen måte enn gjennom tradisjonelle fagsøyler som norsk, samfunnsfag og musikk. Framtidens kompetansebehov nås bedre gjennom tverrfaglig tilnærming og arbeid med realistiske samfunnsutfordringer. Fagområder, fag og kompetanser utvikles best i kombinasjoner der barn og unge arbeider praktisk, relevant, utfordrende, variert og aktivt, noen ganger alene, men mest sammen med andre.

8.5 Bærekraftige liv

Bærekraftig livsførsel defineres ofte som å leve på en sånn måte at dagens behov imøtekommes, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av tidligere statsminister i Norge Gro Harlem Brundtland, innførte begrepet bærekraftig utvikling i 1987. Dette ble gjort i et arbeid som representerer en milepæl i vår tid for å  finne bærekraftige løsninger på mange av verdens utfordringer. I 2015 kom FN’s bærekraftmål, FN-landenes viktigste verktøy for å skape mer en bærekraftig verden. De 17 målene ble satt med utgangspunkt i en ny forståelse for at økonomi, ulikhet og miljø påvirker hverandre i større grad enn det man trodde tidligere.

Barn og unge som vokser opp i dag trenger særlig kompetanse i hvordan de kan forvalte egne, medmenneskers og naturens ressurser på en sånn måte at FNs bærekraftmål nås. Dersom verden, Norge og Færder kommune skal nå sine klima- og miljømålsettinger og bidra til bærekraftig samfunnsutvikling, trengs stor innsats og høy kompetanse. Barn og unge vil som oppvoksende generasjon, få et særlig ansvar i dette arbeidet.  

I Helhetlig Plan for Oppvekst vil Færder kommune ta arbeidet med bærekraftmålene inn i de arenaene barn og unge lever livene sine og på en sånn måte at barn og unge får anledning til å påvirke samfunnsutviklingen positivt, både sosialt, økonomisk og klima- og miljømessig. På den måten vil barn og unge oppleve at det er håp om å nå bærekraftsmålene, deres interesse for klima- og miljøutfordringene vil bli støttet og de vil utvikle en mer bærekraftig livsførsel enn tidligere generasjoners.

For å bidra til bærekraftig livsførsel knyttes innsatsen til noen områder. Opphold i naturen skal hjelpe barn og unge til å utvikle respekt for naturen, lære av og i naturen, bli glade i naturen og dermed også ta vare på naturen. Det kan bidra til å sikre artsmangfold, trygg luft og redusere støy.

Gjennom tilrettelegging for lokal matauke, vil barn og unge lære å forvalte naturressursene klokt. Det kan være gjennom å høste fra hav og dyrke i jord, samarbeide med lokale matprodusenter og redusere matsvinn.

Færder kommune har rike kulturminner og kulturmiljøer. Ved å lære om og oppleve i kulturminner og kulturmiljøer vil alle barn og unge gis mulighet til å engasjere seg i og ta ansvar for ulike former for kulturminner og mangfoldige kulturmiljøer.

Skal barn og unge lære å påvirke til bærekraftig og helhetlig samfunnsutvikling, er det viktig at de får medvirke i planarbeid, enten det er i barnehagen, på skolefritidsordningen og skolen eller på fritiden. Det kan for eksempel være gjennom bidrag til kommunale planprosesser eller for det de skal leke eller lære i barnehagen eller på skolen.

Dersom barn og unge lærer avfallshåndtering og opplever verdien ved gjenbruk vil det redusere forbruk og derved redusere avfallsmengder og forurensing som skader helse og miljø.

Norge har mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og klimanøytrale innen 2030. Gjennom å lære barn og unge et levesett der de tar aktive valg som å fly mindre, kjør mindre bil, spare energi og forbruke mindre, kan oppvoksende generasjon bidra til å nå målene.

Verden, Norge og også vi i Færder kommune, opplever store endringer i klima. Barn og unge trenger å lære om hvordan samfunnet kan forberedes og tilpasses klimaendringene. De trenger også å lære om hvordan ressurser forvaltes ulike steder i verden for å kunne påvirke gjennom sin egen livsførsel.

Det viktigste tiltaket for utvikling av en bærekraftig livsførsel vil være å lage en plan for opplæring i bærekraftig utvikling, men temaet er så viktig at det må ha fokus på all aktivitet på alle arenaer barn og unge lever livene sine. Tidligere generasjoner og alle aktører som kan påvirke helsefremmende faktorer i barn og unges liv, har et særlig ansvar for å støtte barn og unge i deres og vår felles kamp for et mer bærekraftig samfunn da vi har bidratt til at utfordringene er større for barn og unge enn de var da vi vokste opp.

Bak denne planen ligger en tanke om at det mest bærekraftige Færder kommune kan bygge er barn og unge. Bare ved å legge forholdene til rette slik at barn og unge kan forvalte seg selv og sine medmenneskers ressurser på en god måte for framtida, kan vi ha sjanse til å reversere eller bremse de vår tids største samfunnsutfordringer.