9.1 Mors liv

Allerede mens barnet er i mors liv, spiller vekstbetingelsene en viktig rolle. Fosterets utvikling påvirkes av miljøet det vokser i. Det er lenge siden vi ble klar over at hva mor spiser og drikker og om mor røyker eller ruser seg, påvirker barnets utvikling. At mors emosjonelle tilstand også har betydning, får vi stadig kunnskapsbasert informasjon om. Det er derfor viktig at den gravide tar godt vare på deg selv og får god støtte i svangerskapet. Å bidra til glede og positiv forventing, ha kunnskap og ferdigheter som kan virke støttende inn i foreldrerollen på et tidlig stadium, er viktige forhold som kan gi en god start for et nyfødt barn.

9.2 Hjemmet

Hjemmet og familien regnes som den viktigste rammen rundt barn og unges liv og utvikling. Barn og unge som lever i utviklingsstøttende hjem med kjærlighet og trygghet, har gode forutsetninger for å utvikle blant annet god psykisk helse. Rikelig med kjærlighet, trygghet og stimuli for vekst og utvikling vil kunne sette barnet i stand til å ta vare på seg selv og etter hvert andre. Barnet vil også kunne ha de beste forutsetninger for å utforske verden og utvikle seg optimalt. Å sikre at hjemmet er trygt og utviklende for alle, er en av samfunnets mest sentrale oppgave.

Å være forelder lærer vi ikke på skolen. Det lærer vi fra våre egne foreldre/foresatte og fra kulturen vi er en del av. Alle foreldre/foresatte møter små og store utfordringer i oppdragelsen av barna sine. Mediene er for eksempel fulle av gode råd om hvordan takle trassalder og ungdomstid. Det er naturlig å føle at man ikke strekker til. Systematisk og god støtte fra nettverket sitt, fra det offentlige eller fra frivillige, kan være det lille foreldre/foresatte trenger for å stå i rollen. Det kan også bidra til at sårbare familier med sammensatte utfordringer får hjelp før strevet har vokst seg stort.  

9.3 Barnehage, skolefritidsordning og skole

I ettårsalder begynner de aller fleste barn på et mer organisert utviklings- og læringsløp. Arenaene for å bygge god helse, i tillegg til i familien, er barnehagen, skolefritidsordningen og skolen. Rammeplanen for barnehage og skolefritidsordning, samt læreplanverket for skolen har felles verdigrunnlag og helhetlig sammenheng i det barn og unge skal lære. Tillit, respekt, forventinger og toleranse er sentrale verdier. For å sikre progresjon og gode overganger i utviklings- og læringsløpet må barnehage, skolefritidsordning, skole og hjemmet samarbeide tett og ha god støtte fra andre tjenester. Barn og unge skal oppleve helhet og sammenheng i leke- og læringsmiljøet sitt. Barn og unge skal oppleve at «hva, hvorfor og hvordan» er klart for dem, og lysten til å utvikle seg eller lære mer må bevares gjennom hele læringsløpet.

Siden 70-tallet har barnehagens betydning som helsefremmende arena vært stadig økende, både fordi flere barn går i barnehage og fordi innholdet i økende grad er utviklingsstøttende. De aller fleste barn går i barnehage. Barnehagen er ikke lenger kun et sted barn oppholder seg mens mor og far er på arbeid, men barnehagen har også et selvstendig ansvar for å bidra til barnets utvikling. Rammeplanen for barnehage har tydelige forventninger til et leke- og læringsstøttende innhold. Barnehagen skal dekke behov for trygghet, omsorg, lek og danning. Barnehagen skal støtte barnas lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Fordi kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling, er kommunikasjonsstimulering særlig vektlagt. Det samme er utvikling av sosiale og emosjonelle ferdigheter som trengs for å utvikle vennskap og inngå i sosiale relasjoner.

Skolefritidsordningen (SFO) er lovfestet i opplæringsloven av 1998 i forbindelse med Reform 97 da 6-åringene begynte på skolen, men de fleste kommuner fikk skolefritidsordning før og etter skoletid på slutten av 80-tallet. Skolefritidsordning (SFO) er et frivillig, kommunalt tilbud for barn fra første til fjerde årstrinn. Fra 2021 ble barn på 1.trinn gitt gratis tilgang til skolefritidsordningen i 12 timers kjernetid og fra 2022 ble ordningen utvidet til også å gjelde 2.trinn. Dette tiltaket signaliserer at skolefritidsarenaen er viktig for alle barn og et viktig sosialt utjevnende tiltak.

