11.1 Tidlig innsats

Tidlig innsats er en viktig forutsetning for å sikre barn og unge en god oppvekst.

Tidlig innsats kan bety to ting; Tidlig innsats er viktig i barnets tidlige liv og tidlig innsats må settes inn raskt når barn og unge opplever strev, uansett alder.

I de første årene i et barns liv dannes grunnlaget for barnets psykiske og fysiske helse og trivsel. Denne tidlige fasen påvirker barnet resten av livet, og mulighetene for å bidra med gode vekstbetingelser gjennom å ha et kvalitativt godt arbeid i denne fasen av barnets liv vil gi positive effekter. Gjennom støttende relasjoner og en trygg oppvekst utvikler barna evnen til å regulere sine egne følelser, styre egen atferd og etablere positive relasjoner på egen hånd i fremtiden. Dette legger grunnlaget for god psykisk helse, som er sentralt for god trivsel og livskvalitet.

Innsats i barnets tidlige liv lønner seg, sier samfunnsforskere. Universell innsats i spebarns- og førskolealder gir de beste utviklingsmuligheter for flest, også for de som er i risiko for å utvikle strev. Tidlig innsats i barnets tidlige liv reduserer derved den prosentvise andelen barn som har forhøyet risiko for ikke å utvikle seg optimalt.

Det viser seg at rask intervensjon når barn og unges utvikling eller læringsprogresjon ikke er som forventet, gir best effekt. Det er enklere og krever mindre innsats dersom risikofaktorene eller strevet oppdages og kompenseres for før det har vokst seg for stort og derved blitt mye vanskeligere å reparere.

11.2 Samskaping, medvirkning og innovasjon

At utvikling søkes gjennom samskaping, medvirkning og innovasjon er en viktig forutsetning og et kjennetegn på en framtidsrettet kommune. Slik kommuneutvikling omtales gjerne som kommune 3.0 og defineres som en metode hvor ansatte, politikere, innbyggere, frivillighet og næringsliv sammen finner ut hvordan et behov eller en utfordring skal løses. I kommune 3.0 er fokus mestring og ansvarliggjøring av egne innbyggere i alle livets faser. Slike utviklingsprosesser eller mobiliseringsprosesser hjelper alle til selv å få øye på løsningen. I tillegg kjenner du deg sterkt forpliktet til selv å bidra både for å bygge et godt liv for deg selv og for medmennesker.  

11.3 Kontinuerlig kompetanseutvikling

Å lære hele livet er svært viktig for å kjenne på utvikling i jobben og for å tilpasse seg endrede kompetansebehov. I det vi forlater yrkesutdanning er vi kvalifiserte for arbeidet, men da starter profesjonaliseringen.

Kontinuerlig kompetanseheving søkes gjennom lærende felleskap eller lærende nettverk, også på tvers av fagprofesjoner og gjennom arbeidsplassbasert kompetanseutvikling

Å gi alle ansatte muligheter for kontinuerlig kompetanseutvikling er en viktig forutsetning for optimal utvikling av oppvekst i Færder kommune. Alle virksomheter skal kontinuerlig søke forbedring gjennom å definere og øve på beste praksis og gjennom reflekterende fellesskap, se veien til neste praksis. Å lykkes med et system for kontinuerlig læring vil ikke Færder kommune klare alene. Særlig fokus på høy kvalitet i utdanning og profesjonalisering må skje i nært samarbeid med universitets- og høyskolemiljøene. Universitetskommunesamarbeidet med Universitetet i SørØst-Norge er viktig for Færder kommune.

11.4 Ledelse

Å øve på å lede seg selv og andre er en viktig framtidskompetanse.

I møte med barn og unge tar voksne mange lederbeslutninger hver dag. Å lede små og store grupper barn slik at leke- og læringsmiljøet blir både trygt og utviklende for alle, krever avanserte lederferdigheter.

I alle virksomheter har oppvekst formelle ledere som skal sikre gode og utviklende arbeidsmiljøer for de ansatte. Ledere som deltar aktivt sammen med sine ansatte skaper de mest utviklende arbeidsmiljøene. Ledere som er sammen med pedagoger, assistenter og andre ansatte i virksomhetens læreprosesser, har størst innflytelse på kvaliteten i barn og unges læringsutbytte. Kapasitet for endring bygges når ledere er tett på kjerneoppdragene i virksomhetene. Et svært viktig ledergrep er å bidra til anerkjennende og helsefremmende arbeidskulturer der leder hjelper medarbeidere til kloke valg i egen praksis gjennom coachende væremåte og bidrar til kontinuerlig refleksjon og forbedring. I helsefremmende arbeid er forutsigbare strukturer, systemer og prosesser som fremmer medvirkning også en forutsetning for å lykkes i endringsarbeidet.  Det er derfor viktig at ledere har rammer som gir mulighet for å være tett på medarbeidere og har sitt hovedfokus der barn og unge lever livet sitt.  

