Helhetlig plan for oppvekst

  1. 1 Forord
  2. 2 Bakgrunn for planen
    1. 2.1 Politisk bestilling
    2. 2.2 Fokus på prosessen og justering av kurs
  3. 3 Planens kunnskapsgrunnlag
    1. 3.1 FN`s barnekonvensjon
    2. 3.2 FNs bærekraftsmål
    3. 3.3 Medvirkende barn og unge i sentrum
    4. 3.4 Helsefremmende fokus
    5. 3.5 Sammenheng mellom Helhetlig Plan for Oppvekst og Helhetlig Plan for Helse
  4. 4 Planens faglige grunnlag
    1. 4.1 Helsefremmende arbeid
    2. 4.2 Empowerment
    3. 4.3 Salutogenese – læren om det friske og god helse
  5. 5 Planens oppbygging
    1. 5.1 Hovedmodell for Helhetlig Plan for Oppvekst i Færder kommune
  6. 6 Barn og unge som realiserer sitt fulle potensial
  7. 7 Jordsmonnet - viktige vekstbetingelser for barn
    1. 7.1 Tilknytning
    2. 7.2 Trygghet
    3. 7.3 Tilhørighet
    4. 7.4 Kjærlighet
    5. 7.5 Å kjenne på mestring og å bli sett for sine styrker
    6. 7.6 Aktør i eget liv
    7. 7.7 Lek, kultur og aktivitetsbasert læring
    8. 7.8 Mangfold som ressurs
    9. 7.9 Vennskap
  8. 8 Økt tilførsel av helsefremmende faktorer – de fire prioriterte områdene
    1. 8.1 De fire områdene sett i sammenheng
    2. 8.2 Fysisk helse
    3. 8.3 Psykisk helse
    4. 8.4 Kompetansegrunnmur
    5. 8.5 Bærekraftige liv
  9. 9 Arenaer der barn og unge lever livene sine
    1. 9.1 Mors liv
    2. 9.2 Hjemmet
    3. 9.3 Barnehage, skolefritidsordning og skole
    4. 9.4 Fritids- og lekearenaen
    5. 9.5 Den digitale arenaen
  10. 10 Aktører - En hel landsby oppdrar barn og unge
    1. 10.1 Barn og unge selv
    2. 10.2 Foreldre/ foresatte, slekt og nettverk
    3. 10.3 Ansatte i barnehage, skolefritidsordning og skole
    4. 10.4 Ledere i fritidsaktiviterer og andre frivillige
    5. 10.5 Ansatte i familie-, hjelpe- og støttetjenester og andre offentlige tjenester
  11. 11 Systemforutsetninger
    1. 11.1 Tidlig innsats
    2. 11.2 Samskaping, medvirkning og innovasjon
    3. 11.3 Kontinuerlig kompetanseutvikling
    4. 11.4 Ledelse
    5. 11.5 Nettverk og team
    6. 11.6 Lærende fellesskap
    7. 11.7 Aktive lokalsamfunn
    8. 11.8 Følge med på for å forbedre og lære
    9. 11.9 Bedre tverrfaglig innsats, BTI
  12. 12 Handlingsplan
    1. 12.1 Jordsmonnet/vekstbetingelsene
    2. 12.2 God fysisk helse
    3. 12.3 God psykisk helse
    4. 12.4 Solid, framtidsrettet kompetansegrunnmur
    5. 12.5 Bærekraftig utvikling for den enkelte, for felleskapet og for kloden
    6. 12.6 Arenaene der barn og unge lever livene sine
    7. 12.7 Aktører som kan øke de helsefremmende faktorene i barn og unges liv
    8. 12.8 Systemforutsetninger for at verdiene, kunnskapsgrunnlaget og tiltakene i helhetlig plan skal føre til økt tilførsel av helsefremmende faktorer i barn og unges liv
  13. 13 Vedlegg
    1. 13.1 Vedlegg 1: prosessen bak Helhetlig Plan for Oppvekst
    2. 13.2 Vedlegg 2: oppvekstreformen
    3. 13.3 Vedlegg 3: litteraturliste
    4. 13.4 Vedlegg 4: ordliste over begreper

12 Handlingsplan

I det neste kapitlet beskrives de viktigste veivalgene i Helhetlig Plan for Oppvekst. Veivalgene og tiltakene er mange. Det betyr at ikke alt kan realiseres med en gang. Det forventes at Helhetlig Plan for Oppvekst danner grunnlag for prioriteringer i mange år. Tiltakene som framkommer i handlingsplanen, gjelder kommunenivået og vil tjene som forpliktende «hjørneflagg» for alle virksomheter og andre som kan påvirke barn og unges oppvekst.

Helhetlig plan for oppvekst i Færder er en overordnet plan. Det vi si at planen skal gi retning på kommunens satsinger fremover. Tiltakene som ligger i planen vil i stor grad bli organisert som prosjekter. Det vil bli etablert prosjektgrupper og styringsgrupper med ansvar for å drive utviklingsarbeidet fremover ved hjelp av tydelige prosjektbeskrivelser, der mål, tiltak og evaluering av effekt er sentrale punkter. Videre vil alle virksomheters utviklingsplaner inneholde aktuelle og prioriterte tiltak fra Helhetlig plan for oppvekst.

Planen beskriver tiltak på flere nivåer. Dette skyldes at noen av tiltakene allerede gjennomføres eller er under utarbeidelse, noe som gjør at disse kan beskrives mer spesifikt enn andre. Andre tiltak er mer overordnede og må operasjonaliseres. Dette vil prosjektgruppene jobbe videre med og forankre både hos aktuelle deltakere og politisk nivå. Noen tiltak har økonomiske konsekvenser, og vil ikke bli gjennomført før politisk beslutning er fattet.

Tiltaksområdene presenteres med nåværende ståsted og hvilken utfordring som skal møtes, målsettingen med innsatsen, kjennetegn på måloppnåelse, forslag til tiltak og hvilken effekt tiltakene skal ha. Modellen fungerer som en ramme for tiltakene. Det betyr at tiltakene følger hvert område i hovedmodellen. Å la tiltakene følge planens hovedmodell er et bevisst valg for å sikre helhet og sammenheng, samt at tiltak iverksettes på flere nivå og dermed gir synergieffekt.

Hoveddelen i Helhetlig plan for oppvekst gjelder for hele planperioden. Handlingsdelen må evalueres og justeres årlig. Implementering av helhetlig plan for oppvekst vil være synlig i kommunens utfordringsdokument.

12.1 Jordsmonnet/vekstbetingelsene

Ståsted og utfordring:

Barn og unge i Færder kommune har det gjennomgående bra, men andelen som viser strev er allikevel for høy. For mange barn og unge vegrer seg for å gå på skolen, andelen som opplever seg krenket eller utsatt for hatefulle ytringer, har spiseforstyrrelser eller tyr til vold og utagering som uttrykk for strev, øker.

For å styrke vekstbetingelsene viser kunnskapsgrunnlaget behov for sterkere tilknytning, trygghet og tilhørighet. Det vil også være bra for barn og unge å være del av oppvekstmiljøer med mer varme og kjærlighet, men også tydelighet og raushet. Barn som ikke blir sett for sine styrker, mister troen på seg selv. Vi trenger å bli sett av de voksne vi har rundt oss, sier barn og unge. Barn og unge sier også at alle trenger en venn eller flere venner.

Alle trenger å anerkjennes for den de er. Et samfunn som ser på mangfold som berikelse og som jobber for at alle skal ha en betydningsfull rolle i fellesskapet, har plass til flere og tåler barns strev bedre. At barn ikke får til, er oftest et uttrykk for at de ikke har lært. Å bli møtt med muligheten til å bli veiledet og få sjansen til å øve og prøve til du en dag får til, gir mestringstro. Å få fortsette å leke, skape, oppleve og være i aktivitet sammen med andre uansett alder, gjør oss glade, sier barn og unge selv.

Færder har mange barn og unge som utvikler seg godt, men også mange barn og unge som ikke når sine fulle potensial og/ eller som strever. Dersom jordsmonnet styrkes med mer av vekstbetingelsene beskrevet her, vil det ha positiv effekt for alle, også de som strever.

Langsiktig målsetting:

Alle barn og unge skal være del av varme og rause oppvekstmiljøer som gir trygghet, tilknytning og tilhørighet. Innenfor denne rammen vokser barnet opp til å bli selvstendige og ansvarlige på vegne av seg selv, sine medmennesker, samfunnet og kloden.

