Helhetlig plan for oppvekst
-
1
Forord
-
2
Bakgrunn for planen
-
2.1
Politisk bestilling
-
2.2
Fokus på prosessen og justering av kurs
-
3
Planens kunnskapsgrunnlag
-
3.1
FN`s barnekonvensjon
-
3.2
FNs bærekraftsmål
-
3.3
Medvirkende barn og unge i sentrum
-
3.4
Helsefremmende fokus
-
3.5
Sammenheng mellom Helhetlig Plan for Oppvekst og Helhetlig Plan for Helse
-
4
Planens faglige grunnlag
-
4.1
Helsefremmende arbeid
-
4.2
Empowerment
-
4.3
Salutogenese – læren om det friske og god helse
-
5
Planens oppbygging
-
5.1
Hovedmodell for Helhetlig Plan for Oppvekst i Færder kommune
-
6
Barn og unge som realiserer sitt fulle potensial
-
7
Jordsmonnet - viktige vekstbetingelser for barn
-
7.1
Tilknytning
-
7.2
Trygghet
-
7.3
Tilhørighet
-
7.4
Kjærlighet
-
7.5
Å kjenne på mestring og å bli sett for sine styrker
-
7.6
Aktør i eget liv
-
7.7
Lek, kultur og aktivitetsbasert læring
-
7.8
Mangfold som ressurs
-
7.9
Vennskap
-
8
Økt tilførsel av helsefremmende faktorer – de fire prioriterte områdene
-
8.1
De fire områdene sett i sammenheng
-
8.2
Fysisk helse
-
8.3
Psykisk helse
-
8.4
Kompetansegrunnmur
-
8.5
Bærekraftige liv
-
9
Arenaer der barn og unge lever livene sine
-
9.1
Mors liv
-
9.2
Hjemmet
-
9.3
Barnehage, skolefritidsordning og skole
-
9.4
Fritids- og lekearenaen
-
9.5
Den digitale arenaen
-
10
Aktører - En hel landsby oppdrar barn og unge
-
10.1
Barn og unge selv
-
10.2
Foreldre/ foresatte, slekt og nettverk
-
10.3
Ansatte i barnehage, skolefritidsordning og skole
-
10.4
Ledere i fritidsaktiviterer og andre frivillige
-
10.5
Ansatte i familie-, hjelpe- og støttetjenester og andre offentlige tjenester
-
11
Systemforutsetninger
-
11.1
Tidlig innsats
-
11.2
Samskaping, medvirkning og innovasjon
-
11.3
Kontinuerlig kompetanseutvikling
-
11.4
Ledelse
-
11.5
Nettverk og team
-
11.6
Lærende fellesskap
-
11.7
Aktive lokalsamfunn
-
11.8
Følge med på for å forbedre og lære
-
11.9
Bedre tverrfaglig innsats, BTI
-
12
Handlingsplan
-
12.1
Jordsmonnet/vekstbetingelsene
-
12.2
God fysisk helse
-
12.3
God psykisk helse
-
12.4
Solid, framtidsrettet kompetansegrunnmur
-
12.5
Bærekraftig utvikling for den enkelte, for felleskapet og for kloden
-
12.6
Arenaene der barn og unge lever livene sine
-
12.7
Aktører som kan øke de helsefremmende faktorene i barn og unges liv
-
12.8
Systemforutsetninger for at verdiene, kunnskapsgrunnlaget og tiltakene i helhetlig plan skal føre til økt tilførsel av helsefremmende faktorer i barn og unges liv
-
13
Vedlegg
-
13.1
Vedlegg 1: prosessen bak Helhetlig Plan for Oppvekst
-
13.2
Vedlegg 2: oppvekstreformen
-
13.3
Vedlegg 3: litteraturliste
-
13.4
Vedlegg 4: ordliste over begreper
11 Systemforutsetninger
Hovedmodellen i Helhetlig Plan for Oppvekst er kompleks og må forstås systemisk. Det ytterste laget beskriver systemforutsetninger. Det er når innsatsen i de ulike nivåene i hovedmodellen er optimal og visse systemforutsetninger er på plass, at barn og unges oppvekst i Færder kommune blir unik. Det er ikke ett veivalg eller en strategi alene som vil gi barn og unge forbedrede oppvekstsvilkår. Det er et system av innsatser og tiltak som skal virke sammen. Dersom tiltak settes inn etter hverandre i kjede, får de langt mindre effekt enn om flere tiltak settes inn samordnet og koordinert. Sånn er det også med hovedmodellen for en helhetlig oppvekst i Færder kommune. Innsatsene og nivåene må ses i sammenheng og spille godt sammen.