Ledere i alle virksomheter i oppvekst er i et kompetanseutviklingsløp som skal sikre at utvikling skjer gjennom medvirknings- og samskapingsprosesser i sine enheter.

Prosessledelseskompetanse gir økt kraft til å realiser de endringsprosessene og tiltak som fellesskapet har valgt ut. Å etablere arenaer som bidrar til felles innsats og gode prosesser i og på tvers av tjenester i kommunen og sammen med barn, unge, foresatte og frivillighet, er derfor avgjørende for kvaliteten på barn og unges hverdag..

Alle ledere i oppveksttjenestene har i oppdrag å utarbeide og målrette sin innsats gjennom årlige utviklings-/handlingsplaner med strategier og prosesser som involverer medarbeidere, samt barn og unge (m. fl). Det overordnede ansvaret for implementeringen av nasjonale rammeverk og Helhetlig Plan for Oppvekst ligger hos ledere. Hos dem ligger også ansvaret for implementering av Helhetlig Plan for Oppvekst, men lederne etablerer og reetablerer felles ansvar og eierskap i kontinuerlige prosesser med alle andre.

11.5 Nettverk og team

Foresatte og alle medarbeidere og ledere i oppvekst har et felles ansvar for at alle barn og unge har de oppvekstsvilkår de fortjener. Helhetlig Plan for Oppvekst skal bidra til at innsatsen kanaliseres i felles «voksen-løft» der barn og unge er en selvsagt medeier.

Bruk av nettverk og team mer systematisk enn tidligere kan bidra til opplevelse av en mer brukervennlig organisasjon fordi flere opplever helhet og mening gjennom medvirkning.  En dreining fra en mer hierarkisk og byråkratisk organisering til selvstyrte team er krevende, men kan gi positive resultater. Oppveksttjenestene gjennomfører omorganiseringer som skal bidra til sterkere lag eller team der utfordringer løses i gjennom samhandling, gjerne på tvers av fagprofesjoner. Å få en organisasjon til å opptre fleksibelt, kunne tilpasse seg forholdene, ha god informasjonsflyt til alle medarbeidere og god samhandling mellom faggrupper som også ser verdien i hverandres kompetanse, er sentrale faktorer som bidrar positivt i denne organisasjonsendringen.  

11.6 Lærende fellesskap

Betydningen av lærende felleskap på arbeidsplassen omtales i både rammeplan for barnehage og SFO, samt i overordnet del i LK20. At ansatte får være del av lærende nettverk eller profesjonsfaglige fellesskap der ansatte, ledere og eventuelt også barn og unge reflekterer over felles mål og verdier og vurderer og videreutvikler sin praksis, er veldig betydningsfullt for motivasjon for innsats og videre lærelyst.

Organiseringer der ulike fagperspektiver beriker hverandre for å komme til ny innsikt, vektlegges som særlig viktig i framtiden fordi utfordringene vi står overfor er så komplekse at en fagprofesjon ikke vil være i stand til å løse utfordringene alene. Å arbeide sammen og lære sammen vil øke kapasitet for både endring og læring.

11.7 Aktive lokalsamfunn

Aktive lokalsamfunn brukes flere steder i landet som en betegnelse på et nærmiljø der frivilligheten har tatt et utvidet ansvar for å styrke tilhørigheten, fellesskapet og aktivitetsnivået blant innbyggerne. Færder kommune har et stort potensial for å øke engasjement og innsats for barn og unges oppvekst gjennom samhandlingsmodeller mellom det private, det offentlige og det frivillige. Gjennom å innrette seg mot felles mål i likeverdige partnerskap, kan det forløses en kraft som en ikke ville klart å forløse uten.  

11.8 Følge med på for å forbedre og lære

En helsefremmende arbeids- og læringskultur bidrar til at ansatte får øye på sin egen vekst og utvikling. For å kunne gi barn og unge og ansatte gode og nyttige tilbakemeldinger underveis, slik at de vet hvor de er i læringsprosessen, må en ha systemer for å systematisere informasjon om læring. Det er viktig å følge med for å kunne veilede, forbedre og lære mer. Det finnes mange kilder til informasjon om læring som kan gi oversikt og hjelp til å tilpasse utviklings- og læringsløpet, men bruk av små og store data krever analysekompetanse og handlingskompetanse

11.9 Bedre tverrfaglig innsats, BTI

Kommunen har gjennom flere år hatt en satsing på implementering av en felles arbeidsmodell som skal sikre aktiv deltagelse fra barnet, ungdommen og foresatte, tidlig og tverrfaglig innsats. Modellen bidrar til en systematikk som er vesentlig for å kommer tidlig i posisjon med aktuelle tiltak, evaluering av tiltak og ikke minst tverrfaglig innsats som er koordinert og samkjørt. Dette implementeringsarbeidet fortsetter, samtidig som satsingen på det helsefremmende som er beskrevet i denne planen vil være en vesentlig utfyllende faktor for at modellen skal fungere etter intensjonen.