Kjennetegn på et jordsmonn med helsefremmende vekstbetingelser er at barn og unge  

  • Opplever grunnleggende tilknytning, trygghet og tilhørighet
  • Opplever kjærlighet, men også tøff kjærlighet, altså varme og tydelighet
  • Opplever å kjenne mestring og bli sett for sine styrker
  • Opplever å være aktører i eget liv, medvirkende i egen utvikling og læring
  • Opplever et liv fylt av lek, aktivitet og kultur
  • Opplever at mangfold ikke bare anerkjennes, men ses på som en ressurs og berikelse
  • Opplever å ha en betydningsfull rolle i fellesskapet.

Tiltak som skal øke helsefremmende faktorer i jordsmonnet/ vekstbetingelsene

Tiltak som skal øke helsefremmende faktorer i jordsmonnet/ vekstbetingelsene
Tiltak som skal øke helsefremmende faktorer i jordsmonnet/vekstbetingelsene: Beskrivelse av hvorfor dette er viktig: Målsetting:
Tiltak som bidrar til opplevelse av medvirkning, helhet, sammenheng, mestring og mening: 1) Prosjekt som sikrer gode overganger i barn og unges liv, 2) Prosjekt for å fremme medvirkning/ empowerment for individet, i demokratiske prosesser og i lek og læring, 3) Prosjekt som fremmer lærende tankesett for barn og unge. For at reell medvirkning skal oppnås må barn og unge selv forstå konteksten de skal medvirke inn i. Det betyr at de må involveres i «helhetsbildet» for å finne mening i å engasjere seg. Det er viktig at laget rundt barn og unge legger vekt på at alle prosesser som involverer barn og unge, enten som enkeltindivider eller større grupper sikrer medvirkning. Det er viktig at laget rundt barn og unge samordner seg slik at virkeligheten på de forskjellige arenaene oppleves som helhetlig og sammenhengende og at barn og unge opplever mestring og mening. Aktive, robuste og ansvarlige barn og unge som gjennom sin oppvekst gradvis lærer at deres engasjement og initiativ blir verdsatt og til nytte på vei ut i tidlig ung -og voksentilværelsen. Voksne i Færder skaper handlingsrom for barn og unge slik at de innenfor rammen av felleskapet stegvis utvikler robusthet og handlekraft i samsvar med alder og individuelle forutsetninger. Voksne har det langsiktige målet for øye: barn og unge skal bli selvstendige og ansvarlige voksne som lever et godt liv med mening og mestring.
Tiltak som gjør at barn og unge opplever å være betydningsfull for andre: 1) Oppgaver og ansvar hjemme, 2) Oppgaver og ansvar i barnehage, SFO og skole, 3) Feriejobb, også et rekrutteringstiltak, 4) Innsats for andre på ungdomstrinn og videregående skole, 5) Trygghetsledere, trivselsledere, aktivitetsledere, kulturverter. Det å samarbeide med andre, å oppleve en følelse av samhold og tilhørighet ligger øverst på listen hos lykkeforskerne. Sammenhengen mellom gode gjerninger og fellesskapet i flokken er entydig. Det betyr at voksne må legge til rette på en systematisk måte slik alle barn og unge får erfare gleden ved å gjøre gode gjerninger. Alle barn og unge i Færder opplever å være betydningsfulle i fellesskapet. Alle barn og unge kjenner på tilhørighet fordi de opplever å ha en rolle i de små og store sosiale fellesskapene.
Tiltak som sikrer varme og tydelige voksne som ser seg selv utenfra og barn og unge innenfra: 1) Prosjekt «Sammen mot» med Trygghetssirkelen og opplæringsprogrammer videreføres/ gjennomføres i barnehager og skoler, 2) Universelt program for foreldrestøtte utvikles og innføres. Det er viktige at voksne rundt barn og unge er den trygge og sikre havnen. Når barnet er utforskende beveger det seg ut fra den trygge havnen, men er fremdeles avhengig av voksne i form av støtte og hjelp ved behov. Å være en trygg voksen innebærer også å ha forventninger ut fra barnets forutsetninger, og at den voksne utøver positiv grensesetting. Sammen mot er et nasjonalt Folkehelseprosjekt som har til hensikt å forebygge vold og overgrep i et folkehelseperspektiv. Sammen Mot skal bidra til en endring av det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep mer i retning av et primærforebyggende og universelt perspektiv. I Færder handler dette om å implementere verdigrunnlaget og forståelsesgrunnlaget knyttet til Trygghetssirkelen i alle tjenester som jobber med barn. I tillegg utvikles opplæringsprogrammer i barnehage og skole for å bidra til å heve kompetansen til barn og unge om temaet vold. Alle voksne i Færder kommune møter barn og unge med varme, tydelighet, respekt og forståelse. Gjennom å møte voksne med en autoritativ voksenstil kjenner barn og unge på rom for å utforske verden med en trygg havn å søke tilbake til.

12.2 God fysisk helse

Ståsted og utfordring:

I Færder kommune ligger mye til rette for at barn og unge kan være fysisk aktive, men undersøkelser viser at nasjonale aktivitetsmål ikke nås.  Verdens Helseorganisasjon har som mål at andelen inaktive barn og unge skal reduseres med 10 prosent i perioden 2010 til 2025. Inaktivitet vil i denne sammenhengen si at du er fysisk aktiv mindre enn 60 minutter per dag (WHO).

Gutter er mest aktive og i bedre fysisk form enn jenter i alle årsgrupper. Mest aktive er seks år gamle gutter, der 94 prosent oppfyller anbefalingen om å være fysisk aktiv i minst 60 minutter om dagen. Minst aktive er 15 år gamle jenter, der bare 40 prosent oppfyller anbefalingen.

For å sikre at alle barn og unge opplever glede over bevegelse som gjør at de utvikler og beholder lyst til å leve aktivt livet ut og får tilgang til alle positive effekter et fysisk aktivt liv, må målrettet satsing til.

Kosthold og søvn er også viktig for fysisk helse. Barn som vokser opp i Norge starter livet med gode muligheter for god fysisk helse og et langt liv. Bekymringsfulle utviklingstrekk er lite inntak av frukt, grønnsaker og fisk og for mye fett og sukker. Helserisikoen er ulikt fordelt, avhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Søvn spiller en sentral rolle i barn og unges utvikling. Det gjør også deres psykiske helse og adferd, og evne til læring og konsentrasjon.

Langsiktig målsetting:

Alle barn og unge skal oppleve glede og utvikling i og gjennom bevegelse og aktivitet. Andelen som når anbefalingen om fysisk aktivitet ved utgangen av videregående skole skal øke. Barn og unge skal også gradvis tilegne seg forståelse for at god fysisk helse også henger sammen med kosthold, søvn og andre livsstilsfaktorer.

Kjennetegn:

Helsefremmende miljøer som fremmer god fysisk helse kjennetegnes ved at barn og unge:

  • opplever bevegelsesglede/glede når de er i fysisk aktivitet 
  • opplever både utfordringer og mestring i lek, aktivitet og bevegelse
  • opplever å møte lek, aktivitet og bevegelse tilpasset egne forutsetninger
  • opplever å være fysisk aktiv sammen med andre
  • opplever tilhørighet i sosiale fellesskap i lek, aktivitet og bevegelse
  • opplever å leke, lære og utvikle seg gjennom aktivitet og bevegelse
  • får være aktive deltaker i forståelse av betydningen av fysisk aktivitet og gjør egne valg deretter
  • når Folkehelseinstituttets anbefalinger om fysisk aktivitet
  • opplever at  et balansert kosthold, nok søvn og et balansert forhold mellom konsentrasjon og hvile har betydning for helsen

Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer innen fysisk helse

Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer innen fysisk helse
Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer innen fysisk helse: Beskrivelse av hvorfor dette er viktig: Målsetting:
«Aktiv i barnehagen», en satsing på mer og bedre fysisk aktivitet i leken i barnehagealder Mange barn er aktive ute og inne i barnehagen fordi lek ofte også er aktivitet, men barn er ikke så aktive som anbefalingene tilsier. En satsing der tilretteleggingen for lek og aktivitet er mer alderstilpasset, øker aktivitetsnivået og sikrer kroppslig/motorisk utvikling med god progresjon, bør gjennomføres. Miljøene er lagt til rette for kroppslige utfordringer tilpasset barnas forutsetninger og behov for progresjon. Alle barnehager har kompetanse nok og er fysisk utformet slik at barnas aktivitetsnivå øker uansett alder og forutsetninger. Alle barn og unge får muligheter til å utvikle kroppslig/ motoriske kompetanse med god progresjon gjennom barnehagealder.
«Aktiv i skole», en videreføring og utviding av satsingen på FAL og annen fysisk aktivitet i skolealder Barn og unge i skolealder er på skolen store deler av dagen. Det er derfor viktig både for psykisk og fysisk helse at dagene har jevnlige innslag av fysisk aktivitet både som adspredelse og som læring. Gjennom opplevelser, erfaringer og kunnskap tilegner barn og unge seg kompetanse om at jevnlig bevegelse gir velvære og helse, i kombinasjon med andre livsstilsfaktorer som kosthold og søvn. Aktuelle tiltaksområder: Kroppsøving, læring gjennom aktivitet (Embodied Cognition) og «Ladepauser»/ aktivitetsinnsats i løpet av dagen og aktive friminutt. Miljøer og læringsopplegg bidrar til at anbefalt aktivitetsnivå nås. Miljøer og læringsopplegg fører til indre motivasjon/ egendriv til å være fysisk aktiv gjennom hele livet.
Økt fokus på betydningen av hverdagsaktivitet og økt hverdagsaktivitet Menneskers liv har blitt mer stillesittende enn det som er bra for helsa. Mer hverdagsaktivitet og mindre stillesitting er gode grep for å ta godt vare på kroppen som er skapt for bevegelse. Det bør derfor jobbes i alle ledd i hele kommunen for å øke alle innbyggeres aktivitetsnivå i hverdagen, også barn og unges. Lokalmiljøene er lagt til rette på en slik måte at det gir høyere aktivitetsnivå i dagliglivet. Grønn transport som å gå eller å sykle er den foretrukne måte å ferdes på. Færder kommune utmerker seg som en kommune som jobber for at alle innbyggere skal ha et høyt aktivitetsnivå.
Anlegg for organisert og uorganisert aktivitet Å ha anlegg for organisert og uorganisert aktivitet i sitt nærmiljø, øker innbyggeres aktivitetsnivå. Det bør derfor lages en sammenheng mellom kommunens anleggsplan og barn og unges nærmiljøer som sikrer mer aktivitet og det bør vurderes om anleggene i tilstrekkelig grad treffer aktivitetsønskene til alle. Barnehage- og skolegårder er utformet på en sånn måte at de stimulerer til aktivitet for alle. Parker og andre møteplasser er utformet på en sånn måte at de stimulerer til aktivitet og de er plassert slik at alle lokalmiljøer har slike anlegg.

 

12.3 God psykisk helse

Ståsted:

Det er relativt sett lav sosial og økonomisk ulikhet i Norge, selv om den har vært økende. Det norske samfunnet har høy grad av tillit mellom befolkningen og myndighetene. Dette danner en god ramme rundt barn og unges oppvekstsvilkår.

I Ungdata-undersøkelsen fra 2022 svarer de aller fleste ungdommer at de har god livskvalitet, og at de lever aktive liv. Det store flertallet ungdommer opplever at de har gode venner, og de aller fleste har tette og tillitsfulle relasjoner til foreldrene sine. Likevel er det ikke alle barn og unge som føler seg inkludert, og for mange faller ut av fritidsaktiviteter og leke – og læringsarenaer. Andelen som ikke trives eller kjeder seg på skolen, øker. Det samme gjør andelen som ikke kommer på skolen. Dette gjenspeiles også videre i livet hvor for mange står utenfor skole og arbeidsliv i voksen alder.

Norske studier viser at rundt 7 prosent av barn og unge i alderen 4-14 år har en psykisk lidelse. I 2020 ble 5 prosent av barn og unge diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten. Andelen barn og unge som blir diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten har økt de siste ti årene – spesielt for jenter og kvinner i alderen 12-24 år. Det har også vært en økning i totalbruken av legemidler for psykiske lidelser blant barn og unge de siste ti årene.

Langsiktig målsetting:

Alle barn og unge opplever å ha meningsfylte, lærende og aktive liv der de kjenner på glede, knytter bånd, opplever tilhørighet og  bidrar til at andre har det bra og ser lyst på fremtiden.

Kjennetegn:

Helsefremmende miljøer som fremmer god psykisk helse kjennetegnes ved at barn og unge:

  • får medvirke, samskape og kjenne på ansvar for seg selv og for andre, tilpasset alder og individ
  • opplever sammenheng og helhet, samt mening og mestring (sense of coherense) i tilværelsen
  • opplever at lek -og læringsprosesser er virkelighetsnære, meningsfulle og tilpasset den enkelte og aldersgruppen 
  • utvikler robusthet slik at de tåler medgang og takler motgang og utfordringer 
  • opplever å bety noe for andre  
  • opplever relasjoner mellom barn/barn og barn/voksne som er preget av respekt, humor og glede 
  • opplever å ha vennerelasjoner 
  • opplever at kropp og sinn fungerer best når det er balanse i livet
  • har trygghet til å være seg selv sammen med andre
  • opplever at mangfold anerkjennes og er en berikelse
  • får likeverdige muligheter til vekst og utvikling tilpasset den enkelte
  • får utvikle sosial- og emosjonell kompetanse
  • får rike tilganger til lek, aktivitet, kulturopplevelser og kulturutøvelse

Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer innen psykisk helse

Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer innen psykisk helse
Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer innen psykisk helse: Beskrivelse av hvorfor dette er viktig Målsetting:
Plan for utvikling av sosial -og emosjonell kompetanse Utvikling av barn og unges sosiale og emosjonelle kompetanse er et tydelig oppdrag i ramme- og læreplaner, men hvordan dette skal gjøres systematisk, er ikke like tydelig beskrevet. Færder kommune mangler felles verktøy som sikrer at barn og unge utvikler nødvendig sosial og emosjonell kompetanse, men er veldig godt i gang med voksenrollen i trygghetssirkelen. Utvikling av sosiale – og emosjonelle ferdigheter krever at «voksenlaget» modellerer og mobiliserer samlet og målrettet og at barn og unge får trene seg på sosiale og emosjonelle ferdigheter. Barn og unge møter varme, trygge og autoritative voksne (se foreldre/ foresatte i Færder). Barn og unge utvikler sosial og emosjonell kompetanse som gjør dem trygge og robuste slik at de tåler medgang og takler motgang i livet. Leke- og læringsmiljøene er frie for mobbing og andre krenkelser.
Utvikle et venneprogram som sikrer at alle barn og unge opplever å ha venner og sosiale støtte i livene sine. Forskning viser at det å være en del av et fellesskap, ha venner og oppleve sosial støtte er viktige beskyttelsesfaktorer for god psykisk helse. Alle barn og unge opplever å ha venner og sosial støtte i livene sine. Det er etablert strukturer som sikrer at alle barn og unge har en eller flere venner på de arenaene de lever livene sine og at voksne omkring kan legge til rette for at vennskap og relasjoner utvikles og opprettholdes.
Etablering av flere sosiale møteplasser, eksempelvis: åpen barnehage, foreldrekafe/ temakvelder som organiseres av kommunen, øke kapasiteten og tilgangen til Frivillighetssentralene, Fritid Færder, møteplasser eller frivillige lag som har plass til alle, og barselgrupper. En viktig del av en god psykisk helse er å ha et sosialt liv der en får møte andre og bety noe for andre, enten det er i form av å ha samtaler med, ha aktivitet sammen med eller gjøre mindre eller større handlinger som har betydning for andre. Det er derfor viktig at samfunnet består av varierte sosiale møteplasser der alle kan finne plassen sin. Det å øke kapasiteten til og tilgangen til Frivilligsentralen, Fritid Færder, møteplasser eller frivillige lag som har plass til alle, blir derfor viktig. Færdersamfunnet er fylt av sosiale møteplasser der folk bor. Møteplassene er tilgjengelige for alle, og legger opp til at mangfold skal berike og relasjoner bestå.
Tiltak som bidrar til at barn og unge finner en god balanse i livet. Balanse som bidrar til å regulere stress og som gir mestringsopplevelser. Det er en sammenheng mellom livsstil og hvordan vi opplever balanse i livet. Dersom barn og unge lærer å regulere forholdet mellom for eksempel søvn, hvile, arbeid, tid i sosiale medier, kosthold og aktivitet, vil det gi bedre helse på alle vis, også psykisk. Barn og unge skal utvikle strategier som gir gode muligheter for å regulere stress og leve balanserte liv med regelmessige mestringsopplevelser.

 

12.4 Solid, framtidsrettet kompetansegrunnmur

Ståsted i Færder:

Nasjonale rammeplaner for barnehage og skolefritidsordning, og læreplanverk for skole, er nylig revidert for å møte framtidens kompetansebehov. En av utfordringene vi ser i dag, er at rammeplaner og læreplaner tolkes forskjellig og at det er for store forskjeller mellom kommuner, mellom barnehager og skoler og mellom avdelinger og klasser. Det er derfor nødvendig å øke fokus på hva som virkelig er framtidens kompetansebehov og å sikre jevnere og høyere kvalitet.

