3.1 FN`s barnekonvensjon

FN`s Barnekonvensjon regnes ofte som barnas grunnlov. Den er en internasjonal avtale som har til hensikt å sikre barns rettigheter. Barnekonvensjonen er delt inn i fire hovedområder av rettigheter;

• Alle barn har rett på de samme godene.
• Barnets beste skal alltid tas hensyn til.
• Barn har rett til et godt liv der de kan utvikle seg.
• Barn har rett til å si sin mening og kreve å bli hørt og respektert.

Barnekonvensjonens artikkel 3 sier; «Voksne skal gjøre det som er best for barn».

Når voksne skal bestemme noe som har med barn og unge å gjøre, så skal de tenke på hva som er best for barn og unge. Dette innebærer at barnet må stå i sentrum og alltid være førende i alt arbeid som gjøres.

I Helhetlig Plan for Oppvekst legger Færder kommune artikkel 3 til grunn og planen er skrevet med tydeliggjort ambisjon om å innfri barnekonvensjonen.

3.2 FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens, Norges og Færders felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Helhetlig Plan for Oppvekst skal være oppvekstsektorens bidrag for å nå FNs bærekraftmål.

Helhetlig Plan for Oppvekst skal tydeliggjøre bidraget i barn og unges oppvekst og øke tilførsel av prioriterte helsefremmende faktorer. Dette for å sikre at kommunen bidrar til å bygge kompetanse som hjelper oss å skape både en sosial- og miljømessig bærekraftig fremtid, med så effektive og hensiktsmessige samfunnsstrukturer som mulig. Med samfunnsstrukturer menes måten samfunnet er bygget opp på, hvordan arenaene der barn og unge lever livene sine er innrettet og hvordan menneskene som utgjør laget rundt barnet er organisert. 

3.3 Medvirkende barn og unge i sentrum

Helhetlig Plan for Oppvekst i Færder kommune setter barn og unge og deres behov for optimale oppvekstbetingelser i sentrum. Gjennom alle prosessene som er gjennomført for å skape planen sammen har det store spørsmålet vært; Hva vil barn og unge trenge for å få en god barndom og de beste forutsetninger for å realisere sitt fulle potensial gjennom oppveksten og i sitt framtidige voksenliv?

Å sette barnet i sentrum er vektlagt spesielt for å øke barn og unges muligheter til selv å få øye på egne ressurser og iboende kraft til å gjøre kloke veivalg i eget liv. Barn og unges støttestillas formes av alle voksne og andre barn og unge i nettverket. Deres rolle er å støtte barnet på en sånn måte at det unge mennesket selv oppdager og finner fram til egne ressurser. Ofte omtales disse personene som «laget rundt» eller «laget til barnet». På engelsk brukes uttrykket; It takes a village to raise a child. Lagets oppgave er å bidra til å mobilisere handle- og værekraft slik at barnet tar tak i egne muligheter og opparbeider seg evnen til å ta ansvar for livet sitt selv. Dette skjer best dersom laget omkring holder fokus på barnets behov nå og i framtiden, samt vektlegger barnets rett til  medvirkning.

Helhetlig Plan for Oppvekst har dermed som mål å redefinere oppdraget oppveksttjenestene og andre har i barn og unges oppvekst. Hensikten med planen er å tydeliggjøre felles forpliktelser og bidra til å øke kvalitet og ambisjonsnivå med barnet i sentrum for arbeidet.

3.4 Helsefremmende fokus

Helhetlig Plan for Oppvekst bygger på en grunnleggende antakelse om at mennesket under rimelige betingelser vil utvikle evner og ferdigheter som vil sikre overlevelse og et best mulig liv for både individet og fellesskapet. En forutsetning for dette er en opplevelse av tilstrekkelig kontroll over de faktorene som bestemmer vilkårene for en positiv utvikling.

Det er en høy samfunnskostnad forbundet med behandling og reparerende tiltak når mennesker strever eller har blitt syke. Samfunnsforskeren og økonomen Geoffrey Rose at det offentlige kan spare masse penger gjennom universelle tilnærminger til sin tjenesteproduksjon. Gjennom å forsterke universelle faktorer som fremmer helse for alle, nås alle, også de som har strev i livet sitt. Fundamentet i Helhetlig Plan for Oppvekst er derfor i tråd med fagfeltet «Health promotion» som fikk betydelig gjennombrudd da den første internasjonale konferansen om helsefremmende arbeid ble arrangert av Verdens helseorganisasjon (WHO) i Ottawa i Canada i 1986. Der ble avtalen Ottawa-charteret utarbeidet og godkjent. Ottawacharteret slår fast at god helse er en hovedressurs for utvikling både sosialt, økonomisk og personlig, samt viktig for livskvaliteten vår. Med det menes at helse skapes og leves av folk i hverdagslivets settinger, og er en ressurs i hverdagslivet. Bruken av begrepet ressurs framfor ordet tilstand medfører at helse blir et middel for å nå andre mål, i motsetning til at helse som tilstand er målet i seg selv. Det betyr at helse er en aktiv prosess som vedvarer over tid, og som innebærer mye mer enn å ha en sunn livsstil. Det er denne forståelsen av begrepet helse som danner fundamentet i planen.

Planens intensjon er også å forene dannings-/utdannings- og helsemandatet som er gitt til oppveksttjenestene i sum. I mange år har det vært vanskelig å finne en felles vei for det å danne og utdanne barn og unge og det å sikre god helse. Gjennom å dreie innsatsen fra det reparerende og forebyggende til det byggende og helsefremmende, er planens idé å forene de to oppdragene.

3.5 Sammenheng mellom Helhetlig Plan for Oppvekst og Helhetlig Plan for Helse

I Færder kommune ligger mange forhold til rette for å leve bærekraftige liv. Mulighetene for å utvikle akkurat sine egne styrker i sosiale fellesskap og kjenne på verdien av å produsere og bety noe for andre, må beskrives som store. Kommunen har høye ambisjoner på barn og unges vegne. Det å skape en unik oppvekst vil ha betydning for befolkningens evne til å leve rike liv hele livet. I en tid der befolkningen har økende levealder er det særlig viktig. Færder kommune ser derfor Helhetlig Plan for Oppvekst og Helhetlig Plan for Helse i sammenheng. Helhetlig Plan for Oppvekst og Helhetlig Plan for Helse vil derfor bygge på samme mål og retningsvalg der befolkningen skal leve gode liv hele livet. Selv om Helhetlig Plan for Oppvekst er utarbeidet av oppvekstsektoren, angår den all kommunal tjenesteproduksjon. Forhold som vil øke tilførsel av helsefremmende faktorer i barn og unges liv, angår alle virksomheter.