4.1 Helsefremmende arbeid

Et helsefremmende samfunn har en bred og meningsfylt verdiforankring. Et helsefremmende samfunn bygger på grunnleggende verdier som er viktig for alle menneskers vekst og utvikling. Helhetlig Plan for Oppvekst har som mål å øke tilførsel av faktorer på de arenaene der barn og unge lever livene sine. Faktorer som fremmer god fysisk, psykisk og sosial helse og som gir barn og unge økt mestring og velvære. I stedet for å reparere sviktende helse, har Helhetlig Plan for Oppvekst som mål å bygge et samfunn som gjør at befolkningens kan leve gode liv. Det betyr at uavhengig av eventuelle fysiske eller andre utfordringer kan tilstrekkelig tilførsel av helsefremmende faktorer- som for eksempel sosial støtte, tilhørighet og kjærlighet, i større grad opplever god helse og et rikt liv. Sentrale begreper i helsefremmende arbeid er EMPOWERMENT og SALUTOGENESE . Disse begrepene forklares nærmere i avsnittene under.

4.2 Empowerment

Empowerment er et begrep som vanskelig lar seg oversette direkte til norsk, men som betegnes som et overordnet prinsipp for helsefremmende arbeid. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer empowerment som «en prosess som setter folk i stand til økt kontroll over faktorer som påvirker deres helse». Denne utbredte definisjonen viser til prosesser både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Empowerment kan derfor forklares som en prosess der den enkelte i større grad oppnår kontroll over beslutninger og handlinger som påvirker eget liv. I praktisk helsefremmende arbeid fordrer det prosesser som fremmer bruker- og befolkningsmedvirkning og selvforsterkende sosiale prosesser. 

I alle treffpunkter mellom barn og voksne ligger det som fundament at barn og unge får opplevelsen av å kunne påvirke faktorer som berører dem. Når barn og unge erfarer at deres meninger, ideer, forslag og utforskertrang blir tatt på alvor, på de arenaene de lever livene sine, vil de i økende grad bli selvstendige og ansvarlige barn, unge og voksne.

Nyfødte spebarn kan ikke ta kontroll over eget liv, men gjensidig samspill mellom foresatte og barn starter allerede da.  Det langsiktige målet for alle er å bli mest mulige selvstendige slik at man gradvis kan ta mer og mer ansvar for seg selv, andre og kloden. Det innebærer at voksne på de forskjellige arenaene må finne den riktige balansen mellom å være trygge og tydelige voksne, samtidig som barn og unge suksessivt får trening i å ta stadig større ansvar avhengig av alder og andre individuelle faktorer. Alle mennesker vil oppleve både medgang og motgang. Det betyr at voksne jakter på og påpeker styrker, men rydder ikke av veien alle utfordringer. Empowerment-prosesser er med andre ord ikke en «stryke-med håret»-strategi. Alle har behov for trygge rammer og tydelighet. Et eksempel er at vi voksne befinner oss stadig i situasjoner hvor vi er autonome og selvstendige, men føler oss trygge når vi må øve på sikkerhetsrutiner i fly. Vi er også trygge når vi vet at det er trente piloter som fører flyet. På samme måte må vi tenke på samspillet mellom voksne, barn og unge. Derfor må voksne fremstå som trygge i sin grensesetting.

4.3 Salutogenese – læren om det friske og god helse

Salutogenese forklares ofte som læren om det friske og Aaron Antonovsky lanserte dette begrepet. Han argumenterte for at salutogene prosesser er forskjellig fra, men også komplementære til prosesser som utløser sykdom i kroppen. Antonovsky utviklet sin teori om «opplevelse av sammenheng» (OAS eller SOC på engelsk). Etter nærmere undersøkelser identifiserte han de tre faktorene forståelig, håndterbar og meningsfull som viktige. Med forståelig menes hvorvidt man er i stand til å oppfatte ytre eller indre stimuli som kognitivt forståelig, sammenhengende og tydelig, og ikke kaos og støy. Det er ikke dermed sagt at informasjonen alltid er positiv, men likevel begripelig. Med håndterbar menes at personens ressurser bør stå i samsvar med de krav som stilles, hvilket er viktig for ikke å føle seg som et offer, overveldet eller oppfatte verden som urettferdig. Den siste faktoren i OAS-teorien er meningsfullhet. Antonovsky identifiserte at de som klarte seg godt hadde fokus på områder i deres liv som de var følelsesmessig engasjerte i og fant dypere mening i.

Sentralt i salutogenese er å identifisere generelle motstandsressurser eller å identifisere friskfaktorer, samt de iboende ressursene i hvert individ og som øker evnen til å oppfatte livet som forståelig, helhetlig og meningsfylt. Økt kompetanse om helsefremmende arbeid og betydningen av at barn og unge opplever empowerent og tilværelsen sin forståelig, helhetlig og meningsfull, gir med andre ord en tydelig retning for voksne som skal legge til rette for vekst og utvikling på de arenaene barn og unge lever livene sine.