Det er fortsatt sånn at tradisjonelle kompetanser som å lese og skrive, regne matematikk og lære viten på tradisjonelle, «skolske» måter, vektlegges tungt. Det betyr at barn og unges lek og læring i for liten grad tar opp i seg framtidens kompetansebehov og dekker behovet for lek, aktivitet og innovasjon. Lek omtales ofte som innovasjonens mor da det er gjennom lek og utprøving vi får nye idéer. Lek er grunnlag for kreativitet og mye skapende aktivitet. Det er viktig å leke gjennom hele oppvekstløpet og passe særlig på at praktisk, relevant, utfordrende, variert og aktiv læring er stor del av hele læringsløpet. Færder kommune har god erfaring med å utarbeide og følge en felles plan for språkutvikling, «Språkplanen». Denne erfaringen vil overføres til andre områder. Det skal derfor lages tilsvarende planer som kan tjene som hjørneflagg for barnehager og skoler og også hjelpe foreldre/ foresatte og støttetjenestene til å stimulere kompetanseutvikling innen matematisk, digital og sosial- og emosjonell kompetanse. For å sikre de tverrfaglige temaene i læreplanverket og andre framtidskompetanser, skal det lages et felles rammeverk for helhet og sammenheng i leke- og læringsløpet.

Langsiktig målsetting:

Barn og unge har en kompetansegrunnmur som åpner dører til videre utdanning og yrkesliv og som ruster dem til å møte sin framtid.

Kjennetegn:

Barn og unge har en kompetansegrunnmur for framtiden der de:

  • tilegner seg et funksjonelt språk som fremmer læring, og sosial tilhørighet og tilknytning
  • tilegner seg de grunnleggende ferdighetene regne, lese, skrive, samt muntlige - og digitale ferdigheter i tilstrekkelig grad til videre utdanning og yrkesliv
  • lærer å lære (metakognisjon) 
  • utvikler omstillingskompetanse   
  • utvikler kompetanse i innovasjon og entreprenørskap, også sosialt entreprenørskap (forske, utprøving, prøving og feiling) 
  • utvikler kreativitet og skaperevne 
  • utvikler digital kompetanse der teknologiens nye muligheter tas i bruk på en hensiktsmessig måte
  • utvikler helsekompetanse, det vil si kompetanse som gjør deg i stand til å leve et liv med god helse  

Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer og styrke barn og unges kompetansegrunnmur for framtiden

Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer og styrke barn og unges kompetansegrunnmur for framtiden
Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer og styrke barn og unges kompetansegrunnmur for framtiden Beskrivelse hvorfor dette er viktig: Målsetting:
Etablere tverrfaglige og gjennomgående temaer i barnehage og skole for fremtidsrettede kompetanser Verden er ikke oppdelt i fagområder eller fag. Det er viktig at barnehage og skole legger vekt på helhetlige og tverrfaglige utviklings -og læringsprosesser. Slik organiseringen gir rom for å vektlegge fremtidsrettede kompetanser som for eksempel utforsking, samskaping, innovativt tankesett, det å «prøve og feile», å lære å lære, hvilket i seg selv fordrer medvirkende og medskapende barn og unge. Alle barn og unge møter helhetlige og tverrfaglige leke- og læringsprosesser som muliggjør bygging av en framtidsrettet kompetansegrunnmur.
Tiltak innen kultur, musisering og skapende virksomhet for alle barn og unge: 1) Inntektsregulere tilbudene i kulturskolen, 2) Integrere elementer fra praktisk-/estetiske fagene som mål og middel i alle barnehagenes og skolenes tema-/periodeplaner og 3) Styrking av kulturelle og musiske opplevelser for alle barn og unge. Det er en klar sammenheng mellom helse og kultur, viser de siste årenes forskning. Når barn og unge opplever og får støtte til å uttrykke seg gjennom kunstneriske uttrykksformer, får de også en kanal for kommunikasjon og kontakt, gode mestringsopplevelser og en mulighet til å bryte barrierer i eget liv. Derfor er det viktig at andelen kulturopplevelser, kultur- og kunstnerisk utøvelse økes på alle arenaer der barn og unge lever livene sine. Det gjelder i lek og læring i barnehage, SFO og skole, men også i mer spesifikke ordninger. Den kulturelle skolesekken, den nasjonale satsingen som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag i skolehverdagen, er godt innarbeidet i Færder. Ordningen bør utvides til også å gjelde barnehage. Færder kommunale kulturskole krever i dag foreldrebetaling i de fleste av sine tilbud. Her trengs økonomiske støtteordninger. Alle barn og unge får mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og delta i dramaaktiviteter, scenekunst, visuell kunst, håndverk, musikk, film, litteratur og kulturarv.
Plan for matematisk kompetanse Plan for matematisk kompetanse er viktig for å kvalitetssikre helhet og sammenheng i utviklingen av matematisk kompetanse hos barn og unge i tråd med de mål som rammeplanen og læreplanen setter. Planen gjelder for alle aldersgrupper i barnehagen og alle trinn i grunnskolen. Gjennom plan for matematisk kompetanse sikres jevnere og høyere kvalitet og god progresjon på utviklingen av matematisk kompetanse gjennom hele læringsløpet for alle barn og unge.
Innføring av digitale enheter til alle barn og unge i skolealder Digitale enheter til alle barn og unge i skolen vil bidra til å utjevne digitale sosiale forskjeller og bidra til at det ikke utvikler seg et gap mellom barn og unge i Færder sin digitale kompetanse og tilsvarende kompetanse hos barn og unge ellers i vår region. Barn og unge vil ved hjelp av digitale enheter og mer målrettet opplæring, tilegne seg digitale ferdigheter og digital kompetanse som er ettertraktet og nødvendig i dagens samfunn. Hvordan det er mulig å sikre at innføring av digitale enheter i barns liv gjøres på en hensiktsmessig og helsefremmende måte, er omdiskutert. Det er derfor viktig at forskningsbasert profesjonsfaglig kompetanse tilføres alle ansatte og foreldre. Alle barn og unge i Færder har tilgang til digitale enheter og bruker sin digitale kompetanse til samhandling, innovasjon, kreativitet, berikelse og et optimalisert læringsutbytte.

 

12.5 Bærekraftig utvikling for den enkelte, for felleskapet og for kloden

Ståsted:

Vår tids største samfunnsutfordring er at ressurser ikke forvaltes bærekraftig og rettferdig. All forskning sier at vi må endre levesett for å kunne videreføre velferdsstaten og en klode som er bærekraftig for kommende generasjoner. Barn og unge i Færder er veldig opptatt av alle sider ved bærekraftutfordringene, både sosiale, økonomiske eller miljømessige forhold. Rammeplanene for barnehage og skolefritidsordning og læreplanverket for skole støtter opp under verdier, holdninger og handlinger som fremmer bærekraftig utvikling og livsførsel. Mye ligger godt til rette for å leve bærekraftig i Færder, men potensialet kan ikke hentes ut uten at barn og unge får økt sin kompetanse i hvordan de kan bidra til et mer bærekraftig samfunn. Kommunen har et eget klimaregnskap. Mange barnehager og skoler har startet opp med skolehager og samarbeid med lokale matprodusenter. Det er barnehager og skoler som har egne planer for bærekraft eller gjennomfører gode læringsprosesser med utgangspunkt i det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling og entreprenørskap. Verdifulle idéer og erfaringer som bygger nødvendig kompetanse i bærekraftig livsførsel, bør videreutvikles, samtidig som fokus på sosial bærekraft bør økes.  God helse og livskvalitet (mål 3), god utdanning (mål 4), likestilling mellom kjønnene (mål 5), mindre ulikhet (mål 10) og fred, rettferdighet og sterke institusjoner (mål 16) er bærekraftmål som er vektlagt særlig i denne planen.

Langsiktig målsetting:

Færder kommune er en foregangskommune i bærekraftig livsførsel og alle barn og unge har nødvendig kompetanse til å forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og bidrar til å håndtere de sosiale utfordringene og klima- og miljøutfordringene barn og unge møter nå og i voksenlivet.