Barn med spesielle behov kan søke plass i skolefritidsordningen frem til 7. klasse.

I 2021 fikk Norge sin første rammeplan for skolefritidsordningen. Rammeplanen sier at skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, samt gi barna omsorg og tilsyn. Skolefritidsordningens innhold kan tilpasses lokale forhold og for å sikre et helhetlig perspektiv på barnas oppvekst og utvikling skal barnehage, SFO og skole samarbeide tett.

Opplæringsloven sier at skolen, i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal åpne dører mot verden og framtida, samt gi barn og unge historisk og kulturell innsikt og forankring. Gjennom kompetansebaserte læreplaner og tverrfaglige temaer skal barn og unge få stimulert skaperglede, engasjement og utforskertrang. Evne til å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst skal utvikles.

Skolen skal bygge videre på grunnlaget fra barnehagen i et dannings- og utdanningsoppdrag. Sammenhengen mellom fagområdene i barnehage og kompetansebeskrivelsene i læreplanverket for skole er tydelige. Samtidig blir innholdet i skolens dannings- og utdanningsoppdrag stadig mer komplekst.

Egenarten på de ulike trinnene i skole kan oppleves som brudd, men om overgangsarbeidet er godt vil følelsen av trygghet og tilhørighet ivaretas. Det er derfor viktig å jobbe spesielt med gjenkjennbarhet, sammenheng og progresjon gjennom hele læringsløpet fra barnehage og ut videregående opplæring.

Kommunen har ansvar for barnehage, skolefritidsordning og grunnskole. Fylkeskommunen har ansvar for den videregående opplæringen. Skal helhet og sammenheng sikres fra grunnopplæring til videregående opplæring, må kommune og fylkeskommune samarbeide tett. Ungdom fra Færder kommune starter ikke nødvendigvis på videregående opplæring i egen kommune. Ca. ? % starter i Tønsberg eller Sandefjord kommuner. Det stiller krav til samarbeid også med omliggende kommuner og fylkeskommunen. For å sikre høy grad av gjennomføring og et tilpasset læringsløp, må oppfølging av lærlinger og samhandling med oppfølgingstjenesten prioriteres.

9.4 Fritids- og lekearenaen

Fritidsarenaens betydning nevnes i artikkel 31 i FNs barnekonvensjon;

«Alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.»  

Å få delta i alderstilpasset lek og fritidsaktivitet, kulturliv og kunstnerisk virksomhet på trygge og utviklingsstøttende arenaer skal komme alle barn og unge til gode. Fritidsaktivitet er utviklende for alle, gir mulighet for å inngå i sosiale felleskap, etablere vennerelasjoner og bidrar til å fylle livet med mening. Derfor er det viktig at alle barn, også  barn som lever i lavinntektsfamilier eller på andre måter utsatte familier, får den samme tilgang til fritidsaktiviteter. Slik er det ikke i dag og frafallet i organiserte aktiviteter bekymrer mange frivillige organisasjoner.

I Færder kommune finnes et bredt spekter av frivillige organisasjoner som tilbyr fritidsaktiviteter til barn og unge. Fritid Færder tilbyr gratis tilgang til fritidssentre for ungdom og et variert utvalg ferieaktiviteter for barn og unge.

I mange nærmiljøer finnes leke- og møteplasser der barn og unge spontant kan møtes, men det er også områder der barn og unge selv ønsker seg steder som er tilrettelagt for at de kan være sammen.

9.5 Den digitale arenaen

Den digitale arenaens betydning i barn og unges liv er økende. De fleste norske barn har sin egen smarttelefon allerede fra de er ni år. Ved fylte 13 år er nesten alle på sosiale medier. 96 % av alle gutter og stadig flere jenter i alderen 9-18 år spiller dataspill/gamer. For barn og unge utgjør sosiale medier og gaming en viktig mulighet for vennskap og for å lære samarbeid, kreativitet, problemløsing, språk og for eksempel historie. Uten å være kompetente mediebrukere kan den digitale arenaen også være skadelig. Det er derfor viktig at voksne er til stede og følger med på den digitale arenaen og at barn og unge selv lærer kildekritikk, nettvett og personvern.

Den digitale arenaen skiller seg fra andre arenaer som for eksempel barnehage og skole. Arenaen er både mål og virkemiddel, læremiddel og læringsressurs, arbeidsmåte og arbeidsverktøy, læringsarena og infrastruktur. Det stiller ekstra store krav til barn og unges digitale kompetanse.