2.1 Politisk bestilling
Færder kommune har som mål å utgjøre en positiv forskjell i alle barn og unge menneskers liv. Gjennom optimale oppvekstforhold skal barn og unge få de beste muligheter til å realisere sitt fulle potensial. Kommunestyret vedtok høsten 2019 utarbeidelse av en plan for bedre oppvekstbetingelser i kommunen;
"Tilstandsrapport for opplæringen i Færder kommune 2018 tas til orientering. Kommunestyret ønsker flere elever som trives og mestrer skoledagen, færre elever med behov for spesialundervisning, bedre psykisk helse og forhåpentligvis enda bedre læringsresultater. Kommunestyret ber om en helhetlig plan som kan ivareta dette."
Siden høsten 2019 har oppveksttjenestene arbeidet med å svare opp denne bestillingen. Forskning viser at barnehager og skoler av høy kvalitet, meningsfull fritid og tidlig tverrsektoriell innsats der det er nødvendig, fungerer som sterke beskyttelsesfaktorer i barn og unges liv. Færder kommune ønsker å ha en aktiv rolle i å støtte barn og unge i deres arbeid med å forme framtiden. Dette gjøres gjennom å legge til rette for mestring av en mer kompleks fremtid der barn og unge kan bidra til en bærekraftig fremtid for seg selv, sine medmennesker og sine etterkommere.
2.2 Fokus på prosessen og justering av kurs
Helhetlig Plan for Oppvekst kan forstås på flere nivåer der selve prosessen fram mot et ferdig produkt er like viktig som selve planen. Utformingen av planen bygger på et prinsipp om at vi skaper endring gjennom selv å lære. Vi må altså endre hvordan vi lærer, hva vi lærer og vi må lære å være lærende for å forandre sier Harold Glosser.
Færder kommune har jobbet godt med oppvekst over år. Kommunen har iverksatt mange satsinger der alle virksomheter og alle profesjoner i fellesskap har arbeidet for god og inkluderende oppvekst. Satsingene er i tråd med nasjonale anbefalinger og har fulgt opp sentrale nasjonale og internasjonale forskningsfunn.
Arbeidsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats for tverrprofesjonell samhandling er innarbeidet siden 2012 og et ytterligere forbedringsarbeid pågår, blant annet gjennom etablering av en lavterskel møteplass og et læringsmiljøteam. Kommunen deltok i det nasjonale barnevernforsøket som danner modell for den nye barnevernloven med fokus på tidlig og rask hjelp til familier som strever. Alle private og kommunale barnehager har fått tilført en spesialpedagog, finansiert med kommunale midler. Pedagogisk psykologisk tjeneste har gjennom flere år ledet endringsarbeidet «Inkludering og mestring, alle lærer» for et læringsmiljø med plass til flere innenfor rammen av fellesskapet og færre spesialpedagogiske tiltak. Kommunen har gjennomført en systematisk implementering av fornyede ramme- og læreplaner for barnehage og skolefritidsordning og skole. Dette er et arbeid som fortsatt pågår med tydelige etapper i alle barnehager og skoler. Enhetlig praksis med høy kvalitet er forsøkt sikret gjennom en felles språkplan for hele læringsløpet.
Disse satsingenes effekt er ikke målt i tilstrekkelig grad. Hvorvidt ønsket effekt er oppnådd, er derfor usikkert. Kunnskapsgrunnlaget, utarbeidet som del av denne planen, viser at kommunens satsinger er i tråd med anbefalinger. Det blir derfor viktig å videreføre det arbeidet som er i gang, sikre kvaliteten på implementering samtidig som fokuset på det helsefremmende perspektivet styrkes.
Færder kommune er klar til å ta et neste steg gjennom å videreutvikle sitt bidrag i barn og unges oppvekst i takt med at samfunnet møter en kompleks og uforutsigbar nåtid og framtid. Den justering av kurs som Helhetlig Plan for Oppvekst representerer, skal sikre høyere og jevnere kvalitet i et helsefremmende oppvekstmiljø. I dag brukes mye ressurser på forebyggende og reparerende arbeid. Kommunen vurderer at det er mer å hente på å dreie i helsefremmende retning, samtidig som forebyggende arbeid fortsatt skal ha fokus. Helhetlig Plan for Oppvekst følger oppvekstreformens anbefalinger. Dette innebærer at hjelpen som gis til barn og familier skal være tilpasset deres behov, tidlig innsats og forebygging skal styrkes for på den måten bidra til at ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernstjenesten blir mer effektiv. Dette tydeliggjøres i et eget plandokument.
Planens kunnskapsgrunnlag
I alt planarbeid er et godt kunnskapsgrunnlag viktig. Det gir en felles forståelse av nåsituasjonen, framtidige behov og hvilke muligheter som foreligger. Informasjonen som danner grunnlag for planen, er hentet fra nasjonal- og internasjonal forskning og basert på lokal kunnskap. Lokal kunnskap er samlet inn fra barn og unge, medarbeidere, politikere samt foresatte, frivillige og andre lokale aktører som har bidratt. Vedlagt planen ligger beskrivelse over alle de omfattende prosessene som er gjennomført for å bygge opp kunnskapsgrunnlaget. Det betyr at både forskning, evidens, ansattes, andre voksnes og barn og unges erfaringer ligger til grunn for valg og anbefalinger i planen. Faglitteratur som ligger til grunn for teksten ligger i litteraturliste som vedlegg.
Oppvekstreformen beskriver at ressursbruken skal dreies mer over mot det helsefremmende som er et eget fagfelt, og influert blant annet av fagfeltene pedagogikk, psykologi, epidemiolog og filosofi. Dette perspektivet på helse preger kunnskapsgrunnlaget i planen.