Kjennetegn:

Helsefremmende miljøer som fremmer endret levesett for å kunne videreføre velferdsstaten og en klode som er bærekraftig for kommende generasjoner og i tråd med FNs bærekraftmål kjennetegnes ved at barn og unge:

  • får være aktive deltakere slik at bærekraftig utvikling forstås og de kan gjøre kompetente valg deretter 
  • kan delta i de fritidsaktiviteter de ønsker uavhengig av familiens økonomiske situasjon
  • opplever gode naturopplevelser 
  • opplever at de er likestilte, uansett kjønn, legning, etnisitet, religion, livssyn og funksjonsevne
  • får oppøvd kompetanse innenfor klima og miljø slik at man lærer å forvalte ressurser bærekraftig 
  • har mulighet til å tilegne seg kompetanse til å kunne være ansvarlige forbrukere 
  • får muligheten til å tilegne seg demokratisk tankesett og ferdigheter
  • oppmuntres til å reflektere og handle etisk og miljøbevisst 
  • får de samme mulighetene slik at sosial utjevning blir et av flere mål innenfor bærekraft

Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer og gjøre det lettere å leve bærekraftige liv

Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer og gjøre det lettere å leve bærekraftige liv
Tiltak som skal øke tilførsel av helsefremmende faktorer og gjøre det lettere å leve bærekraftige liv: Beskrivelse på hvorfor dette er viktig: Målsetting:
Tiltak i barnehage, skoler som øker barn og unges bevissthet om et bærekraftig samfunn: 1) Lære om dyrking av matgjennom å tilrettelegge for dette, 2) Lære om håndtering av avfall, gjenbruk og forbruker-bevissthet, 3) Lære om bruk av naturen ved å oppholde seg i naturen, 4) Tilrettelegge for entreprenørskap for bærekraftig utvikling. Dersom barn og unge får erfare matproduksjon enten i barnehage, SFO og skole, samt opplever å høste av det naturen byr på, vil de bedre forstå hvor maten vi spiser kommer fra. De vil også lære hvordan de kan berge seg selv og andre gjennom matproduksjon og matauk. Å sortere og gjenvinne avfall og andre restprodukter og å forbruke mindre varer, er viktig for å nå flere bærekraftmål. En tredjedel av produsert mat går bort i matsvinn, altså uten å bli spist. Mange deler av samfunnets samlede ressurser kan brukes lenger og avfall kan gjenbrukes. Dersom barn og unge utvikler naturglede vil det kunne bidra positivt til å ta vare på naturen, men det vil ikke være nok. Skal en bygge opp igjen det som allerede er ødelagt, må barn og unge lære å tenke nytt om naturforvaltning. Barn og unge lærer å ta vare på seg selv, hverandre og naturen som omgir oss.
Tiltak som bidrar til sosial bærekraft: 1) barn og unge med behov for ekstra støtte får dette – for å sikre at alle får like muligheter, 2) gjennomføre sosiogrammer systematisk for å sikre at alle barn og unge blir sett, 3) fordele ressurser etter sosioøkonomisk faktor, 4) Legger til rette for at mennesker som bor i lokalsamfunnet, kan påvirke forhold i nærmiljøet og ellers i kommunen, 5) Legger til rette for deltakelse og samarbeid. Et sosialt bærekraftig samfunn gir alle tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø. Barrierer for sosial mobilitet er brutt ned. For å kunne bidra til at alle barn og unge får de samme muligheter, vil det noen ganger være viktig å ha ulik innsats og ulikt fokus ettersom barn og unge har ulike forutsetninger og utgangspunkt. I teorien snakkes det om equity og equality. Equity-begrepet er vanskelig å oversette til norsk. Mens equality kan oversettes med likhet, innebærer equity en kvalifisering av likhetsbegrepet; like muligheter eller lik tilgang. Med dette kan det forstås at det å få lik mulighet eller lik tilgang vil medføre at noen barn trenger mer støtte og hjelp enn andre barn i perioder for å få reell lik mulighet. Fire mål er viktige i planlegging av sosialt bærekraftige lokalsamfunn: at innbyggerne har god tillit til samfunnet og hverandre, har tilgang til arbeid, utdanning og gode nærmiljø, at de føler at de hører til, og at de opplever trygghet. Forskjellighet oppleves som en berikelse. Muligheter for sosial mobilitet finnes for alle.
Tiltak som bidrar til fornybar energi og redusert klimaavtrykk: 1) øke andelen plusshus eller energipositive kommunale bygg og bruke løsningene til læring, 2) utfordre barn og unge på å forske i fornybare energiløsninger, 3) involvere barn og unge i kommunens klimaregnskap for å skape engasjement for klima- og miljøtiltak og hva vi kan gjøre for å få klimaavtrykket ned. Et plusshus, eller et energipositivt bygg, er konstruert slik at det i løpet av sin levetid produserer mer energi enn det som går med til å produsere materialer, bygge, drifte og til slutt rive huset. Skal man oppføre bygninger som er energipositive, som plusshus, må man ha fokus på dette helt fra planleggingsstadiet; byggets planløsning, fasader, vindusløsninger og elementer for innvinning av solenergi eller termisk energi er viktige valg. Disse planprosessene og valgene kan barn og unge lære mye av. Den totale mengden klimagasser eller karbondioksid (CO2) som slippes ut i atmosfæren som følge av ulike aktiviteter skal ned. Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Færder kommunes målsetting er den samme som den nasjonale, 50% reduksjon sett i forhold til 2009. I 2030 vil en 7.trinnselev være 20 år og bære et stort ansvar for å nå klimamålsettingene. Det er derfor viktig at dagens oppvekst ruster barn og unge særlig godt til å møte klima- og miljøutfordringene Alle barn og unge har innsikt i energieffektive og fornybare energiløsninger.

 

12.6 Arenaene der barn og unge lever livene sine

Ståsted og utfordring:

Et godt liv med god helse bygges der barn og unge lever livene sine. I Færder kommune ligger mye til rette for at alle barn og unge skal få den samme tilgangen til gode og utviklingsstøttende arenaer, men det er mer å gå på. Arenaene har ulikt innhold og ulik kvalitet. I Færder ligger det godt til rette for å jobbe med målrettet kompetanseutvikling på tvers av enheter. Et tettere og mer systematisk samarbeid med hjemmet og tettere samarbeid med fritidsarenaen for flere barn og unge fremmer muligheten for å øke tilførsel av helsefremmende faktorer.

Langsiktig målsetting:

Arenaene der barn og unge i Færder lever livene sine skal være helsefremmende, tilgjengelige for alle og fylt med gode vekstbetingelser og god støtte av laget rundt barn og unge.

Kjennetegn:

  • arenaene der barn og unge lever livene sine er fylt av helsefremmende faktorer
  • arenaene der barn og unge lever livene sine er fylt av gode vekstfaktorer som trygghet, tilknytning og tilhørighet, helhet, mening og sammenheng, mestringsopplevelser og anerkjennelse
  • barn og unge har mulighet til å medvirke i utformingen av de arenaene der de lever livene sine
  • arenaene der barn og unge lever livene sine er fylt av mennesker som utgjør et lag for og med barn og unge
  • alle barn og unge har tilgang til trygge og utviklingsstøttende arenaer
  • alle barn og unge har tilgang til de samme arenaene og de arenaene de ønsker å være på
  • den digitale arenaen er trygg og regulert

Tiltak som skal styrke arenaene der barn og unge lever livene sine:

Tiltak som skal styrke arenaene der barn og unge lever livene sine:
Tiltak som skal styrke arenaene der barn og unge lever livene sine: Beskrivelse av hvorfor dette er viktig: Målsetting:
Home start, et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker hjemmet til småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, noen timer i uken Det er gode, men travle hverdager med småbarn i hjemmet. Av og til er det bare de små forskjellene som gjør at vi mestrer hverdagen bedre. Ikke alle har nettverk rundt seg, og ensomhet er en situasjon som påvirker oss negativt. Home start er mennesker som møter mennesker. Frivillige aktører bidrar til at det gis støtte i hjemmet slik at familier får omsorg og støtte i livssituasjoner som oppleves utfordrende.
Etablere aktive lokalsamfunn, nærmiljøer der frivilligheten og det offentlige tar et utvidet og felles ansvar for å styrke tilhørigheten, fellesskapet og aktivitetsnivået blant innbyggerne Det norske samfunnet hviler på tre bein, det private, det offentlige og det frivillige. Kommunal innovasjon der disse tre aktørene innretter seg mot felles mål, kan utgjøre en kraft som Færder kommune kan utnytte enda bedre. Engasjement på tvers av barnehager, skoler, FAU, idrettslag og andre frivillige lag og foreninger som samlet gjør en innsats for lokalmiljøet styrker fellesskapsfølelsen og tilhørigheten. Innen Administrasjon, kultur og levekår og i Fritid Færder har kommunen noen slike ressursmobiliseringstiltak som denne planen ønsker å bygge videre på. Det private, det offentlige og frivilligheten innretter seg mot felles mål, løser samfunnsutfordringer og tar samfunnsansvar som ingen ville klart alene. Idrettslag og andre frivillige organisasjoner bidrar til å styrke tilhørighet, felleskap og tilby aktiviteter i nærmiljøene sammen med det offentlige og det private.
Etablere sterke oppvekstsentre Alle lokalsamfunn der barn vokser opp trenger minst ett sterkt oppvekstsenter for at barn og unge får mulighet til å realisere sine potensial og få støtte i sin utvikling. Oppvekstreformen og St.meld 6 “Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO” vektlegger at kompetansen og støtten må være tett på barn og unge for å virke godt. Alle barn og unge opplever å høre til i sterke og utviklende oppvekstarenaer.
Det gis mulighet for barnehageplass til barn født i desember det året de fyller 1 år Alle barn har rett til å få plass i barnehage etter søknad det året de fyller ett år så lenge de er født fra og med januar til og med november. Barn som fyller år innen utgangen av august, skal ha plass fra august. De barna som fyller år i en av de tre påfølgende månedene, skal ha barnehageplass innen utgangen av bursdagsmåneden. Barn som er født i desember har krav på barnehageplass først i august i det påfølgende året. Det betyr at desemberbarn ikke gis samme tilgang til barnehage som arena for lek, aktivitet og meningsfylte opplevelser som andre. Desemberbarn får også barnehageplass innen utgangen av bursdagsmåneden.
Fritidstilbud til alle: barn i 5.-7. trinn, åpen arena i ferier Tilgang på fritidsaktiviteter bidrar til inkludering og forebygger ensomhet og utenforskap, men i dag har ikke alle barn og unge tilgang til slike arenaer. Frafallet fra fritidsaktiviteter øker når levekostnader øker. At alle barn og unge, uansett bakgrunn, kan delta i fritidsaktiviteter og sosiale møteplasser er et mål som kan løses ved flere gratistilbud eller bedre betalingsordninger. Dette kan også bidra til utjevning av sosiale forskjeller. Sosiale møteplasser og minst en fritidsaktivitet er tilgjengelig for alle barn og unge som ønsker det.
Det etableres flere møteplasser for gravide og foreldre/ foresatte i svangerskapspermisjon eller som ikke har barnehageplass; åpen barnehage i kommunal regi De første årene i et barns liv danner grunnlaget for og preger barnets psykiske og fysiske helse og trivsel for HELE resten av livet. I løpet av de første leveårene utvikler hjernen seg raskere enn på noe annet tidspunkt i livet, og grunnlaget legges for nervebaner og områder i hjernen som påvirker læring, språkutvikling, følelsesmessig utvikling og atferd. Gjennom støttende relasjoner og en trygg oppvekst utvikler barna evnen til å regulere sine egne følelser, styre egen atferd og etablere positive relasjoner på egen hånd i fremtiden. Dette legger grunnlaget for god psykisk helse, som er sentralt for god trivsel og livskvalitet. Påkjenninger i løpet av de første årene, som mangel på nærhet, kjærlighet og et trygt forhold til foreldrene, omsorgssvikt, vold eller andre alvorlige trusler kan svekke grunnlaget for god psykisk helse permanent. Det er viktig å støtte foreldrene med gode møteplasser i den tidlige fasen i deres foreldreskap. Sosiale møteplasser er tilgjengelig for alle foreldre. Åpen barnehage i kommunal regi er plassert sentralt på øya, lett tilgjengelig for alle som ønsker det.
Prosjekt «lek» Det etableres et eget prosjekt som skal bidra til å styrke fokuset på LEK som en viktig helsefremmende faktor i barn og unges liv Barn og forskere er enige, lek er veldig viktig for mennesker. Lek er i tillegg til å være en utviklende arena i seg selv, en arena som får oss inn i en tilstand hvor tid og sted forsvinner. Det lekne mennesket opplever å ha lyst til å være til stede i øyeblikket, å ha lite fokus på seg selv, å improvisere, å ha en følelse av kontroll og mestring, å være påkoblet, å være en del av noe og å være glad. Lek stimulerer altså mange sider ved menneskers utvikling. Det språklige, sosiale, emosjonelle og motoriske livet vokser gjennom leken. Fri lek og tilrettelagt lek stimulerer til kreativitet, skapende virksomhet og gir opplevelser alene og sammen med andre. Lekens egenverdi bør oppleves gjennom hele livet. Gjennom aktiv bruk av LEK utvikles barn og unge sosialt, språklig, motorisk og emosjonelt. Barn og unge opplever lekens egenverdi.
Etablere en digital inngangsport til voksne som kan støtte barn og unge. Barn og unge lever flere timer av livet sitt på digitale flater hver dag. For dem er det vanlig å søke løsninger på utfordringer i det digitale rom. Ungdom oppgir at de ønsker løsninger som gjør det lettere å komme i kontakt med voksenstøtte. En bør derfor søke å finne en digital løsning som gir denne muligheten. Voksenstøtte oppleves bare et tastetrykk unna.

 

12.7 Aktører som kan øke de helsefremmende faktorene i barn og unges liv

Ståsted og utfordring:

Barn og unge i Færder kommune har store lag rundt seg. At barn og unge selv får medvirke og være aktive i eget liv, utgjør den aller viktigste kraften i barn og unges liv.   Andre aktørers tilnærming og forståelse for sine bidrag i barn og unges liv er også veldig viktig.

Aller viktigste aktører i laget rundt barn og unge er foreldre/ foresatte, men helsesykepleiere, pedagogisk personell, naboer, slekt og nettverk, frivillige og andre som jobber i fritidsaktiviteter er også viktige. I hvilken grad det store laget er mobilisert og bevisst sin rolle som støttestillas for barn og unge varierer. Å få laget til å bidra i hovedmodellen, sikre et godt jordsmonn og bidra til å øke tilførsel av helsefremmende faktorer på de fire innsatsområdene på de arenaene der barn og unge lever livene sine er av avgjørende betydning.

Kommunens oppveksttjenester er i kontinuerlige utviklingsprosesser for forbedring. Et eksempel på dette er innføringen av nye planverk i barnehager, SFO og skoler. Virksomhetenes innføring av planverkene og de ansattes kompetanse og forståelse for oppdraget avgjør i hvilken grad de utgjør en forskjell i barn og unges liv. Et annet eksempel er de endrede retningsvalgene for å sikre barneverns- eller oppvekstreformens intensjoner om tidlig innsats og rett hjelp til rett tid.

Utvikling av tjenestene må bli mer brukerrettet med fokus på medvirkning og tiltak som barn og unge selv ønsker, ikke bare tiltak som tjenestene mener er riktige. Oppveksttjenestene i Færder kommune har gjennom flere år arbeidet systematisk og målrettet. Helhetlig Plan for Oppvekst har mål om å øke innføringskvaliteten, samordningen av innsatsen, sikre enda bedre medvirkningsprosesser og både engasjement og kompetanse hos alle aktører.

Langsiktig målsetting:

Alle aktører som utgjør laget omkring barn og unge er kjent med hva som bygger barn og unge og bidrar gjennom medvirkningsprosesser og kontinuerlig kapasitetsbygging til å øke helsefremmende faktorer i barn og unges liv.

Kjennetegn:

  • forelde/ foresatte har like muligheter for å bidra i barn og unges liv
  • Foreldre/ foresatte og nettverk opplever individuell og gruppebasert støtte i rollen som de viktigste omsorgspersonene i barn og unges liv
  • Foreldre/ foresatte står støtt i rollen gjennom hele oppveksten til barna sine
  • Færder kommune benytter digitale løsninger for å gi foreldrestøtte
  • Foreldre/ foresatte får god støtte til å holde familien samlet og støtte når det oppstår brudd
  • Det store laget er mobilisert som støttestillas i barn og unges liv
  • Frivillighet og det offentlige er i partnerskap og innrettet seg mot felles mål
  • Forbedringsprosesser oppleves motiverende og mobiliserer kapasitet

Tiltak som skal styrke aktører som kan øke de helsefremmende faktorene i barn og unges liv og også styrke arenaene der barn og unge lever livene sine