Viktige systemforutsetninger i god kommuneutvikling generelt og for et godt resultat i et optimalt oppvekstmiljø spesielt, er mange. Innsatsen må settes inn tidlig. Utviklingen må skje gjennom samskaping, samhandling og innovasjon. Systemer som bidrar til reell medvirkning, må på plass i alle tjenester og nivåer. Det trengs tydelig ledelse og kontinuerlig kompetanseheving, blant annet gjennom lærende fellesskap på arbeidsplassene og i samfunnet ellers. Det må bygges en kultur for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Utviklingsprosesser må følges med på og implementeringen må være så god at praksis virkelig endres. Ikke alle innsatser kan gjennomføres samtidig. Det må prioriteres og innsatsene må være riktig dimensjonerte.
Sammen får vi til mer enn hver for oss, og det å få lag eller team til å fungere godt, er en viktig forutsetning for å lykkes med den store og viktige oppgaven som barn og unges oppvekst utgjør. Det å bygge mestringsorienterte og helsefremmende kulturer med anerkjennende og oppmuntrende kommunikasjonsform, vil bygge endringskapasitet.
11.1 Tidlig innsats
Tidlig innsats er en viktig forutsetning for å sikre barn og unge en god oppvekst.
Tidlig innsats kan bety to ting; Tidlig innsats er viktig i barnets tidlige liv og tidlig innsats må settes inn raskt når barn og unge opplever strev, uansett alder.
I de første årene i et barns liv dannes grunnlaget for barnets psykiske og fysiske helse og trivsel. Denne tidlige fasen påvirker barnet resten av livet, og mulighetene for å bidra med gode vekstbetingelser gjennom å ha et kvalitativt godt arbeid i denne fasen av barnets liv vil gi positive effekter. Gjennom støttende relasjoner og en trygg oppvekst utvikler barna evnen til å regulere sine egne følelser, styre egen atferd og etablere positive relasjoner på egen hånd i fremtiden. Dette legger grunnlaget for god psykisk helse, som er sentralt for god trivsel og livskvalitet.
Innsats i barnets tidlige liv lønner seg, sier samfunnsforskere. Universell innsats i spebarns- og førskolealder gir de beste utviklingsmuligheter for flest, også for de som er i risiko for å utvikle strev. Tidlig innsats i barnets tidlige liv reduserer derved den prosentvise andelen barn som har forhøyet risiko for ikke å utvikle seg optimalt.
Det viser seg at rask intervensjon når barn og unges utvikling eller læringsprogresjon ikke er som forventet, gir best effekt. Det er enklere og krever mindre innsats dersom risikofaktorene eller strevet oppdages og kompenseres for før det har vokst seg for stort og derved blitt mye vanskeligere å reparere.
11.3 Kontinuerlig kompetanseutvikling
Å lære hele livet er svært viktig for å kjenne på utvikling i jobben og for å tilpasse seg endrede kompetansebehov. I det vi forlater yrkesutdanning er vi kvalifiserte for arbeidet, men da starter profesjonaliseringen.
Kontinuerlig kompetanseheving søkes gjennom lærende felleskap eller lærende nettverk, også på tvers av fagprofesjoner og gjennom arbeidsplassbasert kompetanseutvikling
Å gi alle ansatte muligheter for kontinuerlig kompetanseutvikling er en viktig forutsetning for optimal utvikling av oppvekst i Færder kommune. Alle virksomheter skal kontinuerlig søke forbedring gjennom å definere og øve på beste praksis og gjennom reflekterende fellesskap, se veien til neste praksis. Å lykkes med et system for kontinuerlig læring vil ikke Færder kommune klare alene. Særlig fokus på høy kvalitet i utdanning og profesjonalisering må skje i nært samarbeid med universitets- og høyskolemiljøene. Universitetskommunesamarbeidet med Universitetet i SørØst-Norge er viktig for Færder kommune.
11.4 Ledelse
Å øve på å lede seg selv og andre er en viktig framtidskompetanse.
I møte med barn og unge tar voksne mange lederbeslutninger hver dag. Å lede små og store grupper barn slik at leke- og læringsmiljøet blir både trygt og utviklende for alle, krever avanserte lederferdigheter.
I alle virksomheter har oppvekst formelle ledere som skal sikre gode og utviklende arbeidsmiljøer for de ansatte. Ledere som deltar aktivt sammen med sine ansatte skaper de mest utviklende arbeidsmiljøene. Ledere som er sammen med pedagoger, assistenter og andre ansatte i virksomhetens læreprosesser, har størst innflytelse på kvaliteten i barn og unges læringsutbytte. Kapasitet for endring bygges når ledere er tett på kjerneoppdragene i virksomhetene. Et svært viktig ledergrep er å bidra til anerkjennende og helsefremmende arbeidskulturer der leder hjelper medarbeidere til kloke valg i egen praksis gjennom coachende væremåte og bidrar til kontinuerlig refleksjon og forbedring. I helsefremmende arbeid er forutsigbare strukturer, systemer og prosesser som fremmer medvirkning også en forutsetning for å lykkes i endringsarbeidet. Det er derfor viktig at ledere har rammer som gir mulighet for å være tett på medarbeidere og har sitt hovedfokus der barn og unge lever livet sitt.