Tiltak som skal styrke aktører som kan øke de helsefremmende faktorene i barn og unges liv og også styrke arenaene der barn og unge lever livene sine
Tiltak som skal styrke aktører som kan øke de helsefremmende faktorene i barn og unges liv og også styrke arenaene der barn og unge lever livene sine: Beskrivelse av hvorfor dette er viktig: Målsetting:
Prosjekt; “De 1000 første dagene i barns liv” tiltak som skal styrke barnets første leveår gjennom å styrke de voksne de små barna har rundt seg. Ny forskning har vist at barnets inntrykk og opplevelser de tre første leveårene er enda viktigere for hjernens utvikling enn man tidligere har trodd. Å fylle barnets første leveår med det som gir trygg tilknytning, mye kjærlighet og stimulerer til optimal utvikling på alle områder, er et voksenansvar som krever innsikt og kapasitet. Mye forebyggende arbeid og tidlig innsats har vært rettet mot barnets mor. Det ligger et potensialet for å ivareta barnets og familiens livskvalitet ved å gjøre en bedre jobb i å inkludere begge foreldrene i møtet med svangerskapsomsorgen, helsestasjonstjenesten og etter hvert barnehage og skole. Alle barn og unge opp til 3 års alder skal møte av voksne som bygger trygg tilknytning, gir mye kjærlighet og stimulerer til optimal utvikling. Begge foreldre/ foresatte skal få likeverdige muligheter til å være trygge, varme og tydelige voksne for sine barn gjennom hele foreldreskapet. Tidlig innsats tidlig i livet skal være synlig i planverk og prioriteringer i Færder kommune.
Etablere et Foreldreprogram: et program som varer gjennom hele barne og ungdomspreioden for systematisk å styrke foreldrerollen Foresatte er de viktigste å styrke for at de skal kunne bidra godt i barn og unges liv. Ved å mobilisere foresatte i alle barn og unges livsfaser vil foresatte bedre kunne rustes til å ta sunne livsvalg for seg selv og barna. Foresatte skal oppleve støtte tilpasset barnets alder gjennom hele foreldreskapet.
Mobilisering av frivillige for et utvidet samfunnsansvar gjennom å etablere samhandlingsmodeller. Kommunale tjenester kan ikke klare alle utfordringer alene. Det kan ikke frivilligheten heller. Å mobilisere økt kraft gjennom å etablere likeverdige partnerskap mellom kommunen og ulike frivillige aktører kan bidra til flere og bedre tjenestetilbud til barn, unge og familier. I tillegg vil opplevelsen av å bidra også berike de som deltar i det frivillige arbeidet. Frivilligheten og kommunen skal være i likeverdige partnerskap og skape varierte og gode tilbud til barn, unge og familier sammen. Tilbudene skal bidra til opplevelse av tilhørighet, fellesskap, glede og mestring. Ungdom skal få mulighet til å innta betydningsfulle roller i frivillig arbeid som de kjenner de mestrer.
Fokus på barnehagekvalitet gjennom tiltak for å sikre god og rett bemanning og ønsket kompetanse i barnehage: 1) Sikre at alle som jobber i barnehagene har god og rett kompetanse, 2) Økt andelen barnehagelærere og fagarbeidere, 3) Øke andelen med master og ansette flere med spisskompetanse innen fagområdene, 4) Sikre tilgang på helsefaglig kompetanse i barnehagen, 5) Sikre god nok bemanning i hele barnehagens åpningstid. Det finnes utfordringer i barnehagene knyttet til mangel på faglært personell, store gruppestørrelser, høyt stressnivå og mangel på tilstrekkelige ressurser og kompetanse. Det viktigste vi kan gjøre for å heve kvaliteten i barnehagene, er å sikre at barnehagene har ansatte med god og relevant kompetanse og som kan legge til rette for utviklingsstøttende miljøer. Selv om andelen barnehagelærere har økt de siste årene er de fortsatt i mindretall og omtrent en tredjedel av alle ansatte er uten utdanning. Med økt helsefaglig kompetanse vil barnehagens arbeid med et inkluderende miljø for alle bli ytterligere styrket. Færder kommune skal sikre at alle barn har et barnehagetilbud av høy kvalitet med utviklingsstøttende innhold. Alle ansatte skal oppleve gode, anerkjennende arbeidsmiljøer og at de har kapasitet til å utgjøre en forskjell i barns liv.
Bemanning og kompetanse i skole: 1) Inkluderingsveiledere i alle skoler, 2) Flere med spesialpedagogisk utdanning, 3) Etablering av sentralt læringsstøttende team, 4) Helsefaglig kompetanse i alle skoler. Komplekse utfordringsbilder i barn og unges liv krever tverrfaglig kompetanse. Skolens hovedmandat er danning og utdanning, men skal barn og unge komme i læringsmodus, kreves oftere enn før støtte som lærere ikke kan gi alene. Det er behov for å styrke laget omkring læreren. Færder kommune skal sikre at alle barn og unge har skoletilbud av jevn og høy kvalitet. Alle ansatte i skole skal oppleve gode og anerkjennende arbeidsmiljøer og at de har kapasitet til å utgjøre en forskjell i barn og unges liv.
Bemanning og kompetanse i SFO: 1) Minst en person med pedagogisk utdanning i alle SFOer, 2) Flere fagarbeidere og aktivitetsledere i SFO Skolefritidsordningen er ikke lenger bare et sted barn skal være mens foreldre/ foresatte er i arbeid. SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, og gi omsorg og tilsyn. Det krever kompetanse. Færder kommunes skolefritidsordninger skal være læringsstøttende og fellesskapsbyggende arenaer for flest mulig barn. De ansatte på SFO skal oppleve å være del av gode, anerkjennende arbeidsmiljøer og at de har kapasitet til å gi utviklingsstøtte og bidra til en god og fellesskapsbyggende arena for barn.
FærderHuset etableres, avdeling for barn, unge og familier: aktører som kan gi lavterskel, rett hjelp til rett tid, tett samarbeid mellom FærderHuset og øvrige tjenester i oppvekst, etablere samarbeid med kommunens frivillighetssatsing, aktuelle møteplass for innbyggerne Oppvekstreformen legger vekt på at barn og unge og deres familier skal få rett hjelp til rett tid når de trenger det. Tidlig innsats som mobiliserer iboende ressurser har vært utfordrende å få til. Som svar på denne utfordringer oppretter Færder kommune FærderHuset, avdeling barn, unge og familier, er et lavterskeltilbud. Lavterskel betyr lett tilgjengelige og gratis tilbud. Et møtested, tilgjengelige ansatte, rett hjelp til rett tid. I tillegg vil det være ulike temakvelder, kurs og lignende i regi av FærderHuset. Alt ettersom hva innbyggerne har behov for. FærderHuset skal sammen med planens helsefremmende innsats bidra til å realisere Oppvekstreformen. FærderHuset skal oppleves som et lavterskeltilbud til barn, unge og familier med tilbud som er i tråd med det innbyggerne har behov for.

 

12.8 Systemforutsetninger for at verdiene, kunnskapsgrunnlaget og tiltakene i helhetlig plan skal føre til økt tilførsel av helsefremmende faktorer i barn og unges liv

Ståsted og utfordring:

Det ligger et potensiale i å bedre det tverrfaglige samarbeidet, herunder å styrke båndene mellom barnehagen og helsestasjonstjenesten, som begge spiller en viktig rolle i å ivareta velferden for de minste barna. Tjenestene har mandater som styrer de ulike innsatsene og flere av tjenestene har oppgaver som til tider kan være overlappende med andre tjenester. Å få innsatsene til å fungere som samhandlende, forsterkende og utfyllende til det beste for barn, unge og familier, krever en kultur som bærer preg av fellesskapsfølelse. Dette kan være utfordrende i en hverdag der oppgavene er mange og komplekse.

Det ligger også et potensiale i å styrke det tverrfaglige laget, på tvers av tjenester generelt og å flytte innsatsen tettere på barn og unge. Barnevernreformen som også omtales som oppvekstreformen, samt St. meld 6, Tettere på, vektlegger nettopp dette. Å ta i bruk samskaping og innovasjon i utviklingene av tjenestene er  viktig, men krever økt kompetanse, ferdigheter og mye øving på å drive prosessarbeid. Å involvere innbyggerne i disse prosessene kan blir sett på som risikofylt og blir ofte møtt med at kommunen ikke har kapasitet, hverken økonomisk eller bemanningsmessig, til å imøtekomme innbyggernes ønsker og behov.

Kommunens tjenester er tradisjonelt sett på som et hierarkisk system der leder setter agendaen og forventningen til leder er å beslutte både smått og stort.  Å bevege organisasjonen mer mot teamfølelse og nettverksarbeid utfordrer den tradisjonelle forståelsen for hvordan tjenester og kommunen som helhet drives, noe som er mer i tråd med kommune 3.0.

Langsiktig målsetting:

Det skal være systemforutsetninger på plass som gjør at alle nivåene i helhetlig plan for oppvekst fungerer optimalt og gir barn og unge mulighet til å nå sine fulle potensial innefor rammen av fellesskapet. oppvekst bidrar til å legge forholdene til rette for at tilførsel av helsefremmende faktorer øker og bidrar til gode liv for barn og unge gjennom samskaping, samhandling og innovasjon.

Kjennetegn:

  • De tverrsektorielle / tverrfaglige samhandlingene er til beste for barn, unge og deres familier
  • Tidlig innsats i barnets tidlige liv har prioritet
  • Alle virksomheter har gode systemer for kontinuerlig læring med refleksjon over praksis
  • Alle ledere er tett på barns og unges leke- og læringsmiljø og har høy kompetanse i å lede barns og unges og sine ansattes læring
  • Kommunen har et velutviklet system for å følge med på, identifisere og sikre god progresjon for alle barns og unges utvikling og læring. Kommunen har også system for å handle raskt ved forhøyede risikofaktorer.
  • Den spesialpedagogiske tiltakskjeden er på plass i alle barnehager og skoler
  • Tjenestene bruker samskaping og innovasjon aktivt i utviklingen av sine tjenester, der involvering av innbyggerne er sentralt.
  • Prosessarbeid er en naturlig og foretrukken arbeidsform i alle tjenester
  • Alle oppvekstsentre har samhandlingsmodeller for frivillighet og det offentlige
  • Det rekrutteres til frivilligheten gjennom å sette barn og unge i stand til å gjøre frivillig innsats

Tiltak som skal øke de systemiske forutsetningene for lykkes med oppvekstoppdraget

Tiltak som skal øke de systemiske forutsetningene for lykkes med oppvekstoppdraget
Tiltak som skal øke de systemiske forutsetningene for lykkes med oppvekstoppdraget: Beskrivelse av hvorfor dette er viktig: Målsetting:
Kvalitetssystem i alle virksomheter etableres: 1) alle virksomheter har kvalitetsplaner og årsmeldinger som svarer opp sentrale og lokale føringer, 2) kvalitetssamtaler i alle virksomheter, 3) systemisk innsats og forståelse, medvirkning, samhandling og innovasjon Hva som er god kvalitet i møte med barn og unge og deres oppvekstbetingelser, må defineres med utgangspunkt i forskning og erfaring. Deretter trengs gode kvalitetssystemer i og på tvers av tjenester. For å sikre gjennomføring av nasjonale og lokale føringer, er det viktig at kvalitetssystemene gir innsikt for kontinuerlig forbedring. En tydelig utfordring er hvordan vi kan mobilisere et felles engasjement som virker helt inn i møtet mellom barn og unge og voksne, og som er preget av systemisk innsats og forståelse, samhandling og innovasjon. Det er behov for å øke den strategiske kraften i alle organisasjoner for å påvirke kjerneproduksjonen i tråd med det som vektlegges i Helhetlig plan for oppvekst. Alle virksomheter har gode beskrivelser av kvalitet, kan følge med på hvordan egen utvikling svarer opp kvalitetsbeskrivelsene og kan legge kvalitetsbeskrivelsene til grunn for kontinuerlig forbedringsarbeid. Færder kommune skal være en kommune preget av systemisk innsats og forståelse, medvirkning, samhandling og innovasjon.
Planens verdier, kunnskapsgrunnlag og tiltak integreres i tjenestenes utviklingsplaner: 1) Tiltaksområdene prioriteres år for år i planens virkeperiode slik at innsatsen settes inn samtidig, 2) Lage prioriteringsplaner med maler Planens kunnskaps -og verdigrunnlag må vektlegges gjennom hele perioden for å få effekt, men alle tiltak kan ikke gjennomføres samtidig. De må prioriteres periode for periode i prosjekter og prosesser. Kommunens overordnede årlige prioriteringer og tjenestenes årlige utviklingsplaner må dimensjoneres slik at de sikrer samordnet innsats og kraft. Planens verdigrunnlag skal være godt kjent og ligge til grunn for alle møter med barn og unge og deres familier i alle tjenester. Tiltak skal være beskrevet og dimensjonert hensiktsmessig i tjenestenes handlingsplaner.
Tiltak som bidrar til å styrke ledelse i alle nivåer: 1) Styrket fokus på ledelse av barn og unges læring, 2) Organisere og tydeliggjøre roller i barnehage slik at veiledning i større grad skjer i praksis, 3) Organisere skole og SFO slik at ledelsen kommer tettere på og i større grad følge opp barn og unge og de ansattes læring, blant annet skal inspektører bli avdelingsledere med personalansvar, 4) Læringssystemer i alle virksomheter der systemisk og praksisnær endring står i fokus og prosesslederkompetanse er en forutsetning for å lykkes Å lede barn og unges utvikling og læring handler om mer enn å planlegge og gjennomføre opplegg med utgangspunkt i ramme- og læreplaner. Det trengs lederferdigheter for å skape trygge, forutsigbare rammer som muliggjør god utvikling og læring. Å lede i virksomhetene er både å utvikle ny kompetanse og styrke kvaliteten i eksisterende organisasjon. Å lage anerkjennende, helsefremmende og lærende fellesskap for alle er utfordrende, men veldig viktig. Ledelse handler både om å se den enkelte ansatte sitt potensiale, samt hele profesjonsfelleskapet som en enhet. Å lede handler også om å sikre at egen enhet ser seg selv som en del av et felles lag rundt barn og unge, og på en sånn måte at skillelinjene mellom virksomhetene blir uskarpe. Samtidig har ledelse ansvar for at lover og forskrifter følges. Alle voksne i barnehager og skoler skal ha ferdigheter som setter dem i stand til å lede barn og unges utvikling og læring på sånn måte at oppvekst-/ læringsmiljøet er trygt og lærende Alle ledere skal bidra til kontinuerlig kompetanseutviklingsprosesser (livslang læring) der ansatte medvirker og utvikler seg gjennom hele profesjonsstigen. Ledere skal kunne bidra til systemisk og praksisnær utvikling som speiler tiden vi er i og fremtiden vi møter, og være tett på de menneskene de leder.
Kontinuerlig kompetanseutvikling: 1) Kompetanseplan i alle virksomheter; etter- og videreutdanningsbehov kartlegges og søkes dekket, 2) Lederprogram, 3) Universitetskommunesamarbeid, 4) Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, 5) Kompetansepakker for HPO, 6) Kompetanseordningene samkjøres, 7) Oppfølgingsprogram for nyutdannede og 8) Assistent- og fagarbeiderskole for barnehage og SFO Kompetanseutvikling innebærer formelle utdanninger, men også uformell, kontinuerlig kompetanseheving. Kontinuerlig kompetanseutvikling gjennom hele profesjonsløpet vil bidra til å motivere ansatte og kan mobilisere ansattes kompetanse. En plan som legger viktige prinsipper for felles satsing vil være forsterkende ved at alle tjenester inn mot barn og unge har felles utviklingsområder. Skal fokus på kompetanseheving økes, kan det være hensiktsmessig også å ta i bruk kreative løsninger. Å bruke digitale løsninger og mer skapskapende læring, kan kan skape ekstra engasjement og motivasjon hos ansatte. Oppvekst skal ha en plan for kompetanseutvikling som bygger på felles satsinger i arbeidet med barn og unge. Alle ansatte skal oppleve å være lærende gjennom hele profesjonsløpet sitt. Alle nyansatte skal følges opp slik at flest mulig forblir i yrket sitt. Også ansatte uten utdanning skal tilegne seg grunnleggende kompetanse om barns utvikling, læring og behov. Alle virksomheter skal i stor grad drive kollektiv kompetanseutvikling.
Større utviklingsarbeider rigges som prosjekter med tilhørende prosesser i implementeringsfasen: 1) øke prosjekt- og prosesslederkompetanse, 2) lage handlingsplaner for implementering av helhetlig plan for oppvekst For å lykkes med implementering av nye strategier eller tiltak blir kompetansen i det å drive prosessarbeid og implementeringsarbeid viktig. Å ha en god plan for dette vil være en viktig faktor for å lykkes. Oppvekst bruker, og skal fortsette å bruke, prosjektrigg som metode for å sikre plan og fremdrift, noe som vil være riktig også i videre utviklingsarbeid. Prosjektrigg og plan for utviklingsarbeid skal bidra til fremdrift og god kvalitet på implementering av nye tiltak.
Tverrfaglig samhandling med i fokus for å sikre helhet og sammenheng i overganger: satsingen på gode overganger mellom barnehage og skole utvides til også å gjelde andre overganger i barn og unges liv; mellom tjenester, innad i tjenestene, mellom tjenester og andre aktører Overganger er ofte definert som en utfordring der vesentlige forhold knyttet til barn og unge kan «glippe» og der barn og unge er ekstra sårbare. Godt overgangsarbeid er en forutsetning for å forhindre at strev og brudd oppstår. Overganger skjer i mange ledd i barn og unges liv. Gode systemer som rommer overganger mellom tjenester, internt i tjenesten og mellom tjenester og sentrale aktører i barn og unges liv er sentrale områder. Sentrale overganger i barn og unges liv skal kvalitetssikres gjennom rutinebeskrivelser som brukes og er godt kjent av alle ansatte og andre aktuelle aktører.