Ledere i alle virksomheter i oppvekst er i et kompetanseutviklingsløp som skal sikre at utvikling skjer gjennom medvirknings- og samskapingsprosesser i sine enheter.
Prosessledelseskompetanse gir økt kraft til å realiser de endringsprosessene og tiltak som fellesskapet har valgt ut. Å etablere arenaer som bidrar til felles innsats og gode prosesser i og på tvers av tjenester i kommunen og sammen med barn, unge, foresatte og frivillighet, er derfor avgjørende for kvaliteten på barn og unges hverdag..
Alle ledere i oppveksttjenestene har i oppdrag å utarbeide og målrette sin innsats gjennom årlige utviklings-/handlingsplaner med strategier og prosesser som involverer medarbeidere, samt barn og unge (m. fl). Det overordnede ansvaret for implementeringen av nasjonale rammeverk og Helhetlig Plan for Oppvekst ligger hos ledere. Hos dem ligger også ansvaret for implementering av Helhetlig Plan for Oppvekst, men lederne etablerer og reetablerer felles ansvar og eierskap i kontinuerlige prosesser med alle andre.
11.5 Nettverk og team
Foresatte og alle medarbeidere og ledere i oppvekst har et felles ansvar for at alle barn og unge har de oppvekstsvilkår de fortjener. Helhetlig Plan for Oppvekst skal bidra til at innsatsen kanaliseres i felles «voksen-løft» der barn og unge er en selvsagt medeier.
Bruk av nettverk og team mer systematisk enn tidligere kan bidra til opplevelse av en mer brukervennlig organisasjon fordi flere opplever helhet og mening gjennom medvirkning. En dreining fra en mer hierarkisk og byråkratisk organisering til selvstyrte team er krevende, men kan gi positive resultater. Oppveksttjenestene gjennomfører omorganiseringer som skal bidra til sterkere lag eller team der utfordringer løses i gjennom samhandling, gjerne på tvers av fagprofesjoner. Å få en organisasjon til å opptre fleksibelt, kunne tilpasse seg forholdene, ha god informasjonsflyt til alle medarbeidere og god samhandling mellom faggrupper som også ser verdien i hverandres kompetanse, er sentrale faktorer som bidrar positivt i denne organisasjonsendringen.
11.6 Lærende fellesskap
Betydningen av lærende felleskap på arbeidsplassen omtales i både rammeplan for barnehage og SFO, samt i overordnet del i LK20. At ansatte får være del av lærende nettverk eller profesjonsfaglige fellesskap der ansatte, ledere og eventuelt også barn og unge reflekterer over felles mål og verdier og vurderer og videreutvikler sin praksis, er veldig betydningsfullt for motivasjon for innsats og videre lærelyst.
Organiseringer der ulike fagperspektiver beriker hverandre for å komme til ny innsikt, vektlegges som særlig viktig i framtiden fordi utfordringene vi står overfor er så komplekse at en fagprofesjon ikke vil være i stand til å løse utfordringene alene. Å arbeide sammen og lære sammen vil øke kapasitet for både endring og læring.
11.7 Aktive lokalsamfunn
Aktive lokalsamfunn brukes flere steder i landet som en betegnelse på et nærmiljø der frivilligheten har tatt et utvidet ansvar for å styrke tilhørigheten, fellesskapet og aktivitetsnivået blant innbyggerne. Færder kommune har et stort potensial for å øke engasjement og innsats for barn og unges oppvekst gjennom samhandlingsmodeller mellom det private, det offentlige og det frivillige. Gjennom å innrette seg mot felles mål i likeverdige partnerskap, kan det forløses en kraft som en ikke ville klart å forløse uten.
11.8 Følge med på for å forbedre og lære
En helsefremmende arbeids- og læringskultur bidrar til at ansatte får øye på sin egen vekst og utvikling. For å kunne gi barn og unge og ansatte gode og nyttige tilbakemeldinger underveis, slik at de vet hvor de er i læringsprosessen, må en ha systemer for å systematisere informasjon om læring. Det er viktig å følge med for å kunne veilede, forbedre og lære mer. Det finnes mange kilder til informasjon om læring som kan gi oversikt og hjelp til å tilpasse utviklings- og læringsløpet, men bruk av små og store data krever analysekompetanse og handlingskompetanse
11.9 Bedre tverrfaglig innsats, BTI
Kommunen har gjennom flere år hatt en satsing på implementering av en felles arbeidsmodell som skal sikre aktiv deltagelse fra barnet, ungdommen og foresatte, tidlig og tverrfaglig innsats. Modellen bidrar til en systematikk som er vesentlig for å kommer tidlig i posisjon med aktuelle tiltak, evaluering av tiltak og ikke minst tverrfaglig innsats som er koordinert og samkjørt. Dette implementeringsarbeidet fortsetter, samtidig som satsingen på det helsefremmende som er beskrevet i denne planen vil være en vesentlig utfyllende faktor for at modellen skal fungere etter intensjonen.